Triger'n og Tiger'n
suser verden rundt

She`s baaaack

Det høres jo ut som en middels trussel. Jeg tror ikke det er det. Kanskje en bitteliten trussel mot de som ikke takler direkte tale, sære måter å se ting på, og en kronisk tastaturdiare som ikke kan kureres uansett hvor hardt man prøver.

Men fakta er, at nå har jeg holdt fred alt for lenge. Jeg har visst drevet med det som folk flest kaller livet. Det vil si mer eller mindre vellykket oppdragelse av en haug med tenåringer (jeg oppdro de litt før de ble tenåringer også altså), jobb, korps.. you name it. Det har gått unna ja. Det jeg derimot ikke har drevet med, er reising. For det har jeg ikke hatt tid til. Vel, det var tidenes største løgn. Sannheten er at flyskrekken har overtalt meg til at hjemme definitivt er bedre enn ett eller annet sted mellom himmel og jord. Altså, jeg har reist, men slettes ikke med ustabil, humpete metallrør med vinger. Nope. Kanskje gjør jeg det igjen en dag. men EN dag er definitivt ikke i dag. Ikke i morgen heller.

Så hva har man å blogge om da man ikke reiser. Nei det lurer jeg til tider på også. Mine rare betraktninger av livet? Tja, hva er det verste som kan skje? En ørliten tur i musikkbuss med hvit klem-deg-selv-frakk og snille mennesker som putter hvite små sukkertøy i meg for at livet skal se normalt ut? Jaja, det kan jo bli et blogginnlegg av det også, i min verden. Eller at folk rundt meg tenker - jøss - er det sånn hodet hennes funker? Det kan resultere både i anerkjennende nikking, og panisk hoderisting. Og helt ærlig, begge deler ville underholdt meg like latterlig mye.

Men nå er det ikke sånn at min egen galskap nødvendigvis er det mest bloggverdige som skjer i livet. Det er minst like mye andres galskap. For jeg har fortsatt en iboende forkjærlighet for å se på verden og bli underholdt av alt det merkelige mennesker gjør og sier. At det så blir prosessert gjennom min hjerne, og kanskje uheldigvis kommer til å treffe tastaturet mitt, DET kan ikke jeg helt klandres for. Og jeg lover, jeg skal holde alle anonyme. Jeg skal ikke synke så dypt som til å navngi de jeg blogger om. Jeg tenker jo som så jeg, at treffer det så treffer det, og da er det vel en grunn til det da? Da kjenner jeg at jeg ikke helt klarer å ta på meg skylden altså. Da er det kanskje på tide å ta en liten omvisning i sitt indre for å se hvor i alle dager den blinken jeg traff sitter.

Neida, for det meste er jeg snill og vennlig. Om enn kanskje noen ganger bittelit sarkastisk og ironisk. Men, jeg har heldigvis også evnen til å ha selvironi, så bare rolig, jeg lar det like gjerne gå utover meg selv som andre. Det er nå en gang sånn, at i en stor ungeflokk, så er det vel knapt den ting jeg ikke klarer å le av med meg selv lenger. For ungene har flira av det mange ganger allerede. Godt de ble utstyrt med en sunn sans for humor ihvertfall. Selv om det noen ganger går utover det mennesket som faktisk satte de til verden. Jaja, det betyr vel bare at vi er i slekt da, tenker jeg.

For de som foretrekker en rolig verden med blondekanter og solide skylapper og nisselua tredd godt ned i øynene, så vil jeg på det varmeste oppfordre til å scrolle seg videre gjennom alt det andre det store intet-nettet har å by på. For her er det dårlig med blondekanter dessverre. Rosablogger har jeg aldri tenkt å bli. Heldigvis. Jeg kler ikke rosa. Ikke blonder heller. Og med blendingsgardiner og skylapper er det altfor fort gjort å sparke lilletåa borti bordet eller snuble i ei bikkje som tilfeldigvis ligger henslengt der det egentlig ikke er plass. Så nei, her er det rene ord for penga. Og skal du på død og liv lese videre - så still med åpent sinn da. Krenkekapper er uønsket her inne.

Livet som tøffel

Tøffel er jo ganske synonymt med myk, fluffy, varm hygge. Men hvordan føler egentlig selve tøffelen seg? Foten er comfy, varm og ivaretatt. Men tøffelen stakkars, den blir tråkket på, svettet i, sparket vekk og dratt rundt i dritten. Er den riktig uheldig så blir den også knasket hemningsløst på av en litt dårlig dressert hund, før den ender sine dager i søpla. Vel, kanskje attpåtil med en retur eller to inn i varmen igjen, før det for godt er game over på en eller annen søppelfylling.

Så, den menneskelige tøffelen har litt samme livsløp som den gode, gamle filttøffelen. Den gir varme og komfort i massevis, helt til eieren blir lei og ønsker seg en mindre traust modell, som for eksempel åpne og luftige Birkenstocks. Da blir den sparket vekk. Dritten sitter jo fortsatt fast på den menneskelige tøffelen. Men den blir værende i nærheten for å være tyggeleke for bikkja, mens den gamle eieren vimser rundt i sine overprisede nye sandaler. Og så blir den kastet ut. Men kanskje den blir tatt inn i varmen igjen, hvis den tidligere eieren synes de kan ha nytte av den. Men til syvende og sist ender den menneskelige tøffelen på den store dynga av andre forkastede mennesker.

Kjære tøffelmenneske. Den tidligere eieren din eide deg egentlig ikke. Den brukte deg. Så lenge den hadde bruk for deg. Den slet deg ut, dro deg gjennom dritten, men du har allikevel verdi, skjønner du. Gjenbruk er i vinden som aldri før, og med en skikkelig rens har du fortsatt mye potensiale i deg. Men, for det er et men. Rensen må være grundig nok til å fjerne den tidligere eieren fullstendig. For de restene forurenser et nytt eierskap.

Og mange av oss husker vel Tøfflus. Den fine, single tøffelen med nysydde sømmer, kronisk putesveis og en avhengighet til persille. Hvis rensen ikke virker og ingen ny eier melder sin interesse, så bli en Tøfflus. Alle liker Tøfflus. Og du må ikke like persille allikevel.

Blogge UTEN å reise???

Tja, tanken slo oss jo her i kveld. Hvorfor bare bruke bloggen til reiseblogg. Jo, fordi vi ikke har noe å skrive om! Vi gidder nemlig ikke meddele verden når vi har kjøpt en ny genser eller fortelle alle hva vi spiste til middag i kveld. Men vent nå litt...ikke noe å blogge om? Ærlig talt, vi er en familie på 8!! Selvfølgelig har vi alltids noe å blogge om! Om ikke hver dag, så ihvertfall ganske ofte. For det skjer unektelig mye rart i en så stor familie.

Dagen i dag har vel sånn sett ikke vært noe spesielt, bortsett fra at vi har vært hos ortoped for å få tilpasset sko til Storm. Han har barneleddgikt, så han har en hoven ankel som gjør det litt vanskelig å finne sko som passer godt. Men i dag fikk han jammen flotte nye vintersko :) Mor sjøl hadde vel en eller annen forestilling om at spesialtilpassede sko, var det samme som de gode gamle fotform skoene..så jeg var ikke veldig imponert over å måtte ty til slike løsninger. Men du allverden så feil man kan ta. Fine flotte nye vintersko, som man absolutt ikke kan se at er tilpasset på noen som helst måte! Du allverden, det her er virkelig ikke slik som i gamle dager. Stolt som en hane travet Storm ut i snøen, og da måtte vi jo for all del stikke innom skobutikken og kjøpe nye vintersko til tvillingsøstra også. Rett skal være rett. Så da hadde vi to knøtt som travet fornøyd rundt i snøen...helt til de datt på rumpa ihvertfall.

Tiril har forresten vært på aktivitetsdag i dag også, og sittet på kafeen i skibakken i Kongsberg hele dagen :) Sånn er det man har aktivitetsdag på ungdomsskolen anno 2013 nemlig! Men det kan jo hende at det teller at man bruker lattermusklene og snakketøyet da. Isåfall har frøkna vår hatt en fullverdig aktivitetsdag sammen med vennene :P

Så, det her var dagens rør fra Triger-heimen. Ikke noe fornuftig, ingen bilder....men ihvertfall en start. Og med stort forbedringspotensiale til neste runde ;)

Nuh går mor sjøl tilbake til middelalderen (altså historie-bøkene...ikke noen frekke kommentarer takk!)

Idol Live

I går var jeg og Emma på Idol og fikk se første delfinale live. Takket være at vi vant to billetter hos Pizzabakeren for noen få dager siden :) Hurra for Pizzabakeren sier bare jeg :)

Jeg hadde vel en liten tanke om at Idol ikke var noe særlig til opplevelse, men jeg må bare krype til korset og innrømme at det var GRISEGØY! Det er neimenn ikke bare for elleville småjenter. Elleville mammar stortrivdes også :)

Vi var så heldige å ha VIP-billetter, så det fulgte jo noen ekstra goder med, slik som eget VIP-rom med servering før sending og i pausene, vi fikk gå inn i salen en halvtime før de som hadde vanlige billetter og vi slapp unna køen i døra også. Litt luksusliv egentlig, når man ser på hvor uendelig lang køen utenfor døren var. Det virket nesten som det var kø helt bort til sinsenkrysset. Men å finne den berømte VIP-inngangen var ikke så veldig enkelt. Det var ikke en sjel å spørre utenfor lokalet. Ikke var lokalet merket med IDOL på noen som helst måte heller, så hvis det ikke hadde vært for den lange køen utenfor så ville vi ikke visst om vi hadde kommet riktig en gang. Nuhvel, etter litt spørring her og der, så fant vi VIP-inngangen, fikk hengt av oss jakkene, og kunne spasere rett forbi den milelange køen og opp til VIP-rommet. Eller, vi var litt sent ute egentlig, så da vi kom til VIP-rommet, var alle der inne på vei opp til salen i stedet, så vi fulgte bare strømmen inn til Storsalen på Chateu Nouf.

En ganske så storøyd Emma fikk se et fullrigget tv-set for første gang, og var mektig imponert. Og enda mer imponert ble hun da vi kunne sette oss på plassene rett ved siden av dommerbordet. Hun satt så nære Dansken at hun kunne ha kløpet ham i låret om hun ville. Men heldigvis gjorde hun ikke det da ;) Salen fyllte seg sakte men sikkert opp med mennesker, plakater og diverse, og så kom oppvarmeren på scenen. For en type! Han var der for å fyre opp publikum så det skulle være skikkelig stemning i salen før sendingen begynte, og jeg må ærlig si at den mannen kunne jobben sin. Vi lo så vi grein mens vi fulgte innstruksene hans om å klemme naboen, massere naboen og gud vet hva vi ikke måtte gjøre. Fullt så hyggelig var ikke produksjonslederen da hun kom på scenen for å omrokkere litt på et par sitteplasser. Hun var, for å si det mildt, en skikkelig kjeftsmelle og gledesdreper, så det var mange voksne som satt med halvveis hakeslipp over at hun kunne snakke sånn da det var barn i salen. Men, mr. oppvarmer trådde til så fort hun forlot scenen og fikk opp stemingen igjen.

Og så kom Stian Blipp på scenen, og Emma ble i grunnen bare mer og mer storøyd. Og hun ble STILLE. Det skjer ikke særlig ofte. Jeg mistenker at hun var opptatt med å suge til seg inntrykk. Det ble litt øving på hvordan introen til sendingen skulle være, og litt improvisert dansing av Blipp (den mannen er bare ikke riktig hengslet), før dommerne kom inn og fikk satt seg. Kurt Nilsen glimret med sitt fravær pga en konsert på Stord (eller deromkring), men de tre andre var på plass. Deltakerne kom også inn på scenen en tur, til den yngre gardes elleville jubel.

Så startet de showet, med lys, kamera som fløy alle veier og masse ståhei. Utrolig moro! Det var en helt fantastisk stemning i salen, så det var bare nødt til å bli et bra show. Og ja, det ble det. Å se Idol på TV hjemme er INGENTING mot å se det live. Lyden er ekstremt mye bedre, og stemningen er jo en kjempebonus da man sitter i studio. Den ene fantastiske deltageren tok over for den andre, og det er virkelig høyt nivå på årets deltakere. De som imponerte mor sjøl mest, var Sverre på grunn av den utrolig positive energien på scenen, Steffen selvfølgelig, på grunn av den vanvittig flotte stemmen (og pluss for flott sangvalg også), Martine var helt RÅ og Siri smalt stemningen helt gjennom taket med sin opptreden. Det var ikke synlig på TV, men under både Martine og Siris nummer tok det helt av for dommerne. Dansken kjørte frem og tilbake på stolen og var helt ellevill, mens Tone nesten kravlet over bordet til tider. Selv Gunnar var litt ute av vater da de to jentene sang. For Emma var nok høydepunktet Georg, for hun er jo en av hans fanskare. Med egen plakat og greier.

I pausen mellom sendingene, mens det er nyheter på TV i heimen, var vi nede i VIP-rommet en tur og fikk oss litt drikke, snacks og sjokolade. Og jammen hadde de sjokoladefontene der også. Namnam :) Og så måtte mor ut og filtrere luften litt, mens Emma snakket med pappa i telefonen. Og til Emmas overstadige lykke, så fikk jeg låne lighter av selveste pappan til Georg ;) Jeg visste ikke at det var faren hans før etterpå, men men.

Så tuslet vi opp igjen til storsalen, med Daim-knuter, snacks, brus og gudvethva under armen, og der sto jammen et par av deltakerne og ga autografer. Emma fikk sikret seg autografen til Anikken og Hedmarks-Astrid, og bilde også. Happy days :) Så startet showet igjen, og de to siste deltakerne sang. Og etter avstemningen fikk Emmas autograf-jeger-innstinkter virkelig fart på seg. Så fort sendingen var over, kastet hun seg avgårde og rakk å huke Dansken før han forlot lokalet, og så sto deltakerne for tur. En etter en. Den eneste vi ikke fant, var Erik, rocker`n. men alle de andre fikk Emma både autograf og bilde av.

En svært så starstruck Emma skravlet hele veien til bilen, og fortsatte å skravle halve veien til Drammen - og så slukna hun ;) Og sov som en stein, bortsett fra et lite avbrudd på en bensinstasjon i Drammen.

En vellykket kveld, uten tvil. Hvis vi får det til, så er det under vurdering om vi skal ta med oss alle ungene til Idol i løpet av våren, men vi får se.

Påskeferien så langt

Vi påsto jo at vi skulle bli flinkere til å blogge, så da får vi vel prøve å følge opp da ;)

Påskeferien er jo godt i gang, ihvertfall for ungene, og de to mellomste har reist på ferie til Hedmarken allerede. Så nå er vi nesten nede i "normal-størrelse-familie" her også. Kine forsvant også til kjæresten for et par dager siden, så Tiril nyter livet som "enebarn" sammen med tvillingene noen dager. For hun blir jo eneBARN så lenge de etter definisjonen er babyer enda? Right?

Ferien har gått stille og rolig for seg, etter vår standard ihvertfall. Vi fikk koselig overraskelsesbesøk av Svein, faren til Kristine, den ene dagen. Kjempekoselig at folk stikker innom sånn :) Men Ariane benyttet sjansen til å lage noen kreative rampestreker mens vi skralvet på stua. Hun syntes nok ikke hun hadde blitt brun nok etter oppholdet i Tyrkia, så to sekunders uoppmerksomhet resulterte i dette:

Kakaopulver er virkelig noe av det verste å få utover kjøkkengulvet (og utover ungen), men etter mye om og men, så fikk vi alt sammen opp igjen. Og tvillingene var jo kjempehappy, for de fikk jo bade, takket være Arianes krumspring ;)

Tvillingene er også veldig glade i blomster, og vi måtte jo få de til å lukte på rosebuketten på bordet. Det ga ikke helt den effekten og de bildene vi håpte på, men komisk ble det ihvertfall.

Ariane startet pent med å lukte på rosene..men legg merke til rakker-blikket....

JAFS - så tok hun en munnfull av den ene rosa...sukk..

Storm smakte ikke på rosene, men sa æææææsj hver gang han luktet på dem hehe. Og legg merke til kubbelyset i forgrunnen...det har Storm tatt en bit av...sukk igjen

Lukt da søster! Jammen så lukt da!! vil du ikke, så skal du!!

Mandag ettermiddag skulle Kine til kjæresten og Tiril skulle være med Sofie til byen, så da satte vi andre oss i bilen og kjørte opp på hytta til svigerfar på Breivann. Twinsa fikk endelig ha på seg de fine strikkeklærne min gudmor strikket til dem da de var nyfødte. Tenk, da de fikk klærne, så kunne vi legge babyene oppi luene uten at det ble trangt! Men nå begynner klærne å passe litt bedre, og knøtta virket godt fornøyd med å ha de på også.

Storm ble bitt av en hund i Tyrkia, så han har blitt redd hunder etter det, men etter litt terapi sammen med den rolige border collien til svigerfar, så var hund helt greit igjen også :) Takk og lov for det. Unger som er redde dyr, er ikke moro... Og Storm har alltid elsket dyr, så det var viktig å få ham over den skrekken igjen. Bittet i Tyrkia var ikke så alvorlig forøvrig, for pappan var lynkjapp og nappet til seg Storm, så det ble bare et ørlite merke på låret. Men skrekken fikk han jo allikevel.

I går skulle mannen i huset på jobb hos Lises Møbler (har du ikke vært der om du bor i vestfold, eller hvor som helst ellers forøvrig), så burde du ta en tur. Himmel og hav for en flott butikk, og for en flott dame som eier den. Oh lykke..for alle interiørfrelste er det rene paradiset :). Men over til det jeg egentlig skulle skrive. Jeg og Tiril tok med oss twinsa til byen en tur, og stoppet og plukket med oss Kine også. Koselig med jente (pluss Storm) tur til byen innimellom. Vi har lenge snakket om at vi ville ta hull i ørene til Ariane mens hun enda var ganske liten, for det har vi gjort på de andre jentene også, og det har gått superbra. Så siden vi skulle til byen, fant vi ut at vi like gjerne kunne prøve å få gjort det. Det er jo mange som har SÅ mye imot å gjøre det på små barn, men min erfaring tilsier at det er absolutt helt greit, og om de da skulle velge å ikke ville ha hull i ørene da de er eldre, ja så er det faktisk bare så enkelt som å ta ut øredobbene. Jeg tok hull i ørene selv da jeg var 7 år, og jeg husker jeg syntes det var kjempevondt (selv om jeg neimenn ikke innrømte det), mens jentene mine lot ikke til å ha vondt i det hele tatt. Og nøyaktig det samme skjedde med Ariane. Da vi omsider fant en frisør som hadde muligheten til å ta hullene på henne, så var det overstått på null komma niks, og ikke så mye som en tåre kom det. Hun snudde til og med hodet frivillig for å få satt i dobben i det andre øret. Så det var uten tvil IKKE vondt. Og hun later ikke til å ha vondt nå heller. Hun tar på øredobbene og er enormt stolt over de :) Så søt da. På bildene ser hun seriøst muggen ut, men det er fordi blitsen til pappan var litt vel sterk da man akkurat hadde våkna etter ettermiddagsluren sin. Men så fin da...med små rosa blomster i ørene :)

Ørlittegrann shopping ble det også, litt klær og litt interiør...kremmerhuset er farlig å gå innom altså...nok en gang ble det med en Buddha-figur hjem..Denne gangen et stort hode i stentøy. Jaja, sånn er det bare, jeg har dilla på Buddha. Det er vel små lubne buddhaer rundt om over alt i huset snart. Heldigvis protesterer ikke min kjære :)

Nuh bærer det ut på tur for meg og Tiril igjen. Vi skal se om vi kan finne et nytt pledd til sofaen og kanskje noen mer påske-aktige lys. Normalt pynter vi ikke til påske, fordi ungene tidligere har vært på ferie alle sammen, men nå er jo noen av de hjemme, og i tillegg får vi besøk av verdens-aller-beste-Gry i dag, så da får vi pynte litt. Påsketulipanene er allerede på plass på bordet, men det skader ikke med littegrann mer kanskje :)

Ren skjær skjærtorsdag

Første offisiele påske-fridag. Som i grunnen ikke ble en fridag for gubben, siden han fikk den strålende ideen at han skulle på en av de fem påkrevde prøveturene med redningsskøyta i dag. Og for å si det sånn, disse turene pleier å være på et par timer...men ikke i dag... i dag tok det hele dagen og halve kvelden. Oh joy. Jaja, han koste seg som dere ser av bildene, og fint folk spiser jo sent, så det ble omsider middag i heimen også.

Men den middagen....altså...mulig hjernene våre er helt feil skrudd sammen, men vi lurer på en måte litt på om det er hestekjøtt i falukorven også?

Stakkars Gry kommer nok aldri over sjokket..

Ansiktsuttrykket til Gry kan egentlig også komme av at Storm drakk vinen hennes. Jepp, helt korrekt, den lille poden snodde melkeglasset (!) med hvitvin som Gry hadde på stuebordet. Han trodde nok det var vann, og trodde tydeligvis også det var hans eget glass, men fikk seg en skikkelig overraskelse da han kjente smaken på innholdet i glasset hehe. Han ble rimelig forbausa, og fikk heldigvis ikke drukket mer enn en munnfull av vinen. Men jeg lurer jo litt på om Gry prøver å gjøre barna våre alkoholiserte...for sist hun var her stjal Ariane glasset (nok en gang melkeglasset hehe) med Baileys....hmm...

Huset har også fått et snev av påskestyling, men her i huset er påsken lyserosa i år. Jeg er ikke noen stor fan av gult interiør, så da kompenserer jeg med lyserosa i stedet. Det er jo NESTEN gult, right? Litt gult snek seg inn da...gule og oransje tulipaner, som kræsjer fullstendig med de rosa lysene. Men det får vi leve med til påsken er over og jeg kan kjøpe noen pastellfargede tulipaner i stedet. Elsker tulipaner altså...sukk. Mens jeg ryddet og vasket så forøvrig twinsa sin sjanse til å gjøre rampestreker igjen. De har altså prøvd å spise kiwi med skallet på. Og de ga seg ikke etter noen få biter heller. og ikke ga de seg med bare en kiwi...de spiste litt på alle. Supert når mor er så teit at hun tror stillhet fra tvillingene betyr at de leker fredelig med noe. Jeg burde virkelig vite bedre, jeg som har seks barn.

Så har vi hatt den tradisjonelle påskeeggjakten i dag da. Jeg og Gry klekket ut planene mens gubben var ute, og da alle var samlet hjemme (selvfølgelig bortsett fra de to som er på ferie på Hedmarken), så startet jakten. Og den foregår på den måten at alle får utdelt en lapp med et hint på, som henviser til et nytt sted i huset, hvor det da er et nytt kryptisk hint. Og slik fortsetter det fram til de finner det etterlengtede påskeegget. Opp trappa, ned trappa, ut og inn av alle rom og ut i gården og bilene. Vi må jo trimme ungene litt når de skal få så mye godteri ;) og til tross for at de to eldste er 17 og 13, så syns de det er like moro hver gang :) I år fikk også far i huset prøve seg som påskeeggjakter, og han klarte det forbausende bra til å være mann. menn er jo som kjent ikke så himla gode på å ta hint, og han er virkelig ikke noe unntak. Men påskeegg fikk han til slutt :)

Så nå senker roen seg over Casa Del Triger, helt til ungene har fått i seg litt overdose av sukker. Da tenker jeg det er greit slutt på den roen for en stund :)

god mat gir kreative hjerner

Langfredag i heimen. Min kjære var i gang med middagen fra han sto opp omtrent, for når han lager kalkun overlates ingenting til tilfeldighetene. Og resultatet blir deretter. Den mannen kan å lage kalkun altså! Og saus..halleluja!

Mens han surra rundt på kjøkkenet, bedrev tvillingene en vanlig påskeaktivitet: Quiz. Og etter bildet å dømme, så vant Ariane ;)

Vi fikk også koselig besøk av bestemor, Maiken og Martin, noe twinsa satte umåtelig pris på, siden bestemors veske alltid inneholder ett eller annet spennende og spiselig. I dag var det ikke noe unntak.

Så var det mattid, og folket skuffet innpå som helter. Men noen spesielle metoder ble observert rundt bordet. Gry spiste pent med kniv og gaffel...men Kine da?? Kine spiste saus med teskje! Og hva i alle dager holdt Anders på med?? Han lagde potetmos-åker hvor han sådde saltfrø.....eh javel akkurat... Det er unektelig mange rare måter man kan spise kalkunmiddag på. Lurer litt på om Anders trodde det kom til å vokse saltbusker opp av potetåkeren hans? Tenåringer er rare. Så enkelt er det.

Etter middagen ble de to små signe, og da Ariane sovnet først, så kom en veldig beskyttende store-tvilling-bror krypende opp i sofaen og koste og susset den sovende søstra. Så søt da :) Han er ihvertfall omsorgsfull mot tvillingsøstra si. Og for en gangs skyld rakk vi å få bilde av skjønningene i et sånt øyeblikk også :)

Jeg og Kine har forøvrig testet ut noe nytt i kveld. Om det ble vellykket eller ikke - det kan virkelig diskuteres, men i dette tilfellet har vi klokketro på at øvelse gjør mester.

Vi hadde nemlig sett noen snutter på Youtube hvor noen som tydeligvis hadde øvd seg, drev med water marbeling på negler. Altså, kort forklart, så går det ut på å ha kaldt vann i et glass, dryppe dråper av neglelakk oppi, tegne mønstre i det med tannpirker eller knappenål, og så dyppe neglen i det. Det er superstilig da det er gjort riktig altså :) Men..her er vårt resultat da..etter litt prøving og feiling ;)

De tre øverste bildene er av mine negler, og de to nederste er Kines. Jeg tror dette er noe vi må utforske mer etterhvert gitt. Kanskje vi faktisk blir flinke til det en vakker dag! Det er jo lov å håpe ihvertfall :)

Påskekos med Sophie!<3

Heeei!

Nå i kveld er jeg (også kalt Tiril) på overnatting hos Sophie Nordal Bull! :) PARTY!! Neida, eller joda, jeg er på overnatting, men ikke noe party ;) Sååå.. Vi har da fått beskjed av mamma om å skrive en påskehilsen. Vi får prøve i all fall ;) Og nå herjer vi rundt med chihuahuaen til Sophie som heter Chico og spiser sørlandschips (like a boss) B-)

GOD PÅSKE! :) <3

Påskehilsen fra Tiril, Sophie & Chico <3

Dagens middag

Dagens middag krever litt looove og det får den mens damene rydder og koser seg i påsken. Det skal sies at kalkun får litt i overkant mye looove men det blir jo også deilig smak og en saftig fylde da. Kraften til sausen har boblet noen timer og fått litt kjærlighet den og for saus er viktig i følge barna. Kalkun var denne gangen tint når Gry kom med den og det var vell en grunn for dette. For når Gry er på besøk så blir hun brukt til og tine diverse og kunne jo vært bra blogg materiale og sett Gry ruge og tine på denne deilige kalkunen noe hun tok fra oss så da får vi nøye oss med litt bilder fra ovnen. Kommer nok mere senere dette er en mobil blogg fra kjøkkenet så denne er ikke så lang og kan som oftest inneholde endelig skrivefeil men sånn er det. Ha en god påske og kos deg videre til neste innleggene

Fargerik påskeaften

I formiddag forlot Gry sine synder, for å bruke litt kirkelig terminologi. Enkelt forklart forlot hun OSS og reiste hjem til det blide sørland. Tenk å forlate oss på den måten da...sukk, hehe. Jeg hadde jo fått blod på tann og måtte ta turen til byen for å kjøpe inn litt flere neglelakk-farger for å kunne fortsette prosjekt water marble. Resultatet ble jo ikke helt vellykket i går, så jeg tenkte at det var like greit å gå på med friskt mot i dag også. Øvelse gjør mester, påstår jo de kloke hoder.

Jeg tok med meg Kine og Anders til byen, og da vi møtte på Tiril og Sophie på Hvaltorvet, så fikk jeg en aldri så liten aha-opplevelse. Jeg fikk nemlig tatt et bilde av Kine som overfaller og knusekoser Tiril, mens Tiril prøver å rømme unna på alle tenkelige måter. Bakgrunnen for bildet var egentlig at jeg ville ha bilde av hvor fullstendig forskjellige de to søstrene er, både i utseende og klesstil. Og da jeg fikk tatt bildet, så kom til å tenke på et bilde vi tok av jentene da Tiril bare var noen måneder gammel. Man kan trekke mange paraleller mellom de to bildene egentlig

Kine og Tiril anno 1999. Kine koser sin elskede lillesøster, som ligger tålmodig og tar imot kosen.

Kine og Tiril anno 2013. Kine koser sin elskede lillesøster, som prøver desperat å rive seg løs og rømme fra kosinga.

Tidene forandrer seg gitt hehe. Det er ganske utrolig at to jenter, oppvokst i nøyaktig samme miljø, med nøyaktig samme påvirkning i unge år, kan utvikle seg til å bli så totalt forskjellige. De omtaler jo hverandre med ord som emo og berte og..ja..de er kreative i omtalen av den andre søsterens stil. Men jeg er sånn innerst inne ganske så sikker på at de er veldig glade i hverandre. Men det kommer de IKKE til å innrømme det neste tiåret tipper jeg.

Og snakker om tenåringer og sånne underlige ting. På vei hjem i bilen hadde tydeligvis Anders tenkt litt. Jeg tror han faktisk tenker litt, innimellom, og noen ganger så kommer det han tenker ut av munnen også. Og noen ganger gir det meg ganske komiske bilder i hodet. Han utbrøt plutselig - uten noen som helst sammenheng med det vi snakket om - "Du, tenk hvis man blir sånn veldig veldig gammel og rynkete..kan man da kanskje feste løsskinnet på armene og sideflesket sammen med klyper, og så glidefly?" Jeg holdt på å dævve av latter. Hvor i granskauen tok han den ideen fra??? Men, så så jeg det for meg også da...en olding med masse hengehud, som glideflyr over fjorden her. Jeg tror jeg må prøve å bli utgammel og veldig skrukkete, slik at jeg kan teste ut denne teorien i praksis altså! For om man mot formodning mislykkes med forsøket, så er man jo så gammel at det ikke er stort mer igjen å hente allikevel, right? Det må jo være mye morsommere å glidefly inn i evigheten på eget løsskinn enn å råtne bort på et gamlehjem? Men uansett altså, jeg ER jeg litt bekymra for hva som rører seg i topplokket til Anders til tider....noe rart må det jo være oppi der.

Vel hjemme igjen fyra vi opp grillen, for været var strålende og Rema1000 hadde endelig fått inn sliders igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor sliders er så stas - men det ER det. De pittesmå burgerne med like pittesmå brød til er like stor stas for både oss voksne og de pittesmå barna våre. Da sliderene kommer i butikken er det liksom klart for grillsesong og SOMMER. Ikke for at det føltes som sommer på ettermiddagen i dag, men det var pent vær da i det minste :) Og godt og varmt inne ved spisebordet :)

Med denne utsikten ble det sliders i solnedgang :)

Så var det tid for litt kreativitet igjen. Tiril hadde kommet hjem, så hun måtte jo også prøve seg på water marbeling. Og med alle disse fargene, burde vi jo klare å få til ett eller annet.

Og joda, vi fikk til noe vi. Mye søl og mye moro ihvertfall ;) Og vi fikk noen tøffe resultater også, midt i all grisinga, så etter enda noen runder med prøving og feiling, så blir vi nok gode på det her tenker jeg! Dagens resultat ble omtrent som følger:

Nå er vi småsusete av neglelakkfjerner hele gjengen tror jeg, så nå lar vi roen senke oss, mens ungene overfaller påskeeggene igjen. Og mor sjøl får kose seg med en nydelig diger kopp cappuchino. Og bak meg ved spisebordet er tenåringene i gang med quiz...og følgende spørsmål kom nettopp opp: Hva slags bløtdyr er papirbåt? Den som kan svare på det, skal jammen få premie! hehe. Enten har ikke Se og Hør vært helt i vater da de lagde årets påskenøtter, ellers er det dattra mi som ikke er helt i vater ;)

Aprilsnarr!

Eller ikke. Jeg er ikke kreativ nok til å dra i gang en skikkelig røverhistorie her i dag kjenner jeg, men jeg har moret meg stort over noen av de mer eller mindre intelligente krumspringene på nettet i dag.

Først og fremst gikk far i huset på limpinnen så det sang på formiddagen i dag, da Redningsselskapet sendte ut en mail med tilbud av kursing som "overflatedykker". Grunnen for at mannskapet skulle kurses i denne typen redning var rett og slett at de fleste de reddet ikke lå under vann og trengte redningsdykker. De lå oftest i overflaten, og derfor trengtes det flere overflatedykkere. Og her gikk min kjære på kroken etter alle kunstens regler, til min store fornøyelse.

Andre gode spøker i dag var blant annet IKEAs annonsering på Facebook om at de tilbakekalte alle de feilutgitte venstrehånds-umbraconøklene. Lurer på hvor mange som gikk på den jeg? Og Norwegian som skulle endre profil og lakkere om de røde flysnutene så de ble gule i stedet. jaja, det har vært mye kreativitet der ute i dag, og det meste har vært så altfor lett å gjennomskue. Det er langt mellom de virkelig gjennomtenkte og velfungerende aprilspøkene, men de få som er er like underholdende hver gang :) Og jada, jeg er ikke noe supergeni jeg heller, så jeg har gått på mer enn en av disse spøkene i mitt liv jeg også ;)

Anders har forresten bursdag i dag. Hæppi børsdei til svigersonen! Og han stiller da med nylakkerte negler for anledningen :) Water marbeling slo visst an hos ham også hehe. Han fikk også en forenklet versjon av bursdagskake, siden jeg hadde bakt cappuchino-cupcakes i går. Kine hadde også slått til og bakt Strawberry Cheesecake.

I dag har vi også fått hjem de to mellomste ungene fra påskeferien, så nå er vi fulltallige igjen :) Godt å ha rakkerungene hjemme igjen! De har kost seg veldig på ferie, og skravlet som vanlig hull i hodet på oss da de kom hjem igjen. Siden vi hadde lovt Theo en tur på kino etter ferien, slo vi like godt til og tok det i dag. Og det var så sinnsykt morsomt! Vi så filmen Croods, og holdt på å le oss fordervet. Kort fortalt er Croods-familien som en forvrengt dysfunksjonel huleboer-versjon av vår familie hehe. Og karakteren "svigermor" var helt ubetalelig. kan virkelig ikke sammenlignes med min svigermor, men dæsken for et sarkastisk kvinnemenneske hehe. Fantastisk bra!

Nå er de yngste i seng, og de eldste har kortsluttet etter en skikkelig dose marinert lammestek til middag, så nå skal vi voksne også bare slække sofa resten av kvelden. Hvis ingen lurer oss da...?

God natt fra oss, med et lite kosebilde av pappan med nyvåkna tvillinger og kosesyk pus

God morgen :)

Sola stråler over fjorden utenfor Kjerringvik og det ser ut til å bli en nydelig vårdag :) De fire store ungene er godt på vei til skolen, de to små og pappan sover enda, og jeg er klar for en ny dag som NKI-student.

I dag er det nøyaktig 28 dager til første eksamen, og ti eksamener senere, sånn i starten av Juni omtrent, er jeg klar for å melde meg på neste skoleår. Livet som nettstudent er neimenn ikke så verst altså :) Det største problemet er vel å finne ut hva jeg skal studere til neste år, siden jeg helst vil studere hos NKI fortsatt, men har lyst til å ta en studieretning de ikke har der...oh valgets kvaler. Spørs vel om jeg ikke ender på en bachelor i historie uansett. Hva jeg vil bli da jeg blir stor? Flyplass. Men det er vissnok ingen ledige stillinger som det for tiden. Så da satser jeg heller på kombinasjonen reiseliv og historie. Burde vel være noen jobber å velge mellom i Vestfold med de kvalifikasjonene.

Oh well, halvveis ned i en rykende varm cappuchino, er det på tide å begynne på dagens studier. Og bildet av cappuchinokoppen er nøyaktig slik en halvferdig cappuchino faktisk ser ut. Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk drikker kaffen sin rundt omkring jeg, når bildene av koppene ser ut som de kommer rett fra en ny-stylet reklame for barista-høyskolen eller noe sånt. Neh, SÅNN ser en halvdrukket kopp cappuchino ut:

Koppen er da veldig fin ihvertfall :)

Have a nice one!

Hva er egentlig definisjonen på en rose?

Altså..holder det å være roten til en rose, eller stilken til en rose, eller må rosa faktisk ha en blomst i ene enden? Grunnen til at jeg lurer er at jeg kjøpte noe som skulle være 20 roser i dag, men det viste seg å være 18 roser MED blomst - og to stusslige stilker hvor faktisk rosehodet var skjært av...Så, kan de da med rette kalle det en bukett med 20 roser? Er ikke helt sikker på det jeg altså.

Men så fant jeg plutselig ut hva som hadde skjedd! Det er den minimalistiske trenden! Selvfølgelig! De vil sikkert tilby noe til alle grupper, så de fleste rosene passet inn i et fransk landstil-interiør, mens et par av dem var tilpasset en mer minimalistisk stil. Det bor jo gjerne forskjellige typer mennesker i en og samme husstand, og det er vel en kjensgjerning at det oftest er jentene som trekkes mot den feminine stilen og roser, mens mannfolka liker det litt enklere og røffere. Så for å rettferdiggjøre at jentene bruker for mye penger på blomster, så har de selvfølgelig lagt inn noen manne-roser også! Logisk ikke sant? Nå kjenner jeg i grunnen ikke noen menn som er spesielt glad i kvister med torner og et par tilfeldige bladklaser..men det finnes vel sånne der ute også?

Nå er det kanskje bare teit å irritere seg over at to av tjue roser mangler, men når prisen er mer enn rimelig stiv og man forventer god uttelling fordi kjeden er kjent for å levere fine varer, da blir jeg faktisk litt smågrinete på dem. Men ikke til den grad at jeg kjører tilbake til kjøpesenteret for å bytte rosene. Men til den grad at jeg sendte en ganske streng mail til kundeservice. Jeg tror jo ikke at de kommer kjørende og leverer de to manglende rosene på døra, men da har jeg ihvertfall sagt ifra.

I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å ta bilder av twinsa mens storebroren blåste såpebobler for dem. De elsker jo, som alle andre småtasser, såpebobler, så jeg trodde jeg ville få til noen skikkelige blinkskudd. Men, tja, jeg vet ikke hvor vellykket man kan si at den fotoshooten ble. For det første prøvde twinsa hele tiden å få tak i selve boble-blåse-dingsen, så broren måtte forsvare den så godt han kunne. Og hver gang jeg trodde jeg hadde blinkskuddet klart, så var AKKURAT litt for tregt. Så broren blåste og blåste, mens twinsa mora seg stort over alle boblene, og jeg ble mer og mer oppgitt over mine manglende kvalifikasjoner som fotograf. Slik som dette ble resultatet:

Oi..reklame på TV..da får boblene bare vente

Weeeeheeeee!

Storm har akkurat fanget en boble på tunga, og Ariane har lyst til å prøve det samme ;)

Enda godt storebror har lange armer!

Bortsett fra disse happy-momentene, så har jeg også hatt den noe spesielle gleden å være på en kort og intens shopping-tur med Emma og bestisen hennes i dag. Emma trengte nye sko, og den jenta vet virkelig hvordan hun vil ha det. Hun er ikke fylt 11 en gang, men det er ikke verdt å prøve å fortelle henne at hun fortsatt er et barn. Disse jentene er tweens ja! Til fingerspissene. De fniser og fjaser, men er svært så motebevisste. Og Emma hadde lagt sin elsk på noen wedge-sneakers som hun bare døøøøde om hun ikke fikk. Så jeg ga etter, og jeg tror Emma nesten døøøøde da hun fikk skoene også ;)

IN2 - sko mod. 71 - Sport

(bilde lånt fra Eurosko)

Det er VÅR!! Harry is back!

Ja, nå er det ingen tvil om at våren har kommet til Kjerringvik :) Vårtegnene står i kø her!

- Pus kommer hjem med fuglelopper, og Kine klør som besatt

- Lysene i kandelaberen krøller seg ut av staken hver morgen fordi vårsola smelter dem (og jeg glemmer å flytte de unna om kvelden)

- Orkideene får svimerker på bladene av varmen fra sola (ja, jeg har glemt å flytte DE også)

- Vinduene varsler om at nå er det virkelig på tide med en vårpuss

- Båtene begynner å tøffe rundt nede på fjorden

- Ungene kan gå på skolen i småsko og uten boblejakker

- Korpssesongen starter for fullt med konserter og marsjering

- Eksamenspresset er i gang

- Bursdagsinvitasjonene står i kø

- Bråket fra piggdekkene forsvinner

- Millionærene på hyttene begynner å dukke opp

- Mor nyser og nyser og nyser

- Ungene er raske og effektive med leksene - for de vil ut og sykle

OG - Måka Harry er tilbake.

Måka Harry ja...det er vel den måka med mest personlighet og dårlig oppdragelse i hele Vestfold! Hele våren og sommeren holder han til rundt huset vårt. Utenfor panoramavinduene på stua har vi en veranda, og svaberg utenfor der igjen. Og langs svabergene spankulerer Harry...og kikker inn på oss gjennom vinduene med en mine som helt tydelig sier "og dere tror DERE bestemmer her....?". Måka Harry er diger! En svææær branne med et avskrekkende nebb og vingespenn. Den første sommeren vi bodde her, kunne vi ikke begripe hvilken merkelig klonk-klonk lyd vi hørte flere ganger om dagen. Helt til vi så på verandadøra...der satt Harry..og smelte nebbet i vinduet gang på gang, akkurat som om han banka på. Og tro nå ikke at Harry feiger ut og flagrer avgårde om vi åpner døra. Neida, da kommer han inn i stedet! Ja, vi har hatt en gedigen måke plassert på spisestuebordet.... hvilket er ganske skremmende egentlig. Harry er heller ikke redd for den store svarte hankatta vår. Katta er derimot redd for Harry. Og Harry liker pølser. Og han vil gjerne ha de servert rett ut av pølsebrødet en av oss holder i hånda. Ikke det at vi tilbyr ham pølsene. Neida, han sørger for å forsyne seg selv han! Han tar også mer enn gjerne maten rett fra grillen. Men, til tross for sin noe dominerende adferd, så er jo Harry underholdende også da. Det er ikke alle forunt å ha en måke-terrorist som "husdyr". Hvor Harry er om vinteren vet vi i grunnen ikke..men her er han ihvertfall ikke. Så han er et sikkert vårtegn. Jeg prøvde å finne noen bilder av Harry in action, men hadde bare et uskyldig portrettbilde av ham. Jeg får prøve å ta actionbilde av ham neste gang han kommer innom. Og det er sikkert ikke så lenge til...

Ha en strålende vår!

Hektisk fredag

Hektisk fredag i Triger-heimen! Noen dager så skjer bare alt på en gang, og vi er ganske gode på å få sånne dager innimellom. Fredagen var absolutt ikke noe unntak.

Først og fremst vant jeg to billetter til My Fair Lady på Folketeateret for en stund siden, og det fant jeg og gubbis ut at passet perfekt til en alenetid-date for oss. Vi måtte være i Oslo senest 19 på kvelden, og det ville jo ikke by på noen problemer. Trodde vi. For etter vi vant billettene, så dukket jo den ene og den andre avtalen opp i tillegg. Først fikk vi beskjed om at Theo, som spiller i Tjodalyng skolekorps, skulle ha konsert på SFO denne fredagen. Han skulle møte 14.30, så da måtte vi jo avgårde med barytonen hans også, siden den er litt lite praktisk for ei lita flis å dra med seg på bussen om morran. Greit nok det, det skulle jo holde tidsmessig uansett. Men, så måtte Tiril hentes på skolen kl 14, for hun skulle muligens på overnatting på ungdomsklubben, og så ble Emma invitert i bursdag som startet kl 18. Og som om det ikke var nok avtaler, så fikk vi gledelig beskjed om at en av reservedøtrene våre, Mari, hadde lyst til å komme "hjem" i helga, og det sier vi absolutt ikke neitakk til :) Så hun måtte vi hente utover mot Helgeroa. Men, vi fikk faktisk alt til å klaffe denne gangen også :) Gubbis rakk å komme hjem, etter å ha henta Mari da han var ferdig på jobb, slik at jeg kunne kjøre og hente Tiril, ta henne med til Tjodalyng, levere baryton og høre på konsert, for så å kjøre hjem, få Emma ut døra og bort til venninna hun skulle dra i bursdag sammen med, få Tiril til å fikse seg før hun skulle til byen med venninner, og så få med meg gubbisen og hive oss til Oslo. Bestemor stilte velvillig opp og passet de små ruskene våre, sammen med Kine og Mari, så alle var i trygge hender.

Konserten med aspirant- og juniorkorpset var veldig morsom, og jeg blir stadig mer imponert over hvor flinke aspirantene har blitt etter så få måneder. Dirigienten deres, Stephanie Bina fra USA, er veldig flink til å engasjere ungene og gi de musikalske oppgaver som de både mestrer og blir utfordret av. Guttungen vår stortrives ihvertfall i korpset, og jeg håper han blir der i mange mange år. For det er faktisk ganske moro å være korpsmamma :) korpsforeldre er som regel hyggelige folk som samarbeider supert, og det er alltid mye koselige arrangementer i korpsmiljøet. Og så utrolig mye mindre dugnader og slikt enn i andre fritidsaktiviteter. Så til dere der ute som har barn som kanskje har lyst til å spille i korps - ikke la deres egne vrangforestillinger om hvor fælt det er å være korpsmamma hindre dere i å la poden spille. For det er faktisk ikke slik som ryktet tilsier. Jeg selv er oppvokst i korpsmiljøet, men ikke far i huset. Og far i huset er helt enig i at dette er en super, sosial og morsom fritidsaktivitet for barn og ungdom. Og ikke er det overhengende stor fare for skader heller hehe.

Turen til Oslo var jo, som alltid med oss, litt smårotete. Men det er jo halve sjarmen med Trigertur. Først stoppet vi på en bestinstasjon før Oslo for å kjøpe oss noe mat, siden vi ikke rakk å spise middag før vi dro. Men den maten var ganske så oppskrytt. paninien jeg bestilte var som å spise en kavring med kylling og ost. Og det er en ganske spesiell gastronomisk opplevelse skal jeg si deg! Og så kjørte vi oss SELVFØLGELIG litt bort. GPSen var i skikkelig idiot-humør, og jeg måtte faktisk knipse den i gang innimellom. Jepp, fysisk knipse på skjermen for å få den til å flytte på seg. Hvilket jo er ganske upraktisk da man er midt i oslo-trafikken. Så vi fikk en skikkelig sightseeing-tur rundt i Oslo før vi endelig fant parkeringshuset. Og pinlig nok så var parkeringshuset på Oslo City, og det stedet kan vi jo faktisk klare å finne uten gps også..erremulig. Så var det å springe rundt som hodeløse høns for å finne igjen Folketeateret. Vi hadde sett det da vi kjørte forbi på vei til parkeringshuset, men inne i parkeringshuset mistet vi visst stedsansen. Men vi fant frem da, og var jammen der tidsnok også :) Og det er STAS å være i teateret! Vi dro nok ned aldersgjennomsnittet betraktelig, men det spilte overhode ingen rolle.Vi hadde ikke store forventninger før forestillingen, for vi så vel ikke på oss selv som noen som ville elske musikaler...men ....

(bilde lånt fra Folketeateret)

Forestillingen anbefaler vi alle å se! Den var fantastisk! Skuespillerne gjorde en glimrende jobb, og rolletolkningene var rett og slett imponerende. Mari Maurstad som gammel snerpete hushjelp var ubetalelig...den dama kan spille altså! Alle lo bare hun viste seg på scenen. Nina Hammarklev tolket rollen som Eliza Dolittle helt utrolig. Hun var så vulgær og direkte at man hylte av latter over krumspringene hennes. At hun er en fantastisk sanger er absolutt ikke noe minus. Og så minte hun oss noe vanvittig om ei vi kjenner privat. Både i utseende, væremåte, stemmeleie og ordbruk. Det gjorde det hele bare enda mer komisk. Men, siden jeg sikkert kunne utbrodere denne forestillingen i det uendelige fordi den var så stappfull av høydepunkter, energi og humor, så vil jeg bare si det kort: Har du ikke sett den, så bestill billetter før det er for sent!

Salen var faktisk litt røyklagt allerede før forestillingen, men det syntes ikke før vi så på bildet etterpå.

Bildet under er litt komisk, for det er jo ikke så vanlig å sitte på facebook på mobilen i et teater. Men saken var den at jeg, rett før forestillingen begynte, oppdaget at broren min og kona endelig hadde kommet seg på facebook. Det har vi ventet leeenge på, for å si det sånn. Men Finn Magne fant dem ikke. Så han fortsatte å lete desperat til han fant dem igjen hehe. Av alle merkelige ting å gjøre i en teatersal. Jaja, han fant dem da, så da kunne han nyte forestillingen i stedet. Og...det her er jo litt klassisk FM da... han er ikke kjent for å holde seg vekk fra facebook hvis han har to ledige sekunder akkurat ;) sorry dear ;)

Jeg fikk litt ekstra underholdning av damen som satt ved siden av meg, siden hun var av typen som lo på helt feil sted til enhver tid. Da alle andre lo, lo ikke hun. Men da ingen lo, da gliste hun så det skranglet i henne. Ganske morsomt. Det blir litt sånn som folk som ikke klarer å klappe i takt. Det er bare komisk på sin helt egne måte.

Litt morsomt var det også at vi etter pausen oppdaget at det satt bekjente rett bak oss. Snakker om å være sløve. Men bak nakken på oss satt Alexx Alexander, og han kjenner vi jo fra før. Så vi fikk slått av en prat med ham etter forestillingen ihvertfall. Og så var det tid for å finne bilen og komme oss hjemover. Finne bilen ja...hmmmm....nå var jo Oslo City stengt...så hvor var inngangen til parkeringshuset?? En ting er å rote vekk bilen sin i et Oslo-parkeringshus. Det er en smal sak. Men å rote vekk selve parkeringshuset? DET er vel å ta litt i eller? Vi sprang rundt Oslo City uten å finne en eneste måte å komme oss ned i parkeringshuset på. Og vi så tydeligvis så forvirra ut at en utlending stoppet oss og spurte om vi trengte hjelp til å finne noe hehe. Og han pekte og forklarte, vi takket og tusla i retningen han pekte - og fant fortsatt ingen inngang. Helt til det gikk opp et ørlite lys for oss: Det er jo enklest å ta samme vei inn i p-huset som bilene tar! Smartinger liksom... det tok oss to minutter å tusle ned innkjøringen og finne igjen bilen vår akkurat der vi hadde satt den fra oss. Mye vits i å ha kastet bort et kvarter på å svime rundt utenfor da eller?

Jaja, vi har overlevd nok en oslo-tur, og har blitt en fantastisk opplevelse rikere :) Resten av helga blir det lesing for mor, Theo skal i bursdag og så prøver vi å få sneket inn en LHK-kamp også. Det er så utrolig moro å se LHK jentene på banen! Og Emma har garantert lyst til å være med også :)

Og bare sånn en lite små-slem, men i våre øyne fryktelig komisk, sak til slutt. Jeg kjøper svært sjelden Se og Hør, men i går måtte jeg bare. For hovedsaken på forsiden var så utrolig komisk for meg som ABSOLUTT ikke på noen som hels måte er AP-tilhenger, og som virkelig synes statsministeren burde vært byttet ut for lengst:

(bilde fra Se og Hør)

Nei sier du det gitt...er det allerede tid for agurknytt altså? Fy skam. Slemt ja. Men jeg klarte bare ikke la være å le..de burde kanskje vurdert å skrive saken anderledes?

Nå er det tilbake til skolebenken (les sofaen og skolebøkene) for min del. Med han her på fanget:

Med disse klørne godt begravd i mageskinnet, så er det neppe noen fare for at jeg sovner av kjedsommelighet ihvertfall ;)

Celebert middagsbesøk og sjokoladeorgie!

Celebert besøk ja..for vi fikk Harry på besøk i dag også. Han kom beleilig nok mens vi spiste middag, og sto utenfor vinduet og kikket på oss med store (?) bedende øyne. Eller små, stikkende, kommanderende øyne. Alt ettersom hvordan man ser det. Men siden han nå satt der, så kastet vi ut noen biter med tørt pølsebrød til ham, for de små syns jo det er så moro å se på ham. Og den fuglen skyr ingenting...han var helt opptil verandavinduet, til tross for at jeg sto i verandadøra og tvillingene og Theo satt helt klistret inntil vinduet. Så kom spørsmålet opp - er Harry en gakk-gakk eller en pip-pip? Han gakker jo ikke, men har svømmehud..så hva er han? Tenåringene har vært i gang med å gruble på dette en stund nå, og de vet at jeg sitter med svaret, men ikke vil fortelle det. Så teoriene flyr høyt her, for å si det sånn. Atpåtil tomat har kommet opp som forslag, uten at jeg helt vet hvor koblingen sjøfugl/tomat ligger. Men det er jo som kjent MYYYE tenåringsmødre ikke vet. Men.... jentene skal få svar på spørsmålet.

Hva er Harry? EN MÅKE!! jisses asså, at de ikke klarte å løse den helt av seg selv...ungdommen nå til dags.. (dårlig humor sa du? neeeh...)

Nå er det så lenge siden vi har brukt sjokoladefontenen vår, så i kveld var det duket for sjokoladeorgie rundt stuebordet :) Vi var jo litt spente på hvordan det skulle gå med twinsa løpende rundt, men så langt har det gått rimelig greit faktisk. Sjokoladebarter hører jo med, så det er greit nok, men de har faktisk klart seg påfallende bra uten å bli dekt i sjokolade fra topp til tå. Det er verre med mora...hun greier jo å lage flekker over alt som vanlig.

Hver gang vi bruker sjokoladefontena så kommer det til noe nytt. Nye ting må jo prøves ut før man kan si at det ikke er godt. Denne gangen var det kiwi som sto for tur til å bli testet. Og resultatet...NEI, det var ikke egnet tilbehør til en sjokoladefontene. Det var alle skjønt enige om. Det smakte...jah...kiwi med sjokolade hehe. Banan er derimot en sikker vinner. Og potetskruer med paprika. Seigmenn, marshmallows og saltkjeks er også utmerket. Og for all del så kan det jo hende at fiskepudding med sjokolade er godt også, men det har vi IKKE testet enda (og jeg håper da virkelig vi har vett på å la være å teste det også)

Dyp konsentrasjon da Kine angriper sjokoladen..

Altså, de to her påstår at de LIKER sjokoladefontena...men uttrykkene sier noe helt annet syns jeg da ;) Det er mulig bildet ble tatt akkurat da Kine endte opp som testkanin for kiwi med sjokoladetrekk hehe

Storm har ihvertfall ikke noe imot noe som er trekt med sjokolade!

Så har vi de kreative innslagene i løpet av kvelden da. Tirils skulptur "Superdame"...

Og Kine da...hun liker ikke marshmallows. Med mindre hun får lov til å grille dem. Og vi kan jo ikke akkurat dra grillen inn i stua, så da er det grilling over åpen flamme som gjelder. Både Kine og Theo har en forkjærlighet for å kremere marshmallows på denne måten.

Men, nå kan jeg da virkelig ikke sitte her og skrive lenger, for da blir det ingen sjokolade igjen til meg! sååå, see ya! :)

Tvillinglykke :)

Nei nei nei, ikke enda et par tvillinger - men tvillinglykke med de tvillingene vi allerede har :)

Vi fant ikke speilrefleksen etter vi kom hjem fra Tyrkia, og selv om vi leta på alle tenkelige og utenkelige plasser, så var den vekk. Men i går gikk det endelig opp et lys. Vi hadde lagt det i den ene stellebagen på veien hjem fra Tyrkia, slik at det ikke skulle bli skadet. Og der lå det fortsatt, for den stellebagen bruker vi mest da vi skal på overnattingsturer. Og på minnebrikka lå det bilder fra den siste morgenen i Tyrkia. Med to knøtt i kjempehumør, i pysjen enda, som akkurat hadde funnet ut hvordan man kilte hverandre. Jeg har aldri hørt dem le så mye noen gang!

I sånne øyeblikk er det ihvertfall ikke slitsomt å være tvillingforeldre :) Sånn bortsett fra at man blir sliten i smilemusklene da. Det er nå vi begynner å merke hvor nært knyttet de to er og hvor utrolig mye glede de har av hverandre. Ariane er mer b-menneske enn Storm, og når han har vært våken en times tid, så begynner han å mase etter søstra si, og vil ned på soverommet og vekke henne. Og hun er blid som en sol da det er han som vekker henne om morgenen.

Men de krangler selvfølgelig også. Noe annet ville vel vært unormalt. De skal alltid leke med samme ting, og spise den samme brødskiva. Sånn er de bare. Men de er også utrolig flinke til å dele. Om vi gir Storm to seigmenn, så går han med en gang og finner søstra si og gir den ene til henne. Og det samme gjør Ariane. Det er jo veldig positivt :) Og de samarbeider...åh jisses som de samarbeider. En klatrer opp, den andre står nede og tar imot fangsten. En setter seg på gulvet, så den andre kan stå på lårene hennes og nå opp til dørhåndtaket. Og så videre. Kreativt, spør du meg. Og fenomenet med mel eller andre ting utover gulvet, de har vi også. Like ofte som andre foreldre. Bare i dobbelt mengde. Og til dobbelt glede for synderne hehe. Men vi har også de nydelige øyeblikkene somm man ikke får hvis man ikke har tvillinger - to små tasser som går og leier hverandre og passer på hverandre langs veien for eksempel. Eller to småtroll som holder hverandre i hendene og danser, eller susser hverandre god natt hver kveld.

Tvillinger er moro altså :)

Hjelp oss og hjelpe ved og klikke liker på facebook siden

Fin vårdag :)

I dag har det vært strålende sol, og ganske så varmt ute, så tvillingene har vært ute og gått laaang tur med pappa mens mamma studerte. Helt ned til havna og opp igjen. Og så mye spennende som det var å utforske! Og så moro det var å forvirre pappa med å springe hver sin vei :)

Og som om ikke turen var nok, så tok de en runde på trampolina etterpå. De er jo ikke så tunge, så de får ikke så mye sprett,men moro er det uansett! Og når noen av søsknene hopper med dem, så blir det enda morsommere :)

Tiril var kjempeflink og vasket begge bilene både utvendig og innvendig. Mot betaling selvfølgelig hehe. Er man tenåring så er man! Og Emma, Lydia og Hanna hadde stekt vafler hos Lydia som de hadde solgt langs stranda. Små forretningstalenter allerede tydeligvis. For da de kom hjem hit, så var det fire vafler igjen. De kostet 10 kroner stykket, men vi kunne få alle fire for bare 100. hehe. Fantastisk :) Ta fire betal for ti. Kan ikke annet enn å slå til på et sånt tilbud vel?

Mens tvillingene tok seg en velfortjent hvil etter langturen, så dukka Harry opp igjen. Og han banket selvfølgelig høflig på verandadøra. Så vi åpnet jo, for litt høflighet må vi jo vise tilbake. Han sto og lura litt på om det var noe spiselig å få..og snek seg nærmere og nærmere døra. Og så kom jammen kompisen hans også! Og 7 kompiser til! Heldigvis var det bare en av kompisene som valgte å lande på terrassen vår. Men Harry og bestisen (eller kona..gudene vet, jeg kan ikke å kjønnsbestemme måker), de var ikke snauere enn at de kom inn i stua. Ikke uten å bli fristet av noen småbiter med pølsebrød altså, men allikevel. To gedigne måker i stua..rett innenfor verandadøra bare...og de var ikke en gang redde for kamera, blits eller oss to som satt i sofaen! Men katta var de redd for i dag, så da Lukas viste seg, tok de av, og har ikke vist seg igjen resten av kvelden. Katta er spinna gal..hvem i alle dager tar frivillig på seg å jage to jumbo-måker da?

Torky-moments

Jeg tenkte jeg skulle delta på en konkurranse hos www.rebekkafylling.com, hvor temaet er Torky-moments. Og da gjelder det å finne et bilde som faktisk ER et skikkelig Torky-moment. Problemet mitt var ikke å ikke finne noe bilde, eller å behøve å ta et nytt, men jeg hadde rett og slett altfor mange å velge mellom. For, det er bare å innse det, denne familien er storforbrukere av Torky. Men, her er NOEN av Torky-momentene vi har hatt her hjemme ihvertfall:

jaja, grisungene våre er da de herligste i verden uansett :) og om vi vinner denne konkurransen, så får ihvertfall Torky-holderen et hjem hvor den ikke bare står til pynt ;)

Hva i alle dager skjer med den videregående skolen??

Altså, det er mulig jeg er for en antikvitet å regne når det gjelder videregående, siden det er noen år siden jeg gikk på vgs selv. Eller, siden jeg FYSISK var til stede på vgs selv, er vel mer riktig å si. For jeg har de siste tre årene tatt opp igjen hele vgs for å få bra karakterer, men jeg har gjort det gjennom fantastiske NKI. Men det gir meg også førstehånds kjennskap til pensumet elevene skal kunne i løpet av et år, så jeg føler jeg har god grunn til å uttale meg om dette.

Kine går 2. året på vgs nå, barne-og ungdomsarbeider. Jeg fullførte 2. året i fjor, innen reiseliv. Det jeg undrer meg over er den utstrakte bruken av praksis i Kines klasse. De velger å sette elevene ut i praksis i stedet for å la de få mest mulig teori frem til eksamen. jada, de går en linje hvor praksis er viktig, men de går glipp av MYE teori som de faktisk er nødt til å ha med seg da de skal ut i videre utdanning og arbeidslivet. Det er ikke snakk om at disse elevene får noe i nærheten av det timeantallet de ifølge læreplanen skal ha i mange av fagene. Nei, for det er jo så mye lettere å hive de ut i praksis! De fleste elevene jobber i barnehager, Kine jobber blant annet i småbarnsavdelingen på en barnehage. Hun får god lærdom der ja, men ikke den lærdommen som står i pensum. Ihvertfall ikke mer enn en brøkdel av det. Barne- og ungdomsarbeiderne skal faktisk ha grunnlag for å utdanne seg i mange forkjellige retninger, ikke bare til barnehageassistent. Jeg kjenner jeg begynner å bli bra provosert over hele greia. Og det verste er at elevene selv ønsker å være på skolen og få den lærdommen de trenger for å bli best mulig forberedt til eksamen! Men neida, ut i praksis med dem. En dag i uka er greit liksom. For arbeidspraksis er jo en del av opplegget. Men for pokker ikke hele uker og flere dager i uka i ett kjør, og særlig ikke frem mot eksamen! Det her syns jeg begynner å ligne mer og mer på uforsvarlig håndtering av fremtidens arbeidskraft.

Med så mye merkelig saksbehandling i barnevern og andre etater som faktisk barne- og ungdomsarbeiderne jobber i, så burde de virkelig endre på systemet og utdanne kompetente mennesker til disse jobbene. For det er ufattelig mye dårlig kompetanse der ute sånn det er i dag. Skremmende mye faktisk. Og hvem går det utover? joda, de som faktisk trenger hjelp fra disse etatene.

Når skal de ansvarlige begynne å ta elevene på alvor og faktisk høre på dem da de sier at de trenger MER teori? Jeg for min del hadde aldri trodd at jeg skulle høre min datter si det, men joda. Hun, og flere med henne. Og siden jeg kjenner til den mengden lesestoff som hører til et skoleår, så forstår jeg dem veldig veldig godt. For det de har hatt så langt, det er på langt nær nok. Læring for eget ansvar, er det noe som heter. Men hvordan skal elevene kunne ta ansvar for egen læring dersom læreinstitusjonen og lærerne ikke lar dem på alvor og hører på det de sier? Disse elevene prøver faktisk å fortelle skolen at de ønsker å få bedre grunnlag før eksamen, og de blir overhode ikke hørt. Jeg tenker med gru på hvordan de stiller rustet til tredjeåret, for de som ikke skal ut i lærlingejobb til høsten. Det er rett og slett skuffende, som forelder og student å sitte og se på hvor dårlig skolesystemet fungerer nå.

Men, noen skolesystemer fungerer utmerket, og her må jeg virkelig rose NKI. Fantastisk skole! De har sikkert sine feil og mangler de også, men for mitt vedkommende har de gjort det til en fornøyelse å studere. Jeg har jo virkelig læring for eget ansvar, og har ingen som er der og sparker meg bak, bortsett fra meg selv. Og NKI sitt opplegg gjør studiene til en lek. Karakterene blir bra, og det er atpåtil morsomt å lese! Noe av det kommer nok av at jeg virkelig var klar for mer utdannelse nå, motfor det en 16-17-åring kanskje er. Men mye av takken skal også opplegget rundt studiet ha. Så jeg HÅPER instendig at NKI til høsten har høyskoleutdanning innen Historie. Pr dags dato har de ikke det, men det er jo lov å håpe? For om de har det, så skal ikke jeg bytte skole til høsten ihvertfall :)

Hva skjedde underveis?

Man kan jo lure noen ganger. Se på de to her:

Våre to eldste døtre. Oppvokst på samme sted, i samme miljø, med felles gener, felles familie...felles alt. Så hva i alle dager skjedde underveis??

Tenk så forskjellige to søstre kan bli. Om man fjerner alt overflødig "ekstra", kler dem likt og trer på dem ei lue hver, så ser man veldig tydelig at de er søstre. Superlike er de ikke, men søster-likheten er der så absolutt. Men slik som dette ser de altså ut til daglig. En klassisk fashionista og ei som virkelig går sine egne veier. Det er ganske artig som foreldre å se ungene vokse opp til å bli så forskjellige individer, til tross for ganske så lik påvirkning. Lynnet er også veldig forskjellig, musikksmaken går i to forskjellige retninger, de liker ikke samme type gutter....og det burde vi være glad for kanskje, etter dette bildet av Anders?

Men enda så ulike de er, så er de fortsatt søstre i bunnen. De krangler så busta fyker, og er egentlig veldig glade i hverandre. Tror vi :P

Vel, dagen i dag har vært ganske fredelig. Stort sett ihvertfall. Da jeg fikk ånden over meg og støvsugde i dag, ble tvillingene påfallende stille. Og det hadde sin naturlige forklaring. For de to rakkerne hadde fått opp barnesikringen på kjøkkenskapet, og da jeg kom inn på kjøkkenet satt Storm fornøyd midt i en sky av vaniljesukker.

Søstra latet som om hun var uskyldig og prøvde tydelig å skylde på broren. Men den hvite barten og det hvite skjegget avslørte henne som medansvarlig for kaoset.

Da vi spiste middag var Storm litt over middels trøtt, men sulten også, så han sovna med pizzabiten sin i hånda, men fortsatte å spise i søvne, mens hodet vinglet hit og dit. Og i tillegg smilte og lo han da vi snakket rundt bordet, akkurat som om han fulgte med i samtalen og lo av det vi sa hehe. Fantastisk morsomt å se på. Og så glemte vi å filme den lille tassen med pizza i hele fjeset...og på klærne..og fingrene...og

Nuhvel, det var dagen i dag, og her følger dagens hilsen fra Måka Harry:

det er pokkern meg kaldt å være måke i snøvær!

Vårfornemmelser

Åh det er så deilig med VÅR! Man trenger ikke stappe på seg fire lag med klær før man går ut, ungene leker ute i timesvis uten å fryse, og ATSJO! Det er pollensesong ja..men det gjør ikke så mye :)

Jeg fikk tatt en liten tur til byen i dag, slik at jeg fikk kjøpt bunader til twinsa. Vi hadde forelsket oss helt i de lyseblå bunadene fra NameIt, så jeg måtte sikre meg de før de ble utsolgt: Så nå har begge nuttene nye fine bunader til 17. Mai. Bunadene finner du HER

Været har vært supert i dag, så ungene har vært ute og lekt masse. Trampolina blir bare mer og mer populær hos tvillingene, og når storesøster Emma er med og hopper, så blir det supermoro! Kine og Anders skulle ut og ta bilder av sitt syn på våren, så da ble det automatisk noen bilder av de søte små på trampolina også. Det er jo ikke noe mer takknemlig fotomotiv enn glade småtasser :)

Sikkerhet er viktig! En liten Ariane i bur :)

Kine og Anders fikk foreviget noen små vårøyeblikk på turen sin, og det er jammen deilig å ha både snøsmelting og vårklar luft dokumentert.

Dette bildet var utrolig fasinerende. Hvis man ser på det, så kan det se ut som om det er klippet rett ut av etterkrigstiden. Bilen er alt som skulle til for å sette stemningen mange tiår tilbake. Det er ett eller annet med lyset også, som gir et litt "gammeldags" inntrykk. Veldig fasinerende.

Da Tiril var ferdig med å suse rundt i byen, fikk hun jammen med seg Kristine hjem også. Kristines blogg kan dere forresten lese HER. Koselig med besøk av Kristine. Tvillingene er også veldig veldig glade i henne, siden hun har vært der siden de var helt nyfødte. Kristine var vel faktisk den første som så dem, utenom akkurat nærmeste familie. Og hun har sett dem MYE etter den tid hehe. Hun var atpåtil med til Danmark som barnevakt for dem, sammen med bestemor Berit, i fjor sommer.

Tiril og Kristine fikk også ånden over seg, og tok med seg speilrefleksen og sprang ut. Vel, de sprang ikke akkurat, for de susa så mye at det hadde blitt mørkt før de fikk somlet seg ut. Men det ga veldig veldig fine bilder ihvertfall! Noen av dem har jeg aller nådigst fått lov til å legge ut her også ;)

Fine jentene det!

Sånn bare for moro skyld forresten...Jeg kom over noe på facebook-siden til Linn i dag, som jeg bare må dele. Den var bare altfor komisk, selv om jeg som kvinne kanskje burde vært fornærmet hehe. For gubbisen som er på vei til å bli mannskap på redningsskøyta, så er jo båthumor midt i blinken ihvertfall.

Jajamen, gubben får nå bare dras med denne gamle seilskuta noen år til hehe.

Klar for kaos?

Bare tre dager til Justin Bieber kommer til Norge. Er egentlig Norge klar for kaoset?

Forrige gang han var i Norge var det jo nesten unntakstilstand i hovedstaden. Maken til galskap skal man lete lenge etter! Hysteriske tenåringer som drev klappjakt på helten sin gjennom gatene, som ignorerte både trafikkregler, politi og alt som heter normal folkeskikk. Og hvor i alle dager var foreldrene midt oppi dette?

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke bor i Oslo de neste dagene. Det kommer til å bli fullstendig galskap. Og jeg er også på en måte glad jeg ikke har en tenåring som skal på konserten. Jeg ville heller aldri i livet sendt min tenåring på konserten uten at jeg, eller en annen voksen, hadde vært med. Disse ungjentene er ikke vant til konsertmiljøet, ikke vant til å være på sånne arrangementer, og garantert ikke forberedt på det kaoset det kommer til å bli. Kombiner dette med hormonstyrte avstandsforelskelser og normalt tenåringshysteri (jadda, jeg har også vært tenåring og hyserisk en gang, så jeg vet godt hvordan det fungerer), så har du faktisk en tikkende bombe som kan gå av. Det kan bli et kaos som sikkerhetsfolk og politi ikke klarer å holde styr på. Så jeg HÅPER virkelig at de fleste foreldre følger sine håpefulle til konserten og sørger for at de ikke skaper farlige situasjoner fordi de ikke tenker seg om da helten kommer på scenen. Jeg er ganske sikker på at mine døtre helst ikke ville hatt meg med på konsert, men de hadde faktisk ikke hatt noe valg. Sikkerheten til ungene kommer først. Uansett. Mange av de som skal på konserten er tross alt veldig veldig unge.

Presonlig skjønner jeg ikke helt hva greia med Justin her. At han er så mye bedre enn andre tenåringsartister, DET ser jeg vel ikke. Hvis man altså ser fra et rent musikalsk synspunkt. Han er ikke en unormalt bra sanger, heller ikke en unormalt bra danser, og buksene hans har da virkelig rumpa altfor langt ned? Jeg tror ikke han har 30 cm lange ben og rompe der vi andre har knær altså. Men men. Han er jo en kjekkas da, det ser jeg jo, men er det nok til å skape et sånt hysteri blant ungjentene? Er han virkelig så fantastisk at noen truer med å ta livet av seg om de ikke kommer på konserten?? Hva i alle dager skjer med det da? Jeg er sjeleglad for at arrangørene har vært så ansvarlige at de sender sånne mailer og brev videre til barnevernet, for det er jo ett eller annet som er riv ruskende galt, når en popartist blir oppgitt som grunn til at de tar livet av seg. At det er tomme trusler, det forstår vi jo alle. Men å få seg til å bruke sånne midler for å få en billett, det i seg selv er jo sprøtt. Og jeg er ihvertfall sikker på at Justin selv IKKE setter pris på at fansen gjør sånt.

Alle lurer også på hvor Justin kommer til å lande da han kommer til Norge. Noen nevner Torp, andre er sikre på Gardemoen. Så begge flyplassene kommer antagelig til å være fullstappet av tenåringer den dagen han ankommer. Og alle de store hotellene som kan være aktuelle bosteder for ham, blir også beleiret av tenåringer, mens de springer frem og tilbake mellom de forskjellige hotellene alt ettersom hvor ryktene sier at han bor. Jenter, kjære tenåringsjenter....tenk på sikkerheten deres først! Vær så snill å innse at livet deres faktisk er viktigere enn et glimt av Justin. Og innse at de fleste av dere ikke vil komme nær ham i det hele tatt. Det nærmeste dere kommer er antagelig på konserten, for de av dere som skal dit. Og tenk på Justin selv. Gir dere et dårlig inntrykk da han kommer hit, slik som sist (for det var en ganske skremmende opplevelse for ham vissnok), så vil han ikke velge å legge flere konserter til Norge. Da velger han andre land, hvor fansen er litt mer behersket og ikke jakter ham som et dyr. Så tenk jenter...dette kan bli en super opplevelse for dere selv, for de andre som skal på konserten OG for Justin. Er det ikke det dere ønsker?

Jeg må bare anbefale en blogg

Det er en blogg jeg leser fast, som jeg bare MÅ anbefale dere andre å stikke innom. Denne bloggen er inspirerende, ærlig, personlig, morsom, spennende, kreativ..ja, jeg kunne vel bare fortsatt å spre rundt meg med superlativer. Det eneste jeg kan si at denne bloggen IKKE er, er kjedelig. Egentlig vil jeg ikke røpe så mye om innholdet, annet enn å si at det er veldig variert, for jeg synes dere skal gå inn og danne dere en oppfatning selv. Jeg håper ihvertfall denne damen ikke slutter å blogge med det første, og jeg tror mange, mange er enige med meg. Bloggen tilhører Lisbeth Osnes, og du finner den HER.

Så, da går jeg tilbake til studiene, så kan dere kose dere med bloggen hennes i mellomtiden :) Enjoy :)

Sponsor 200 kr og handle for til deg for du leser vår blogg

Hva skjuler seg i krokene?

Vi mennesker er rare. Eller, noen av oss er ihvertfall. Tenk så mye rart vi tar vare på gjennom et liv. Noen vil kanskje kalle det samlemani, andre kaller det bare å ta vare på ting for ettertiden. Og det er kanskje viktig? Det å ta vare på forfedrenes gjenstander og klenodier? Tenk om hundre år da, når folk drar fram våre nedstøvede hårfønere, håpløst umoderne brødristere, gammeldagse smartelefoner og alle andre dingser vi omgir oss med til daglig. Men, så kom jeg til å tenke på en ting; kanskje det ikke finnes så mye som har blitt tatt vare på etter våre generasjoner? For vi lever jo i et bruk og kast samfunn i dag, hvor en gammel mobil blir kastet og en ny kjøpt. Gjenstander blir ikke brukt i årevis, og blir ikke arvet. Kanskje med unntak av bunader, sølvtøy og verdifulle kunstgjenstander og smykker. Vi kaster det rett og slett. Og på en måte tror jeg vi skal være glad for at vi gjør det, for du allverden så mye plass ting ville tatt ellers! Det vi tar vare på, tar allerede stor nok plass. Gjenstandene er gjerne ikke så varige og solide nå som de var i gamle dager, og da får det heller ikke den samme verdien. Vår familie har mye vi har tatt vare på. Både normale arvegjenstander, og merkelige klenodier som ingen andre enn oss ser verdien av. Jeg har tatt bilder av noen av de dingsene som familien vår tar vare på og setter pris på. Og som dere kommer til å se, så er det ikke bare gammelt arvegods med historisk verdi vi har i huset.

Farmors slitte suppebolle-øse. Den var en gang flott og hvitemaljert, men nå er emaljen slitt vekk og rusten har kommet frem her og der. MEN, den er i bruk enda. Denne brukte farmor hele sitt voksne liv, til å øse opp melboller og kjøttboller til de tradisjonelle danske suppene. Og jeg bruker den på samme måte i dag. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe en ny, for denne bolleøsen har sjarm og sjel. Og den er et koselig innslag på veggen på kjøkkenet da den ikke er i bruk også.

Arvet sølvtøy er en selvfølge å ta vare på. Det gjør nok de fleste av oss. Ikke nødvendigvis fordi det er så verdifullt heller, men fordi man rett og slett bare tar vare på arvesølvet. Jeg har utallige gjenstander og haugevis med bestikk i alle mulige stilarter, helt fra fire enkle teskjeer fra 1862, til kaffesettet på bildet. Det meste ligger i skuffer og skap, men noen ting, sånn som dette settet, står fremme til daglig. Det er ikke ofte i bruk da, det skal jeg innrømme. Og det krever jo regelmessig pussing. Men det er så vakkert at det er verdt arbeidsinnsatsen.

Disse skjeene er spesielle. Ikke er de sølvskjeer og ikke er de SÅ gamle heller. Antagelig er de fra 20-tallet en gang. Men det som er spesielt er at min gamle grandtante Margrethe, brukte disse skjeene hver eneste dag i hele sitt voksne liv. Helt fra hun flyttet hjemmefra i ung alder, til hun døde i en alder på nesten 90 år. Skjeene er slitt ned på tuppen fordi hun brukte de så mye. All mat ble spist med disse skjeene. Ganske utrolig å tenke på.

Det neste bildet er også noe som for mange vil være en selvfølge å ta vare på. Min bestefars gamle kamera fra 1927. Et herlig sjarmerende trekkspill-kamera, som utrolig nok er fullt fungerende enda. Det er bare litt mer avansert å få tak i film til det nå for tiden. Albumet ved siden av er min fars. Med bilder fra hans barndom og ungdom i Danmark. Og det artige er at bildene er tatt med akkurat dette kameraet. Så disse to er kjære klenodier i vår familie.

Mange småting er også koselig minner, og vi har samlet noen av dem i rammen av et knust speil (7 års ulykke? Niks, ikke her i gården!). Her er alt fra et koselig postkort fra en bestis, bilder av min avdøde mor, vårt eget bryllupsbilde, små sitater, julekort fra kjente og kjære, og et familietre som ble tegnet av Sam, en fantastisk hyggelig kelner på Pizza Hut i Sharm El Sheikh. Der står navnene våre på arabisk, og det har en koselig hilsen fra Sam på baksiden. Den lille blondebiten er fra min brudekjole, de blå og rosa rosene er fra bordkortene i dåpen til tvillingene, og her er det også bilder av søsknene mine og mye annet rart. Og det skiftes ut innimellom bare for forandringens skyld

En annen litt spesiell ramme som henger på stueveggen, er fjøsvinduet fra fjøset på gården til mine besteforeldre. Fjøset er revet for lenge siden, men dette vinduet har vi tatt vare på. Nå tjener det som bilde- og dingseramme, og er trekt med blondestoff bakpå, slik at man kan feste papirbilder og lignende i det. Et kjært minne fra fjøset hvor min bestefar hold til både i arbeid og fritid, og en veldig vakker og spesiell ramme i tillegg. Eierne av fjøset er forresten de som er rammet inn av fjøsvinduet ;)

Bilder blir det naturligvis mye av i en stor familie, og en hel vegg nede i gangen er viet til familie og venner. Tilfeldig og ustrukturert opphengt i forskjellige rammer.

Bøker har vi også mye av, og noen av dem må virkelig sies å ha sjel. Farmors gamle og velleste utgave av Tatt av vinden, naturligvis på dansk, er fra 1942. Den er ikke i så god forfatning, men den er enormt nydelig fordi den er så gammel og tydeligvis har vært elsket av farmor. Ved siden av ligger farfars gamle kartbok fra 1946. Farfar var kjøreskolelærer, og dette er boken han brukte for å finne rundt på veiene i Danmark da han lærte unge håpefulle å håndtere bilene.

En av de kanskje merkeligste greiene vi har i huset er disse to. Noen som klarer å gjette hva det er? Colaflasken er forresten ikke noe unikum, den er bare satt der for å vise størrelsen på disse messing-dingsene. Ingen som vet hva det er? Det er faktisk hylsene fra anti-luftværns kanoner. Helt normalt å ha i stua det vel?? Har ikke alle det...? Åh nei. Nåvel, disse har også en lang historie bak seg, og derfor har de en selvskreven plass i huset. Og de er faktisk ganske så flotte som blomstervaser også ;) Tunge som fy, så de står stødig :)

Man kan jo ikke ha alt av minner stående fremme heller, med mindre man vil halvveis drukne i dem, så på boden står det esker med minner også. Reiseesken med kart, håndbøker, små suvernirer, spesielle billetter og andre ting og tang (inkludert en palme-bæsj fra Sardinia), og bryllupsesken med minner fra bryllupet vårt, sånn som kort, invitasjoner, bordkort og diverse andre minneverdige ting og tang. Det er moro å se igjennom en gang i blant, og det blir kanskje også moro da vi blir gamle og grå.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye rart man tar vare på. Og vi er nok langt fra de verste til å holde på gjenstander som betyr noe. Men jeg tenker som så jeg, at dette er faktisk noe som våre barn, barnebarn, oldebarn og så videre, en dag vil sette pris på at vi tok vare på. Det er jo viktig å huske og kjenne sin historie, og hvis noen av ungene blir som meg, så blir de veldig glad i gjenstander som det faktisk knytter seg en spesiell historie til.

Forresten er ikke bare gjenstander minner. Middagen i dag er også et minne. Jeg har lagd ungarsk gulasj på samme måte som min fadder Pepi lagde da jeg var liten. Pepi var fra...Serbia...eller var det Kroatia....? Nåvel, han sa hele tiden at han var fra Montenegro, noe han ihvertfall ikke var. Men, sånn bortsett fra det, så var han veldig veldig flink til å lage improvisert mat. Og utfra det kom også dagens gulasj. Jeg visste hva som skulle være i gulasjen, men hadde ikke snøring i måneskinn på hvor mye av hvert. Men det ble bra ihvertfall, og for en gangs skyld spiste alle ungene UTEN å klage! YEY!

Skam og vanære...

Noen ganger blir jeg så flau på andres vegne at det nesten gjør vondt. Det er så man krymper seg i sofaen og ønsker seg et stort hull å falle ned i, uten at man selv er skyld i elendigheten. Den følelsen fikk jeg i sted også.

Jeg satt i min egen lille verden med studiene mine, mens gubbisen så på TV. Ikke fikk jeg med meg hva han så på, og ikke interesserte det meg nevneverdig heller, siden jeg blokker ut alt annet da jeg studerer. Man lærer jo å lukke ørene i stor grad, da man har seks unger. Studietid er hellig her i huset, og da må far sjøl trå til med unger og alt annet. Noe han er veldig flink til også :)

Men ja, her satt jeg altså og passet mine egne saker og studerte fighten mellom Wergeland og Welhaven i sin tid, og så skingrer noe gjennom mine hermetisk lukkede ører. Maria Arredondo. Maken til radbrekking av nasjonalsangen da! Jeg datt helt ut av nasjonalromantikken og måtte bare glane på TV, hvor vissnk Brækhus skulle bokse mot Mia St. John. Og der sto hun da - neket som pokker ikke klarer å synge nasjonalsangen vår da hun har fått tildelt den æren på en boksekamp. Ærlig talt! Jeg mener...jeg mener..jeg vet neimenn ikke hva jeg mener! Noe så pinlig! Og til alt overmål så står hun og gliser stort og ser selvtilfreds ut etter ødeleggelsene?? Neimenn jøss da..er det noen som skulle hatt juling i den boksekampen, så var det vel sangkråka?

Kanskje det hadde innvirknining på Cecilias boksing også. For det var jo rimelig fort overstått. Gamlemor fikk så hatten passet ganske så kjapt. Og hvem vet, kanskje det var irritasjonen over tidenes mest ubrukelige versjon av nasjonalsangen, som gjorde utslaget (no pun intended)? Grattis til Cecilia ihvertfall! Den dama kan slå fra seg! Hva Mia St.John gikk inn i den kampen for, det skjønner jeg i grunnen ikke, med mindre hun vurderer fremtidig karriere som punchingball. For stort mer enn det bidro hun vel ikke med?

Nåvel...Maria Arredondo: SKAM DEG!! Og gå for guds skyld hjem og pugg nasjonalsangen før 17. Mai. Og ta aldri mer på deg offentlige oppdrag når det åpenbart er noe du ikke mestrer. Bare...åh grøss, finn deg et mørkt hull og gjem deg en periode, will ya?

Jeg lurer forresten på om ikke Wergeland, som jo var en svoren nasjonalist, vred seg i graven da Maria sang....jeg får stikke tilbake til bøkene og se hvordan det går med ham..huffameg..

Dønn ærlig og rett fra levra

Da vi bestemte oss for å begynne å blogge mer regelmessig, og ikke bare skrive reisebrev via bloggen, hadde vi en liten diskusjon om hva vi skulle ha på bloggen. Skulle det være et fast tema, begrenset til søte familie øyeblikk, eller skulle vi være åpne for hva som helst som datt inn i vår verden den aktuelle dagen? Vi ble vel enige om at vi skulle være ærlige rett og slett. Ikke pynte på alt mulig og sette blondekanter på hverdagen. Bare være oss selv og skrive om det vi føler for å skrive om. Normalt sett så vil ikke det skape så store bølger, siden vi ikke er verdens mest kranglete og kontroversielle. Men noen ganger så er det sikkert noen som vil føle at vi tråkker dem på tærne eller noe i den duren. Dem om det. Dette er tross alt VÅR blogg, VÅRE meninger og VÅRT liv det dreier seg om. Kan man ikke håndtere det, så er man jo hjertelig velkommen til å la være å lese :)

Er det noe vi virkelig ikke vil identifisere oss med, så er det rosablogger og sånne overlykkelige perfekt-liv blogger. For let`s face it, sånn er ikke livet. Livet går opp og ned i bølger frem og tilbake i svinger, og noen ganger går det himla fort i svingene. Vi har rosenrøde øyeblikk med blondekanter, grønne dager med jord under neglene, lyseblå, lilla og oransje dager, og jammen har vi svarte og hvite dager også. For ikke å snakke om de grå dagene. For de finnes i alle familier. De som leser bloggen får se hverdagen til en helt vanlig, om enn noe stor, familie. Intet mer intet mindre.

Vi setter stor pris på alle kommentarer, og alle blir lest. Men om en av dere lesere har veldige motforestillinger mot noe vi skriver her på bloggen, og føler at dere må protestere på en eller annen måte, så gjør for all del gjerne det. MEN vær ærlig nok til å bruke ditt eget navn. Å skrive under falskt navn er virkelig en feig greie. Dere ser vårt navn her på bloggen, og etter min mening så kan man trygt sette sitt eget navn på noe man skriver - så lenge man virkelig kan stå inne for det man skriver. Og det synes jeg de som kommenterer også burde være i stand til. Jeg sier ikke at man skal gi ut hele navnet eller personlig informasjon. Men fornavn bør man jammen koste på seg. Og ihvertfall ikke dikte opp et navn, hvis man har masse kritikk å komme med. Kritikk er sundt det, vet dere. Det finner man ut etter hvert som man blir voksen. Den tiden kommer. Og da man blir voksen nok til å forstå at kritikk er helt greit, så blir man gjerne også voksen nok til å stå bak meningene sine. Nå skal jeg heller ikke påstå at jeg, eller vi, til enhver tid har rett.. Selvfølgelig ikke. Det får jo være grenser for å ta seg selv høytidelig. MEN; vi har alltid rett i hva vi selv tenker og mener. Uansett rett eller feil, så har vi ytringsfriheten i behold, og kan vi stå inne for det og ikke henge ut andre med noe, så skriver vi det.

Nettet er jo ikke kjent for å være den plassen folk flest er ærlige. Det er mye løgner og falske profiler rundt om. Folk skryter på seg det ene og det andre, uten at det alltid har rotfeste i virkeligheten. Sånn er jo bare. Det er så mange der ute som desverre ikke tør å være seg selv. Så da prøver vi, i denne lille blogg-bobla vår, å bidra til å dra opp snittet av de som TØR være seg selv. Tenk så moro nettet hadde blitt den dagen alle turde å være den de virkelig er da! Oiameg...nei, la meg tenke meg om...det er kanskje like greit at folk ikke alltid er seg selv på nett hehe. Det kunne tatt mange merkelige vendinger.

Nåvel, nå er det tilbake til skolearbeidet for oss som surrer med sånt om dagen, og pappsen skal kose tvillingene i søvn. Hvis ikke mamman sovner først da, for nasjonalromantikken er ...litt tørr... ;) Så, velkommen til vår ærlige hverdagsblogg - nå er dere advart ;)

Bursdag og idrettskader

I dag startet vi friskt med håndballkamp. Vi spilte ikke altså, men vi var i Larvik og så Maiken spille. Maiken er altså niesa og kusina vår. Ei frøken som uten tvil har store talenter som håndballspiller. Kampen var spennende også, for det var veldig jevnt hele veien, og selv om laget til Maiken tapte, så gjorde de en kjempeinnssats, siden det andre laget lå fem plasser høyere enn dem på tabellen. Men...så skadet Maiken seg mot slutten av kampen. Et skikkelig overtråkk. Stakkars jente. Men tøff som hun er, så er hun nok på beina igjen i rekordfart! For skal man på Justin Bieber-konsert, så kan man ikke ha en skadet ankel ;)

Storm var som vanlig helt ellevill da han så ball, så han var ikke så grei å holde i ro under kampen. Bestemor bestakk ham litt med Gomp-sukkertøy og pølse, men allikevel var han litt vel klar for å være med å spille med de store jentene. I pausen fikk han lov å leke med håndballen til Emma da, så da var han overlykkelig en stund.

Tante og Theo :)

Ariane var litt enklere å ha med å gjøre, for hun lar seg gjerne overtale av sukkertøy og pølser. Og nei, vi pleier ikke å reise på håndballkamp i finstasen. Men Maiken har akkurat hatt bursdag, så vi skulle videre til dem i selskap etter kampen.

Hele gjengen var strålende fornøyd med kaker, is, gele og brus, og koste seg stort hos tante, Maiken og Martin :) Og Maiken ble glad for Mango-klokka :) så dagen var en ubetinget suksess!

Og forresten....det er en til som vil ha et ord med i laget. Harry..jadda, han sitter her i dag også han. Her har vi ikke elg i solnedgang...her har vi måke i tåkeheimen ;)

Er`n her...eller der...eller? Bieber-news

Oioioi, nå har startskuddet gått for hysteriet! Og som ekte nysgjerrig belieber-mamma så må jeg jo følge med på hva som foregår og kose meg med at jeg ikke står med begge beina oppi det hele. Allerede har ryktene skutt fart rundt om på nettet: JUSTIN ER I NORGE!!! Eller er han det? Eller...joa, for det ene instagrambildet hans var jo fra et fly, og så kom instagrambildet fra et rom hvor man kunne skimte noe som KUNNE være fra Holmenkollen Park Hotell i bakgrunnen..og...ja, faktisk så var jo en belieber på Gardemoen og så et privatfly lande halv fem i natt!

Og fansen springer rundt fra det ene til det andre stedet, i håp om at de skal få et glimt av ham. Jeg får sånne artige bilder i hodet av store horder med hylende jenter som springer i flokk, først i den ene retningen, så i den andre retningen, og så tilbake i den første retningen igjen, alt ettersom hvor ryktet sier at han er. Skal si disse jentene får trimma seg! Gratis trening uten klippekort på helsestudio ;) Og nysgjerrige meg har faktisk lagt til Biebern på både instagram og twitter for anledningen, for dette blir jo ganske underholdende å følge med på.

Fortsatt lurer jeg veldig på hva Justin selv synes om dette oppstyret. For det er virkelig hakket verre i Norge enn i de andre landene rundt omkring. Sitter han og gruer seg og føler et snev av paranoia før han skal våge seg fra senga og ut i dusjen? Tenk om noen har funnet ham og infiltrert sikkerhetsstaben hans? Neh, han er vel mer verdensvant enn som så. Men det må jo føles litt skremmende også, med tanke på hvordan ting var sist han var i Norge. Da var han jo oppriktig redd for jentenes sikkerhet. Personlig er jeg usikker på om det blir noe mindre kaos denne gangen. Stakkars gutt...at han tør hehe. Sånn sett er han min helt også akkurat i disse dager, for det er neimenn ikke mange som hadde turd å kaste seg ut i noe sånt som han gjør. Jeg hadde ihvertfall blitt livredd om tusenvis av hylende tenåringer hadde drevet klappjakt på meg. Uæh....nå fikk jeg enda verre bilder i hodet.

Lykke til da Justin. Vi følger med herfra og holder oss oppdatert om kaoset. Forresten...det kjørte akkurat et fly over her nå. Kan det ha vært Justin som skal lande på Torp? Eller var det bare det vanlige Norwegian-flyet som lander på Torp hver søndag kveld....? Nobody knows. Ja, bortsett fra kontrolltårnet, piloten, Justin og flypassasjerene da. Det kan jo hende han lurer alle og kommer med ferga fra Strømstad også? DET hadde ingen forventet ihvertfall :D

Bieber has left the building. Tro hva han tenker i ettertid?

Det har vært litt av noen dager, ikke sant? Tenke seg til at en 19-åring fra Canada kunne lage så mye oppstyr i lille Norge. Jeg klarer fortsatt ikke helt å forstå greia jeg altså. Men jeg innrømmer glatt at fenomenet Bieber har vært ganske fasinerende. Hysteri har det jo vært i alle tider når det gjelder konserter, popstjerner og skuespillere forøvrig. Selv eldre generasjoner må vel innrømme det, når man tenker på hysteriet rundt Elvis og Beatles for eksempel. Det var jo helt sinnsykt det også, akkurat som det er i dag. Forskjellen ligger vel helst i bruken av media og i at ungdommene i dag er litt mer mobile enn de var på den tiden.

I dag er nok halve tenåringsnorge i et slags vakuum etter Bieber-feveren. Vi får håpe at alle faller tilbake til hverdagen rimelig fort og kan ta seg av skolearbeid og eksamener i stedet. Jeg skal ihvertfall det. Nåvel, jeg holdt meg vel til det midt i Bieber-hysteriet også, men jeg fulgte samtidig godt med sånn at jeg kunne plukke opp ting som kunne gi meg et svar på hvorfor ting er som de er når det gjelder Justin. For å være ærlig så har jeg ikke helt funnet noe svar. Han har mye som jentene sikkert synes er helt utrolig, men hva som gir det komplette hysteriet, DET klarer jeg ikke sette fingeren på. Og hvorfor det er så mye verre i Norge enn i andre land, det forstår jeg heller ikke.

LUKSUSLIV: Justin Bieber bodde i åttende etasje av hotellet The Thief. Foto: Frode Hansen/VG/NTB Scanpix

(bildet er freidig lånt fra vg.no)

En ting syns jeg var veldig dårlig i forbindelse med besøket, det at han ikke viste seg en eneste gang utenom konsertene. Det syns jeg rett og slett er litt dårlig gjort mot fansen. Jeg forstår godt at det er pga sikkerheten til både Justin, crewet og fansen, men å lage så mye hemmelighetskremmeri rundt avreisen fra flyplassen, det skjønner jeg ikke helt vitsen med. For der er han trygg bak høye gjerder, og ikke en fan i verden hadde greid å komme seg inn på plassen der flyet hans sto. Så et lite vink til fansen derfra hadde vel vært på sin plass kanskje? Men ....det var jo en ting som skjedde på flyplassen, som kanskje var årsaken til hysj-hysj taktikken. Det var mange som la merke til jenta som skyndte seg inn på flyet rett før avgang, med en flyplassansatt med baggasje i en stor tralle bak seg. Og hvem ankom Norge noen timer tidligere? Jo, Selena Gomez. Så kanskje det var derfor hemmeligholdet var så enormt rundt avreisen. Jeg vet ikke jeg altså, jeg bare synser litt ;) Og nå fikk jeg sikkert en masse beliebere til å synse en skvett også hehe.

I OSLO?: Dagen før Justin Biebers første konsert i Oslo ble det klart at ekskjæresten Selena Gomez også er klar for Norge - i september. Her er de i 2011 i lykkeligere tider. Foto: AP / Faksimile Twitter

(foto: kjendis.no)

Uansett, når jeg ser på dette besøket i ettertid, med mitt utgangspunkt som ikke-belieber, så må jeg si at han gjorde en sykt bra konsert og ga masse til fansen på scenen, men det øvrige opplegget var for dårlig, når man tenker på alle de forventningsfulle belieberne som hadde håpet på et glimt av ham. Det ville helt sikkert vært mulig å vise seg for fansen på en eller annen måte, uten at det skulle gått på sikkerheten løs. Forøvrig syns jeg mange av belieberne burde skamme seg for oppførselen sin også. Å rive opp døra på bilen til crewet, eller snike seg inn på meet and greet, eller springe etter bilene som kjører ut fra hotellet. Vet dere jenter, det er bare utrolig dårlig oppførsel. Og om han IKKE kommer tilbake til Norge, så tenker dere kanskje litt mer over hvordan oppførselen deres har vært. Det er sikkert ikke særlig moro for ham å ikke kunne trekke pusten et eneste sted utenom hotellrommet sitt. Det er helt sikkert ikke kult å være nødt til å isolere seg fullstendig fordi fansen ikke klarer å kontrollere seg selv. De som holdt på med dette, burde ta det på sin egen kappe, og så bør alle belieberne som faktisk viste normal folkeskikk og oppførsel klappe seg selv på skuldra og være stolte av at det isåfall ikke er DE som har skremt ham bort fra å komme tilbake.

Men for all del, han kommer nok sikkert tilbake en gang. Hvis de anser det som trygt. For han har mange fans i Norge, og tjener seg nok søkkrik på konsertene her. Forhåpentlig vil en eventuell neste gang foregå i litt mer ordnede former, slik at folk faktisk kan få se ham utenfor scenen. For det er nok noe han selv ønsker, etter hva jeg hører fra belieberne om hvor glad han er i fansen sin. Så la ham få muligheten da vet dere. Hadde ikke det vært en god ide?

Nåvel, dette er nok, kanskje, det siste Bieber-innlegget herfra, siden "Bieber has left the country" og tingene faller tilbake i normale folder. Jeg får nok fortsatt tutet ørene fulle med belieber-snakk, siden jeg har to svorne beliebers i huset selv, men det er helt i orden det. Jeg var ikke helt i vater selv i den alderen, da Guns N Roses var det helt store. Jah, jeg kunne nok finne på å hyle den dag i dag, om jeg tilfeldigvis møtte på Slash eller for den del Jon Bon Jovi. Man blir nok aldri helt kurert for galskapen. Men å jakte de som et villt dyr? NEI. Overhode ikke. De er for søren mennesker de også. Ingen av oss ville vel likt å bli jaget på den måten?

Pinky is back!

Pinky har vært veldig fraværende det siste halvåret. En smurf tok over plassen hennes midlertidig. Men i går kom Pinky delvis tilbake gitt! Og for de som er mektig forvirra over hva jeg snakker om nå, så snakker jeg om Kine, eldstejenta.

Hun har vært et fargesprakende kunstverk de siste par åra, med blått, grønt, rosa, rødt, brunt, svart...you name it, hår. Alle mulige farger har funnet veien fra Manic Panic til hennes blonde lokker. For hun er faktisk naturlig lys blond, for de som måtte lure. Den siste tiden har håret vært blått, men fargen var grundig bleket og etterveksten lang som et vondt år, så nå var det på tide å freshe opp fargen igjen. Problemet var bare at vi hadde kun en boks med Shocking Blue, som var fargen hun hadde sist. Og en boks holder ikke. MEN, jammen hadde vi en boks med Fucshia Shock også, så hva gjør vi da? Vi kjører halvparten av hver farge. Kine er med på det meste hun, når det er håret som blir utsatt for det.

Utgangspunktet så slik ut:

Det er altså, for all del, den eldste blondinen vi snakke rom her. Ikke den lille med museflettene.

Prosessen så slik ut

Innpakningen så slik ut:

Her ser hun vel ut som en blanding mellom en husmor fra 50-tallet og en wannabe modell for Manic Panic hehe

Og morgenen etter så hun SLIK ut:

Om jeg må si det selv - TØFT! Det ble mye bedre enn forventa.

Det er jo noen som har lurt på hvorfor i alle dager jeg lar henne holde på sånn med håret sitt. Og svaret er så enkelt som at dette er helt ufarlig. Og det er ikke varig. Å pierce ansiktet er IKKE aktuelt for eksempel. Men å forandre hårfarge er fullsendig uskyldig, og helt ærlig så er det veldig moro også :) Jeg syns også hun kler disse knæsje hårfargene godt og har en personlighet som matcher. Så dette har jeg ingen problemer med at hun gjør. Fargene fra Manic Panic er forresten ikke skadelige på noen måte. Helt naturlige. Så da har jeg ikke noen problemer med det på noen som helst måte :)

Velkommen tilbake Pinky ;) Får se hvor lenge du blir hehe

Dette er skapt for jenter!

Er det noen fler enn meg som er utsatt for smykkefloker som er så ille at man gir opp å ha på seg smykker? Jeg tror det bor noen små vesner i smykkeskuffene mine, som har gjort det til sitt levebrød å knyte sammen kjeder, armbånd, og rote vekk en og annen øredobb eller bakdelene til de. Jeg kan da umulig være den eneste med det problemet? Nå tror jeg kanskje de små vesnene i mine smykkeskuffer har navn...og er en del av familien her (eller hva jenter???), men det gjør jo ikke flokene noe mindre. Jeg sorterer og retter ut - igjen og igjen. Og så snart jeg skal bruke noen av smykkene, så er flokene der igjen..

Men det finnes jo løsninger på problemet. Mange ganske så kreative og fantasifulle løsninger også. Men min løsning er såre enkel, og billig. Dere vet, Biltema er ikke en guttebutikk, det er helt klart en jentebutikk! Og Claes Ohlsson og Jula også. Jeg klarer ihvertfall å finne mengder av inspirasjon der. Til smarte løsninger, DIY-prosjekter, og mye mye annet. Og det aller beste: det er så billig at det ikke er noen krise om resultatet ikke blir som forventet :)

Men, tilbake til smykkene. Den enkleste måten å oppbevare smykkene på, uten at de skal forsvinne eller floke seg, er å bruke en sortimentsboks. De er jo beregnet til skruer og sånne dippedutter som mannfolka liker å omgi seg med, men etter min erfaring så oppbevares skruene heller i bukselomma eller i vaskemaskinen. Så mannfolka trenger ikke disse flotte skrinene. Vi jenter derimot, vi har bruk for dem. Til alt mulig. Til små hobbydippedutter, til synåler og tråd og til smykker. Øredobbene får hvert sitt rom (noen av de små må dele rom, men sånn er det jo alltid i store familier), øredobber med krok på kan man hekte på kantene mellom rommene, slik at de ikke hekter seg sammen, kjeder, anheng, ringer..alt kan ligge pent og prydelig i hvert sitt rom. Kan det bli enklere da?

For de enkle sjeler blant oss, så finner man mange helt greie, enkle bokser i forskjellige størrelser hos de tidligere nevnte jentebutikkene. Og for de mer avanserte, så finnes det jo flotte sortimentskap også, med skuffer i. Så avansert er ikke jeg da, men så er jeg en rimelig enkel sjel også (og ler gubben når han leser dette, så blir jeg IKKE lett å ha med å gjøre i kveld).

Ok, tilbake til sorteringen. Det er ikke så rent lite som skal sorteres her før vi flytter...

Forresten: Harry hilser ;)

Reisebrev fra Harry ;)

Harry har glimret med sitt fravær et par dager, og i dag fikk jeg forklaringen. Han har vært på ferie. På slektstreff faktisk. Harry sendte et reisebrev på turen, så vi fikk se hvordan han har hatt det.

Harry kastet deg på danskebåten og satte kursen over kjølen. En merkelig ide for en måke, men tross alt var det mer energibesparende å ta båten framfor å fly. Og flyprisene er jo så høye om dagen, at det sikkert var et klokt valg. Og som seg hør og bør for en norsk måke på tur, så ble det litt for mye fludium i baren, og Harry presterte et danseshow på rekka, som han kommer til å være flau over i flere år fremover.

Vel fremme i Danmark, måtte han jo ta et selvportrett fra hotellbalkongen. Alle gjør jo det da de reiser på tur alene.

Huff, det var ikke helt vellykket kanskje? Som de fleste slike selvportretter med kamera på strak arm. Prøv det hvis du har vinger i stedet for armer du, det er ikke noe enklere akkurat!

Sånn ja, det var litt mer kledelig. Men renholdet på hotellet er ikke det beste eller?

Dagene i Danmark ble hovedsaklig tilbragt på stranda, sammen med slektninger fra nær og fjern. Alt fra egg til gamle utgåtte måker var med på treffet, og som seg hør og bør så var det et lurveleven uten like.

Litt fisking ble det også tid til, for vi vet jo alle at måker er glad i fisk!

Harrys kusiner klarte naturligvis ikke la være å sladre... det var sladder om alt fra utflytta måker, til Harrys tidligere nevnte dans på danskebåten.

Harry, som jo er mann, var ikke særlig interessert i all sladringen og kaklingen, så han snek seg i stedet en tur på den lokale puben, og tok seg en øl, selv om han ikke helt ville innrømme det. Litt dårlig samvittighet har han jo for å ha dumpa slekta for en kald halvliter.

Nåvel, det var Harrys tur til Danmark,, og i dag sitter han og frua på verandaen her og hyler og bråker igjen. Han var kanskje litt savnet mens han var borte, men det var jo deilig med litt fred i ørene også. Men ok da. Velkommen hjem Harry.

Jepp, bare fjas fra ende til annen. Ikke fordi jeg ikke har noe mer fornuftig å blogge om, men fordi jeg egentlig har det litt travelt i dag, og bare måtte få brukt de usaklige måkebildene her til ett eller annet ;)

Nett-mobbing

En ting er å være tenåring. En ting er å være umoden og enda ikke helt klar over hva som er rett og galt. En HELT annen ting er å være komplett idiot og ute av stand til å oppføre seg som normale mennesker.

Jeg har fått se en nettside, en utenlandsk blogg, hvor noen idioter som ikke tør å oppgi navnet sitt en gang, poster bilder av folk de vet hvem er, som de da mener at er teite, ser anderledes ut og så videre. og ikke nok med at de poster bilder, men de skriver så stygge tekster til bildene at jeg blir helt kvalm av å lese det. Det er snakk om å ønske at personen på bildet får AIDS og dør, og lignende i den gata. Hadde jeg fått tak i EN av de personene som har postet bilder av de stakkars ungdommene på den bloggen, så skal jeg love deg at de aldri mer hadde kommet til å gjøre noe lignende! Jeg har aldri i mitt liv blitt så forbanna over en nettside før, faktisk. Jeg har ikke tenkt å linke til adressen til den bloggen her, for den søpla fortjener ikke flere lesere.

Den hjernedøde tufsen bak bloggen sitter og koser seg og oppfordrer folk til å spre mer bilder og skrive stygge kommentarer. Hva i alle dager feiler det sånne mennesker? Naturlig nok har ikke den personen oppgitt noe som helst personalia heller, for hvem vil vel bli gjenkjent som den tosken som oppfordrer andre til mobbing og hets? De er tøffe i trynet ja - men egentlig bare noen store pyser som ikke tør å oppgi navnet sitt. Åh jeg kjenner at jeg virkelig koker innvendig nå!

Jeg kommer til å levere inn anmeldelse av bloggen, og også av personen som har spredd bilder av noen jeg kjenner. Om det ødelegger for dem at de får en anmeldelse mot seg, så kan jeg virkelig ikke si at jeg bryr meg om det. For sånn oppførsel BØR straffes. Mobbing er ikke greit. Ikke på noen som helst måte. Ingen steder, hverken i real life eller på nett. Og å oppfordre til det, og så fraskrive seg ansvaret med kommentarer som "jeg må understreke at det er den som postet bildet som skrev kommentaren", det henger ikke på greip. Hva er det for noen stygge mennesker som sitter bak noe sånt? Både som lager en sånn blogg og som poster bilder av andre på den måten? Foreldrene må være stolte. Not. Til alt overmål oppgir de også hele navnet til noen av dem som blir hengt ut. Jeg skammer meg over å potensielt måtte puste i samme luften som sånne mennesker jeg...

Hva er det som får folk til å hate andre fordi de ikke ser ut som de selv gjør? Er en som bruker svart eyeliner et dårligere menneske enn den som bruker brun? Er man kriminell om man har grønt hår eller hanekam? Jeg tror de som mobber eller har noe imot folk som velger å kle seg eller se anderledes ut, egentlig bare er redde jeg. Eller faktisk litt misunnelige på de som tør. Hva med alle de som tegner på seg øyebryn så det ser ut som de er kronisk forbausa? Ingen sier noe på det. Eller de som bruker litersvis med spraytan fordi de ikke takler seg selv med normal hudfarge? Er det noe anderledes da? Eller de som kler seg i merkelær fordi ALLE andre gjør det? Ærlig talt folkens, alle er like bra mennesker uavhengig av utseende. Og sånn jeg har opplevd det, så er faktisk disse "emo" menneskene så mange har så mye imot, mye bedre mennesker innerst inne, enn det mange av de vanlige motebevisste er. Disse ungdommene aksepterer andre mennesker. De dømmer ikke folk etter hva de har på seg og hvordan de ser ut. Det synes jeg gjør dem til mye flottere mennesker enn de som dømmer alt og alle som ikke er akkurat som dem selv. Disse skumle svartkledde folka for eksempel. De inkluderer alle. De er åpne for forskjeller, og de ser mennesket bak. Tenk så overfladisk det er å dømme folk før man blir kjent med dem. Jeg tror de som dømmer er redde ja. De har ikke kapasitet til å forstå at noen liker å uttrykke seg gjennom farger og anderledes klær. Det ligge rett og slett litt for høyt for dem. Og da tør de heller ikke prøve å bli kjent med de som er bak.

Det er barnslig og umodent. Rett og slett. Og en dag blir forhåpentlig disse som er bedre enn alle andre voksne de også. Selv om jeg noen ganger har mine tvil. Kanskje de vokser opp til å bli like trangsynte og selvgode som de er i dag? Hvem vet. Ikke jeg ihvertfall. Og ikke er jeg særlig interessert i å finne det ut heller. For mennesker som ikke eier toleranse for noe annet enn sin lille firkanta verden, vet du, de kan få slippe å ha noe med meg å gjøre. Ville noen ha godtatt en lignende blogg som for eksempel hang ut mørkhudede mennesker med stygge kommentarer? Eller som hang ut mennesker med handikap? IKKE SØREN! Det ville blitt hysteriske tilstander og store overskrifter. For sånt GJØR man jo ikke. Men, hvorfor kan man gjøre det mot en annen gruppe mennesker da? Er det greit? NEI. Det er ikke greit det heller. og det er faktisk i mange tilfeller imot norsk lov.

Som en siste hilsen til de idiotene som har bidratt til slik mobbing, enten i det virkelige liv, eller på nett, så vil jeg bare si at dere er lavest på rangstigen når det gjelder både modenhet, mot, normal folkeskikk og vanlig oppførsel. Dere er utrolig dårlige forbilder, og vil vel mest sannsynlig aldri bli til noe særlig her i livet. For i det voksne liv må dere være tolerante. Åh slik som jeg ler den dagen en av de som dømmer og er bedre enn andre, må krype til jobbintervju hos en fra den gruppen de har mobbet i ungdommen. For det kan nok fort gå den veien. Toleranse er alfa og omega. For verden er full av forskjellige mennesker. Og det er kun EN gruppe jeg ikke har noe som helst toleranse for. Mobberne. For å ødelegge andres liv, det er så lavt som man kan synke, føler jeg.

Jammen nytter det å anmelde!

For de som fikk det med seg, så skrev jeg et mildt sagt forbanna innlegg forrige dagen, om en nettside som var konstruert nærmest bare for å mobbe andre ungdommer. Hvor eieren oppfordret til å legge ut bilder av folk de syntes så teite ut o.s.v, og så kunne de som la inn bildene legge inn de styggeste kommentarer uten å bli sensurert en plass. Jeg anmeldte dritten på sekundet, da jeg så at noen av mine bekjente var hengt ut der. Og i kveld, så er siden BORTE. GONE. HISTORY! Takk og lov for at det nytter. Disse som står bak tenkte nok ikke lengre enn nesa rakk da de spredde skiten sin utover nettet.

Så, moralen er: IKKE la noen tråkke på deg. Ikke på nett og ikke i real life. En anmeldelse nytter. Kanskje det vil få de uansvarlige åndsamøbene som holder på med slike barnsligheter, til å slutte med denne idiotiske oppførselen. Kult å ha noe sånt på rullebladet da man skal ut i arbeidslivet eller?

Er det ok å være drittsekk mot andre hvis man er russ?

Jeg tenkte egentlig jeg skulle la dette ligge, men etter å ha lest på TV2 om min gamle ungdomsskole i dag, så fant jeg ut at jeg ikke klarte å la det ligge allikevel. Før du leser videre: Jeg sier ikke at det jeg skriver gjelder ALLE russ. Men noen, faktisk ganske mange også, bør kanskje tenke seg om minst femten ganger før de slipper alt de har av fornuft og oppførsel nå i russetiden.

I dag står det altså på TV2 om en ulykke under den årlige terroruka i Moelv. Vannkrig har vært nærmest for tradisjon å regne der i mange år, også når jeg gikk på ungdomsskolen (takk bruttern...jeg tror ikke jeg har tørka enda!), men i dag har altså hele greia gått alvorlig galt. Noen har kastet etsende væske i stedet for vann i kampens hete. Og dette er da neimenn ikke første gang man hiver noe annet enn uskyldig vann. Jeg har hørt om, og vært vitne til, episoder både med urin i vannpistolene, eddik, alkohol og diverse annet. Hva pokker er det som foregår i hodet på de idiotene som gjør dette? I hjembyen min har vi også hatt store problemer under russetoget med russ og andre unger som spruter vann på hverandre mens folk står stivpyntet langs veien. Er dere egentlig klar over at mye pentøy og ikke minst bunader, ikke tåler å bli sprutet ned? Forbanna idioti. Noen steder må man faktisk klare å ha respekt for folk som er i nærheten. Og det gjelder de ungene som ypper også. Hvor søren er foreldrene? Hvis du er en forelder som lar ungen din springe rundt med vannpistol og sprayflasker med sånt klissent guff i på 17. Mai, så håper jeg du skammer deg langt inn i sjela. Uansvarlig er du rett og slett.

Jeg personlig synes russefeiringen har kommet helt ut av kontroll. Nå er det fyll og bråk som står i høysetet, og det er ikke snakk om å ta hensyn til mennesker rundt seg. Uansett sted og tid på døgnet. Det er klart dere skal ha lov å feire, det skulle bare mangle. Men det er faktisk lov å bruke hue også en gang i blant. På en videregående skole her i fylket har for eksempel skribling på andre med sprittusj blitt forbudt. fordi mange fikk problemer med allergiske reaksjoner i fjor, etter at en av russeknutene var å klusse ned en førsteklassing eller andreklassing med sprittusj. Skal det virkelig være nødvendig å måtte forby noe slikt? Er det ikke helt normal intelligens som skal til for å innse at sprittusj faktisk ikke er ment for å tegne på huden til andre? Og hva med å hive mat på andre, søle ned hele skolen med vann og så videre og så videre. Eller rett og slett stå utenfor inngangen før og etter skoletid for å TA noen spesielle elever som de har satt på en svarteliste? Det er jo fullstendig sykt. I det virkelige liv kan dere faktisk bli anmeldt for slik oppførsel. Men det er greit, fordi dere er russ? Ikke pokker om det er!

Noen av russeknutene er også regelrett galskap. En del av de involverer ganske store mengder alkohol på kort tid. Jeg tror ikke dere er klar over hvor skadelig det kan være. For noen kan det være direkte livsfarlig. Men, man er jo russ, så da er man kanskje udødelig også. Hva vet jeg. Jeg er faktisk russ selv i år, hvis man skal se på hvilket skoleår jeg har eksamen i i år, og når jeg kjenner etter, så fritar det meg overhode ikke fra å være ansvarlig og oppføre meg som folk. Det er faktisk ingen unnskyldning å være russ. Det er ikke greit å være drittsekk, uansvarlig eller rett og slett bryte loven fordi om man er russ. Men det er greit å feire folkens! Kan dere ikke feire uten å være stygge mot andre mennesker, så syns jeg oppriktig synd på dere.

For mange elever er russetiden noe de gruer seg forferdelig til. For den perioden er det fritt fram for å mobbe og faktisk i mange tilfeller også å bruke vold mot andre elever ved skolen. Når dere leser dette, så tenker dere kanskje at "nei sånn er det da ikke". Men jo, det er desverre akkurat sånn det er. Svartelistene russen opererer med er rett og slett en liste over folk de har lyst til å mobbe, plage og lage livet til et helvete for. Fordi de kan. Fordi de er russ. Det er vel toppen av barnslig. Og tenker dere noen gang over hvordan dere kan skade andre mennesker, både fysisk og psykisk med oppførselen deres? Jeg tror ikke det. Og det er fryktelig synd. Jeg kjente en gang en jente som var så redd for å gå på skolen i russetiden, på grunn av at hun sto på en svarteliste, at hun ble innlagt for nervøst sammenbrudd. Hva sier det dere? Kanskje noe å tenke over. De andre synes ikke det dere holder på med er morsomt. Det er forferdelig for mange. Dere eier ikke verden, eier ikke skolen og dere bør faktisk klare å la andre være i fred.

Det er mye positivt ved russefeiringen også, misforstå meg rett. Det er mobbingen og terroriseringen jeg vil til livs. Det er masse underholdende russeknuter, som er til fornøyelse både for russen og for de forbipasserende. Det er stas å se hvor glade folk er for å endelig ha kommet i mål med videregående. Ja, de som er i stand til å være glade på 17. mai da. Alle er jo ikke helt i vater den dagen heller. Det er mye moro og ablegøyer med russefeiringen, og det ER en god grunn til å feire. Så for guds skyld, prøv å ikke gled dere selv med å være drittsekker. Det kommer det overhode ikke noe godt ut av. Tenk også over at nå de senere årene er det flere som er under 18 som også er russ. Litt merkelig synes jeg da, for man skal vel ha fullført 3-årig videregående for å bli russ. Men det er det samme. Fakta er at flere går ut av videregåend tidligere, og får allikevel lov å være russ. Disse har ikke lov til å drikke.. og det er faktisk også forbudt å gi dem alkohol.

Og en annen liten detalj. Vær forsiktige...for all del. Alle russebiler er ikke like sikre, og det er ikke alltid man er like flink til å bruke bilbelte da man er på russetur. Og det kan gå så forferdelig galt. mange ganger hører vi jo om dødsfall i forbindelse med russebil, og jeg har selv gått på skole med en som mistet livet i en russebilulykke fordi han ikke brukte sikkerhetsbeltet. Det er så unødvendig. Dere står faktisk på terskelen til livet nå, så ta vare på livet deres. Og ha en super feiring :)

Bloggutfordringen 30 days

Ja, hvorfor ikke? Jeg ser den bloggutfordringen gå sin seiersgang over bloglovin om dagen, og fant ut at jeg skulle hive meg på jeg også. Men, siden dette i utgangspunktet er en familieblogg, så skal jeg prøve å involvere de andre litt også. Så får vi se hva som kommer ut av det :)

Bloggutfordringen (som jeg tror opprinnelig kommer fra bloggen til Fotballfrue), lyder som følger:

Dag 1: Ditt siste innkjøp

Dag 2: 10 fakta ingen vet om deg

Dag 3: Noe eller noen du savner

Dag 4: Dine 3 yndlingssanger akkurat nå

Dag 5: En sang som får deg til å gråte

Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre

Dag 7: Favorittmaten din

Dag 8: Et 3 år gammelt bilde av deg

Dag 9: Smykkene dine

Dag 10: Et bilde av deg selv, tatt i dag.

Dag 11: Et bilde av håndskriften din

Dag 12: Mobilen din

Dag 13: 5 ting du ønsker deg

Dag 14: Noe du er redd for

Dag 15: Rommet ditt

Dag 16: En sang du er skikkelig lei av

Dag 17: 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg på en øde øy

Dag 18: Et bilde av deg selv som barn

Dag 19: Innholdet i vesken din

Dag 20: Parfymen du bruker

Dag 21: Din verste uvane

Dag 22: Dine 5 yndlingsvesker

Dag 23: Nattbordet ditt

Dag 24: Et bilde av deg med en gang du har våknet

Dag 26: Favorittproduktet ditt akkurat nå

Dag 27: En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag

Dag 28: En vits/sketsj du syns er morsom

Dag 29: En kjendis du ligner på

Dag 30: Den rareste tingen du har

Noen av disse er enkle og greie å svare på, men noen av dem vil nok gi meg litt hodebry også. Men hodebry er jo bare moro :)

Jeg kan starte friskt med dag 1. Mine siste innkjøp. Det er ikke mye spennende, for å si det sånn hehe.

Ja, beklager altså, det har ikke vært så mye kles- og tilbehørs shopping de siste dagene. Midt i flyttingen så er det pakkeutstyr som gjelder hehe. Og meningen med denne utfordringen var vel at man skulle være ærlig? ;)

Nå skal jeg gå tilbake til innspurten i norskfaget. Og en ting må jeg bare lure litt på. Hvem i alle dager er ansvarlig for å velge ut innholdet til pensum??? I dag skal jeg nemlig analysere et bilde fra en bildebok. Og når jeg har to alternativer, så skremmer det meg nesten at tittelen på de to bildene er "Kall meg onkel Alf" og "Fokus på ku" hehe...jaja, jeg finner vel ut av det på en eller annen måte. Jeg skal jo heldigvis ikke foreta en psykoanalyse av de som tegnet tegningene eller de som skrev bildeboken. DET tror jeg hadde vært mer avansert gitt. Folk er rare :)

La nå 17. Mai få forbli Norges nasjonaldag..

Altså, jeg er ingen rasist, så ikke misforstå dette innlegget fullstendig. Ja, jeg er vel i utgangspunktet invandrer selv, siden jeg er født i Danmark. Mange påstår jo at dansker ikke er innvandrere, men joda, i ordets rette forstand så er jeg nå det. Men, nok om den saken. Saken jeg vil omtale her er om det skal være åpent for å dumpe det norske flagget på 17. mai og heller bruke sin egen nasjons flagg.

Skolen det dreier seg om i denne saken er en internasjonal skole, i det henseende at de har elever fra alle mulige land, som de gir opplæring i norsk og i morsmålet sitt. Nå har de søkt om å få lov til å droppe det norske flagget i 17. Mai toget, og heller bruke egne flagg de har lagd, fra hver enkelt elevs eget land. Er det her virkelig riktig? Jeg synes overhode ikke det. Jeg blir faktisk ganske provosert over en sånn ide.

Hva er 17. Mai da? Det er NORGES nasjonaldag. Og selv om vi har flere kulturer i Norge nå enn vi hadde i 1814, så er og forblir fortsatt 17. Mai Norges nasjonaldag, og det innebærer at det er det NORSKE flagget som skal bæres i 17. Mai toget. Det virker fullstendig ulogisk og nesten litt frekt å skulle erstatte det med andre nasjoners flagg. De nasjonene har sine egne nasjonaldager, og vi kommer da ikke løpende og skal kuppe deres feiring med det norske flagget, gjør vi? Nei ærlig talt. Akkurat 17. mai må da få lov til å være norsk, med norske flagg, bunader og taler om Eidsvoll og grunnloven.

Det er sikkert mange som syns det er smålig å ikke la de få bytte ut flagget på nasjonaldagen, siden de jo nå er en del av Norge. Men...hva skjer med integreringen her? Skulle ikke integreringen sørge for at de ble tilvendt det norske samfunnet, norske lover og regler, norsk språk og kultur? Slik at de kunne føle seg som en del av den norske befolkningen? Og da passer det flott inn i den tanken å faktisk fjerne noe av det som ER 17. Mai og heller la dem ta med sin egen kultur inn i skoletoget? Nei seriøst, det hører ingen steder hjemme. Jeg kunne da ikke i min villeste fantasi finne på å skulle veive rundt med det danske flagget på 17. mai! Lag heller en egen internasjonal kulturell feiringsdag da...så kan alle veive med hva de enn vil. Det er sikkert ingen av ungene som har noe imot enda en fridag med is og brus ;)

Hvis man da godtar at skoletoget skal fylles av flagg fra andre nasjoner, hvilket signal sender det da? "Jeg feirer at jeg bor i Norge men jeg vil ikke være norsk?" Det høres ikke helt bra ut det heller. Det er flott at de tar vare på sin egen bakgrunn og kultur - DET er viktig. Men neimenn heller om det skal utføres på Norges nasjonaldag. Føles det feil å bruke det norske flagget, så er det faktisk så enkelt at man bare kan la være å bruke flagg i det hele tatt. Det er da ikke noe krav at man skal ha flagg i hånda i skoletoget.

Huff nei, jeg blir mer og mer oppgitt over hvordan samfunnet vårt utvikler seg. Integreringspolitikken fungerer overhode ikke. Innvandrerne er misfornøyde med alt mulig, og nordmennene er misfornøyd med alt mulig. Er det noe rart det blir krig i verden.

Jeg må bare sitere en av mine absolutte favorittpolitikere, den modige australske statsministeren Julia Gillard.

IMMIGRANTS, NOT AUSTRALIANS, MUST ADAPT. Take It Or Leave It.

?I am tired of this nation worrying about whether we are offending some individual or their culture. Since the terrorist attacks on Bali , we have experienced a surge in patriotism by the majority of Australians. ?This culture has been developed over two centuries of struggles, trials and victories by millions of men and women who have sought freedom? We speak mainly ENGLISH, not Spanish, Lebanese, Arabic, Chinese, Japanese, Russian, or any other language. Therefore, if you wish to become part of our society . Learn the language!?

?Most Australians believe in God. This is not some Christian, right wing, political push, but a fact, because Christian men and women, on Christian principles, founded this nation, and this is clearly documented It is certainly appropriate to display it on the walls of our schools. If God offends you, then I suggest you consider another part of the world as your new home, because God is part of our culture. ?We will accept your beliefs, and will not question why. All we ask is that you accept ours, and live in harmony and peaceful enjoyment with us.?

?This is OUR COUNTRY, OUR LAND, and OUR LIFESTYLE, and we will allow you every opportunity to enjoy all this. But once you are done complaining, whining, and griping about Our Flag, Our Pledge, Our Christian beliefs, or Our Way of Life, I highly encourage you take advantage of one other great Australian freedom, ?THE RIGHT TO LEAVE?.?

?If you aren?t happy here then LEAVE. We didn?t force you to come here. You asked to be here. So accept the country YOU accepted.?

Selvfølgelig er ikke dette helt relevant når det gjelder unger og 17. Mai-feiring. Men det med å faktisk måtte tilpasse seg det landet de har kommet til...det passer uansett.

Og som sagt, jeg er overhode ikke rasist, men jeg syns faktisk det skal være visse grenser.

Bloggutfordringen dag 3

Dagens bloggutfordring 30 days er: Noen eller noe du savner

Åh jadda, DET er enkelt nok å svare på.

Jeg savner verdens beste bestis noe veldig

Bestisen, Fay, øverst til venstre. Min tvillingsjel, så absolutt. Desverre bor vi fælt langt fra hverandre, etter at jeg flytta fra hedmarken til Sandefjord for noen år siden. Men uansett avstand, så er hun alltid min bestis :) Vår historie stammer ikke helt fra barnehagen, men den kunne nok like gjerne gjort det. Vi startet vår "karriere" som svigerinner, og siden den gang så har det ikke vært noen tvil om at vi er den perfekte match hehe. Sånn i realiteten hadde vel ting gått glattere om VI hadde giftet oss, i stedet for å være i hvert vårt forhold med hver vår bror *ler* Neida, vi er ikke sånne bestiser altså hehehe. Ingen benefits her i gården ;) Men, mitt store store savn er altså Fay. Løøøve ya!

En som hele familien savner veldig er min mamma. Ungenes mormor. Mamma døde i Desember 2012 av Alzheimer, i en altfor ung alder. Hun ble bare 65 år. Skulle fylt 66 i januar i år. Mamma fikk diagnosen for fem år siden, og etterhvert tok alzheimeren over mer og mer av henne. Pappa var en superhelt og stelte mamma gjennom disse årene. Mamma var en tvers gjennom god person, verdens beste mamma, verdens mest omsorgsfulle og kreative bestemor og verdens herligste svigermor. Så vi savner henne veldig alle sammen. Men vi vet også at det var best for henne å slippe, når den forferdelige sykdommen tok over alle funksjoner.

Mine flotte foreldre, foreviget på nordsøfestivalen for noen år siden <3

Finn Magne ville ha med noe på savner-lista han også. han savner hund

Og det gjør vel vi andre også, men det er lettere å være reiseglade da man ikke er bundet av hun. Så vi får heller overkose hundene til familie og venner for å stille behovet :) Og så har vi jo Emma da. Hun elsker å bli klødd bak øret, og er ikke noe videre god til å gå i bånd.

Huller i grunnloven?

For en stund siden kom jeg over en side hvor en komiker oppfordret folk til å sende inn forslag til endringer i grunnloven. Bare for moro liksom, ikke for at det sånn sett er noe galt med grunnloven slik den er i dag (greit å presisere, siden noen mennesker tydeligvis ikke klarer å lese sammenhengen i ting da de leser blogger). Så jeg og Kine la våre relativt lite kloke hoder sammen, og hostet opp noen nye paragrafer. Og hadde det ikke vært for at klokka løp fra oss, så hadde vi sikkert kommet opp med en hel haug mer

§60 Bobiler skal ikke ferdes langs motorveien mellom 1. Mai og 1. september, med mindre de kan gjøre unna minst 60 kilometer pr time. Dette gjelder også biler som trekker ymse caravan-utstyr.

§1 Landets folkevalgte skal gjennomgå løgndektektor-test før, under og etter valgkamp. Dersom testen ikke blir bestått kan folket kreve nyvalg. Dersom testen blir bestått, kan politikeren settes inn i landets styre, men må også gjennomgå løgndetektortester en gang hvert halvår. Ikke bestått test gir livsvarig innmelding i Arbeiderpartiet, som skal ansees som en form for politisk sikringsdom.

§2 Bomringer skal plasseres langs alle hovedferdselsårer, og alle bilister som betaler veiavgift skal utstyres med autopassbrikker betalt av staten. Unntaket for denne regelen gjelder medlemmer av regjeringen og stortinget, samt tidligere stortingspolitikere som har stått for ekstrem-utbygging av bomveier.

§3 Utenlandske statsborgere som begår forbrytelser i Norge, skal sendes ut av landet umiddelbart. Dersom deres eget hjemland ikke er villig til å ta imot dem, kan de sendes til sibir.

§4 Seksuelle overgrep mot barn straffes med tvangsinnlegging av silikonbryster, og livstid uten rett til annen påkledning enn kvinneundertøy, i fengsel med kun langtidsfanger.

§5 Syklister skal under ingen omstendigheter ferdes i veibanen der biler har lov til å ferdes. Dersom sykkelstier ikke er tilgjengelig, kan de la være å sykle. Sykling langs bilvei kan straffes med beslaglegging av bremser, bakhjul eller andre vesentlige deler av syklen. Gjentatte brudd på denne loven fører til utvisning til Amsterdam.

§6 Alle som ferdes med offentlige transportmidler i bysoner, plikter å iføre seg nøytral deodorant. Det er forbud mot å bruke tung parfymering for å skjule kroppsodøren. Brudd på denne loven fører til bortvisning fra transportmiddelet og to ukers opphold i parfymeriet på Danskebåten, uten mulighet til friskluft.

§7 For å virke som lærer i norsk skole, kreves utdannelse utover ungdomsskolenivå med et karaktersnitt over middels. Det kreves også kursing i allminnelig
fornuft og allmenn god oppførsel.

§8 For å virke som bussjåfør kreves, i tillegg til godkjent førerkort for buss tatt etter norske regler, evne til å finne frem til korrekt sted, obligatorisk opplæring i klokka, evne til å kommunisere med passasjerer og forbud mot å sette passasjerer av på feil holdeplass etter eget forgodtbefinnende.

§9 Vinter er forbudt i lavlandet fra 2. Januar til 22. Desember. Vinter er tillatt i høyder over 600 moh, og kan innføres i begrensede perioder, etter søknad, på skiarenaer og andre steder hvor snø skal benyttes til allmenn fornøyelse.

§10 Ansatte i NAV plikter å gjennomgå et ett-åring program hvor de selv skal forholde seg til NAV og kun leve av stønader NAV finner det for godt å tilgodese dem med. Etter gjennomført program kan personen, dersom de fortsatt er mentalt og fysisk friske etter prøvelsene, få fast ansettelse i NAV.

Klapp igjen om du ikke er enig med meg?

Hold meningene dine for deg selv. Ti still om du har noe kritisk å komme med. Ikke prøv deg på å mene noe om noe som helst, for da KAN du tråkke noen på tærne. På meg virker det litt som om det er meningene til ganske mange her i verden. Om man ser sånn på det, så tenker jeg verden hadde kommet langt hvis man ikke fikk lov å ytre meningene sine, i fare for at noen skulle være uenige. Folkens, det er GREIT å være uenige. Det er bare bra faktisk, at verden består av mange forskjellige meninger om en og samme sak. Det er ikke farlig så lenge det bare blir en diskusjon ut av det. Slapp nå av, og ta en diskusjon for det det er - en utveksling av meninger.

Ja, jeg sikter nok en gang til diskusjonen som har gått rundt angående det norske flagget kontra utenlandske flagg på 17. mai. Mange bloggere, meg inkludert, har blitt beskyldt for rasisme, for manglende kildekritikk og lite toleranse. Dette er en blogg. Dette er ikke en nyhetssending. Dette er personlige meninger. Litt forskjell på det eller? Kildekritkk kan dere så gjerne rope høyt om, men når et angivelig sitat passer til å formulere mine tanker om noe, så gir jeg egentlig blaffen i om sitatet er fra julenissen eller naboen. Det er jo ikke det som er poenget! Poenget er at noe som er sagt/skrevet/tenkt av noen andre, faktisk formulerer det som jeg vil fram til. Så nei, jeg finsøker ikke i kildekritikk når det gjelder et enkelt sitat på bloggen altså. og når det gjelder Gillard, så er det faktisk så langt INGEN bortsett fra henne selv og den som mottok denne meldingen, som vet om det er sant eller ikke. Ikke de som kaller det en hoax og ikke de som sier hun faktisk sa det. Så der stiller vi alle likt.

Nåvel, det er nå en gang sånn at man ikke kan gjøre alle fornøyd. Men å bli kalt rasist, DET aksepterer jeg overhode ikke. For det er jeg ikke. Jeg er innvandrer. Kan jeg da være rasistisk når det gjelder innvandrere i Norge? eller er det de som kaller meg en rasist som gjør forskjell på svarte og hvite innvandrere? jeg bare lurer jeg.

Nuhvel, i bloggverdenen er det alltid noen som skal kjefte og smelle i kommentarer. Og de aller fleste er også anomyme eller med et aldri så lite pseudonym. For å stå fram med sine meninger, det er nok ikke så populært. Jeg har full forståelse for at folk ikke tør å stå bak det de sier også. I noen tilfeller er det ganske lurt å ikke gjøre nettopp det. Men sånn er ikke jeg. Jeg sier ikke noe med mindre jeg kan stå for det. Beklager om det tråkker noen på tærne. Meninger har vi alle lov til å ha, og så lenge det ikke går til personlige nedlatende kommentarer eller ulovligheter av noe slag, så ser jeg ikke problemet. Det er faktisk greit om de som ikke liker meningene mine ikke vil lese bloggen. Dere har et valg folkens. Bruk det om dere trenger det :)

Det er ikke noe poeng i å kjefte på meg eller kommentere på en nedsettende måte. Det biter ikke på meg. Det biter ikke på meg nå, og det kommer ikke til å bite på meg i fremtiden. ikke så lenge jeg kan stå for det jeg skriver. Jeg tar gjerne en diskusjon, dersom diskusjonen er saklig og man kan argumentere på en fornuftig måte. Men drittslenging, det er det ikke noe poeng i. Jeg stenger heller ikke kommentarer ute fra bloggen, de blir publisert alle som en. For dere har rett til meninger dere også, og de skal dere så absolutt få publisert om dere kommenterer her. Sortering gidder jeg rett og slett ikke. Men,, jeg hadde satt pris på om de som har negative kommentarer også hadde vært modige nok til å oppgi navnet sitt. For det virker litt feigt på meg om man gjemmer seg når man skal kritisere og bare viser seg når man skal være positiv.

Forresten, tusen takk til alle som har vært innom bloggen vår den siste måneden! Kjempekoselig med så mange lesere :)

Bloggutfordringen dag 4

Dine 3 yndlingssanger akkurat nå. Her får Tiril lov til å slå til med sine tre favoritter :) Vi må jo fordele det litt rundt i familien :)

Tiril sin liste er som følger akkurat nå:

Justin Bieber: Fall

Justin Bieber: Believe

Justin Bieber: I Would

Og overraskende nok fikk vi her en solid dose Justin Bieber :) Men det er helt greit det :) Fyren kan jo synge for all del :)

Dagens bloggutfordring - en ting jeg aldri vil gjøre

Normalt prøver jeg hva som helst, for jeg kan jo ikke vite hvordan noe er, før jeg faktisk har prøvd det. Og gjerne to ganger, for det er jo muligheter for at jeg har gjort det feil første gang. Men det finnes ting jeg aldri i livet kommer til å gjøre. Jeg kommer aldri, under noen omstendigheter, om så livet avhenger av det, til å hoppe i fallskjerm. Det skjer bare ikke. Jeg vil knapt nok tenke på det.

La meg si det sånn, hvis jeg skulle hoppet i fallskjerm, så ville jeg ikke hatt noen som helst glede av det uansett. For jeg ville besvimt på vei opp i flyet, og ikke våkna igjen før jeg landet. Så enkelt er det. Jeg har skikkelig høydeskrekk, så jeg har absolutt ingenting å gjøre i fritt fall i et anseelig antall fots høyde med bare en tekstil-duk som redning. Det kan da virkelig ikke være meningen at mennesker skal henge sånn og dingle? Neei, det er virkelig ikke noe for meg. Ikke på noen som helst måte. Skal jeg først dø, så vil jeg da gjøre det på en litt mindre ubehagelig måte.

Jeg klarer bare ikke se det vakre og fantastiske i å falle ut av et fly med vissheten om at det bare er noen tynne snører og en seilduk som kan redde meg fra å bli most til fillebiter da jeg dundrer i bakken. Det er ikke logisk. Og det gjelder naturligvis ikke bare fallskjermhopping, men også pragliding og alle andre metoder hvor den før nevnte tøybiten skal gjøre et modig forsøk på å redde deg fra den visse død. I mine øyne er det ren skjær galskap. En lek med livet. Men all ære til de som faktisk driver med det her og får et kick ut av det. Mitt liv inneholder evig nok store kick uten at jeg trenger slike ting, heldigvis. Kjenner at jeg nesten kaldsvetter bare ved tanken.

Det er andre ting jeg aldri vil gjøre heller, som for eksempel å ta lappen på motorsykkel. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å kjøre motorsykkel, for det har jeg virkelig. Og ikke fordi jeg ikke tror jeg kan håndtere det heller. Men fordi jeg har et altfor stort ansvar når jeg er mamma til seks stykker. Å kjøre motorsykkel er en altfor utsatt måte å reise på, for det er jo ofte ikke motorsyklisten som er skyld i de alvorlige ulykkene. Det er uoppmerksomme bilister. Derfor har jeg tatt det valget at jeg aldri skal ha lappen på sykkel. Rett og slett fordi jeg ikke er villig til å risikere å bli alvorlig skadet eller drept i en helt unødvendig bilulykke. Nå kan man jo si at man like gjerne kan bli skadet og drept i en bilulykke, men en eller annen form for fremkomstmiddel må man jo ha, og da er bilen et tryggere alternativ. Da jeg når panikkalderen kan jeg heller kjøpe meg en cabriolet hehe. Funker like fint det vel? :)

Back to the books. Her leses det kroppsøvingsteori på høyt nivå. Så får vi se om jeg overlever eksamen på torsdag. You never know..jeg er ikke SÅ godt trent akkurat ;)

Ready, set, GO!

Da går startskuddet for årets eksamensperiode. Fra i dag og til starten av Juni skal jeg igjennom ti eksamener, hvorav fire muntlige. Det går nok greit på et vis det også tenker jeg :) Det er motivasjon nok at disse eksamenene er det som skal til for at jeg kan begynne på det jeg virkelig vil, nemlig en bachelor i samfunn, kultur og journalistikk. Det blir moro det! Gleder meg grenseløst :)

Men, jeg har en liten ting jeg er veldig skeptisk til - ikke så mye for min egen del, men mer med tanke på andre som har fysiske problemer og skal opp som privatist. På torsdag skal jeg nemlig ha kroppsøvingseksamen. Og i fjor ble eksamensformen endret til praktisk-muntlig for privatister. Praktisk-muntlig eksamen er greit nok det, de har jeg hatt flere av, men jeg er skeptisk på hvor rettferdig det er med en slik eksamensform for privatister i akkurat kroppsøvning. For det første, så studerer vi jo på egenhånd og vårt pensum er teoretisk. Vi har jo ikke gym-timer. Og det største problemet med det, er at mange som går opp som privatister har ulike sykdommer, fysiske eller psykiske, som gjør at de ikke kan fullføre skole på vanlig måte. Min sykdom er ikke et hinder for å utføre praktiske fysiske øvelser sånn sett. Den vil bare gi meg ekstra smerter i noen dager. Det kan jeg leve med for å bestå eksamen. Men det finnes mange andre sykdommer mennesker sliter med, som vil gjøre denne eksamensformen så godt som umulig.

Hva med de som har store ryggplager, slik at de går opp som privatist fordi selv det å sitte på skolebenken gir for stor smertebelastning. Skal de da, på lik linje med folk som bare vil forbedre en karakter, måtte bedømmes for sine fysiske prestasjoner? Hva med de som har fibromyalgi? Hvis de har en smertefyllt dag, skal de da løpe gjennom en hinderløype sammen med friske mennesker, og bli bedømt ut fra det? Eksamen foregår også ofte i grupper, og hvordan føles det for de som kanskje har sosialangst, har opplevd mobbing eller lignende, som forhindrer dem fra å gå på vanlig skole? Nei, dette syns jeg er langt under lavmål.

Ja, kroppsøving er et fysisk fag, det sier seg selv. Men når man har det som teoretisk pensum, så bør også eksamen være teoretisk. I naturfag er pensum teoretisk/praktisk, ved at vi skal utføre diverse forsøk. Der har vi det samme opplegget i muntligeksamen. Først og fremst teori, men også mulighet for at vi skal vise forsøk vi har vært igjennom. Jeg mener IKKE at en persons fysiske forutsetninger skal ha noe som helst med en eventuell karakter som privatist å gjøre. Det blir bare feil. Da er det opp til sensor å bedømme om personen yter godt nok. Og det er vel en ganske subjektiv vurdering?

Mennesker har så forskjellige forutsetninger her i livet, og veldig mange som går opp som privatister har sine grunner for at de ikke sitter på skolebenken eller har fått fullført videregående mens de var ungdommer. Jeg har også det. Hos meg var det sykdommen som gjorde at fraværet til slutt var så stort at jeg ikke hadde grunnlag for å bestå skoleåret. Og det var jo virkelig ikke noe jeg kunne noe for selv. Det var ikke snakk om å ikke gidde, det var snakk om å faktisk ikke være fysisk i stand til det. Jeg har den samme sykdommen den dag i dag, men jeg skal gjennom denne eksamenen uansett. For bestå skal jeg! Noe annet er ikke en gang et alternativ. Men selve eksamensformen synes jeg like fullt er veldig veldig urettferdig. Jeg ser også andre på nettet, som hadde samme eksamen i fjor, som sier at de føler seg veldig urettferdig bedømt. Veldig mange har gruet seg ekstremt til denne eksamensformen, fordi de ikke har de fysiske forutsetningene for å føle seg trygg på å utføre den praktiske delen. mange synes det er ubehagelig at det skal være flere som skal utføre det praktiske samtidig også. Og jeg forstår dem veldig godt. For meg blir det ikke noe ålreit heller. Jeg har da ikke det minste lyst til å utføre min praktiske eksamen med flere andre tilskuere. Jeg mener min eksamen bør være mellom meg, min lærer og min sensor. Men, sånn er det nå bare ikke denne gangen da. Og tro meg, jeg kommer til å si min hjertens mening om det. Bare karakteren er avgitt. For sier jeg det før, så kan jeg vel risikere å komme på kant med sensoren.

Nå sitter sikkert mange og tenker at det ikke kan være noe problem å avlegge en fysisk praktisk kroppsøvningseksamen. og for de fleste er det ikke det heller. Men, det er noen som faktisk ikke klarer det. Og det finnes desverre ikke noe alternativ. man kan redde seg inn på den teoretiske delen, men en dårlig utført praktisk del, vil allikevel stjele veldig mye av karakteren. nei, jeg skulle ønske de ansvarlige ville ha tenkt seg litt bedre om før de endret på denne eksamenen. Slik det er nå, er det ihvertfall ikke hverken motiverende eller rettferdig.

Oh well, tilbake til bøkene. Naturfag muntlig i kveld. Så får vi se om jeg har like mye "flaks" som på forrige muntlige naturfag eksamen og blir plukket ut til å skravle om radioaktivitet. For det skjønner jeg meg ikke på den dag i dag hehe. Men bestå eksamen, DET skal jeg da klare å få til ihvertfall. Forresten...er radioaktivitet det samme som kryptonitt og supermann? Det er ihvertfall et morsomt bilde å ha i hodet for å huske på stråling og grunnstoffer :)

Den nye formen for eksamen..

Nå er kroppsøvingseksamen overstått endelig. Etter timesvis med teoretisk pugging og notater herfra til månen. Det gikk forsåvidt bra tror jeg, selv om jeg ikke har fått karakter enda. MEN, jeg skal aldri trene igjen. Det er den mest demotiverende, ubehagelige opplevelsen jeg noen gang har hatt! Ja, jeg gjennomførte, ja, jeg gjorde det tydeligvis bra, ifølge sensor, men NEI, dette er faktisk ikke en holdbar måte å holde privatisteksamen på.

Folk er privatister av ulike grunner, noen fordi de vil forbedre fag, noen fordi de ikke har helse til å gå på vanlig skole og så videre og så videre. Jeg stiller i den siste gruppen. Og jeg visste at jeg kom til å få en kjempesmell med masse smerter etter denne eksamen, siden trening har den effekten på helsa mi. Nei, det er faktisk ikke alle tilstander som er egnet for fysisk aktivitet. Gymlærere tror gjerne at alt blir bedre bare man trener. Men for meg betyr en time trening to-tre dager med intense magesmerter etterpå. Hvorfor, det vet jeg ikke. Og ikke legen heller. Men sånn er det desverre. Så smertene var jeg forberedt på.

Den nye formen for eksamen er muntlig-praktisk, i motsetning til den skriftlige som var tidligere. Og da forventer vi jo at vi må vise noe i praksis. Helt greit det. Jeg trakk styrke og basketball, og var strålende fornøyd med det egentlig. For basket er jo moro! Etter å ha varmet opp i en god halvtime, slapp jeg inn til sensorene. To mannfolk som var godt over middagshøyden begge to. Litt antikviteter rett og slett. De var kjempehyggelige, og alt så jo ut til å skulle gå veldig bra. Jeg nevnte ikke sykdommen min med et ord heller, for jeg vil ikke ha noen ekstra "stakkars-deg-poeng". Det er ikke fair. Jeg stiller på lik linje som alle andre.

Etter en lang runde med å demonstrere diverse basketteknikk og styrkeøvelser, fikk jeg utlevert en innebandykølle og måtte vise at jeg hadde ballkontroll med den også. Det gikk også strålende. Men så ble de tydeligvis lei av meg, og mente at de skulle knekke meg på en eller annen måte. Ihvertfall føles det sånn nå i ettertid. De satte meg til å sprinte frem og tilbake i gymsalen i tre strake minutter, og da det var over og jeg hev etter pusten, så begynte de å spørre meg ut om alt mellom himmel og jord. Jeg svarte etter beste evne, og da det gikk bra også, da følte de vel at de måtte ta rotta på meg en gang for alle. Så da var det ut og sprinte igjen. Med melkesyre til oppunder ørene allerede. Erteposer skulle legges over hele gymsalen og hentes igjen. Og mens jeg sprinta frem og tilbake med de forbaska erteposene, så haglet spørsmålene.

jaja, hvordan karakteren blir det vet jeg ikke. Men de har klart en ting: Ødelegge enhver gryende motivasjon for trening. Never again! "Den deilige følelsen etter trening". What? Hvilken deilig følelse? Den at du holder på å besvime? Eller er det den intense hodepinen som er verre enn migrene de mener? Eller kanskje den vibrerende, skjelvende følelsen i musklaturen? Eller er det følelsen av at man helst har lyst til å grine i stedet for å måtte krysse gårdsplassen for å finne igjen bilen? Det kan jo være følelsen av å egentlig ikke være i kjørbar stand da man triller hjemover også. Eller kvalmen? eller...jeg vet ikke jeg. Men igjennom hele forløpet fra jeg forlot salen og til jeg hadde vært hjemme en god time, så hadde jeg ikke EN god følelse i kroppen. Det var kun intens smerte og ubehag. Og det skal da altså motivere meg til å trene? neeh, skjer ikke. Det var helt feil fremgangsmåte. Prøv igjen. Eller - IKKE prøv igjen.

Så lei var jeg, at jeg gladelig lot twinsa rive teoriboka i småbiter da jeg kom hjem. Nok er nok. Denne eksamensformen er et helvetes verktøy. Så dere som skal opp som privatister: Sørg for å være i toppform. Ellers kommer du til å blåse en sikring i forløpet. Eller få hjertestans. Ingen hadde forberedt meg på at den praktiske delen var ca 90% av eksamen. og slettes ikke at sprengløping var nesten 1/3. Grunnen til at de gjorde det, var at de skulle spørre meg ut om melkesyre og utholdenhet. Men for guds skyld da - bare spør, i stedet for å prøve å ta livet av meg først for å sette et eksempel! Om jeg dævver hadde liksom hele greia vært forgjeves folkens!

Jeg er så glad jeg er ferdig! Det er den eneste gode følelsen jeg har foreløbig. Et eneste gigantisk hurra for at jeg aldri trenger å avlegge en gym-eksamen igjen i mitt liv. For om noen hadde spurt om jeg ville ta den opp igjen, så hadde jeg forlangt at vedkommende ble mentalundersøkt. NEI jeg skal aldri i mitt liv la en vattnisse presse meg på den måten igjen! Ikke er det forsvarlig heller, ifølge den læreboka som ligger i småbiter på stuegulvet ved siden av meg. Jepp, den ligger der enda, for twinsa er ikke HELT ferdig med å rive den i filler. Det er fortsatt mulig å lese i den nemlig. Så de skal få rive mer da de er ferdige i badekaret. Forresten holdt ikke sensorene seg til bokas pensum. For der står det gang på gang: Treningen skal tilrettelegges etter den enkeltes forutsetninger. FAIL! Der bomma de kraftig på de fleste av oss..

Da jeg kom hjem, så jeg at noen hadde lekt seg med kamera...og fått noen blinkskudd av de søte små hehe. Moro at de faktisk liker å ta bilder da :)

Bloggutfordringen dag 7 OG dag 8

Ja, jeg må ta begge på en gang, for i går hadde jeg særdeles gyldig fravær på grunn av lesing til dagens eksamen.

Først, bloggutfordringen dag 7: Favorittmaten din.

Den er veldig veldig lett å svare på :)

Indisk! Enten fra Kismat eller hjemmelagt, helt fra bunnen. Jeg elsker å lage asiatisk mat hjemme, og indisk er nok absolutt favoritten. Og den aller aller beste indiske maten jeg noen gang har fått, kommer fra Kismat i Sandefjord. Er du noen gang i sandefjord, så pass på å besøke Kismat på Kilen brygge. FOR en mat! Og atmosfære, og service og og...åh nå ble jeg nesten sulten!

Å lage indisk mat er egentlig veldig enkelt, ikke noe mer avansert enn en norsk lapskaus eller en enkel wok. Hemmeligheten er å la det koke lenge nok. Og med et skikkelig arsenal med viktige krydder i skapet, så er lykka gjort. Nan-brød er også en smal sak å lage, og de smaker tusen ganger bedre enn de halvstekte man får kjøpt i butikken.

Bloggutfordringen dag 8 lyder: Et tre år gammelt bilde av deg.

Nuhvel, jeg og gubbis er såppas voksne at vi i grunnen ikke har forandret oss så mye. Så på denne er det morsomt å bruke ungene. For DE har forandret seg de :) Vi begynner fra toppen, med Kine og Tiril.

Jentene anno 2010:

Og jentene anno 2013:

Emma anno 2010:

Og Emma anno 2013

Theo anno 2010:

Theo anno 2013:

Storm og Ariane var jo bare på planleggingsstadiet så det skal jeg IKKE legge ut noe bilde av hihi.

Jeg fant et bilde av meg fra tre år tilbake også, og selv om jeg ikke er så forandret, så er bildet morsomt. Meg og to av mine tre STOREbrødre :)

...jeg er den yngste i søskenflokken, det var ikke næring igjen til meg hehe.

Og, jeg har jo glemt å legge ut noen bilder fra 1. mai feiringen i går. Vi har jo korpsunge, så for oss er det ut og traske litt på 1. mai også. Flinke unger som holdt konsert på sykehjemmet, og aspirantene marsjerte for aller første gang :) Og det morsomste av alt: juniorkorpsets fanebærer uteble, så plutselig ble min kjære kapret og ikledd uniform, og ut og gå! hehe. Så søtt da..far og sønn i skolekorpsuniform :)

En litt skummel hendelse ble det også...for vinden hadde plutselig knekt flaggstanga foran herredshuset i Tjølling! Et ganske tragisk syn egentlig..men jeg kunne ikke tenke annet enn at det jammen var godt flaggstanga ikke deiset i bakken på 17. mai da det ville vrimlet av unger der! Blir ny flaggstang i Tjølling til 17. mai da ihvertfall :)

Unntakstilstand!!

Nå er det et salig kaos uten like i heimen. Men det er et kontrollert kaos, tror jeg. Bloggingen har kommet litt i bakgrunnen siden dagene har vært rimelig hektiske, men det skal bli skjerpings snart :) Den 30 days challenge-tingen tror jeg må vente til vi har flytta, men da skal jeg ta tak i den også.

Grunnen til unntakstilstanden er jo at vi skal flytte snart. Vi har fortsatt noen dager igjen før vi får overta det nye huset, men vi har gjort en innsats for å få pakket ned mest mulig allerede nå, slik at flyttinga skal gå så lett som mulig. For det er ufattelig mye ting og tang som skal med når man er 8 personer i husstanden. Denne helga har vi hatt en container på gårdsplassen slik at vi har fått kastet det som kastes skal, og all sorteringa har tatt så mye tid at jeg rett og slett ikke har hatt tid til å sette meg ned og blogge. Unnskyld Gry hehe.

I tillegg til sortering, kasting og pakking, så er det jo Mai nå, og Mai betyr aktivitet i korpsmiljøet. På lørdag var det vårmønstring for korpsene i Larvik kommune, med marsjering og spilling i gatene og på torget. Vi hadde sagt ja til å gå foran korpset og stoppe trafikken, siden det er noe vi er godt og grundig vant til fra festivalene i Danmark. Og vi syns det er moro også vi :) Det var overskyet da vi møtte opp i bøkeskogen, og da vi hadde gått noen få meter, så kom regnet...det pøste ikke akkurat ned, men det regnet jevnt og trutt hele veien fra bøkeskogen og ned til torget. Men hva gjør vel det når det er vårmønstring? Litt vann kan man alltids tåle, man tørker jo igjen :) Vissnok ble vårmønstringen i Sandefjord avlyst på grunn av regnet, noe jeg personlig ikke skjønner poenget med. Man må jo bare traske på selv om det kommer litt regn? Regnfrakker finnes til både folk og instrumenter om så er. Og tradisjon er tradisjon. Haukerød var vissnok ute og gikk uansett da, og det overrasker oss absolutt ikke. De har tæl de der :) Det har vi sett både i Sandefjord og de gangene vi har hatt de på festival i Danmark. Men, tilbake til Larvik.. Der regna det som sagt...i store mengder (hvis man regner drypp pr kvadratmeter ihvertfall). Søkkvåte korpsmusikere gjorde en kjempeinnsats i byen og det ble et kjempefint arrangement til tross for været. Bildene er av Tjodalyng Skolekorps (vårt korps) som hadde med seg Østre Halsen også denne gangen. Og de to gule linselusene bakerst på det ene bildet, det er meg og gubbisen i våre kledelige gule vester hehe. Viktig å ha refleksvest så man blir synlig på bildene i avisa må vite! :P

Vår dryppende våte barytonist var veldig glad for å få en pølse etter endt økt ihvertfall :) Og det var nok godt å komme hjem og få bytta til tørre klær også.

Nåvel, resten av helga har gått med til pakking, og vi har fått pakket MYE. Mye av møblene og en kvart million esker står klar i garasjen, så vi bare kan lempe det på en henger og kjøre avgårde da vi får nøklene til det nye huset. Men mye må vi jo fortsatt ha i bruk da. Slik som dype tallerkner hvis man skal ha suppe til middag. Men, DE hadde visst mor sjøl klart å pakke ned. For et smart trekk... Da må det improviseres. Så min elskede cappuchino-jumbokopp ble tatt i bruk som suppeskål i dag. Med gubbens deilige hjemmelagde blomkålsuppe. Fungerte fint det :) Og ungene syns improvisasjon er veldig moro, så jeg tror de har mest lyst til å rote vekk en del av serviset permanent ;)

Det føles nesten som om det eneste som ikke har blitt pakka i kasser og sekker er ungene og katta. Katta ja, jeg har fortalt om den mildere paranoide hankatta vår før. Han er ikke helt god. En hissig diger slask som ikke lar seg pelle på nesa. Lukas koser KUN når Lukas selv vil. Sånn som når Storm tar seg en liten lur på sofaen. Da er det helt greit å krabbe oppå ham og gjerne krølle halen oppunder nesa på Storm.

Harry lever forresten også i beste velgående. Hvis det ikke hadde vært for at jeg tydeligvis har pakka vekk batteriladeren til kamera, så hadde jeg fått noen blinkskudd av Harry i dag. En frustrert Harry faktisk. Twinsa hadde nemlig spist eggerøre til lunsj, og selvfølgelig grisa på gulvet, slik de alltid gjør. Mens jeg skulle rydde opp, så gikk Emma og Theo en tur ut på verandaen med twinsa, slik at skyvedøra ble stående halvveis åpen. Og plutselig satt Harry på spisestuegulvet og mesket seg med eggerøre.( Forresten, er ikke det kanibalisme??). Theo sprang mot ham og skulle skremme ham ut igjen, og i forvirringa tok fuglen feil av dør-glasset og døråpningen, og smalt gjentatte ganger i glasset med vingene klar til flukt. Det så utrolig komisk ut..nytter ikke å gjengi det med ord vet du..det må oppleves. Og det gir en veldig merkelig lyd da en diger måke møter en vindusrute med brystkassa først.... jaja, han tok da heldigvis ikke skade. Ikke fysisk ihvertfall. Stoltheten fikk seg kanskje en knekk da men. Og vi fikk oss en god latter. Det tøffeste var at fuglen prøvde å komme inn tre ganger til før han ga opp prosjektet hehe. Tror han trives her jeg ;) Merkelig..for her får han jo aldri mat..lissom..hehe

Fronter du dine saker på en måte som hjelper?

På facebook dukker jo det meste opp fra tid til annen, men det er en ting som rett og slett plager meg grenseløst når jeg får det slengt i ansiktet gang på gang på gang. Bildene som noen av pelsmotstanderne og dyrevernsforkjemperne deler. Ja, jeg er dyreelsker jeg også. Jeg bruker ikke pels, og er imot den inhumane pelsdyrnæringen. Uten tvil. Men hjelper det saken å spre grusomme blodige bilder på facebook? Nei. Det gjør neppe det. Det tilfører ikke folk noe nytt. Vi vet. Vi er veldig klar over at det er slik det henger sammen i noen tilfeller. Og å få meg til å stå over søndagsfrokosten, lettere grønn i trynet, det tror jeg faktisk ikke gavner saken i det hele tatt.

Hva oppnår de som sprer dette på facebook? Utfra mitt personlige synspunkt (les nøye: MITT synspunkt), så oppnår de bare at jeg ønsker å fjerne dem fra vennelista mi. De får meg til å tenke at de går til unødvendige tiltak for å fremme saken sin. De får meg faktisk ikke overhode til å ville støtte den samme saken de gjør, fordi de fronter saken på en så dårlig måte. Å bare få folk til å føle vemmelse over saken, og ikke sympati, det kan da umulig fremme saken på noen som helst måte? Hvis jeg ser et blodig bilde av et dyr, så får det meg ikke til å klikke meg inn på linken for å lese mer og eventuelt bli med i gruppen eller organisasjonen. Det får meg til å bla videre fort som fy, for å slippe å bli kvalm. Stikker jeg da hodet i sanden? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg velger bare å støtte foreninger som faktisk bruker litt mer fornuftige måter å fronte sitt syn på. Jeg ville heller ikke støttet redningsskøyta hvis de brukte et bilde av et druknet menneske til å fronte saken. Jeg ville ikke støttet naturvernsorganisasjoner hvis deres fronting kun besto av bilder av en avsvidd og ødelagt verden. Jeg ville unngått det for å slippe å se på det som vi veldig godt vet eksisterer, men som vi kanskje ikke ønsker å få servert direkte i bilder til søndagsfrokosten. Måten å fronte sånne saker på er, i mine øyne, heller å vise hva vi ønsker å OPPNÅ med vår sak. Å vise det sunne, gode alternativet som saken faktisk kjemper for.

Det er garantert mange som er uenige med meg i dette, og som mener at vi MÅ få vite hvordan det virkelig er fatt. Vet dere, det kan vi få vite via tekst. Tekst som faktisk forteller det bildet viser, men som på den andre siden ikke forårsaker kvalme og vemmelse og får folk til å fjerne seg fra sakens budskap. For jeg tror neppe jeg er den eneste. Vi er nok veldig veldig mange som ikke ønsker å få slike ting servert i bloddryppende bilder. Vi er intelligente nok til å faktisk forstå hvordan ting henger sammen dersom vi får det levert i tekst også. De fleste er ihvertfall det. Og de som eventuelt ikke er smarte nok, de vil ikke bli påvirket av disse bildene heller. Kanskje det er nettopp de som forårsaker den lidelsen på bildet...og da vil det neppe tjene noen hensikt og fronte deres verk på facebook.

Så kjære alle dere som på død og liv må spre disse blodige bildene av dyrs lidelse...kan dere ikke tenke dere om en gang til, og heller fronte den viktige saken deres på en skikkelig måte? Skremselspropaganda hører fortiden til. Folk flest er oppegående, intelligente mennesker som ikke trenger denne middelalderske fremgangsmåten for å forstå at pelsdyr dreper dyr unødig. Det tjener ikke saken deres på andre måter enn at dere får fanatiske støttespillere som roper opp og publiserer disse bildene, uten å gjøre stort annet antagelig. Slike viktige saker trenger sterke støttespillere med evne til kommunikasjon. Det blir som forskjellen mellom å skrike og rope til noen for å få de til å lytte, eller å snakke til dem som om de skulle være intelligente mennesker. Hva tror du de fleste ville reagert positivt på og lyttet til? Neppe skrikingen eller? Dere fronter viktige saker, og saker som faktisk de fleste vet at eksisterer. Så prøv heller å få flere til å støtte opp om saken, ikke vende seg vekk i avsky. Det ER avskyelig mye av det som foregår. Men vi trenger ikke bilder for å innse og vite det. Bildene avskrekker. De avskrekker neppe de som driver med pelsdyr på den måten, men de avskrekker utallige potensielle støttespillere til saken.

Forøvrig er det mye dobbeltmoral ute og går der...i dag kom det ut et bilde med teksten "pelsen din hadde et ansikt". Skal man sette det på spissen, så hadde elgsteken din og kjøttkakene dine også et ansikt en gang i tiden. Beklager å sette det på spissen. Men finurlig nok, så er en av personene som spredde dette bildet gift med en jeger, og strålende fornøyd med å legge gubbens selvskutte vindundre på middagsbordet. Måtte dere skyte det dyret da? Hadde ikke det et ansikt? Jo, det hadde nok det. Og det er langt fra sikkert at skuddet drepte momentant...nuvel, nok om denne saken.

(bildene er lånt fra kampanjer for dyrebeskyttelsen og WWF, og viser kreative måter å fronte saken på, uten å skape vemmelse)

Den ikke så rolige dagen allikevel

Planen i dag var å ta det stille og rolig, fram til vi skulle på VIP-åpning av Jula i Sandefjord på kvelden. Men så feil kan man ta gitt. Dagen ble alt annet enn rolig, men det er jo egentlig bare positivt for slike som meg, som har litt lopper i blodet.

Etter jeg postet første innlegg på bloggen i dag, så ble jeg oppringt av Østlandsposten som ville lage en sak om korpsrekruttering og det å være korpsmamma. Jeg sa selvfølgelig ja til det, for dette er jo en sak jeg brenner for. Så en journalist kom hjem til oss på ettermiddagen og tok bilder av meg og de to korps-ungene våre i full uniform. De ble noe forvirra da de bare rakk inn døra før jeg ba dem hive på seg korpsuniform, men de tok det med veldig godt humør. De syns jo det er stor stas å komme i avisa :) Journalisten fikk tatt sine bilder, og til onsdag kommer nok saken i ØP. Han ville bruke bloggteksten min hovedsaklig, og det tar jeg som et stort kompliment :)

Så var det Jula-åpning da, men først måtte jeg en tur innom Lises Møbler i Sandefjord. På vei ut døra oppdaget jeg at bilnøklene mine var søkk vekk. IGJEN! Og når mine nøkler forsvinner så er det bare en som kan være skyldig. Min bedre halvdel. Han hadde kleptomanpølsene på nøklene i går kveld, og hadde som vanlig ikke lagt de på plass etter seg. Jeg lette meg halvt ihjel mens svigermor og to unger satt i hennes bil og venta, og tre unger satt i min bil og venta. Og tydeligvis var jeg komplett blind, for jeg fant ikke nøklene noe sted. Jeg ringte til gubbis, mildere forbanna, men han var jo opptatt på jobb og tok ikke telefonen. Imens gikk Tiril inn for å bare sjekke en siste gang. Og hun fant nøklene. Midt på spisestuebordet. Litt selvrettferdig måtte jeg jo bare tenke "jah det var det jeg sa. Han hadde ikke lagt de på plass". Akkurat der og da satt innrømmelsen om at jeg var møkka dårlig til å lete, veldig langt inne ;)

Lises Møbler ja. Det var der jeg var. Lise har det mest utrolig flotte utvalget av møbler, interiør og litt klær også, og jeg hadde hørt noen rykter om at Lise også forhandler Lisbeth Dahl lysekroner. Og jeg ønsker meg veldig veldig en ny lysekrone til spisestua da vi flytter! Så jeg måtte jo innom og sjekke pris. Og jada, Lise har dem hun, og prisen er det absolutt ikke noe å si på. Dette er drømme-lysekronen:

Åh, det er lov å drømme, ikke sant? Det finnes en fin elektrisk kandelaber i samme stil også, som gjerne skulle fått et godt hjem hos meg, men vi får se sann ;)

Nåvel, så bar det videre til Jula. Det var tjukt av biler utenfor, og securitas var på plass for å holde styr på folket. Om det var fordi Jula åpnet eller fordi Morten Vestly spilte utenfor, DET vet jeg ikke. Men jeg vil anta at det var Jula som var hovedattraksjonen akkurat da. Inne på Jula krydde det av folk, og det sto en kar i dress og delte ut kataloger da vi kom. hvem han var vet jeg ikke, men jeg går ut fra at han var ganske høyt opp i sjefsrekka ihvertfall. Rett innenfor gangen ble vi møtt av Jula-ansatte som delte ut godteri til ungene. Tvillingene var lykkelige som bare det, der de satt i handlekurven til bestemor med hver sin pose med Ahlgrens bilar. Og for å si det sånn...det ble ikke de siste posene med bilar de fikk. To poser til til hver fant mystisk nok veien opp i kurven til dem. Og utrolig nok var det ikke bestemor som sto bak alle posene hehe. Det var noen andres skyld også. Innimellom ;) Min kjære var pent plassert bak en disk hvor han pusha Jula-kort, eller..pusha gjorde han vel ikke, for de fleste ba forsåvidt om å få dem hehe. Men han ga dem kortene ihvertfall :)

En litt vittig (eller pinlig) situasjon holdt på å oppstå da jeg kom på Jula, for jeg hadde snakket med Kine tidligere på dagen og sagt klart fra at hun skulle IKKE finne på å møte opp på Jula i den gule Picachu-kigurumien sin. Og da jeg rundet første hyllerad på Jula, så ser jeg en gul rompe som lyser mot meg fra hylleraden på motsatt side. Jeg var på god vei til å gi den gule stussen et velrettet, men forsiktig spark, da den gule greia reiste seg opp, og viste seg å være Ole Brum og ikke Picachu. Woopsi! Det var ikke jentungen min i det hele tatt gitt! Men man kunne seriøst tatt feil av de gule lodne rompene. Jeg tusla ihvertfall bare diskret videre, og takket høyere makter for at jeg ikke hadde fullført planen om å tuppe dyret opp i kassa den sto og rotet i. Det kunne jo fått uheldige konsekvenser. Og tenk som det hadde sett ut da...å tuppe til Ole Brum rett foran øya på småungene mine..nei huffameg... For de som ikke vet hva en Kigurumi er, så er det en hel-drakt som skal få deg til å se ut som ett eller annet vesen. Kine har blant annet Picachu og flodhest-kigurumi. En onepiece med latterlige haler og ansikt rett og slett. Teit plagg. Veldig teit.

Vi susa rundt mellom hyllene og kikka på alt det rare, billige, morsomme og praktiske de har på Jula. Altså, dette er jo den ultimate butikken for hele familien! De har jo noe for absolutt alle! Ønskelista vokste i faretruende tempo fra alle kanter, men vi får se hvilken ende vi begynner i, og hva som er bare "har veldig lyst på" og hva som er "fornuftig å ha". Det er lett å la seg rive med gitt. Og det er faktisk litt moro å la seg rive med da det er så rimelige priser også :) Svigermor fikk kjøpt seg trillebår til en snau hundrelapp (jah, DET er billig det!) og litt andre greier som hun trengte. Så da var hun fornøyd :) Jeg peilet meg inn på en kjempefin tretønne-fontene blant annet. Den er så fin! Men så har de en annen fontene-sak som også er fin...valgets kvaler...begge? Nei, kan jo ikke ha to fontener...det går jo ikke..eller gjør det...kanskje? Disse to står det mellom ihvertfall:

Tiden fløy fort mens vi vimset rundt mellom hyllene, og da det var på tide å komme seg hjemover klarte jeg å glemme en unge! Utrolig nok glemte jeg den mest skravlete og mest fargerike av dem alle. Jeg glemte Kine faktisk. Så jeg måtte inn igjen, og presterte, idet jeg sprang forbi jentene i inngangspartiet, å si at jeg hadde glemt den ene ungen min. De flira godt da, og de flira enda bedre da jeg kom trekkende med Kine, av alle. For det er egentlig umulig å glemme igjen Kine. Hvis man ikke ser henne, så hører man henne ihvertfall. Utrolig klønete av meg.

Nåvel, vi kom oss hjem, alle sammen, og fikk i oss litt mat og greier også. Og når jeg ser tilbake på dagen, så har dagen min vært preget av bloggen hele veien. Først fikk jeg overstrømmende behov for å blogge om korpssaken, så var ØP interessert i historien min, og til sist har jeg opplevd at ikke mindre enn tre stykker (to av dem ukjente for meg inntil i dag), startet en samtale med "Jeg leser bloggen din". Jøsses...er det noen som leser røret vårt også altså?? Sånn bortsett fra svigermor og Gry hehe. Det er koselig da :)

Fritidsproblemer, jeg?

Ja jeg har vel egentlig fritidsproblemer. Jeg har litt for lite fritid. Det er stadig noe som skjer, og døgnet har ganske ofte ikke mange nok timer, men det er jo en av følgene av å ha en stor familie. Og jeg klager egentlig ikke, for jeg liker å ha tusen baller i lufta. Å kjede seg er ikke akkurat noe for meg. Forresten husker jeg ikke helt hvordan det føltes å kjede seg...det er mange år siden sist gitt!

Gubbisen er i full gang på Jula om dagen, så han ser jeg ikke så mye til. Så da har jeg hendene fulle med tvillinger, skoleunger, husarbeid, flytting og studier. Sånn er det bare. Det er tross alt viktig at gubbisen får jobba da det trengs også. Nå har klokka passert 22.30, han er fortsatt på jobb, og der har han vært siden 7 i morges. Og det blir nok det samme i morgen også. Og så slo det meg...vi flytter i morra. Teoretisk sett. Men jeg tror neppe det skjer noe før nærmere helga, i praksis. Så her lever jeg oppi pappesker og lettere undermøblerte rom, og finner meg i grunnen i det, så lenge det er bare dager igjen til vi kommer inn i nytt hus. Men det er jo ikke bare flytting som står på tapetet! 17. Mai er bare tre dager unna også. Og la meg nå se....6 barn og to voksne.....det utgjør i vårt tilfelle to korpsuniformer, en dress, ett penantrekk og fem bunader (for Emma skal ha bunad etter hun er ferdig med skoletoget). Og det igjen innebærer jo fem bunadskjorter, to penskjorter og en bluse som skal vaskes og strykes.

Så here goes...skjorter er vasket og klar til å strykes. Linskjorta mi henger ute i solnedgangen for å få en ekstra dose bleking før jeg stryker den..

Og de andre skjortene ligger i en haug og bare skriker etter strykejernet. Og jeg som er så lite kompatibel med strykejern da gitt. Det er liksom årets største utfordring. Det å manne seg opp til å ta strykejernet fatt når 17. Mai nærmer seg. For nei tenk, jeg er ikke en sånn perfekt husmor som stryker og stiver underbuksene til gubben og sørger for at guttungen har press i buksa før han forlater huset. Nei vet du hva, det finnes så mye fine strykefrie tekstiler nå for tiden, så strykejernet vårt kan nok nærmest ansees å være sesongarbeider. Men det får jo til gjengjeld kjørt seg skikkelig da det først nærmer seg nasjonaldag :)

Og som om det ikke er nok med all strykinga...vi har jo søljer også må vite. Haugevis med søljer. Og de trenger sårt en puss i år som i fjor. Jeg lærte jo en gang av mamman min at jeg skulle legge de i lufttett pose, så slapp jeg å pusse og gnikke hvert år. Men når festlighetene er over på 17. Mai, så er vi så punktert hele gjengen at vi bare legger søljene i bunadveska og glemmer alt som heter luftett og pose. Og så kommer det tilbake og biter meg i baken året etter. Igjen og igjen hehe. Så dette kan man jo si er veldig selvforskyldt.

Glemte jeg å nevne skopussen....? Og pressing av selve bunaden? Jaja, jeg får nok tid til det også. Kvelden er ennå ung. Og så sitter jeg her og blogger i stedet..snakker om prioritering hihi.

Emma og Theo har vært flinke til å øve til 17. Mai forresten, og jammen så har Storm og Ariane fått øvd litt også. Lydeffekten av en skarptromme som får juling av to små rakkerunger er ganske interessant forresten. Og særlig når det skjer inne på stua, to meter fra øregangene. Bildet er forøvrig fra helga, for i dag har jeg fjerna tromma for husfredens skyld ;)

De fleste flinke mammar baker og styrer til 17. Mai, men i år må nok jeg bare akseptere at jeg ikke rekker å stelle i stand store kulinariske festligheter hjemme. Med det meste pakket ned, og uklare planer om når jeg får pakket det ut igjen, så blir det ikke så lett å få bakt noe som helst egentlig. Heldigvis er ungene strålende fornøyd med pølser fra pølseboden og is fra iskiosken i løpet av nasjonaldagen, så de lider overhode ingen nød. Og å grille på kvelden - DET skal vi ihvertfall få til :)

Så konklusjonen blir: Det blir nok 17. Mai i år også. Og jammen skal vi klare å se presentable ut alle sammen.

Jeg er overveldet!

Gårsdagen var helt surrealistisk, etter oppslaget om korpsmamma-innlegget mitt i Østlandsposten i går. Jeg har fått enormt mange positive tilbakemeldinger fra både korpmennesker og andre, og lesertallene på bloggen skjøt helt til himmels. Utrolig moro at det ble så godt mottatt :) Det er vel kanskje sånn, at hvis man skriver om noe som man brenner for, så vil det også bli positivt mottatt av andre. Veldig veldig hyggelig var det ihvertfall. Tusen takk for alle de koselige tilbakemeldingene, og tusen takk til ØP som valgte å sette fokus på denne saken.

Siden innlegget sto i papirutgaven til ØP, så har jeg et bilde av saken her - to sider ble det faktisk - for de som vil se den men ikke har tilgang til ØP der de bor. Teksten i stykket er min egen bloggtekst, så den kan du lese her

Jeg vil forresten understreke at jeg ikke mener det er noe feil med håndball, fotball, bueskyting eller folkedans for den del. Det er ikke det som er poenget i teksten. Teksten omhandler korpsenes feilaktige rykte om å være veldig tid- og ressurskrevende i forhold til andre fritidsaktiviteter. Det er akkurat den misoppfatningen jeg vil til livs. Begge disse korpsungene mine er også håndballspillere, og håndballen er også stas, men etter min erfaring - mer ressurskrevende enn korpset i løpet av et år. Og det er overhode ikke noe galt med det.

Midt oppi alt sammen i går, rakk jeg også å få henta nøklene til det nye huset, så nå skal vi se det blir vei i vellinga her :) Bare gubbis er ferdig på jobb for dagen hehe. Det er litt begrenset hvor mye fornuftig jeg får gjort alene med tvillingene på slep. Men noe skal jeg vel få gjort unna på formiddagen også tenker jeg :) Fra i dag jobber min kjære mer normale tider heldigvis, så da er det håp om å få flyttet i løpet av helga ihvertfall. Jula har tydeligvis vært en stor suksess så langt i Sandefjord, og ingenting er bedre enn det :)

Jeg har forresten kikket gjennom noen bilder de siste dagene, og funnet ut at familien vår har utrolig mange alter ego. Kanskje er det særlig Tiril som skiller seg ut som den helt store skuespilleren her i huset. Så jeg tror nok det blir et innlegg eller to om det i nærmeste framtid. Det er fantastisk mye komiske figurer som har oppstått de senere årene. Alt fra Egypt-julenissen, til en feminin versjon av Michael Jackson. Iblant disse er også Dracula, en latino-smørsanger, Ringenes Herre og en hel masse andre merksnodigheter. Om det får meg til å lure på om det er noe riv ruskende galt med familien min? Nei, overhode ikke. Fantasien er bare litt over gjennomsnittet i lyse øyeblikk hehe. En god latter forlenger livet, så vi kommer til å bli utgamle hele gjengen :)

Forresten...hvor blir sommeren av? Vi har bare hatt en eneste dag med temperaturer nok til at vi kunne springe med bare tær på de varme svabergene... vi trenger meeer. Helst akkurat nå...åh som jeg gleder meg til sommeren..

Bedre sent enn aldri ;)

NÅ er vi ferdige med alle må-gjøre-tingene til 17. mai. Omsider. Litt forsinka kanskje? Nja, klokka er jo bare rett før 2 på natta, så vi klarer å få oss fire fantastiske timer med søvn før førstemann skal opp og i uniform. Det tåler vi :) Det var ikke egentlig meningen å være så sent ute, men vi fant plutselig ut at vi skulle kjøre et flyttelass i kveld. Som alltid planlegger vi godt *ler*

Responsen på bloggen har vært helt utrolig i dag forresten. Skyhøye lesertall, så høye at vi nesten ikke tror våre egne øyne, og så utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger :) Stor stas :) tusen takk til alle som har vært innom og alle som har satt blondekanter på dagen min med koselige kommentarer :) Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at vår lille familieblogg skulle få så mange besøk på en dag. Det er jo innlegget om det å være korpsmamma som har utløst det, og det har tydeligvis vært noe veldig mange andre brenner for også. Så jeg er ydmykt glad for å kunne ha bidratt på en liten måte til at kanskje korpsbevegelsen får litt fremgang. Helst mye fremgang :)

Tusen takk igjen alle sammen. Det har vært en ganske så surrealistisk dag i Triger-heimen :)

Ha en fantastisk flott 17. Mai alle lesere! Og skulle noen befinne seg på Tjøllingvollen eller i Sandefjord i morgen, så kanskje vi sees ;)

Facebookgiraffen er ufarlig

De fleste som er på facebook har vel fått med seg giraffbildene som florerer om dagen. Disse dukker jo opp hos folk som ikke har klart riktig svar på en gåte. Og gåten forekommer på flere språk rundt om. Rett og slett en morsom liten ting på facebook, i likhet med bh-farger, hjerter og gud vet hva annet som går rundt der innimellom. Men denne var ihvertfall ganske søt da.

Og så er det en gjøk som sitter og ser dette og tenker "dette kan gi meg supre lesertall uten at jeg faktisk trenger å skrive bra innlegg". Jeg gidder ikke legge ut link til bloggen til denne fyren, for folk skal få slippe å lese skrotet. Men, kort fortalt så la han ut en advarsel på facebook, på bloggprofilen sin, om at disse giraffbildene var et hackerangrep og at alle kunne se passordet til de som hadde byttet til giraffbilde. Høres sannsynlig ut, ikke sant? Nei. Med minimalt med datakunnskap så skjønner man at dette ikke er tilfelle. For jeg ER dataamøbe, men jeg ble overhode ikke lurt av det allikevel. Men tenk for noen lesertall han fikk da! Han sitter sikkert og smiler stort over sin egen "genialitet", men det er desverre ikke første gang løgner er det som gir ham lesertall. Jaja, ham om det. Hadde bloggen vært lesverdig, så ville jeg kanskje ignorert det.

Det har seg sånn at jeg skrev en kommentar på linken han la ut, hvor jeg etterspurte en seriøs link til en troverdig kilde som informerer mer om dette angivelige hackerangrepet, slik at jeg kunne lese mer om det. For så fort jeg så hvem som sto bak advarselen, googlet jeg det, og fant jo med en gang ut at det var denne bloggeren som var den absolutt eneste som har advart om dette en plass. Så jeg tenkte kanskje han hadde noen kilder som verdensveven ikke hadde tilgang til. Men alt jeg fikk var en slettet kommentar og blokkering. Hvilket jo var svar godt nok. Hele advarselen jeg kommenterte på ble slettet, og kom så ut igjen noen sekunder senere, uten kritiske kommentarer under hehe. Huffameg for en kopete måte å avsløre løgnen sin på.

Seriøst dere... hvis man knekker denne advarselen opp i småbiter og ser litt logisk på det...høres den troverdig ut da?

1. Hackere har valgt å legge inn en kode på alle giraffbilder på google, som er merket med giraffe eller giraff (ifølge denne bloggeren..for han prøvde jo å lure meg en gang før han blokkerte meg)

2. Finnes da denne hacken på alle giraffbilder med alle verdens språk sine stavemåter også? Eller bare på engelsk og norsk, fordi hackeren foretrekker det?

3. Hva hvis vi bytter profilbilde til en kenguru, hamster eller gjøk? kan andre se passordet vårt da også?

Nei, dette ble bare veldig useriøst og teit. Jeg leste aldri innlegget selv, for jeg føler ikke akkurat for å støtte opp om fyren, men en venninne med veldig god datakunnskap har lest det, og det han skriver er bare løgner, omskrevne navn og feilsitater...

Så kjære giraffer - ta helgen med ro, ikke bytt passordet med mindre dere føler for å gjøre det av helt andre grunner. Dette har bare vært akkurat det det så ut som, et morsomt lite innslag på facebook, som en oppmerksomhetssyk fyr gjerne ville sko seg litt på. INGEN seriøse sider omtaler noe som helst med hacking eller noe lignende i forbindelse med dette. DERE har ikke gjort noe teit som trodde på advarselen hans, det er heller ikke teit å dele den, men hans idioti er virkelig teit. Mange blir skremt, og det er komplett unødvendig å utnytte folk på den måten for å få lesere på bloggen sin. Om man ikke kan lage en interessant blogg på ærlig vis, da bør man bare la være.

God helg fra alle oss, og fra giraffen :)

La meg understreke at dette innlegget ikke er skrevet for å få høye lesertall på vår blogg...jeg bare MÅTTE kommentere det, og spre ordet til de som er innom bloggen her - i likhet med at jeg har spredd ordet på min egen facebookprofil. Lesertall er ikke livsviktig for oss, siden vi ikke er ute etter å ha en topplisteblogg eller tjene penger på det.

Boller i ovnen og andre boller

Jeg er garantert ikke den eneste som har opplevd et utall stusslige bolleoppskrifter. Bollene kan være gode nok da de er helt nystekte, men etter bare noen timer, så er de tørre og harde. Jeg har prøvd et utall oppskrifter, og hadde vel nærmest gitt opp å bake boller, for de ble aldri så gode som de man kjøper. Jeg begyne nesten å tro at det var meg det var noe galt med, siden jeg aldri fikk til boller slik jeg ville. Men siden jeg kan bake alt mulig av annen gjærbakst uten problemer, så kunne jo ikke den teorien stemme heller.

Så kom jeg over oppskriften jeg skal dele med dere her - og etter det har bollebakingen blitt en fryd! Bollene blir helt fantastiske rett og slett. De er myke som bollene man får hos danske bakere tidlig på morgenen, de smaker kjempegodt, deigen er lett å lage og god å arbeide med, og ikke minst - bollene holder seg myke og ferske i flere dager! Så om jeg skal være helt ærlig, så har jeg vel bak boller nesten daglig siden jeg fant oppskriften. Fint med stor fryser :) I tillegg kan man jo variere bollene i det uendelige.

Nåvel, oppskriften på verdens beste boller (som kan gjøre selv bakeren misunnelig) er som følger:

1 liter melk

300 gram melange/smør

250 g melis

2 poser tørrgjær

0,5 ts kardemomme

1,5 kg hvetemel

Ha melk, melange/smør og melis i en egnet kjele, og kok det opp. Men pass for all del på, for det er jo et kjent fenomen at melk koker over på et kvart sekund om det får sjansen. Avkjøl så blandingen til den er ca 37 grader.

Ha mel, kardemomme og gjær i bakebollen, tilsett den avkjølte melkeblandingen, og elt deigen (gjerne i maskin) til deigen blir glatt og smidig. Vær forsiktig med melet. Det er bedre med litt for lite enn litt for mye. Om deigen er litt klissete da du har den ut på bakebordet, kan du bare tilsette litt mer mel da. Sånn ser min deig ut da den er kjørt ferdig i maskinen.

Og så kommer nok en positiv ting med denne deigen. Den skal ikke forheves. Så bare hiv den rett på bakebordet, og bak ut boller. Denne deigen gir ca 40 boller. Jeg pleier å kna inn rosiner i halve deigen, så blir det noe til de som liker rosiner og noe til de som er sære ;) Prøvesmaking er også viktig, dersom man har toåringer i hus. Men det er nok greit å begrense prøvesmakingen noe mer enn denne frøkna gjør.

Sett bollene på bakepapirkledde plater, og sett dem til heving i en time. Eller ihvertfall til de blir store og fluffy.

Denne gangen fant jeg ut at jeg skulle lage skoleboller og vulkanboller av deigen. Og av ren latskap (og litt forglemmelse da jeg skulle handle), så fylte jeg de fleste av bollene med ferdig kjøpt Piano Vaniljekrem. Hjemmelagd ER best, men i noen tilfeller er det greit å dra en Ingrid-Espelid-Juks. Det er forøvrig veldig praktisk å fylle bollene med pappkartongen til Piano. Bare klipp av et hjørne, press hjørnet litt ned i bollen, trykk ut vaniljekrem mens du løfter sakte. Da blir det litt mer fyll inni ;) Og fyll (ihvertfall i bakverk) er jo helt greit :)

Noen av bollene ble også vulkanboller. Det høres fancy ut, men er himla enkelt altså. Bare rør sammen litt mykt melange/smør, sukker og kanel (her har jeg ingen mål å komme med, bare ta det på feelingen), lag en liten grop i bollen, og legg en god klatt med smør-blandingen i gropen. Under steking vil det boble opp som en vulkan og flyte litt utover bollen. Og det smaker HIMMELSK! Bare husk for all del bakepapiret...for det kan bli litt søl om vulkanutbruddet blir stort.

Penslie bollene med sammenvispet egg, og stek de midt i ovnen på 250 grader i 10 minutter (følg litt med, for alle ovner er jo forskjellige). Velger du å bruke varmluft, så skru temperaturen litt ned, til ca 225 grader. Bollene skal bli gyldenbrune på toppen.

Og om du tar bilder mens du baker - pass på kamera. Dette bildet skyldes ikke feil på oppskriften eller dårlige bakekunnskaper. Det skyldes bare tenåring + mammas kamera uten tilsyn..

Slik ser de ferdig stekte skolebollene ut. Og de lukter enda bedre ;) Så nå kommer tålmodighetsprøven...de må avkjøles før man har på melis...

Bland melisglasur av en lettpisket eggehvite, et par dråper sitron, og passe mye melis til at glasuren ikke er rennende. Smør så glasur på kakene, og dypp de i kokosmasse. Etter noen minutter tørking, er de klar til å nytes :)

Slik ser de da ut ferdig pyntet.

Og slik så frokosten min ut i dag. Bollen til høyre er vulkanbollen. Den ser ikke så "lekker" ut som skolebollen, men smaker derimot fantastisk. Og cappuchino er en veldig god følgesvenn til bollene - thank you Dolce-Gusto :)

En liten tass som var heldig og våknet tidlig i dag, fikk også smake bolle til frokost. Det er ikke hverdagskost, men en gang i blant er det lov å kose seg litt da det bare er Storm og mamma som er våkne og hjemme. Frøken Ariane smakte jo allerede i går ;)

Og siden jeg har skravlet meg gjennom hele oppskriften her, så skal jeg gjengi den kortfattet under her, slik at dere ikke trenger å sortere røret mitt fra oppskriften om dere har lyst til å prøve å bake disse vidunderlig gode bollene.

Verdens beste boller (40 stykker)

1 liter melk

300 gram melange/smør

250 gram melis

2 poser tørrgjær

0,5 ts kardemomme

1,5 kg hvetemel

egg til pensling

Ha melk, melange/smør og melis i en egnet kjele. Kok det opp, og avkjøl blandingen til ca 37 grader.
Bland mel, kardemomme og gjær i bakebollen. Tilsett melkeblandingen og elt deigen til den er smidig og glatt.
Ha deigen ut på bakebordet, og trill ut ca 40 boller. Om du ønsker rosiner i deigen, knas de inn nå.
Sett bollene på bakepapirkledde plater, og la de heve i ca 1 time
Pensle bollene med sammenpisket egg
Stek bollene midt i ovnen på 250 grader i ca 10 minutter, til de er gyldenbrune.
Avkjøl på rist, og nyt :)

Siden sist

Det ble plutselig en liten bloggpause gitt, uten at det sånn sett var planlagt. Men årsaken var rett og slett skolestart, korpsstart og diverse andre happenings som krevde en del tid. Når jeg så i tillegg konsekvent glemmer å ta bilder, ja da blir det lite å blogge om da ;) Men nå skal det bli andre boller. Faktisk skal det bli boller - for jeg tenkte å dele verdens beste bolleoppskrift med dere senere. OG jeg skal dele min helt fantastiske unike, hjelpsomme nye bestevenn også. Men ikke akkurat nuh. Nå skal jeg bare oppsummere litt hva som har skjedd siden sist.

Først og fremst, svigermor fylte 60 den 26. August - hurra for svigermora :) Hun hadde sagt klart ifra at hun IKKE ville ha noe supriseparty, og sånt må man jo respektere. Innen rimelighetens grenser. Vi måtte jo finne på noe. Og siden det var supriseparty hun ikke ville ha, så måtte vi jo trå til med et suprise-kaffeslabberas i stedet. Da holdt vi oss innen rammene hun hadde satt, ikke sant? Vi avtalte at hun skulle komme på kaffebesøk til oss for å feire bursdagen, torsdagen før hun faktisk fylte. Begrunnelsen var at vi skulle ta familiefeiring da, siden Finn Magne og Storm var på Riksen for sjekk akkurat den dagen hun fyllte år. Ingen løgner så langt. Hun ble bedt på kaffe, og Finn Magne og Storm skulle faktisk på riksen på bursdagen hennes. Og hun fikk vite at hele familien her kom, og Therese (datteren hennes). Hvilket var veldig sant. Det hun ikke visste var at vi hadde invitert noen flere. Men vi sa aldri at vi IKKE hadde invitert flere heller, så der løy vi heller ikke :)

Svigermor kom, og en stund etterpå kom to av venninnene hennes. Hun ble jo kjempeoverrasket, men disse to venninnene kunne naturlig funnet på å stikke innom hos oss, så det ble ikke SÅ påfallende på en måte. Ingenting som indikerte et planlagt suprise-kaffeslaberas ihvertfall. Før det ringte på døra igjen - og der sto vinklubben hennes med gaver og det som var. Da ble svigermor litt satt ut i grunnen hehe.

Det ble svært så hyggelig, og vi spiste kake og skravlet. Og glemte å ta bilder. De eneste bildene jeg har er av kakene - jeg tar nemlig alltid bilde av kaker jeg lager, slik at jeg kan lære av mine feil. Den hvite kaken er en bløtkake med jordbær og bananfyll, med trekk av sukkerpasta og blomster av MMF.

Sjokoladekaken har Tiril lagd helt selv, og det ser man jo på hva som står skrevet på kaken ;) Svigermor fikk forøvrig bare ett lys på kaka. For helt ærlig, 60 lys er ikke kakepynt - det er et fakkeltog :P

Emma hadde kjøpt gave til bestemor - stilige briller som dannet tallet 60. Alle syns de var kule - bortsett fra Ariane. Hun nektet å snakke med bestemor etter hun tok på seg brillene hehe.

På bursdagen hennes samlet familien seg hjemme hos henne og spiste god mat. Det er alltid like hyggelig. Og også her glemte vi helt å ta bilder. Bortsett fra noen unike blinkskudd av Tiril, som vanlig.

Så var det Jølle da. Han har jo også funnet på litt galt siden sist. Blant annet klatrer han opp i de høyeste trærne han finner, og klatrer/faller med hodet først ned igjen. Han kommer seg alltid ned, men det er noen ganger vi lurer på hvorfor han har så stor glede av å falle nedover mellom greinene på trærne. For siden han gjør det igjen og igjen, så må han jo ha en eller annen form for glede av det?

Jølle har også begynt med interiørdesign. Her har han blant annet flyttet litt på en av de tre Buddha-figurene på tv-benken, for å skape sitt eget personlige inntrykk. Det får gå for denne gangen..men om det personlige inntrykket innebærer å skyve noe ned på gulvet - DA må vi ta en prat med katta om ominnredning og kaoskontroll altså. Ikke minst blir det trekk i ukelønna for den unge mannen. Foreløbig har det gått bra - men neppe så lenge til hehe.

Emma fikk et lite kick her om dagen også, og lagde forrett til oss og fikset og ordnet spisestuebordet. Hun er drivende dyktig til å lage mat, og jeg syns jammen hun klarte seg fint som servitør også jeg :)

På menyen sto blomkål med rekesaus, noe flere av de andre ungene rynket litt på nesa av. Men du allverden som de spiste da de først fikk smake det! Kjempegodt rett og slett!

Litt besøk har det også vært den siste tiden. Først kom gamle-nabon Jürgen, og ble en snau uke. Moro å se at twinsa faktisk husket ham enda :) Og forrige helg fikk vi tidenes overraskelse da Gry plutselig sto på døra. Jeg har alltid sagt at vi bare trenger fem minutters varsel, så kan hun komme. Og denne gangen tok hun det bokstavelig (endelig!). Jeg hadde vært en tur på butikken og da jeg kom hjem og skrudde på pc`n, så jeg at Gry hadde tagget meg i et bilde på fb. Bildet var av stedsnavn-skiltet her vi bor. Og teksten "5 minutter!" Jeg rakk ikke en gang koble helt før det ropte hallooooo ute på terrassen hehe. Så moro!! Slik besøk liker vi :) Det ble en veldig koselig helg ut av det :)

Nuhvel, senere kommer det altså boller, lenestol og dampende heit ny bestevenn. Stay tuned - ellerno

Det var en gang en sprinkelseng..

Eller, mer korrekt, det var en gang TO sprinkelsenger - for vi har jo tvillinger. Men soverommet føltes litt klaustrofobisk med begge sengene der inne, så en alternativ løsning meldte seg. Ungene har vist at de syns køyesenger er kjempemoro, så to sprinkelsenger ble - etter en liten time med snekkerinnsats fra pappa - til en tvillingkøyeseng :) I miniformat :)

Utgangspunktet var to trauste alminnelige sprinkelsenger av denne typen:

Pappa og tvillingene trådde til med drill, sag og skruer. Og ja, de har truser på hodet begge to. HMS er viktig vet dere. Og i mangel på hjelmer, så kunne de jo teste ut de nye prinsessetrusene jeg har kjøpt til Ariane. De fungerte flott, syntes tvillingene. En dag oppdager de nok at de skal sitte på stumpen og ikke på hodet ;)

Så var senga på plass på soverommet, og ble testkjørt med klatring, leking og moro.

Og sånt blir man trøtt av :)

Storm prøøøøøver å sove

Og Ariane har takket for seg for i dag :)

Vennligst ignorer den IKKE-redde senga i bakgrunnen. Det ble litt leking der også gitt :)

Og for et fantastisk vær vi har i dag! Maken til regnskurer har jeg ikke sett på lenge :) Himmelen bare åpnet seg, og lyn og torden har herjet. Nydelig innevær med stearinlys på bordet :) Jeg som har vært redd tordenvær hele livet har nå funnet ut at det er det beste som finnes :) Og endelig fikk jeg det kraftige tordenværet alle har snakket om siden vi flyttet til Verningen. Jippi :) Tar gjerne mer av det jeg, så hvis noen har litt tordenvær de vil bli kvitt, så send det hit :)

feiring i flere dager :)

Det ble plutselig litt stille fra denne kanten, men det har sin naturlige forklaring. tre av seks barn har bursdag i løpet av to dager, så da blir det en del baking og diverse. Twinsa fylte to år den 29. og Emma fylte 11 år den 30., så her feirer vi tett i tett. Mange syns sikkert vi kunne slått sammen feiringene, men vi synes det er greit at de får hver sin dag. Vi har litt "åpent hus" de dagene ungene har bursdag rett og slett :)

Ariane hjalp mamma å bake, og mamma glemte å følge med et halvt sekund. Pooof...mel og egg er moro!

Kine kalte inn forsterkninger til ballongblåsing, og Anders og Chubs stilte villig opp. De blåste opp et utall ballonger kvelden før, noe som twinsa satte enorm pris på dagen etterpå. Kattene var mer skeptiske. Og jeg også. Ballonger er skumle greier..

Tvillingene fikk masse fint i gave, og syklene de fikk av oss var STOR stas! Å få tak i syklene var ikke like enkelt egentlig. Jeg fikk med lapp fra Finn Magne, med varenumre og greier, og satte kursen bort til Jula så fort de åpnet. Syklene ble betalt, jeg hentet de på lageret, og idet jeg legger dem i bilen så ser jeg at det er 16" sykler og ikke 12" sykler. Akk og ve...på`n igjen. Ned i butikken, få byttet syklene, betale på nytt (nåvel, jeg fikk penger tilbake denne gangen), og opp på lageret igjen. Jeg synes litt synd på han stakkaren som jobba på lageret akkurat da, for i tillegg til at jeg fløy ned dørene, så hadde han en hel trailer med varer som han forsøkte å tømme helt alene. Jaja, jeg fikk faktisk syklene jeg skulle ha ihvertfall :) Og pappan skrudde de sammen i rekordfart så knøttene kunne få dem.

Så var det kaker, kaker og atter kaker. De bringebærsnittene bakerst var helt vanvittig gode! Oppskriften fant jeg hos Franciskas vakre verden. Barndomsminner fra danmark :)

Blåse "yys" er viktig! Og spenne i luggen er også viktig, for frøkna har flagrehår av dimensjoner :)

Storm fikk blåse yyys på bløtkaka

Storm nektet å gå av syklen, så vi måtte improvisere med et lavt bord ved siden av syklen da han skulle spise kake.

Etter at Storm gjorde et halvhjertet forsøk på å sykle ned verandatrappa, tok mor sjøl en tur til på Jula for å kjøpe hjelmer. Og "hatt" var stor stas det også. For ikke å snakke om de søte ringeklokkene jeg også fant på Jula. Det er neimenn ikke den ting de ikke selger der borte...bortsett fra grønnsaker kanskje hehe.

Dagen etter var det storesøster Emmas store dag. Og dagen begynte, tradisjonen tro, med date på Jordbærpikene med pappa. og KUN pappa. Det er Emma og pappas greie, så vi andre må pent være hjemme.

Emma hadde ett ønske som lå helt øverst på ønskelista hennes i år. Tritoms - altså tre marsjtrommer, slik som blant annet Haukerød juniorene bruker. Og da måtte jo mamma se om hun kunne fikse det da. Hello Ebay! Hello tri-tom! Jepp, hun fikk det hun ønsket seg mest, og strålte fra øre til øre. Nå gjenstår det bare å lære å bruke dem. Og det tror jeg helt sikkert hun skal få til :)

Emma fikk også roser av pappan sin på bursdagen. Det ønsket hun seg veldig, for hun husket at Tiril fikk roser av pappa på 12-års dagen sin. Så da måtte jo pappsen slå til med en stor bukett røde roser. Rosene under er mine forøvrig. Det er bare en illustrasjon. Og NB: jeg måtte kjøpe rosene mine selv. Makan altså.

Snakker om roser forresten, den antatt døde rosebusken i bedet blomstret plutselig i anledning dagen også! DIGRE røde roser. Så man skal aldri ta det for gitt at en død rosebusk er død. Min har ihvertfall gjennoppstått hehe.

Så var det masse masse kake for Emma også. Og hun er så stor at kakelysene snart minner om et fakkeltog i stedet :)

Emma bakte brownies kvelden før, fordi bestisen Lydia er så glad i brownies. Og disse er kunstferdig pyntet av Lydia og Emma. Flinke jenter :)

Blåse lys må til selv om man har fakkeltog på kaka :)

Etter en lang dag med mye kos, så krøllet bestisene seg sammen under teppet og så både mette og fornøyde ut. Koselig da vennene endelig er hjemme fra sommerferie :)

Dagen etter Emmas bursdag var det veldig vekslende vær, og denne skjønnheten av en regnbue dukket opp da jeg skulle kjøre Anders hjem. Den var kjempekraftig, såppas at den speilet seg i asfalten også, og man så hele regnbuen fra A til Å. I tillegg var den dobbel. Nydelig rett og slett.

Jeg og Anders hadde et lite kreativt øyeblikk, og fanget regnbuen i en kaffekopp. Noe skal man jo fordrive tiden med, ikke sant?

Pus siden sist...ja hva skal man si..den pusen er unik hehe. Han har ikke gitt opp forsøket på å bade i babybassenget. Men nå har han punktert den øverste ringen, så han er i enda større fare for å tippe over kanten. Men katta vår har faktisk ikke vannskrekk heller.

Da vi dusjer vil han være med. Han legger seg i badekaret, og der ligger han til han blir klissavåt på magen. Så drikker han litt og koser seg, før han hopper ut igjen av badekaret og sitter å venter på å bli tørket med håndkle da vi er ferdig tørket. Rare puselusken.

Her om dagen hørte vi han mjauet høyt og intensst og lenge. Men vi ante ikke hvor han hadde gjort av seg. Så ser vi ham plutselig, 3-4 meter opp i sypressen i hagen. Der satt han da, og kom seg ikke ned. Vi lokket og ordnet, men pus satt like fordømt der og hylte. Før han plutselig fant en løsning de fleste katter ikke finner...

Han begynte å klatre ned med hodet først! Katter gjør jo ikke det de. Men vår pus gjør. Han klatret og datt om hverandre nedover, helt til han landet trygt i Tirils armer. Han har forøvrig ikke vært oppe i det treet igjen flere ganger. Og det er vi glad for, for vi forventet et øyeblikk at vi måtte ringe både brannvesen og det som var. Men tøffingen kom helskinnet ned han :)

En annen ting som har skjedd (altfor ofte) i det siste, er at Tiril har fått for seg at hun skal gjøre Storm til en pappagutt. Og da snakker vi STILEN pappagutt. Nei og nei. Hun lager sleik på ham og styler ham, og så fort hun snur ryggen til, så buster vi håret hans til igjen. Denne kampen kommer til å pågå lenge føler vi. Men vi vinner jo alltid :) Storm kan godt være pappagutt, men det innebærer å følge i pappas fotspor ;) Litt tøff er han jo på bildet. Men seriøst..SLEIK?? so not gonna happen.

Sånn skal mammas lille krøllebølle se ut :)

Eller sånn...to små trøtte gutter som har sovnet på mammas fang <3

Kattunge-liv

Lillepusen har fortsatt ikke noe navn...vi har kommet opp med noen forslag så langt, men det perfekte navnet har ikke dukket opp. Tenk så lettvint det hadde vært om katta bare kunne snakke - da kunne han jo presentert seg selv. Men neida, han nekter. Med mindre han heter mjaaaaau da, men det tror jeg neppe.

Dette uskyldige lille vesenet er det altså snakk om:

Nåvel, uskyldig er kanskje en overdrivelse. Selv om han bare har vært her siden søndag kveld, så kan jeg nesten skrive en bok om alle de merkelige tingene han har funnet på så langt.

Om morgenen da vi står opp, så kommer han i fullt firsprang og møter oss, sørger for å spenne ben på oss et par ganger underveis, før han setter kursen mot sofaen og prøver å gjette seg til hvor vi kommer til å sette oss. Han springer i sikk-sakk rundt i sofaen, mens han følger nøye med på hvilken retning vi tar, og idet vi gjør et forsøk på å sette oss ned, så smetter han under baken på oss, så vi nesten setter oss på ham. HVER gang. Enten liker katta å leve farlig, ellers er han bare litt i overkant oppmerksomhetssyk.

Og så skal det koses...noe veldig! For det er en skikkelig kosepus vi har fått oss. Prøver vi å skrive på tastaturet, så er han der på sekundet og spankulerer rundt. Han chatter til og med med venner og bekjente på facebook om han får sjansen. Jeg håper bare han oppfører seg, så han ikke får oss sparket ut av facebook for usømmelig oppførsel. Da vi skal spise er pus også på plass. Han gjør seg til og prøver alle tenkelige metoder for å komme frem til maten. Men neida, pus får IKKE lov til å gå på bordet, så han må gi opp hver gang. Men nå om dagen sitter vi med gaffelen i en hånd og en hånd på pus, for å forsvare maten vår. I går fikk han en liten kjøttbit ute på verandaen, og den klarte han å drible ned mellom plankene...med det resultatet at han lå og slikket hele gulvet i området LENGE, før han innså at kjøttbiten var tapt for alltid. Vi har også holdt på å stenge ham inne i kjøleskapet et par ganger, for pus har innsett at det er der maten er. Og med kjølehjørne så er det ikke noe problem for pus å komme seg inn da vi åpner døra. Heldigvis har vi oppdaget ham i tide...og heldigvis kommer han ikke høyere opp enn til drikkevarene.

Pus har også ramlet i bassenget en gang. Fordi han var så nysgjerrig på hva som egentlig svømte rundt oppi der. Den gule badeanda var fryktelig spennende, men da han hoppet opp på kanten ga jo bassenget etter. Plopp, så hadde vi en veldig våt kattunge. Og en veldig forbauset en også. Badekaret inne liker han derimot godt. Hvis det ikke er vann i det. Han klatrer opp på ene enden, og setter utfor - gjerne med rompa først - og bruker rett og slett badekaret som skaterampe. Så klatrer han seg opp på andre kanten, og setter utfor igjen. Slik kan han holde på lenge. Merkelig hobby :)

Han går veldig godt overens med Lukas også, selv om vi i starten var litt i tvil om Lukas ville akseptere ham. Men joda, nykommeren prøvde en gang å klappe til Lukas, med det resultatet at Lukas tok en av sine svære poter, plasserte den på hodet til lillepusen, og trøkka ham ned i bakken mens han mjauet advarende. Etter det har de vært venner. og i går lekte de faktisk sammen på gresset også, helt til Lukas innså at vi så på ham. Da så det faktisk ut som om katta ble flau. Han samlet seg, rettet seg opp, og spankulerte overlegent bort i skyggen og la seg. Lillepus så litt forvirret ut ettersom lekekameraten plutselig ignorerte ham.

Fluejakt i vinduskarmen er også veldig stas for lillepus. Opp og ned og innimellom potteplanter, lysestaker og nips. Det har vel gått et par småting i gulvet i prosessen - inkludert lillepus. For han glemmer å konsentrere seg om andre ting en flua, og la oss innse det - vinduskarmer er ikke flere kilometer lange. Så plutselig blir det slutt på karmen, og pus deiser i bakken, før han hiver seg rundt og prøver en gang til.

Vi har forresten et par andre små rare her i huset også...de to minstingene våre, som fikk sandkasse for noen dager siden. Og sandkasse er jo så gøy!! Se som de leker!

.....i hengeren til bestefar hvor resten av sandlasset er....jaja, da vi leverer tilbake hengeren finner de vel ut at det er sandkassa som egentlig er ment som lekeområde ;)

Sommer betyr jo jordbær også, og vi er så heldige å ha MASSE markjordbær i hagen :) Men tvillingene gidder ikke plukke de selv. Neida, mamma må ut i skråningen og plukke hver dag, og så gomler de i seg alle sammen hehe.

Og vi andre - vi tyr til kjøpejordbær. Og det er neimenn heller ikke å forakte. Sommer er herlig altså :)

Ettermiddag på stranda

I dag har vi bare slappet av hjemme og kost oss med lillepusen, storepusen og ungene. Men på ettermiddagen tok vi en tur ut til Ula så twinsa skulle få badet litt.

Når stranda ventet, så var det ikke aktuelt å GÅ inn til campinga. Da var løping eneste alternativ :)

Herlig med sol, sommer, saltvann og sandstrand :)

Storm fant "blomster" på havbunnen, og måtte plukke noen til pappa som sto på land

Fine blomstene!

Så bar det ut på løpetur igjen, bort på campingområdet for å hilse på gamle kjente

En herlig gjeng fra Bergen som har vært på Ula i årevis :) veldig koselig å hilse på dem igjen :)

og veldig moro for twinsa å bli lekt med :)

En kvalifisert gjetning sier at vi tar en strandtur i morgen også. Været er jo helt suverent!

Pusen vår har forresten enda ikke fått noe navn. Men du allverden for en personlighet! Han har en forkjærlighet for å leke med krøllene til Storm, særlig hvis Storm sover hehe. Men guttungen bare ler da han blir vekt av katta på den måten. Det går også bra med Lukas og lillepusen. Lillepusen var tøff i trynet i dag tidlig og prøvde å gi Lukas en på snuta. Lukas bare la labben på ham og trøkka ham ned i gulvet, og så var den maktkampen avgjort :) Dyr er kjekke sånn..de ordner selv de :)

Pornopung!

Ja, altså ikke i form av et skjellsord eller noe sånt, men filmen Pornopung. Vi fikk nemlig billetter til førpremieren på Bølgen i dag, og da måtte vi jo ta turen. Vi ante i grunnen ikke helt hva som ventet oss, men filmen var faktisk bra. om en kanskje noe...avkledd og direkte til tider. Om 15 års grense er riktig er jeg noe usikker på, men de to tenåringene vi hadde med oss gapskrattet seg gjennom filmen, og gapskrattet like godt etterpå. Så det var kanskje riktig aldersgrense allikevel da, til tross for diverse dinglende dippedutter hehe.

Nåvel, filmen handler, veldig kort fortalt, om en litt tafatt type fra Stavanger som flytter inn i kollektiv med to selvutnevnte casanovaer i Oslo. Og disse to påtar seg jobben med å lære opp den tafatte Stavangergutten til å bli en casanova han også. med alle de forviklinger det kan føre med seg. og tro meg, det er ikke få forviklinger og merkelige situasjoner som oppstår. Vi lo mye i løpet av filmen, vi ble lange i maska et par ganger, og Gry snufsa litt i perioder. Men alt i alt en underholdende film. Løp og se folkens! Om dere ikke er altfor bluferdige da, vel og merke.

Siden det var førpremiere så var det både regissør og skuespillere til stede, og vi fikk hilse på dem etterpå. Tiril og Christin fikk ta bilde med "Karl" som har en av hovedrollene i filmen. Og Tiril spurte om klem opptil flere ganger hehe. Det var litt av et syn..siden han var nesten dobbelt så høy som Tiril. Men et artig minne da :)

Nå er det klart for litt pakking, og så legger jeg og Tiril ut på roadtrip i morgen. Den ruta jeg skrøt på meg sist jeg skrev om det, stemmer overhode ikke lengre. Nå er den omtrent som så: På mandag kjører vi via Skien og Dalen til Sola hvor vi kræsjer hos Jürgen. Tirsdag skal Tiril besøke Erik i Madla mens jeg tar en svipptur til Klepp for å levere premier. Deretter kjører vi oppover til Odda og Låtefossen. Onsdag setter vi kursen litt sør igjen, fra Odda, via Røldal, Setesdalen og ned til Nodeland for å besøke Gry og ta en kikk på dørmatta hennes *ler*. Der finner vi forhåpentlig en Gunhild også, og vi blir over natta der. Torsdag kjører vi hjemover mot Larvik, og følger de gamle kystveiene i stedet for hovedveien. Skikkelig vimsetur med andre ord. Og det blir nok helt sikkert mange stopp og mange bilder underveis. Så blir det spennende å se om vi finner veien, om vi holder tidskjemaet og alt annet vesentlig og uvesentlig. Moro blir det nok ihvertfall :) Været som er meldt er ikke det beste, men vi har solskinn i sinnet vi, så det går så fint så :) Og ikke minst - jeg har fått låne en NAF veibok fra 1985(!) så jeg har kyndig hjelp på veien. Det var akkurat det jeg ønsket meg - en skikkelig gammel en, slik at alle de nye moderne veiene ikke er tegnet inn. Tjohei, ut på tur!

Susetur med Gry

Aller besteste Gryen vår er på besøk i helga, og i dag tok vi en tur til Tønsberg og Sandefjord fordi jeg skulle på jobboppdrag der. Det skulle jo forsåvidt være enkelt nok, men med oss så blir ting gjerne ikke så enkelt som man forventer.

Sandefjord håndterte vi forholdsvis bra, bortsett fra at jeg sto som en komplett idiot på apoteket og maste om resepten til Storm, helt til jeg måtte innse at resepten slettes ikke lå på det apoteket jeg trodde. Jaja, da fikk ihvertfall den stakkars farmasøyten litt å gjøre et øyeblikk. Det er jo ikke nok å gjøre på en Lørdag formiddag uansett liksom.

Så satte vi kursen til Tønsberg, og klarte med glans å finne fram til første destinasjon. Ikke for at det var spesielt vanskelig, for vi skulle på Farmandstredet. Og det er jo rimelig synlig i bybildet. Og ja, jeg har naturligvis vært der mange ganger før. Gry fikk seg en god latter av min lettere paniske holdning i glassheisen, men det får så være. Det er ikke naturlig for meg å være høyt oppe og samtidig faktisk se ned. Så det så! Gry fikk også shoppa litt, blant annet denne dørmatta,som var for god til å la ligge:

Hvis noen lurer på hvor de kan se denne flotte dørmatta (og damen) i real life, så bare spør, så skal jeg vurdere om jeg skal videreformidle interessen ;) Kvalitetskontroll er vikig vet dere, så kopi av tre siste års ligninger bør vedlegges.

Så la vi ut på tur videre, og skulle innom McDonalds nede ved brygga. Det var pakka med folk der! Besøket var forøvrig greit nok det, sånn bortsett fra at en suspekt vaskefille lå på tilbehørsdisken der inne...grøss...visse ting bør kanskje holdes skjult for kundene. Etter vi var ferdig med å spise, så måtte vi en kjapp tur forbi Farmandstredet igjen, for jeg hadde naturligvis glemt noe. Og der oppsto plunderet...jeg mente jeg skulle være smart og kjøre den korteste veien og unngå køen på Nedre Langgate. Og endte i grunnen med å buklande med bilen midt i gågata, før jeg snek meg videre nedover, bare for å kjøre rett inn på en parkeringsplass som ikke hadde utkjøring i andre enden. Nåja, jeg hadde jo lovt Gry sightseeing i Tønsberg, og dette var da min versjon av det. Nå har hun sett både Farmandstredet, en masse enveiskjørte gater, deler av gågata og et lite antall parkeringsplasser, så da anser jeg oppdraget utført :) Mens jeg sprang inn igjen på Farmandstredet, så holdt denne (mindre vakre) bikkja Gry med selskap tvers gjennom bilvinduene

Nei sorry altså..men for meg er ikke dette en hund. Det er en rotte med talefeil. En hund skal man kunne ta i uten at den går i stykker. Og den sier VOFF. Ikke Jappjapp.

Vel, vi kom oss hjem igjen også til slutt. Og jammen klarte vi å fange Tiril på veien også.

Daniel var her en tur da vi kom tilbake, og han fikk fullstendig noia da Ariane hadde et lite uhell på utetrappa fordi twinsa driver med pottetrening. Jeg hadde aldri forventet en sånn reaksjon fra en rørlegger. Altså, han jobber jo i kloakk-omgivelser til daglig, så et ørlite klokakkutslipp i friluft kan da ikke være så ille? Men joda, forklaringen hans var at det var så forferdelig fordi han kjente den som hadde stått for utslippet. Åh selvfølgelig. Møkka hadde personlighet. Jeg ser den ;) Eller ikke... hehe.

I morgen skal vi på kino forresten. Vi har fått ti gratisbilletter til førpremieren på filmen med det klingende navnet Pornopung på Bølgen. Hvem som hosta opp det navnet på en film, og hva den filmen egentlig kommer til å innebære, det vet da gudene. men vi tar nå turen og håper at vi ikke får varig mèn av det ;)

Og sånn bare for å rote litt i tidsbegrepet til leserne, så legger vi ved noen bilder fra i går :) For Gry hadde med bursdagsgaver til bøllefrøene også. Sandleker og nusselig porselens-sett :) Det var stor stas det! Og ikke nok med det, men hun hadde med såpebobler også, og akkurat det er rett og slett himmelrike for knøttene :)

Sandleker var perfekt ettersom twinsa fikk sandkasse i går. Og sandkasse+solkrem+twinsa, det betyr badekar+mye såpe til kvelden :) Og det har de neimenn ikke noe imot heller.

Og en liten hilsen fra rosebusken som har tatt fullstendig av de siste dagene. Den er så fin atte :)

So much to do og slikt

Det er en nydelig dag på Verningen i dag. Herlig varme i sola ute på trappa. Rett og slett til å bli i godt humør av :) Men mens jeg satt der i morgensolen og filosoferte, så så jeg jo også alle de tingene som må gjøres i hagen. For hagen her trenger litt TLC denne sommeren. I utgangspunktet er det en kjempefin hage med pen beplantning, men den har kommet litt ut av kontroll de siste par årene tror jeg. Så her må det spade og ugressfjerner til, og en haug med strips for å temme den elleville klatrerosa på verandaen. Den er stappfull av knopper, og vokser i et forrykende tempo, så den må stroppes fast før blomstring så den ikke skal knekke av sin egen vekt.

Blomsterbedene bærer også preg av litt lite vedlikehold, så her må det kraftig ugressbekjempelse til. Men jeg er klar for den utfordringen. Her skal det lukes og plukkes og plantes litt nytt her og der. Men jeg må innrømme at tanken slo meg da jeg så de enorme duskene med ormegress over alt...kanskje jeg bare skulle dyrke ugress og late som om det er meningen at det skal være sånn? Nåja, det ser jo faktisk pent ut med ormegress, men jeg tror kanskje ikke naboen ville vært kjempeglad da min kreative hagebruk krabbet over tomtegrensa og etablerte seg i hans hage. Like greit å bekjempe det her først som sist tenker jeg.

Det står en gammel sandkasse i tre nede i hagen også, som jeg har store planer for. I dag er den fyllt med villbringebær-kratt, men det ser ut til at det blir lite bær på det. Så det fjerner jeg heller og planter et epletre med blomsterbed og hellegang rundt. For epletre er det ikke her, og det er jo stas for ungene. Og så har jeg så lyst på syrin...jeg har fått helt hangup i syrin om dagen. Her i hagen er det ikke noe som en gang ligner på syrin, og neimenn om naboene har syrin som vokser inntil tomta vår heller. Så jeg tror jeg må plante. For jeg VIL HA! Det lukter jo så nydelig :)

Nåja, jeg får stikke fingeren i jorda litt her. For jeg må innse at alt dette hagedillet, det har jeg ikke tid til akkurat nå. I morgen reiser vi til Danmark for 14 dager med korpsfestival igjen. Først Danmarkstreff, så Nordsøfestivalen og Danmarkstreff i skjønn forening en uke, og så enda litt mer Danmarkstreff. Vi skal ikke spille - vi driver festivalene sammen med min familie. Og i år feirer Nordsøfestivalen 25 år! Det er helt merkelig å tenke på hvor utrolig mange norske, danske og svenske korpsunger som har vært i vår "varetekt" i Danmark disse årene. Det er ikke så rent få! For alt jeg vet så kan jeg ha blogglesere som faktisk har vært på Nordsøfestivalen en gang i tiden. Artig :) Etter 25 år går jo mye på autopilot, men det er utfattelig mye logistikk som skal til allikevel. Om det ser enkelt ut på overflaten, så er det rett og slett fordi det ligger store mengder jobb bak, slik at ting skal flyte godt da det braker løs. Brodern er en racer på Nordsøfestivalen sitt bakgrunnsarbeid (og for den del utførelsen da vi først er i gang), mens jeg er ansvarlig for at Danmarkstreffen skal gå som den skal. Danmarkstreffen er en mye yngre og nyere festival, men sydd over samme lest som Nordsøfestivalen, bare uten konkurranser. Så det krever logistikk der også. Så nå må jeg i gang med papirarbeid. Jobblister, busslister, info til korpsene som kommer og så videre og så videre. Sånn erre bare, og faktisk er det ganske moro også :)

(åh...farmorstolen står her borte også...og den er ikke ferdig enda...skulle ha fikla litt med den også kjenner jeg....ETTERPÅ ja!)

Siden sist - og velkommen inn

Det har blitt smått med blogging i det siste, men sånn er det da det er fullt opp med andre ting som må gjøres først. Men nå skal jeg ihvertfall få oppsummert litt av de siste dagene.

For to dager siden hadde Theo bursdag. Fylte hele 9 år, den lille tassen vår :) Og det måtte jo feires med is og spesialbestilt tiramisu ala Anders. Og de som spiste opp hele herligheten var twinsa og Kine.

Twinsa har i det minste lært å dele - men den delingen gir ganske interessante resultater når man ser på klær, hår og ansikt etterpå hehe. Men de er søte med et tynt islag over seg også de altså. Vi har forresten innført en ny regel, som bare gjelder tvillingene. Hvis en av de stjeler noe spiselig, så må de dele med den andre tvillingen. Ja, for rett skal være rett, har de først knabbet noe, så må jo begge få smake. kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men det ER viktig å dele!

Kine klarte ikke å begrense seg da det bare var litt igjen av tiramisuen. Så hun tok like gjerne hele sleiva fatt for å grafse til seg restene. Det er kanskje ikke så rart Anders ser litt skeptisk ut i bakgrunnen der?

En som ikke deler er hun under her. Hun fikk kloa i sin egen colaflaske med "Prinsessa" på. Og den var det IKKE snakk om å dele nei hehe. Og det skal sies at hun valgte den ut selv. Godt med selvinnsikt, Tiril ;)

Ariane ville gjerne male et bilde i bursdagsgave til Theo, men det ble fryktelig slitsomt i lengden, så hun sovnet oppi både maling og bilde. Men hun var så godt som ferdig da i det minste :) Maling må være noe av det smarteste vi har kjøpt til tvillingene, for de elsker å male og tegne begge to, og kan holde på i timesvis :)

og så er det viktig å pynte seg da det er bursdag. I søt kjole og skikkelig loslitt rød cowboyhatt med en rest av hvit fjærkant (Gry, kjenner du igjen den?)

Så hva skjer sånn ellers her på morran? Ikke stort. Jeg sitter og koser meg mens tre er på skolen og fire fortsatt sover. Vent, FEM sover. For ikke en gang katta er interessert i å snakke med meg. Han sikla en flekk på sofaen, og så slokna han også. Ja, katta sikler...fantastisk :P

Verdensproblemer har jeg svært så lite av i dag. Det eneste problemet mitt er at jeg ikke får bestemt meg for om jeg skal ha gardiner på stua eller ikke. Vi har elektriske persienner på alle vinduene, så det er ikke nødvendig for å stenge lyset ute ihvertfall, men så var det dekor-faktoren da. Jaja, jeg har prøvd å bestemme meg i snart en måned, og har enda ikke funnet noen løsning på det gigantiske problemet mitt. Så enn så lenge er det ikke-gardiner som gjelder ihvertfall. Deilig å få inn mest mulig lys.

Og så et lite glimt fra heimen. Det er vel stort sett første bilder fra ny-huset tror jeg? Litt treig der også ja. Sånn er det bare. Det første rommet er gangen, som jeg er veldig glad i :)

Som sagt, velkommen inn til oss :)

Fineste skapet! Det skulle han som bodde her bare kaste, og det skulle ikke jeg ha noe av. Så skapet ble adoptert av meg. Jeg har ikke en gang behøvd å gjøre noe med det, for det var fint og hvitt fra før av. Og har masse masse oppbevaringsplass. Det eneste jeg la til var den lille skrifta på døra, og selvfølgelig en av mine utallige Buddhaer på toppen. Den gullfargede dingsen som stikker fram ved siden av skapet er forøvrig en anti-luftverns-hylse. Altså en gigant-patron som har vært brukt til å trene på å skyte ned fiendtlige fly. Den har IKKE vært brukt i ekte krig altså. Men du allverden for et artig paraplystativ ;) Det er litt av et samtaleemne da folk ser den, for ingen skjønner helt hva det er. Den er tung som bly og av massiv messing, så den står stødig også. Jeg har en mindre en av samme type også, og den brukes som blomstervase. Jeg har da aldri sagt at jeg er normal heller jeg?

Denne beskjeden møter ungene våre da de står opp om morran og kommer ned trappa. Det er et forsøk på å stoppe morgengretten-kranglingen FØR den setter i gang. Om det lykkes? Nei, overhode ikke. Men det ser tøft ut i det minste ;) Jeg skrev også "Smil - det smitter" på tavla på kjøkkenveggen. Og et par timer senere hadde et lyst hode lagt til, med stor rød skrft: "Gjesping også". Nåja, så er de kanskje ikke morgenfugler de ungene mine, men skjønne er de hehe.

En gammel kommode og et avlagt speil gjør nytten i gangen. Det kan jo noen ganger være en fordel å se hvordan man ser ut da man går ut døra. Og føler man ikke for det, så er det jo bare å snu ryggen til? Litt råååsa måtte også til i gangen, og min bedre halvdel er veldig klar over at det bare er ekte mannfolk som liker rosa. Så han liker pynten i gangen. Og vær så snill å ikke fortelle ham at den kommentaren om ekte mannfolk og rosa bare er hjernevasking for at jeg skal få viljen min. For det fungerer serru! HYSJ!! Både bokstaver, lysestaker og lys er forøvrig fra Nille. Veldig mye fint der nå om dagen.

Orkideene trives tydeligvis like godt som vi gjør, her på Verningen. De blomster, blomstrer, og blomstrer litt til. Denne stakkaren holder på å tippe over av alle blomstene, men vakker er den ihvertfall.

Et lite glimt av neste rom skal dere få også, for her har vi det tøffeste gulvet i hele huset. Kjøkkengulvet er av larvikitt, og det skifter farge med belysningen. En annen ting er at gulvet tar livet av alt av glass og kopper om man skulle være så uheldig å miste noe. På et normalt tregulv kan man jo være heldig så ting overlever, men ikke på et larvikittgulv. Gulvet vinner hver gang. Og når noe først knuser der, så er det ikke bare enkelt å finne alle glassplintene fordi gulvet også glitrer litt som glassplinter. Nuhvel, gulvet er så stilig at litt knusing er HELT greit, spør du meg.

Nå skal jeg gå tilbake til mitt nye prosjekt. Prosjekt farmors stol. Det kommer jeg tilbake til senere. Her blir det en seriøs makeover av farmors gamle lenestol. Så jeg håper bare jeg får til det jeg prøver på. For om jeg lykkes, så blir det den kuleste farmorstolen i verden :) Sånn den er nå så er den grønn, brun og urimelig loslitt ihvertfall hehe.

Still alive!

Det er vel nå man bare må beklage den totale mangelen på blogging, men det har vært en skvett hektisk her de siste dagene. Siste flyttelass har blitt kjørt fra Kjerringvik, så nå er vi (heldigvis) ferdig med det huset. Plassen var flott..men..njah, det var vel visse omstendigheter man gjerne kunne vært foruten. Vi bor jo ikke langt unna, så folka der kan vi fortsatt besøke rett som det er :)

Eksamenspresset har vært helt oppunder taket, med fire skriftlige eksamener forrige uke, og to STORE muntlige denne uka. Så bøkene er min beste venn, og alt annet får bare vente til eksamen er over. Skriftlig eksamenene var egentlig en underlig affære. Ihvertfall tre av dem. Jeg nevnte jo her at jeg tok norsk-eksamen i en kirke. Ja, nynorsk på fredag foregikk på samme sted det også. Denne gangen var jeg forberedt på det, så jeg klarte å ignorere ikoner og hellig stemning under arbeidet. Men da var det selvfølgelig noe annet som skjedde. En ungutt som skulle ha eksamen, kom med pc - uten strømkabel eller noe. Han SKULLE ta eksamen på pc!! Og det var ikke verdt å diskutere en gang. Neivel, det er jo greit. Men strømkabel er en plan da eller? Neida, strømkabel mente han da at eksamenslokalet burde holde. Vi levde jo i en moderne verden! *jeg holdt igjen alt jeg kunne for å ikke le høyt på dette punktet* Utrolig nok var det en med maken pc, som så seg lei på maset, og lånte ham pckabel og skrev for hånd selv. Så kom informasjonen om at innføringen MÅTTE leveres for hånd. Kladde kunne man gjøre på pc - men eksamen skulle til syvende og sist leveres med håndskrift. Fyren reagerte ikke i det hele tatt. Før han skulle levere. Og fikk beskjed om at han måtte jo skrive den for hånd. DA ble det oppstandelse og vekkelse og alt mulig på en og samme gang skal jeg si deg! Så livlig har det neppe vært i det kirkelokalet før. Han ble eitrende forbanna, for hans moderne samfunn, det krevde neimenn ikke noe så avleggs som en ussel kulepenn nei! Han hadde betalt 800 kroner for å ta opp igjen eksamen, så neimenn om han skulle nedverdige seg til å skrive 1000 ord for hånd. Min første tanke var at 1000 ord kanskje ikke en gang var verdt å levere...det var vel i korteste laget for en full eksamen. Men, jeg hadde jo ikke lov å snakke i lokalet, så det var enkelt nok å ikke kommentere det. Det endte med at fyren klappa sammen pcn og traska ut av lokalet uten å levere eksamen i det hele tatt. Altså, det er greit å stå på krava, men den eneste som tapte på den reaksjonen var vel ham selv? Eksamensavgiften får han jo neppe tilbake. Nåvel...jeg var bare glad oppstyret var over, så jeg kunne levere mine gudvethvormangetusen ord og komme meg hjemover.

Eksamen dagen før var også litt spesiell, selv om vi da var i konferanselokalene i trelleborgveien, der vi har hatt utallige eksamener før. Det var bare ett rom i bruk denne dagen, og der var to ulike fag stuet sammen. Ikke noe rart med det heller egentlig. Men midt uti eksamen, eller rettere sagt et par timer ut i forløpet dundret det plutselig løs med "Glow" med Madcon i naborommet. Så høyt at vannstanden i colaen min sto og vibrerte. De eldre damene som var eksamensvakter ble umåtelig lange i maska, og alle vi andre ramla vel litt ut av det vi drev med vi også. Men så ble det stille like fort som det begynte. Helt til det begynte igjen. og igjen. Og igjen. Og vi hørte masse latter, skrål og skrangling utenfor lokalet også. Merkelig med så mye lyd da man holder på med eksamen. Da jeg var ferdig og hadde levert, rusla jeg ut døra, og ble møtt av gudvethvormange mennesker som satt benka i hallen utenfor og spiste lapskaus eller hva det nå var, mens de skavla og lo. Hmmmm..... godt planlagt å legge et kickoff eller hva det enn var til samme lokale og samme tidspunkt som eksamen? Neppe. To fulle busslaster med folk var det der. Hehe..jaja, en ting er sikkert - eksamenskontoret har overgått seg selv i dårlig planlegging denne gangen ;)

Helga har jeg bare tilbragt med bøkene, og skrevet notater for harde livet. Faktisk har jeg fått meg studieskade! Gnagsår og vannblemme på fingeren etter kulepennen!

Det må da bety at jeg har gjort en innsats ihvertfall. Og innsatsen betalte seg, da jeg hadde muntlig historie i dag. For det gikk - veldig veldig bra. Kunne ikke gått bedre faktisk :) Mens jeg har lest har gullungene (to av de ihvertfall) kost seg i balja på terrassen.

Opptakten til eksamen i ettermiddag var litt livlig, siden Emma skulle i bursdag med 70-, 80- og 90-talls tema samtidig som min eksamen. Hun måtte bare pent leveres en time tidlig, og det var greit for bursdagsbarnmamman (flott ord). Og først måtte hun styles selvfølgelig. Berta til mamman sin det :)

men, nå erre kvelden her i huset. EN eneste eksamen igjen - så er jeg offisielt FERDIG. Med mindre jeg stryker på ett eller annet da, men det håper jeg at jeg slipper. For nå føler jeg meg mer enn ferdig med dette årets pensum. Dette bildet er forøvrig tatt fra terrassen her hjemme kl. 00.13 i natt. Jeg tar det som et ganske godt tegn på at sommeren endelig er her :)

Av alle merkelige...

Altså, jeg begynner å innse at jeg har mange rare hendelser i livet, som man normalt ikke skal ha. Eller kanskje det bare er jeg som oppfatter ting på en annen måte enn andre, og syns ting er merkelige selv om de er helt normale. Men dagen i dag nekter jeg å se på som normal altså! Nå skal dere høre..

Jeg skulle ha eksamen i dag igjen, denne gangen norsk skriftlig. Og det startet fint i går kveld med at bøkene mine var søkk vekk. Og vis meg den som frivillig tar eksamen i norsk uten å ha pensumbøkene tilgjengelig. Det gjør ikke jeg ihvertfall. Så vi satte i gang den villeste jakten gjennom pappesker, bokhyller og alle tenkelige og utenkelige steder. Og etter å ha gått gjennom alt som enda ikke var utpakket (hvilket fortsatt er ganske mye), så fant jeg bøkene..en eller annen gjøk hadde puttet dem BAK sofaputa, antagelig i et forsøk på å rydde. Åkai, unger...hør nå her: Det er IKKE rydding å putte ting bak sofaputene eller under gulvteppet. Så, da skulle det være avklart ihvertfall.

Siden jeg kom helt i siste liten til eksamen i går, på grunn av endeløse nesten stillestående køer på E18, tenkte jeg at jeg skulle være smart i dag, og kjøre gamleveien til Sandefjord. Og det fungerte helt utmerket det. Jeg kjørte inn mot Tønsberg en halvtime før jeg skulle være der. Perfekt. Helt til jeg innså at gule sider hadde lurt meg kraftig. For den kjøreruta jeg hadde fått opp der, var ikke mulig å kjøre. På grunn av enveiskjøringer, sykkelstier og gud vet hva. Jeg skal ikke skryte på meg å være lommekjent i Tønsberg, og GPSen ville naturligvis ikke laste inn kartet. Så da måtte jeg bare prøve på egenhånd da. Jeg kjørte rundt og røra i gatene i Tønsberg sentrum en halv evighet, og da jeg endelig fant gata, så fant jeg ikke husnummeret. Jeg kikka på hver eneste husfasade jeg så, men neida. Akkurat nummer 11 var ikke der. Lettere oppgitt kjørte jeg inn til siden for å se om GPSen ville være så vennlig å laste inn kartet for meg. Men nei. Det var heller ikke en sjel å se noe sted, så det var ingen å spørre. Men så kikket jeg ut vinduet, og der - på KIRKEDØRA hang det en lapp med "Eksamen" på. HUH?? Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Men det kunne stemme med husnummeret, og klokka holdt på å løpe fra meg, så jeg måtte bare pent hive bilen inn på en parkeringsplass og springe inn i kirka. Eller vet du, man springer bare ikke inn i en kirke. Man går stille og rolig inn. Forresten er det ikke HELT en kirke..det er et bedehus...men når man ser på bygget så er det ganske så mye kirke over det. Og interiøret var absolutt kirke ihvertfall.

Og ganske riktig. I døra ble jeg møtt av en eksamensvakt. Og inne i kirka var kirkebenkene byttet ut med pulter og stoler. Det så...litt spesielt ut. Og etter ansiktuttrykkene til mange av de andre å dømme, så var de like overrasket som meg. Jeg har aldri i mitt liv hørt om noen som tar eksamen i en kirke. Ihvertfall ikke en helt vanlig videregående eksamen. Jesus kikka på oss fra alle mulige kriker og kroker, og englebasser var det nok av. Men, for all del, vi får tro at høyere makter var med oss under eksamen da, så vi får bra karakter alle sammen. Nei, jeg er ikke troende...langt ifra...men altså, når vi først var der, så..?

Jeg skal innrømme at lokalet virket veldig forstyrrende på tankegangen min ihvertfall. For jeg klarte ikke å slippe overraskelsen og fasinasjonen over valg av eksamenslokale. Jeg ville jo tro at det kunne være mulig å oppdrive et mer passende lokale i Tønsberg. Men jeg fikk da gjennomført eksamen i dag også, og var i grunnen ganske lettet da jeg kunne gå ut igjen. Jeg lurer litt på også, hvordan elever med andre religiøse bakgrunner trives med å sitte i kirken under eksamen. Blir ikke det litt rart da? Jeg tror jeg ville følt meg litt malplassert i en moske eller synagoge liksom. Jaja, det er mye rart man skal tenke på her i verden. Hvorfor de valgte lokalet skulle jeg forøvrig gjerne ha svar på. Så jeg må nok ta en telefon til eksamenskontoret en dag. Rett og slett fordi jeg er nysgjerrig.

De har forresten skrytt på seg uvær på Storm og Yr i dag. Og vi fikk tildelt ETT helt tordenskrall...ETT!!! Næmmen asså...vi som hadde gledet oss så veldig til litt skikkelig dunder og brak. NÅ skinner sola og det er ikke en sky på himmelen, så jeg tror løpet er kjørt for i dag. Forresten gikk jeg glipp av det ene skrallet også...for da var jeg i kirka ;)

Nuhvel, tilbake til utpakking, for i morgen er det atter en forbredelsesdag til eksamen. Det går ei kule varmt her om dagen ja :)

Den som sover synder ikke..

Det er ihvertfall det folk flest påstår, og i dette tilfellet stemmer det jo også. Den som sover synder ikke, men den som sover har definitivt syndet rett før hun sovnet.

I går brukte jeg og gubbis laaang tid (nåvel ikke SÅ lang, men litt lang) på å sette opp et stort veggord i gangen. Og vi trodde i vår villfarelse at det fikk henge i fred. Så feil kan man ta. Lille frøken Ariane fant veldig raskt ut at hennes små fingre kunne løsne bokstavene fra veggen, og ordene ble mer og mer forkortet. Vi prøvde å stoppe henne flere ganger, men så fort hun fikk to sekunder, så rippet hun av en ny bokstav. Og det er slitsomt å være bokstavplukker altså....plutselig bare sovnet hun rett ut på gulvet. Lillemor ble båret i seng, og hva skjer da...joda, tvillingbroren tar over. Sukk...vi innser nå at vi bare må fjerne veggordet igjen, og finne noe mindre som kan sitte i litt mindre babyvennlig høyde. For nå har de virkelig skjønt hvordan de kan rive av bokstavene fort og effektivt.

Jaja, veggordet var i største laget uansett. Så vi prøver å late som om det er greit at de river det ned...kanskje.Omvendt psykologi serru - la de holde på, så blir det ikke så spennende etterhvert. Jeg kan forøvrig informere om at den typen omvendt psykologi ikke alltid virker sånn man forventer. Det som står i lærebøkene kan umulig være hentet fra det virkelige liv. For mine unger har aldri sluttet å gjøre noe bare fordi de får lov. Tvert imot. De fortsetter med fornyet styrke.

I dag merker vi virkelig at sommeren har forsvunnet her, men huset er heldigvis ikke kaldt allikevel. Men været tilsa ihvertfall at vi kan fyre litt i hobbitt-peisen vår :) Ja, for den ligner da litt på en hobbitt-hule, gjør den ikke? Fine peisen :) Om vi så måtte lufte litt fordi det ble i varmeste laget med peisfyring i dag, så var det helt klart verdt det :) og frisk luft tar ikke livet av noen :)

Sånn ellers i dag, så har alle ungene klart å ta bussen både til og fra skolen, uten å rote seg vekk! Det er neimenn ikke verst til å være første forsøk på ny buss. Tiril fikk atpåtil med seg en ekstra hjem, så det må man kalle god uttelling på en tirsdag ;) Koselig med besøk av Kristin da, selv om hun faktisk høres ut som et tegneserie-ekorn innimellom. Beklageligvis har jeg ikke noe lydopptak av henne, men hun kunne fått hovedrolle i enhver film med animerte ekorn involvert! Vanvittig bra lyd altså.... Hammy, eat your heart out :P

Ja, nei, men nå må jeg reagere og gjøre noe som ligner på noe fornuftig. Bilder av huset innvendig får dere bare vente litt på, men dere skal få et bilde av den mest eksepsjonelt geniale skuffeløsningen jeg noen gang har sett! Enhver kvinnes drøm. Jeg elsker baderomskuffen min <3

En liten detalj bekymrer meg litt da men...før vi flyttet inn her, så bodde det en enslig mann og sønnen hans på 16 her...noen som har en god forklaring?

Ooog en ting til, som jeg nesten klarte å glemme (surrehue jeg? Nei overhode ikke!). Jeg har fått nye bilder av puseklatten vår i dag (det er ikke en skrivefeil, det heter puseklatt her i huset). Fine lille Garfield :)

Nomade-liv

Ja, det føles nesten sånn, her vi flytter alt fra ett sted til et annet. Aner dere hvor mye ting og tang en familie på 8 har eller? Himmel og hav...det er helt utrolig! Vi kjørte det første flyttelasset om kvelden 17. Mai, og etter det har det i grunnen gått i ett. Det har blitt sene kvelder, og mye provisoriske løsninger underveis. Det er jo kjekt da man er i det ene huset, og brødet og pålegget er i det andre huset. Takk og lov for bensinstasjoner med ferskt brød! Og når vi innser at skolesekkene står igjen i gamlehuset enda, og det er skoledag i morgen. Da blir det et hurtig-flyttelass igjen.

Provisoriske sitteplasser fordi spisestua er i det andre huset. Lillemor må jo herme etter storesøster selvfølgelig

Men nå tror vi det meste begynner å falle på plass. Altså, det er mye som gjenstår sånn sett, men de fleste nødvendigheter er i hus endelig :) Og vi har heller ikke glemt igjen en eneste unge! Ikke en gang katta har vi glemt! Han ble med på flyttelasset selvfølgelig. Løs i bilen.. Det er ikke helt etter boka det altså, men det er visstnok sånn min kjære forflytter katta da de er på tur. Nåvel, katta egnet seg godt som papegøye på skuldra han, og alle kom frem helskinnet også :)

Og så varmt som det var i pinsehelga da! Det var jo høysommer-temperaturer ute! Det var jo nydelig det, sånn bortsett fra at vi passet på å legge flyttinga midt i varmebølgen. Det var jo ikke mye smart. Men været lar seg vanskelig styre. Vi svettet oss ihvertfall igjennom helga, og innså at vi nå har et hus som faktisk har normaltemperatur uavhengig av vær og føreforhold! For huset i Kjerringvik var iskaldt så snart det ikke var sol, og stekende hett som en badstue da det var sol. Det var liksom ingen mellomting der. Jeg tror vi kan komme til å trives veldig veldig godt her i tyrolerhuset vårt :) Bilder av huset kommer litt senere, da vi har fått unna litt mer pappesker og sekker. Akkurat nå ser det ikke veldig presentabelt ut ihvertfall ;) Men det kommer seg sakte men sikkert.

Vi har atpåtil hatt masse hyggelig kaffebesøk i dag! Både Hilde, som bor i nabolaget, foreldrene til bestevenninna til Emma og mora til bestevenninna til Tiril. Og guttungen vår har hatt tilhold hos naboen, hvor han fant seg en kompis som var et år eller to yngre enn ham. De har herjet rundt og sparka fotball hele helga. Naboene har ei datter på Emmas alder også, men de jentene er foreløbig litt beskjedne, og ingen tør ta initiativet til å hilse på hverandre. Så de smugkikker på hverandre rundt buskene ;)

Nå tror jeg det er på tide at mor og far også kveiler beinhaugen, for det blir helt sikkert en lang nok dag i morgen også.

En korpsmammas bekjennelser

Nå er det jo snart 17. Mai igjen, med skoletog, brus, is, pølser, bunader og ikke minst korpsmusikk. Hvordan ville 17. Mai vært uten korpsenes deltagelse egentlig? Kan vi i det hele tatt forestille oss skoletoget uten korps? Jeg ihvertfall ikke det. Det hører jo med, enten man liker korpsmusikk eller ikke. Det er en helt naturlig del av 17. Mai feiringen i Norge. Desverre viser et kjapt søk på google at det er flere bygder og småbyer som må gå over til korps-på-boks, det vil si boomblaster, i stedet for et ekte korps. Eller de må importere svenske korps til 17. Mai. Det må være en ganske trist opplevelse. Ingen boomblaster kan gi det samme inntrykket som et virkelig korps kan. Langt derifra.

Det mange kanskje ikke tenker over, er at mange skolekorps i Norge sliter kraftig med rekrutteringen. Og det er ikke barna som ikke vil. Det er foreldrene som protesterer! Og jeg skal innrømme at det får meg til å lure på hva i alle dager som er problemet med å være korpsmamma. Hvorfor vil foreldre frata ungene sine gleden over å spille i korps? Fordi de ikke liker korpsmusikk? Fordi de lever i den villfarelsen at korps innebærer masse dugnadsarbeid eller konserter i ett kjør? Jeg forstår det virkelig ikke.Er det riktig at våre negative holdninger skal hindre barna våre i å holde på med en fritidsaktivitet de virkelig har lyst til? Som et eksempel, så kan jeg innrømme at jeg virkelig misliker fotball. Så til de grader! Men om mine unger har lyst til å spille fotball som fritidsaktivitet, så skal da virkelig ikke jeg stå i veien for det fordi jeg selv ikke liker fotball? Det er jo ikke MEG det dreier seg om, det er barnet mitt. Og det samme gjelder for korps. Det er ikke vi foreldre som spiller i korpset. Men vi bør være i stand til å støtte våre barn hvis de ønsker å spille i korps, ikke sant?

(Vår aspirant-pode på sin første marsjering)

Jeg har selv to barn i korps. En spiller baryton i aspirantkorpset til Tjodalyng Skolekorps, og ei spiller trommer i juniorkorpset. Jeg sitter i styret i korpset, og far i huset sitter som leder av festivalkomiteen i korpset. Så vi har begge beina solid plantet i korpsbevegelsen, og kan hermed avkrefte alle skumle rykter og gamle vrangforestillinger om hvor mye slit det er å være korpsforeldre. Det er veldig veldig lite dugnadsarbeid i forhold til andre fritidsaktiviteter. Ekstremt lite, vil jeg nesten si. Ikke må vi opp tidlig hver helg i sesongen for å dra på turnering og cup heller. Det er noen konserter i løpet av året, og det er kjempestas å se hvor stolte og flinke ungene våre er da de opptrer for foreldre og andre. Ikke er det dyrt heller. Det er billigere å ha barn i korps enn i håndball, fotball, på danseskole eller hva det nå skal være. Det koster jo litt, men det finnes jo knapt noen fritidsaktiviteter som ikke koster penger. Og så sosialt som det er! Det er et veldig godt samarbeid mellom foreldrene i korpset, og på alle tilstelninger er det alltid veldig hyggelig. For ikke å snakke om hvor hyggelig vi har det på turer! Korpstur ER moro. Uten tvil. Både for voksne og barn. Forresten er det vel korpsene som reiser på de fineste og lengste turene når de først er ute og farter ;) Ikke noe minus det heller, spør du meg. Vårt korps reiser blant annet til Italia til neste år. Det tror jeg ikke hverken fotballen eller håndballen har noen større planer om.

(tjodalyng skolekorps)

For ungene er korpset en sosial arena hvor det er plass til ALLE. Det er ikke noe konkurransepress som skiller mellom de som er på topp og de som er på bunn. Alle har like muligheter, alle blir tatt vare på, og det er et fantastisk samhold på tvers av aldersgruppene. Det kan heller ikke mange andre fritidsaktiviteter skilte med. Den eneste andre jeg kan komme på, som har det samme miljøet, fritt for aldersskiller og ferdighetsskiller, er 4H og speideren. Mobbing er et ikke-eksisterende fenomen i skolekorpsene, ihvertfall så langt som jeg har sett. Man får venner for livet, og det er aldri noen som blir satt utenfor eller ikke valgt. Det er som sagt plass til alle. Ungene er så stolte at de nesten tipper over den dagen de får utlevert uniform og instrument.En annen ting er at man faktisk aldri blir for gammel for å spille i korps. For gammel for skolekorpset - ja - men man kan fortsette å spille så lenge man bare vil, i ungdomskorps, voksenkorps og veterankorps. Så her blir ingen sparket ut fordi de går ut på dato :)

Kjære dere som nekter barnet deres å spille i korps, vil dere miste korpsmusikken på 17. Mai? Vil dere heller bytte det ut med en boomblaster med nasjonalsangen, eller total stillhet? Hvorfor vil dere ikke la barnet deres lære noter, lære å mestre et instrument og oppleve gleden av samspill, både musikalsk og sosialt? Jeg forstår det bare ikke... Det er klart det er barn som ikke har lyst til å spille i korps også, og det må jo være opp til hvert enkelt barn. Men de som virkelig har lyst da? Hvorfor sier foreldrene nei? Er det ikke status å spille i korps? Eller er det fordi dere er redde for at dere må opp tidlig på 17. Mai? Isåfall kan jeg fortelle dere at det som regel ikke er noen forskjell på hvor tidlig man må opp, om man har korpsunger eller om man ikke har det. For unger er som regel mer enn klare for å rivstarte på 17. Mai uansett, så opp må dere ;)

(bilde fra Danmarks-treff 2010)

Jeg er ihvertfall en stolt korpsmamma. Og en korpsmamma som er veldig glad for at ungene mine ønsker å spille i korps. Jeg har spilt selv også, for mange mange år siden, men det er ikke det som gjør at jeg er så glad for at mine unger velger korpset. Jeg er glad for at de velger korpset fordi det er en arena hvor de kan få lære seg musikk, ha et sosialt samspill som er ganske unikt, de får reise på turer, oppleve festivaler, ha det moro på seminarer og de bidrar til at vi ikke mister korpsmusikken i gatene på 17. Mai. Jeg elsker å være korpsmamma, og jeg elsker å sitte i styret i korpset. Når atpåtil styremøtene er en hyggelig affære, så sier vel det litt om det gode miljøet i korps? Jeg er forøvrig også med og driver skolekorpsfestival sammen med familien min. Hver eneste sommer. I år er det 25-års jubileum for Nordsøfestivalen faktisk. Og vi ser det samme der også. Det fantastiske samspillet mellom aldersgruppene, det gode samholdet mellom barn så vel som voksne, og den store gleden ungene har av å spille i korps. Og disse korpsmammane og korpspappane som er med på tur, synes også det er stas å være korpsforelder. Så det er nok ikke bare jeg som er farget av min oppvekst. Norge er ikke det samme uten skolekorpsbevegelsen, så prøv å la barnet ditt få en sjanse, dersom barnet har lyst til å spille i korps. Ta skrittet ut i det, vurder det, og vær velkommen til det hyggelige samlingspunktet i by og bygd. Jeg tror 99% av dere vil bli veldig positivt overrasket om dere bare tør gi det en sjanse :)

Fine fine dagen :)

Dagen i dag kan ikke sies å ha vært annet enn perfekt :) Heldige meg som har så fin familie :)

Jeg har altså bursdag i dag, og planen var egentlig å forbigå den i stillhet, siden jeg skulle tilbringe hele kvelden med korpset. Men helt stillhet ble det jo ikke da.

Stillhet forresten, korpset hadde rekrutteringskveld i dag, og jeg hadde sagt ja til å være med som vakt/hjelper. Og det kom masse spente 2. klassinger for å prøve instrumenter! Etter en times tid med masse lyd og happy unger, så hadde vi så langt 10 nye aspiranter registrert på lista vår, og det må vi si oss veldig fornøyde med :) Et pluss for meg var at ihvertfall en av de nye aspirantene var der fordi mora hadde lest blogginnlegget mitt og blitt overbevist om at det var greit å ha ungene sine i korps. Da er målet mitt oppnådd, EN ny aspirant er nok til at jeg synes det har vært en suksess :)

Spente unger og foreldre i gymsalen under rekrutteringskvelden

Etter rekrutteringskvelden var det møte i reisekomiteen, og til slutt tok jeg en snartur innom møtet til Peter Wessel-festivalen. Og så var det endelig tid for å dra hjem og finne sofaen. Og hjemme hadde det skjedd mye mens jeg var borte! På kjøkkenbenken sto dette:

I fryseren fant jeg denne lille sjarmøren:

Og i kjøleskapet fant jeg både hjemmelaget tiramisu og panna cotta!

Og hjernen bak godbitene i kjøleskapet var faktisk Anders! Ikke dumt å ha en svigersønn som går restaurant og matfag nei!

Så nå sjekker jeg ut herfra, og skuffer innpå dessert til den store gullmedalje :)

1-0 til dyskalkulien

Den langvarige stillheten fra oss, er rett og slett på grunn av at den verste eksamensuka mi har startet nå. I tillegg til flytte-innspurt, så blir det litt lite tid til overs gitt. Merkelig, ikke sant?

Nåvel, i dag hadde jeg første skriftlige eksamen, og denne runden var det IKKE jeg som vant ihvertfall. For første gang har jeg opplevd å levere en eksamensoppgave hvor jeg ikke har svart på alle spørsmålene. Jeg er absolutt ikke imponert over meg selv. Faget i dag var matte, og det forklarer egentlig hvorfor jeg ikke svarte på alt. Jeg har dyskalkuli, altså tall-versjonen av dysleksi. Der dyslektikere ikke får helt styring på bokstavene, så sliter vi med dyskalkuli med å holde styr på tallene. Og i dag slo dyskalkulien til for fullt... da den virkelig slår inn, så blir det bare helt mørkt. Jeg kan gjerne sitte og stirre på samme oppgave i fem timer i strekk, men har jeg først kjørt meg fast, så får jeg ikke løst floka uansett hvor mye jeg prøver. Og det er noe så inni H**** irriterende! Jeg kan rett og slett ikke fordra å ikke få til ting jeg vil få til! Men på den andre siden er jeg på en måte glad det er dyskalkuli jeg har og ikke dysleksi, for jeg tror det er mye tøffere å ha dysleksi i hverdagen. Hverdagsmatte har jeg ingen problemer med i det hele tatt, men da det begynner å bli snakk om funksjoner, regresjoner og fandens oldemor, da takker hjernen min for seg. Slik som i dag.

Forøvrig har både jeg og Kine dyskalkuli, så det er tydeligvis smittsomt. Heldigvis har jeg ikke smittet de andre ungene..de er mattegenier alle sammen. Og glad er jeg for det :) Jeg og Kine stiller nok mye sterkere i språklige disipliner enn i matematiske ihvertfall. MEN, det er viktig å huske på at de som har dyskalkuli eller dysleksi ikke er dumme. Så langt der ifra. Det har ingenting med intelligensnivå å gjøre i det hele tatt. Det finnes sågar mensa-medlemmer som har dysleksi og dyskalkuli. Men, det er så fort gjort å bli stemplet som dum eller lat. Det har nok både jeg og Kine opplevd i mattetimen, og far i huset, som har dysleksi, har opplevd det i norsk-timen. Heldigvis begynner det å bli litt mer opplyste mennesker rundt omkring, som innser at dette faktisk ikke er en mental svakhet, eller hva man nå skal kalle det. Noen får bare dette, helt uten videre. Hvorfor, det er det vel ikke noen som vet enda, tror jeg. Kanskje de finner ut av det en dag, og fikser en kur for det. Tenk så flott det ville vært *drømme*

Nåvel, i mine øyne så er a+a fortsatt ikke 2a, det er Å. Himmel, det har vi da lært for mange mange år siden i norsken... bokstaven Å kan skrives AA, og det har ikke en kart med matte å gjøre. Den som presterte å blande alfabetet inn i matematikken skulle jeg gjerne snakket et alvorsord med kjenner jeg.... det blir jo bare rør av sånt. Man blander da ikke gymtimen og historietimen eller? Eller gjør man det? Noen ganger har jeg innsett at det ikke er vits i å la seg overraske over miksing og triksing i skolefagene lengre.

MEN; selv om jeg gikk på en vaskeekte dyskalkuli-smell i dag, så kom det jammen positive dyskalkuli-nyheter i dag også! For Kine skal få utredning for sin dyskalkuli, og da blir det SÅ mye lettere for henne fremover. Det kurerer ingenting, men det kan bidra til at hun får hjelp som nytter. For det har så ufattelig mye å si hvordan undervisningen er lagt opp og hvor gode lærere man har. For det vi sliter med er ikke evnen til å lære, det er tallforståelsen rett og slett. Der andre sier at matte er logikk, så ser vi ikke logikk i det hele tatt. Det eksisterer bare ikke logiske sammenhenger i matte for oss. Og, tenk, kanskje det er vi som har rett! kanskje det ikke finnes logikk en plass? Kanskje dere andre har blitt lurt? Det KAN jo hende? *gliser konspiratorisk*

Jeg gleder meg ihvertfall til i morgen - Norsk eksamen! Yay da er jeg på min hjemmebane! Det skal bli en sann glede å levere noe som jeg vet jeg kan prestere godt i :)

Litt bilde øpdait (ja, det er sånn det skrives på min dialekt - trur eg) kan dere få på slutten.

Lille frøken Ariane så sitt snitt til å snike seg inn på søsters rom (tør ikke en gang nevne hvilken søster, i fare for hevnaksjoner), og prøvde litt sminke. Og hun var SÅ stolt over resultatet! Skal nok bli en kreativ makeupartist av hun her ;)

En av de siste dagene stakk vår gode venn og latino-smørsanger Don Tiril innom også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen...den jenta MÅ bare bli skuespiller. Hun har en helt ekstrem evne til å skape seg om til de merkeligste personligheter. Og de øynene der, de må jo kunne sies å tilhøre en smørsanger...eller vent nå litt..hva skjedde med de øynene?? hun er gærent skrudd sammen tror jeg.

Emma fikk et kreativt anfall da vi plukket ned de sørgelige restene av veggordet i gangen. Ungene fikk lov til å plukke det de ville av bokstaver og bruke de på veggen sin. Og for å være ærlig, så hadde jeg ikke forventet dette resultatet. Men, det er jo Emma det er snakk om, så jeg burde ikke bli overrasket. Bildet er det forøvrig broder`n hennes som har tatt, og ja, Theo fikk kjeft etterpå for å ha gått inn på rommet hennes. Hva er det med unger og terriotorier da?

Og vi savner ikke utsikten i Kjerringvik vi, for se hva vi har utenfor verandaen vår :) Nydelige solnedganger over fjellene (eller bergene..kollene..ja, de haugene borti horisonten der). Rett og slett vakkert var det :)

Liten test før vi reiser til egypt med alle barna

Hus cabriolet

Ok..i forrige innlegg, for halvannen måned siden, så braket det løs. Og så ble det plutselig stille hehehe....imponerende blogging spør du meg :)

Men..en kjapp oppdatering (som kommer til å bli fulgt av litt mer hyppige oppdateringer etterhvert) kommer her.

Omsider er byggingen virkelig i gang. I de iskalde romjulsdagene var vi ute daglig og fiksa og ordna det siste lille som skulle til før taket skulle rives og de nye takstolene komme på plass. Det var kaldt, men merkelig koselig allikevel fordi hele familien med stort, smått og bikkja, gjorde alt sammen. Vi jobbet jo ikke HELE tiden da..det ble tid til litt kongen på haugen og aking innimellom også. Og som vanlig var mamma og pappa de ivrigste hehe.

Nå er tilstanden i heimen sånn, at vi i natt skal sove helt uten tak. Joda, vi har innertak, men resten av taket ble revet i dag. Det eneste som er igjen er panelen innvendig i huset, et lag med isolasjon og taksperrer. Faktisk kan vi på visse steder i stuetaket se solskinnet tvers gjennom hehe. Det kunne vi også ved pipa, da min elskede var litt for grundig da han skulle rive de øverste meterne av pipa i helga. Han ble litt ivrig, og plutselig snødde det murpuss ned på stuegulvet gitt. Men han fiksa det vakkert med en dott med isolasjon :)

I morgen tidlig kommer lastebilen med de nye takstolene. Så da ungene drar på skolen på morgenen står det et hus her uten tak - og da de kommer hjem på ettermiddagen har vi plutselig skjelettet av et to-etasjes hus her i stedet. Kommer til å bli veldig veldig spennende :)

Minstemann og jeg har fått beskjed av byggelederen at vi ikke får lov å være hjemme i morgen, fordi noe KAN gå galt da de heiser på plass takstolene. Da får ingen befinne seg inne i huset. Men..jeg vil være med! Jeg må jo se det som skjer og dokumentere det også! Så vi kommer nok til å befinne oss utendørs her store deler av dagen uansett. Og så kanskje ta en tur eller tre på kafe i løpet av dagen i stedet.

Vi gleder oss ihvertfall masse :)
Godt å se at noe positivt endelig skjer, for jula var ikke bare hyggelig med noe internt trøbbel i nærmeste familie. Var en rimelig slitsom tid, og det virket vel som om alt jobbet mot oss med vitende og vilje. Men nå klarer vi oss utmerket på egenhånd også vi da, så alle bekymringer er lagt til side, og vi går på med friskt mot.

Nå har det skjedd MYE!

Det er ikke rart det har skjedd mye kanskje. Er jo votter og vinter siden vi blogga sist. Og det er ene og alene fordi vi har hatt utrolig mye å gjøre. Og det er ufattelig gøy å faktisk se ting skje her :) Nå om dagen bor vi i en slags unntakstilstand, hvor de aller fleste rommene er halvveis ferdige.

Men heller en bla-bla-bla, så skal dere få se litt bilder av hvordan det har blitt her etterhvert.

På utrolig kort tid gikk vi fra dette:

Via dette:

Til dette:

Det var ganske mange som kom oppom for å se på huset disse dagene, for fra å være et bittelite gammelt lavt hus blant høye moderne hus, så gikk det til å bli det flotteste huset i gata, som ruvet over alle de andre. Utrolig gøy å se hvor fort ting endret seg.

Da taket var på plass og tett, var det tid for å starte innvendig. Med isolasjon...og enda mer isolasjon...UTROLIGE mengder isolasjon. Vi har klødd litt alle mann i denne perioden. For hele familien er naturligvis inkludert i prosessen med å skape det nye flotte hjemmet vårt.

Men så er det ikke bare i annen etasje det er store omveltninger. også førsteetasje er under total ombygging og oppussing. Fra det falleferdige rommet i et tidligere innlegg - som en gang hadde vært et bad, har det nå blitt et nydelig toppmoderne bad med alle funksjoner man kan ønske seg:
Før:

Nå:

Kjøkkenet vårt er også på flyttefot. Det tidligere kjøkkenet skal bli gang/hall, og den tidligere spisestua skal bli kjøkken. Så langt har et halvt Ikea-kjøkken kommet på plass. Underskap, høyskap og ventilatorskap. Pluss benkplater. Var jo kjempegøy å skru ikea-kjøkken faktisk! Og jeg som hadde grudd meg sånn til det da! Men å shoppe kjøkken på Ikea er ikke fullt så gøy....utrolig knotete opplegg, og utrolig mange tunge løft.

Men..pr i dag så ser det sånn ut i 1. etasje:

Det er trangt, og ikke så praktisk, men vi har greid å trøkke inn alle nødvendige funksjoner på dette ene rommet. Kjøkken, spisestue og stue. På sikt skal bare kjøkkenet og spisestua dele denne plassen, så da kan vi leve med at det er litt knotete enn så lenge. Alle funksjoner som krever strøm og vann på kjøkkenet er fortsatt på plass på gamlekjøkkenet, så nå har vi to halve kjøkken i stedet for et helt hehe. Vi gjør det på VÅR måte vi!

Det har som sagt vært utrolig mye jobb og et par søvnløse netter oppi det her, mest pga at det har blitt litt plunder med noen papirer som ikke går i orden. Men det stopper oss ikke, for vi er fast bestemt på at ingenting skal ødelegge vår lykke. Vi skal skape dette hjemmet uansett hva andre må mene om det. og det gjør vi også..skritt for skritt :) Fantastisk flott å ha en familie som stiller opp og hjelper til. Alt fra unger, til søsken og også en kjempegrei far/svigerfar/elektriker/praktisk rådgiver som gjør alt han kan for å støtte oss så vi får skapt hjemmet vi har planlagt.

Et hjem tar form

Skritt for skritt går det framover her på Storøya. Vi snekrer, sparkler, maler, pusser og styrer. Og hele familien er involvert fortsatt. Og nå begynner vi faktisk å se at ting tar form. Taket på rommene til ungene er ferdig og har fått første strøk med maling. Ytterveggene er platet, og noen av deleveggene er også på plass. Så om ikke alt stopper opp, så kan det se ut til at vi kan flytte ungene opp om ikke så altfor lang tid :) Og det er noen som gleder seg VELDIG til det her altså..

I dag drypper det fra takrenna og sola skinner, så vi har stått oppe og jobbet med vinduet på vidt gap og masse deilig vårluft strømmende inn. Utrolig deilig at det endelig går mot vår! Snart er det campingsesong igjen jo!

Maling her i heimen er forøvrig en artig affære. Alle vil hjelpe til - også Finn Magne, selv om han egentlig hater å male.
Her har vi malemester klatt-i-klatt i aksjon med takmalingen.

Vi andre måtte bare gjøre vårt beste for å holde avstand mens malingen sprutet til alle kanter

Etter en del sprut og søl, så bestemte jeg meg for å inndra maler-lisensen hans for å forhindre katatstrofer.. Men han mente tydeligvis at det slettes ikke var han som hadde søla!

Men etter litt protester fant han ut at det var greit å slippe. Som nevnt så liker han jo faktisk ikke å male i utgangspunktet. Så han gikk over til noe han er MYE flinkere til - nemlig å se fantastisk bra ut henslengt på et malingspann :)

Min kjære bedre halvdel er altså ingen maler...men du allverden så mye annet han er. En glimrende snekker og handyman, og ikke minst verdens beste samboer og pappa :) Alle kvinner skulle hatt en sånn som ham :)

Det er VÅÅÅÅR!!

ÅÅÅ jadda, nå kommer våren! Det drypper fra taket - og gjennom taket. Pokker altså, det var ikke helt med i beregningen gitt...

Gigantiske mengder snø på takplatene begynte å smelte i turbofart, og siden vi ikke har fått på taksteinen på taket enda, så ble platene mettet av fuktighet - og Emma og Kines rom fikk tropisk regn fra taket. Innlagt vann er vel og bra liksom - men ikke på DEN måten!

Panikken meldte seg såvidt, og byggansvarlig ble kontaktet. Han kom ruslende dagen etter for å se på det jeg ihvertfall, anså som en middels katastrofe. Men alt var i sin skjønneste orden. Sånt skjer bare, konkluderte snekker Håkon med. Men da den katastrofen ble avblåst, så meldte en ny katastrofe sin ankomst. For min kjære venninne var på besøk da snekkeren kom innom - og ved hans ankomst meldte det seg et akutt anfall av våryrhet hos min venninne. Jeg tror hun hadde både en åpenbaring og en ut av seg selv opplevelse i en og samme gang. For snekker Håkon var visstnok noe av det flotteste stykke mannebein hun noen gang hadde sett hehe. Jaja, hver sin smak. Jeg har min egen flotte snekker som holder lenge og vel jeg ihvertfall. Så venninna mi kan da så gjerne få kikke langt etter bygglederen om hun vil hehe. Tipper hun kommer til å benke seg med kaffekoppen ute på terrassen da snekkerlaget kommer tilbake for å legge takstein hehe.

Jeg har forøvrig begynt å studere igjen. Nå står det reiseliv på planen. Moro å bruke hue til noe fornuftig igjen kjenner jeg. Og det er jo viktig å studere reiseliv når man skal gifte seg med kronprinsen av Ula camping neste sommer. Nærmere bestemt 30. Juli 2011 på lillestranda i Ula. (dette var da et forhåndsvarsel til venner og familie som følger bloggen hehe)

Nuhvel...i stedet for å sitte her og blogge så burde jeg vel fortsette på byggingen jeg også. Ungeflokken er kjempeflinke og er ute og rydder stillas nå, så litt senere i dag skal jeg til pers i stillaset. Høydeskrekken skal knekkes en gang for alle og jeg skal hjelpe min kjære å legge ny kledning på ytterveggene. For sånn det er nå så er det bare Tyvek-duk på den nederste delen av veggene, og vår kjære pus Lukas syns det er veldig komfortabelt å klatre på den for å snike seg inn soveromsvinduet vårt på natterstid. Det gir noen litt uheldige rifter i Tyveken for å si det sånn...

Denne snutten kunne helt klart vært basert på vår kjære lille Lukas....hehehe

Man får det man betaler for..

Akkurat nå er jeg svært lite imponert.....

Jeg skulle male siste strøket på taket i 2. etasje i kveld, og hadde kjøpt takmaling så strøket skulle bli dekkende og bra. Eneste feilen jeg gjorde var å kjøpe den hos Byggmax.... det var dumt det!

Det er ikke uvanlig at maling har skilt seg litt da den har stått noen dager, men malingen vår var rett og slett delt i to. Et topplag med gult vann..og et kjempetykt lag med noe som mest hadde konsistens som melk som har skilt seg. Det var så tykt og kompakt at det var vanvittig vanskelig å røre opp den tykke guffa i bunnen. Eller...den tykke guffa som utgjorde 9/10 av innholdet i ti-liters spannet.
Det måtte kraftig røreredskap og stor innsatsvilje til for å få blandet skvalet

Og når malingen etter ti minutter kraftig røring ser ut som dette...så burde man begynne å angre på hvilket merke man har kjøpt..

Jeg måtte prøve malingen på taket selvfølgelig. For å se om den ble klumpfri da den ble skvisa utover med malerulle. Men det ble den absolutt ikke!
Den ble full av klumper uansett hva man gjorde, så da fikk jeg nok.

Skvipet ble helt tilbake opp i spannet, mens jeg forbannet både Byggmax, betjeningen og min egen idiotiske ide om at det var kjempelurt å kjøpe takmalingen der. Jeg skal ALDRI MER FÅ GODE IDEER!!

Tror kanskje Kine også håper på at jeg aldri mer får gode ideer...hehe

Det her er da malingen jeg ikke ville anbefale min verste fiende å kjøpe, med mindre noen har et veldig behov for et tak med uregelmessig klumpete overflate. Kan jo være noen som liker det også forsåvidt..

Men...alt er ikke bare galt heller da. Når man ser hvor utrolig lykkelige småtroll kan bli av å få herje fritt i sagflis og støv. Dæven som de ungene så ut etter de var ferdige! Og du allverden så blide og fornøyde de var også :)

Og så er det jo lørdag i dag i tillegg :) Jeg har fått en god ide til nemlig, og det var å kjøpe Koolaid på Ebay. For de som ikke vet hva Koolaid er, så er det saftpulver, som man blander med et par liter vann og litt sukker. Og det syns ungene er himla stas. Men, la oss innse det..næringsinnholdet er heller dårlig i de greiene der. Det er e-stoffer på rekke og rad, og ikke stort annet. Det lukter kunstig, smaker kunstig...og se hvordan det ser ut da!

Ungene ELSKER det! Men da pappan skulle prøvesmake hadde han et noe skeptisk uttrykk i ansiktet..med god grunn hehe

Han lever forøvrig enda, og det gjør ungene også. Så det var nok ikke så galt som det så ut i det minste :)

Puppy love

Minstemann Theo har nok funnet kvinnen i sitt liv han. Allerede da han var 3 år møtte han drømmedama. Naboens datter Hedda. En nydelig liten frøken med gambisk far og norsk mor, og verdens vakreste mørkebrune øyne og sorte korketrekkere.

Vi var nabo med Hedda i et års tid, før vi flyttet til et større hus. Mammane var venninner og tilbragte mye tid sammen, mens Hedda og Theo aller helst ville bo hos hverandre - mye heller enn å måtte bo fem meter fra hverandre. De kranglet så busta føyk, men var allikevel utrolig glade i hverandre. Og selvfølgelig var de kjærester!

Da vi flyttet ble det mindre kontakt, så de så hverandre ikke på et par år nesten. Men i går kom Hedda og mamman Rosita på besøk. Og etter ti minutter sjenanse så var kjemien fullstendig på plass igjen mellom Hedda og Theo. To år eldre...han er snart seks hun er fire.... men ingen andre kan nok ta plassen i deres hjerter. Sååå søte da!

Samme fritidsinteresse....Disney Playhouse hehe

Da de fikk pølse og pommes frites til middag, så fikk de egentlig hver sin tallerken..men neida..de måtte dele tallerken..dele gaffel - og dele pølse. Lady og landstrykeren kan ikke en gang måle seg med disse to :)

De er bare fullstendig nydelige de to. Så nå må vi være flinkere til å la de leke sammen, for de savner hverandre enormt da de ikke møtes. Nydelige småtrollene våre :)

Ei som var like nydelig var Rositas hund Pia. Herregud for et herlig tryne. En Bordeaux Doggy på to år, med kjempepersonlighet - og sinnsykt morsomme lydeffekter. Hun snøfter og grynter som bare det hehe.

Fine vovvan! Kira syntes nok hun var litt stor og skummel i starten, men det gikk fort over ihvertfall :)

Nuh er det tilbake til studiene noen timer. Første oppgave er levert, og kom tilbake med karakteren 5/6, så jeg er veldig inspirert til å fortsette karakterjaget :)

Just married

Nå er vi endelig gift!

På Lørdag ble vi viet i Sandefjord Kirke, og dagen ble HELT fantastisk!

Da vi la oss natt til lørdag bøttet regnet ned i bøtter og spann og man må vel innrømme at bekymringen for om det skulle bli en regnvåt bryllupsdag meldte seg litt da. Men morgenen etter tittet solen gradvis fram, og til slutt var det strålende vær!

Finn Magne var trygt plassert hos forloveren sin Thomas, så hva som skjedde der på morgenen vet jeg i grunnen lite om. Men her hjemme så var det til å begynne med avslappet stemning og rolige forhold til tross for et hus fullt av gjester og en litt nervøs brud og forlover.

Verdens beste forlover Caroline og jeg ruslet etterhvert over til svigermor og satte i gang med hårspray, makeup, en million hårspenner og en glovarm krølltang. Alle brudepikene, bruden, forloveren og svigermor skulle styles på morgenen, og jeg har vel sjelden sett noen være mer aktiv med krølltanga enn Caroline var da hehe. Men - så fløy tiden fra oss gitt! Plutselig ble alt veldig hektisk. Da cadillacen kjørte opp i gården hadde bruden enda ikke fått på seg makeup, og brudekjolen hang i grunnen fortsatt på hengeren. Men 20 minutter før vielsen hadde alle småtingene kommet på plass, og vi kastet oss ut av døren og satte kursen mot kirka. jeg tror alvorlig talt aldri en brudekjole har blitt snørt så fort før hehe.

Brudebilen var en rålekker sak da...mørk rosa cadillac! Det var litt stas :) Eldstejentas svigerfar stilte som sjåfør - med cowboyhatt og det hele. Tøft!

Da vi endelig ankom kirken kom nervene for fullt. Knærne ristet, hendene skalv, og jeg har aldri før vært så tørr i munnen som jeg var akkurat da. Hadde noen passert meg med et glass vann da, så hadde jeg knetaklet de overende og rappet glasset. Men neida, ikke noe vann å se noen steder. Jeg tenkte et øyeblikk tanken på å finne meg et sugerør og satse på at døpefonten var fyllt da jeg kom inn i kirken faktisk hehe.

Nerver til tross - da dørene endelig åpnet seg og jeg så min kjære tilkommende ektemann stå oppe i koret, så var jeg bare fullstendig sikker på at dette var det helt riktige å gjøre. Nervøs som fy var jeg fortsatt - men veldig veldig trygg på at dette var mannen jeg vil være sammen med resten av livet. Brudepikene og brudesvennen vår var fantastisk flinke forresten. Og utrolig vakre :)

Jeg ble fulgt til alteret av faren min, slik tradisjonen er - men jeg hadde også en til som fulgte meg opp - mannen i mitt liv - sønnen vår Theo. Seks år gammel og knakende kjekk i dress og cowboyboots! Det var nok utallige gammeltanter og andre som ble litt blanke i øynene da gitt :) Jentene var også utrolig vakre, og gjorde en super jobb med å være brudepiker.

Vielsen var nydelig, og solistene var drivende dyktige. En baryton trio bestående av min bror, svigerinne og far spilte Highland Cathedral før vielsesseremonien (broren og svigerinna spilte også inngangsmarsjen "bruremarsj av J.M. Førde" sammen med organisten), og etter vielseseremonien sang nydelige Christin Sjødal "fields of gold" med Phillipe Toso på gitar. Vanvittig flinke alle sammen!

Litt snubling i ord ble det da vi avla løftene, men det er da ikke så nøye :)

Så kunne vi endelig titulere oss Hr og Fru Triger - og hele ungeflokken byttet i samme øyeblikk navn til Triger også. Det har de ventet på lenge :)

Etter festen bar det avgårde til fotografering med Michael Ringdal og assistent Truls Ødegård. En veldig artig shoot i parken som vi gleder oss til å se resultatet av hehe.

Etter fotograferingen var det klart for barbeque fest på Eftang sammen med 90 gjester, og for å ikke trekke ut tiden med masse prat, så legger jeg heller ut noen bilder fra festen.

Toastmasteren Daniel

brudebuketten lagd av Conny Martensen

Brudgommen holder en vakker tale

Den nydelige bryllupskaken lagd av Hege H. Grøndalen

Brudevalsen - wienervals selvfølgelig

Og så skiftet musikken og hele familien Triger kastet seg ut i linedance til alles overraskelse

Litt klining på stolen - mens brudens mor tydeligvis klyper brudgommen i baken?!?!

Tusen takk til alle som delte dagen med oss, alle som hjalp til med å gjøre dagen perfekt - foreldrene våre, solistene, bakeren, blomsterdekoratøren, toastmasteren, barna våre, venner og familie, fotografen og assistenten, kjøkkenhjelperne og sist men absolutt ikke minst - våre to HELT utrolige forlovere Caroline og Thomas. Dere gjorde en kjempejobb, og vi er SÅ glade i dere!
Noen flere bør også nevnes - Gry, Mona, Nancy...dere sprang jo nesten bena av dere...fantastiske jentene!
Egentlig burde hver enkelt nevnes, for alle og enhver bidro til at bryllupet vårt ble en dag vi minnes med glede.

Varme klemmer fra hr og fru Triger

Og til min nybakte ektemann...jeg elsker deg av hele mitt hjerte.

02.aug.2010

Nå er det under 3 uker igjen til den store dagen! Mye har kommet på plass, men det gjenstår en del enda, sånn som å sy ferdig jentenes kjoler, lage maten, kaker og diverse småtterier.

Kjolene til jentene er en utfordring i seg selv..mønstrene er amerikanske, og tydeligvis er amerikanere MYE større i omkrets enn norske barn og unge. Til tross for at størrelsen på kjolene stemmer med målene på jentene...problemet kom i grunnen først da kjolene var klipt. Da stemte det overhode ikke! men med svigermor til hjelp så skal jeg da jammen få det i boks i tide.

Bordplassering er alltid en utfordring. Med rundt 80-90 personer, så er det litt puslespill som skal til før det fungerer optimalt. For eksempel setter du ikke den største fyllebøtta ved siden av den gamle pripne damen, man setter neppe en utålmodig gammel ungkar ved siden av et barn med ekstrem energi, man setter ihvertfall ikke en kjekk singel mann mellom to single damer - da blir det catfight hehe. Mye å ta hensyn til, for gjestene skal jo ha det hyggelig, og må dermed sitte i nærheten av mennesker de kan fungere sammen med. Men atpåtil det begynner å falle på plass nå. Bortsett fra en plass ved hovedbordet som foreløbig står tom...og neimenn om jeg vet om personen som skal sitte der kommer. Men for å si det sånn...så finnes det ikke gyldig grunn for å utebli. Så vi får se.

Nuhvel, vi gleder oss til den store dagen, og nervene er i grunnen ikke til stede (enda). Det skal bli en perfekt dag, uansett. Hvordan kan det ikke bli perfekt når man gifter seg med den man elsker da? Ingen og ingenting kan ødelegge det. Uansett hvor gjerne noen tydelig vil :P

Før og etter

Bare kjapt innpå med før og etter bilder av huset. Nå er det straks ferdig utvendig og det forhatte stillaset er ENDELIG historie! Deilig å kunne åpne alle dører og vinduer uten å smelle de rett i en eller annen metallstang.

Så sånn ser det da ut...før påbygg og etter påbygg:

Sett fra oppkjørselen:

Sett fra hagen:

Sett fra naboens hus:

Sett fra veien:

Som dere ser så mangler det littebitt her og der enda, men gudhjelpemeg for en enorm forskjell da! Mannen i mitt liv har vært veldig veldig flink :)

Wienervals er mer avansert enn wienerpølser gitt

Her rusler og går det framover med bryllupsplanleggingen. Det meste er faktisk mer eller mindre under kontroll :) Eller..det ser i det minste ut som det er under kontroll, men det får vi neppe vite sikkert før dagen kommer hehe.

Nuhvel, vi skulle jo egentlig ha party bak i hagen her, men det ble tre ganger så dyrt, og mye mer værutsatt enn å ha et lokale, så nå har vi leid et veldig hyggelig grendehus på Eftang, med plass til mange. Det tror vi blir veldig bra :)
Jeg tror jeg fikk litt bridezilla tendenser og lett panikk da jeg innså hvordan det ville gå med hageparty dersom vi fikk pøsende regnvær dagen før - eller samme dag. Høye hæler og lange kjoler i våt gressplen? nai, det var nok ikke det helt ideelle tror jeg. Så nå kan vi heller gå tørrskodd.

Masse utstyr til bryllupet er på vei fra utlandet as we speak. Ebay er stas! Det er jo nesten mulig å fikse et komplett bryllup via ebay faktisk! Og det er mye rimeligere også. Et ganske villt eksempel er sjakett til mannen. I en brudesalong gir man 2500 i leie for en dag, og da må man kjøpe skjorte for 500 i tillegg. Men på ebay har vi fått tak i ny komplett sjakett fra england (som kjent sjakettens høyborg), og den ga vi 700 for. Så vi holder oss til ebay vi ja.

Nå strir vi litt med musikken til festen da. Det er jo country-tema, og country musikk er en smal sak å finne. Men det er ikke fullt så lett å finne en country låt man kan bruke som wienervals. Men utrolig nok har vi klart det også etter en god del lytting. Så nå må vi begge i gang med å friske opp kunnskapene. Vi har jo danset i årevis begge to, så vi skal i teorien kunne danse wienervals uten de helt store problemene..men det er en del år siden sist da, så det er mulig vi har rusta litt i kantene. Greit å ha halvferdig kjøkken da, for da har vi fortsatt masse gulvplass tilgjengelig hehe.

Forøvrig hadde ikke dette innlegget veldig mye med wienerpølser å gjøre...sånn rent bortsett fra at brudgommen elsker wienerpølser.

Hjelp, vi gifter oss!

Bloggingen går visst treigt her i huset,men du allverden sånn tempo det er på alt annet!

Etter planen skulle vi giftet oss neste sommer. Men etter et mislykket prøverørsforsøk nå i Juni, så ble planene brått endret. Veldig brått synes visst noen *ler*.

Ny dato er 21. August 2010. Da tar vi spranget i Sandefjord Kirke, og holder en heidundrandes fest i hagen hjemme etterpå. Vi er helt sikre på at det blir kjempemoro og helt vår type bryllup. Vi er jo ikke helt A4, og da kan ikke bryllupet bli det heller.

Vi bestemte oss for bryllupsdatoen for få dager siden, nærmere bestemt 51 dager før vielsen. Snaut med tid? Neida, overhode ikke! Dette klarer vi med glans. Brudekjolen er allerede innkjøpt etter en kjapp tur over til verdens hyggeliste brudebutikk i Halden www.kjolen.no. Man skal lete lenge etter bedre service og betjening enn akkurat her. Og for et fantastisk utvalg av alle typer selskapstøy da! Anbefaler virkelig denne butikken på det varmeste!

Invitasjoner er produsert, og ligger klare til å sendes ut. Litt av en jobb med over 80 håndlagde invitasjoner, men vel verdt det nå som de ligger trygt i konvoluttene sine. Litt moro å gjøre noe sånt sammen også da.

Telt til selskapet er fikset, utstyr til teltene bestilt...alt er klappet og klart og planlagt, så nå mangler bare å kjøpe inn utstyr, få sydd kjoler til de nydelige brudepikene våre og få de siste detaljene dytta på plass.

Så kom det mest avanserte..folk spør hva vi ønsker oss...øøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøh ja det var det da...? Så nå har det gått med noen timer tankevirksomhet for å finne ut av det også. Vi har jo mye siden vi slo sammen to komplette hjem, men når det kom til stykket så var det jo noe som manglet allikevel.

For de som lurer av dere, så ligger ønskelisten ute på www.bryllupsweb.no/bryllupsannonser.html. Den lista ble litt generell, men det er jo litt koselig om folk bruker fantasien også da :) Men uansett, gavene er slettes ikke så viktige. Det viktigste er å feire dagen med familie og venner. DET gleder vi oss til det!

Et lite punkt sliter vi litt på da...salmer til vielsen. Huffameg, det ble litt vanskelig. Vi er ikke så veldig bevandret i salmenes verden, og når vi må ha TRE stykker..tja, da blir ting straks litt mer komplisert. Men vi satser friskt på at presten kan komme med en hjelpende hånd der, så da ordner nok det seg også.

Sånn bortsett fra hektisk bryllupsplanlegging så er det litt fiksing utendørs på huset og ferie som står på tapetet. Vi har vært to uker i danmark og jobba på skolekorpsfestivaler (Nordsøfestivalen og Danmarks-treff), så nå er vi hjemme i bingen igjen, og to unger har reist på ferie til pappan sin, en er på leir med en venninne på Knattholmen ei uke, og fjortisen er hjemme og springer rundt med kjæreste og venner. Så her sitter vi to "gamlingene" da..pip alene og greier..men vi koser oss fælt for det vi da :)

Nå viser det seg at bryllupsweb ikke er den kjappeste siden i verden, så vi legger ut listen her også enn så lenge:

Interiør:
Stue - mørkt treverk, sort, offwhite, lavendel.
Bad - sort/stål/blått
Kjøkken/spisestue - hvitt, mørkt treverk
Grønne planter
putekasse

Elektrisk:
Videokamera
kondenstørketrommel
komfyr
støvsuger
terrassevarmer
foodprosessor
stavmixer
kjøkkenmaskin
vannkoker
steketakke
kaffetrakter m/termokanne
Munkepanne (æbleskivepanne)

Bestikk: Hardanger Kristin
Glass: Krosno Blåklokke

Gavekort:
Ikea
Black Design
Skeidar
Reise
Jernia
Maxbo
Plantasjen
Kid Interiør

Dette ble en generell liste, men det viktigste er ikke gaver men å dele dagen med venner og familie :)

(klipp og lim er fine greier!)

Konfirmasjon 08. Mai

Lørdag 8. Mai ble eldstejenta vår konfirmert i Sandefjord Kirke i strålende solskinn. En kjempefin dag med familie og gode venner. I stedet for å skrive side opp og side ned så slenger jeg ut noen bilder fra dagen som ble feiret på Ula Badestrender og Camping.

Konfirmanten:

Kakene:

Gjester og familie:

konfirmanten med foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, kusiner og fettere

To brødre og en lillesøster hehe

Mye rart som foregår på kjøkkenet..

tro hva disse diskuterer?

Emma med verdens beste grandonkel Eivind :)

Klassisk familiebilde..hehe..men hvor er Theo??

Geipe til mora si da gitt... (DER er Theo ja!)

Verdens skjønneste reservefamilie fra Danmark :) og broren min :)

Vel..alt i alt en kjempehyggelig helg med verdens beste selskap. Tusen takk til alle som kom, og tusen takk for alle gavene til konfirmanten :)

Sommeren nærmer seg

Ja endelig nærmer sommeren seg og vi tok en liten familie tur på ula, det er en del som er gravd opp der ute så er litt mye jørme og slikt og det ser ikke like pent ut som det kansje hadde burde gjort på denne tiden men sånn er det når ula befolkningen skal ha nytt kloakanlegg som går rett til lillevik
Vi tok turen ned og barna stor koser seg nede på plassen endelig har det begynt og bli noen vogner på plass og de mest ivrige er i gang og sette opp fortelt og alt

Kine som har tatt noen fine bilder av hvit veis

Tjønna som kine har tatt bilde av

Barna som koser seg på ula sammen med shira Hunden til en av de mest iverige campingvogn gjestene

Noen skulle snu bilen litt ja min kjære skulle ut og snu men kom litt langt i blåleira og satte seg fast så her sitter vi og venter på at pappa ( finn ) skulle komme med hans bil for handyman bilen var ikke mulig og klare og få den opp med

Da endelig kom Finn og Louis til unsettning + noen som bare gikk forbi er ikke helt sikker på om min kjære var like fornøyd med at flere trives på ula men men bilen fikk vi opp og Tina og de 2 største jentne våres dro inn og vasket bil mens jeg og de 2 små¨kjørte hjem og tente grillen så har vi kosa oss resten av kvelden

Vi hadde en kjempe fin tur og alle kosa seg masse selv om det ble litt krøll på slutten men slik er det jo bare

er ikke så ofte jeg blogger så tenkte jeg skulle overaske min elskede med en liten blogg elsker deg tina snupppa mi

dream imagine & believe

Endelig er også Kines rom ferdig. I kveld har vi kranglet på plass wall-decals på veggen hennes,og det ble jo faktisk veldig fint til slutt også!

Utgangspunktet var en helt hvitmalt vegg uten tapet under. Og sånn ble resultatet etterpå:

Kine ante ingenting om hva som skulle opp på veggen hennes, bortsett fra at det var sort og rosa og inneholdt et sitat. Og hun ble strålende fornøyd :) Dream, imagine & believe er et uttrykk som virkelig passer til henne.

Pus har også funnet ut at rommet til Kine er svært så komfortabelt. Så han slanger seg på senga hennes så fort han får muligheten. Og om natta sover han OPPÅ Emma av en eller annen grunn. Jaja, ungene liker det - og jeg er helt ærlig veldig glad for å slippe at han ligger oppå meg om natta hehe.

En liten pusegutt som koser seg i filler i senga til fjortisen :)

Sånn ellers så har vi vært på egguttak i dag. Jeg grudde meg som bare det på forhånd, men det viste seg å være langt fra så ubehagelig som jeg fryktet.

I utgangspunktet skulle jeg få morfin, men jeg ble så salig rusa bare av tre paracet og en vival, at jeg ba om å slippe morfinen. Det var forholdsvis fort overstått også heldigvis, og nå ligger to egg fra meg og suser i skåler sammen med svømmere fra elsklingen min, i et varmeskap i Porsgrunn. Kanskje er vår fremtidige baby i en av de to skålene. Det gjenstår å se. I morgen utpå dagen får vi nok beskjed fra Porsgrunn om det har blitt befruktning, og tro meg, ventetiden er uendelig lang! Om vi får befruktet ett eller to egg, så blir det innsetting på fredag. En spennede tid som er foran oss nå. Jeg tror vi adopterer sitatet fra Kines vegg i denne prosessen...Dream, Imagine and Believe

Noen lurer forresten på hvorfor vi er så åpne om at vi gjennomgår prøverørsbehandling for tiden. Vel, det er ganske enkelt fordi vi ikke føler at det er noe å skjule. Det er ikke flaut, tabu eller hemmelig på noen måte. Vi ønsker oss barn - og på grunn av noen problemer hos oss, så lager vi bare barnet vårt hos legen. Så ufarlig er det egentlig. Det er utallige par i Norge og i resten av verden som sliter med barnløshet av ulike grunner, og for disse er muligheten til prøverør også muligheten til å oppnå sine drømmer. Kan vi, med å være helt åpne om at vi bruker prøverør, få andre til å føle seg mer komfortable med at de kanskje også sliter med fruktbarheten, så er det bare et kjempestort pluss.

Sender noen varme tanker til min kjære eks-svoger Thomas også..han var i en alvorlig trailerulykke i går ettermiddag, og ligger på Ullevål med to brudd i ryggen nå. Håper for alt i verden at det går bra med ham...

Stue-griser og pølsehunder

Det ble visst plutselig en aldri så liten pause i bloggingen da rommene til ungene ble ferdige. Vi landet vel litt etter den mega-innsatsen, og tillot oss å slappe av litt. Vent nå...slappe av? Nei, sånt driver vi da ikke med her i huset!

I tre uker har mamma bodd hos oss fordi faren min har blitt hofteoperert. Mamma har hatt drypp, så hun har blitt dement - i altfor ung alder desverre. Men sånt skjer jo, og da må man bare håndtere det som det kommer. Men det var unektelig en utfordring. Demens er en krevende sykdom både for den det rammer og for pårørende. Man må være hukommelse og post-it lapp for den som har demens og prøve å tilrettelegge best mulig for at den demente skal kunne fungere optimalt. Og det er ikke helt lett alltid om jeg skal være ærlig.

I tillegg til mamma så var pølsehunden hennes her også, og han blir faktisk her inntil videre også. Med to foreldre som ikke er helt gode til beins en periode, så er det ikke lett for dem å ha en labrador på x antall kilo å holde styr på i tillegg. Særlig siden han er sta som femten esler og ikke noe videre godt dressert. Men her i huset fungerer han fint da :) Han går godt sammen med Kira også. Akkurat nå går han LITT for godt sammen med henne egentlig..for Kira har løpetid. Og til tross for at pølsehunden Presto er kastrert, så er han VELDIG opptatt av vår lille frøken.

En noe overivrig hannhund det her tenker jeg hehehe

Nå som mamma har reist hjem til pappa igjen har den siste flyttet ut fra det som egentlig er tv-stua, så da ga vi bånn gass og flytta inn dit også. Den TV-stua har blitt brukt som barnerom siden august, og derfor har vi hatt stue i spisestua og spisestue på kjøkkenet inntil videre. Ikke en helt praktisk løsning, men det fungerte jo da det måtte. Men nå er som sagt stua snart ferdig!

De der glasskapene fra IKEA forresten...de er jo utrolig dekorative. Men å pusse dem er jo et rent lite helvete! Det stakkars skapet vårt har stått i byggestøv i flere måneder, og forårsaket mildt sagt litt frustrasjon da jeg måtte trå til med vinduspussen..

Akkurat nå er vi også i gang med IVF-behandling, så midt mellom oppussing, vask og rydding så har min kjære perforert meg daglig med hormonsprøyter. Og jeg som har sprøyteskrekk da gitt! Men han var veldig flink. Det har ikke vært så altfor mange uhell heldigvis hehe. Totalt 13 sprøyter har blitt satt de siste 7 dagene, men i går kveld satte vi EL-sprøyta som er den siste, og nå er vi ferdige med de! Utrolig deilig å ha kommet så langt. Så nå venter vi i spenningn på timen i Porsgrunn i morgen for å hente ut eggene og forhåpentlig få mikset sammen en baby i en liten kopp. Høres jo vanvittig ut egentlig, men det er jo sånn det foregår tross alt :)
Det er jo ingen garanti for at det fungerer (de sier vel at det er rundt 30% sjans pr forsøk), men vi krysser alt vi har enn så lenge. Blir noen spennende dager framover ihvertfall.

Og i dag har verdens beste Caroline bursdag!! HÆPPI BØRSDEI TU JU jenta mi *smask*

Nå skal jeg overfalle studiene mine en times tid før mennene i mitt liv våkner til liv. De har sikkert godt av å sove litt lengre i dag, så jeg skal sitte her og være stille og diskret så lenge. Helt til jeg blir forbanna på regnskapslæren og pælmer både bøker og pc veggimellom.

Overlykkelige overraskede unger er moro!

Nå er påsken stort sett overstått, og vi har vel ikke akkurat hatt ferie denne uka. Ungene har vært på ferie hos faren sin på Hedmarken, og i mellomtiden har vi gjort ferdig rommene dems og også trappa opp, sånn at de kunne flytte rett inn på rommene sine da de kom hjem fra ferien. Og det beste av alt: De ante INGENTING!

Da de dro var det bare halvveis platet på veggene, umalt og uten gulv og tapet. Da de kom hjem var rommene fiks ferdige med inventar og det hele. Og de ble rimelig sjokkerte hele gjengen :)

Vi har jobbet på spreng, og brukt alle døgnets tider for å bli ferdige. Finn Magne fikk prolaps i ryggen på mandag, men sto på allikevel. Jeg begynte med hormonsprøyter pga IVF-behandling på Lørdag, og har vært litt i svime, men ga ikke opp allikevel. Og svigermor har hjulpet til og svingt malekosten så det riktig har susa etter. Resultatet? Det kommer her. Hvert barn har fått et rom akkurat etter sine egne ønsker, og de gjenspeiler personligheten til ungene perfekt. Komplett suksess!

Fjortis rommet til Kine:

Tirils diva-rom:

Emmas prinsesserom

Theos gutterom med gaming-buss-køyeseng

Nå er vi slitne som vaskefiller, men er kjempefornøyde med resultatet :)

I tillegg til å ha bygd barnerom har jeg også fullført første modul av reiseliv-studiet, og fått tre 5`ere og tre 6`ere, så jeg er happyhappyhappy :):):)

Winds of change

Tenke seg til å ha en blogg og så glemme å bruke den da! Nei fytti rakkern..sånn ubrukelig oppførsel.

Vel vel..Triger`n og Tiger`n er fortsatt ute på eventyr, men denne gangen en litt annen type eventyr enn reiser og eksotiske steder. Det nye eventyret består av samboerskap og husbygging. Og det er MINST like moro som reiser og andre viderverdigheter.

Ja, så ble vi da endelig samboere da, til manges overraskelse, selv om de fleste sa "det var på tide!". Joda, det var vel kanskje på tide, men vi stresser jo som kjent ikke. Bortsett fra at det tok ca to uker fra Finn Magne først luftet forslaget, til samboerskapet var en realitet hehe. Men...har man bestemt seg så trenger man da vel ikke kaste bort tiden?

Vel...ungkarsboligen til Finn Magne ble plutselig invadert. Ikke bare av dama hans, men av hennes fire unger på 14, 10, 7 og 5, hennes lettere tilbakestående border collie og en litt sjenert kampfisk ved navn Handyman. Hva gjør man da, når huset er tilpasset en mann, og det plutselig er fire kvinnfolk og en guttehvalp til i huset? Joda, man improviserer. Og DET er vi gode på!

Den kommende TV-stua, som egentlig har vært kommende de siste to årene, ble på noen ytterst få dager omgjort til et midlertidig barnerom. Og ungene er storfornøyde med den løsningen enn så lenge. For de venter på noe bra nemlig! I løpet av høsten og vinteren skal boligen gå fra å være en en-etasjes ikke helt ferdig enebolig, til å bli en schvææær to-etasjer med stor stue og fire store soverom i andre etasje. Og det syntes gjengen helt klart var verdt å vente på!

Så...utover nå så kan de som vil få følge med på våre merkelige happenings da vi pusser opp og bygger. Selvgjort er velgjort sies det jo..eller selvgjort er feilgjort. Kan jo fort gå den veien også ;) Men det årnær seg!

Første punkt på programmet nå er å fikse det nye badet. Det badet har også vært kommende bad så lenge jeg har kjent Finn Magne, men nå blir det plutselig bad helt på ordentlig! Vi gjør jo som regel ting på vår egen måte, så vi har allerede gått til innkjøp av en gedigen steamdusj med dobbelt boblebad...før gulvet en gang er støpt på badet hehe. Men for all del..nå HAR vi det. Og da går det jo himla mye fortere med oppussingen av badet, så lenge vi vet at det venter en ny steamdusj da det endelig er ferdig. Nåja..et par uker etter at badet er ferdig kanskje..for det er visst et middels helsike å montere dritten hehe.

Utover det, så kommer det en ny garderobe..for det skal mye klær til for å dekke behovet til en familie på 6. Så kontoret tas i bruk som garderobe, bare det nye kontoret, som egentlig skulle være gjesterom, blir ferdig. Jepps, litt omrokkeringer på gang her hehe.

Det kommer helt sikkert til å bli mye merkelige feilskjær og uhell underveis. foreløpig har det ikke vært så altfor mye, bortsett fra et hendelig uhell med et vannrør som knakk, minsteguttens irritasjon over at piggingen på betonggulvet forstyrrer ham da han spiller SuperMario, og litt feilkutting av tapet. (hey det kalles faktisk kunstnerisk frihet da man har en annen tapet på den ene stueveggen!! Mannfolk asså...).

Vel nå får vi se da...hvor lang tid dette kommer til å ta, hvor stor budsjettsprekken blir, og hvor mye vi greier å knote til underveis. Hovedsaken er jo at vi bor sammen og har det strålende bra med det tross alt :)

Sandkasse for store gutter?

Når man ser hvordan ting ser ut i rivings-fasen, så kan man jammen lure litt på om det noen gang kan bli det rommet man drømmer om.

Akkurat nå er badet så strippet som det er fysisk mulig å få det, og det minner mest om en sandkasse for store gutter. For "sanden" er unektelig litt grov.

Dette skal da i teorien bli et nydelig bad innen ikke altfor lang tid. Det meste er planlagt, både fliser og innredning, så optimismen er helt klart til stede selv hos meg som ikke har så særlig peiling på det som foregår på det nåværende tidspunktet.

Høydepunktet er allerede innkjøpt og står trygt plassert i garasjen:

Det er helt klart verdt innsatsen når man har noe som dette å se fram til. Vissnok skal det være et middels helvete å montere det, men med en skvett optimisme, litt kreativitet, ekstrem tålmodighet (den delen står Finn Magne for), og noenlunde kunnskap, så skal vi nok få det til tenker jeg.
Men før det skjer så må det legges rør og strøm, støpes (kommer ikke til å holde ut tre uker tørketid, men jeg får da prøve i det minste), legges gips, membran (klissejobb..), fuktsperre, fliser og fuger. Så noen uker til må vi nok helt klart beregne.

Parallelt med badet er også kontoret under bygging, men også der skal det støpes gulv, så det blir litt venting en periode. Men for all del...det er ikke det at vi mangler ting å gjøre, så vi skal alltids få tiden til å gå tenker jeg.

Sånn generelt så står både hus og garasje litt på hodet akkurat nå, men det har på en måte sin egen sjarm det også. Vi ser jo nesten en endeløs rekke med ting som må gjøres, men resultatet til slutt blir nok veldig veldig bra.

I dag står tapetsering av kontor og maling av kontor og stuevegg på tapetet for min del, mens min kjære er på jobb. Får bare satse på at tapetseringen går bedre i dag enn i går...for i går endte jeg med å rive tapeten av veggen igjen mens jeg forbannet alt som hadde med skjeve hus å gjøre. Finn Magne holdt seg klokelig unna da han hørte forbannelsene begynne å hagle hehe.

preview :P

Om man skal være helt ærlig så har det ikke skjedd så overveldende mye med huset de siste par dagene. Tapeten på kontoret er i det minste på plass, men bortsett fra det, så har vi ikke rukket å gjøre stort. Er mye annet som også krever litt tid og oppmerksomhet tross alt.

Tre av fire unger har nettopp begynt på nytt skoleår, og nå står fritidsaktivitetene for tur. Yngstejenta, Emma, begynte på rideskole i dag, og var umåtelig stolt over å ri hesten helt alene :) hun var utrolig flink også da. Senere står dans og turn på programmet for de to eldste jentene. Minstemann Theo vil lære å svømme, så det får vel vi foreldre ta oss av :)

Vel..tilbake til huset....det skjer NOE selv om vi ikke har vært effektive selv. I dag har de som skal sette opp andre etasjen begynt på tegningene til huset, og vi er kjempespente på å se resultatet. Tross alt har alt foregått muntlig så langt, så helt nøyaktig hvordan det blir seende ut på tegningene, det vet vi faktisk ikke. Men vi har en LITEN ide da..og her er vår versjon av byggetegningene:

sånn ca

Det er ikke HELT urealistisk i forhold til hvordan det kommer til å bli, men kanskje litt enkelt i utformingen hehe. Det er kanskje like greit at vi fikk et firma til å lage tegningene heller enn å gjøre det selv?

Ingen av oss klarer helt å forestille oss dette huset som et to-etasjes bygg..vi har prøvd å studere det utvendig i alle tenkelige vinkler, men nei...det er umulig å tenke seg hvordan det blir seende ut. En ting er sikkert da..det blir et utrolig flott hus..og rimelig høyt hehe.

Også badet har Finn Magne laget byggetegninger til i dag, og det blir noe sånt som dette:
en ca til

Joda..jada....dette ER drømmebadet....sånn i litt forenklet versjon hehe. steadusjen er i det minste med..og glassbyggerveggen:) håper bare vi får litt penere gulv enn på dette bildet da. hadde vært greit hehe

vel..tilbake til tålmodighetsprøven..nå venter vi VELDIG på de riktige tegningene, for først da vi har de i hendene så er dette prosjektet VIRKELIG i gang. Og det gleder vi oss enormt til :)

Første glimt av tegningene :)

YES!! I går fikk vi endelig første utkast av byggetegningene til huset vårt! Bare snitt-tegningene foreløbig, men det gir et visst inntrykk av hvordan det vil bli da det er ferdig.

Det første som slo meg etter å ha tatt en kikk på de, var at jeg så absolutt ikke er den som skal male gavl-veggene på dette huset da det er ferdig! Det blir jo vanvittig høyt! Så der oppe har ikke høydeskrekken min noe som helst å gjøre. Spørs om det blir innleid arbeidskraft der oppe under takmønet ja.
Men bortsett fra den avskrekkende høyden så ser det unektelig veldig veldig bra ut! Vi får atpåtil loft-plass, så vi ikke går tom for lagringsplass med det første. Gleder oss nå ja :):) Ingen tvil om det!

Jeg har et ganske intenst love-hate forhold til ikea om dagen også da... katalogen kom jo i posten for et par uker siden, og selvfølgelig kastet jeg meg over den med liv og lyst. Men..la oss innse det...til tross for at ikea er eksperter på plassbesparende oppbevaringsløsninger, så er katalogen et kaos uten sidestykke. Så egentlig er jeg en smule lei hele Ikea allerede...og det er kanskje dumt siden det nok blir flere turer dit i løpet av det kommende året.

Selv utsiden på katalogen er det rene skjære kaos faktisk..men...joda.. det er ikke lett å motstå fristelsen da man ser alle de geniale og mindre geniale løsningene. Ofte er det enklere å bare tenke "dette ser pent ut" da man skal innrede et hus..men med fire unger og muligens også flere på sikt, så må man tenke i litt andre baner. Ikke bare skal det se pent ut, men det må også være så funksjonelt som mulig. Litt mer utfordrende, men det takler vi nok også tenker jeg. Eneste jeg ikke takler er selve Ikea-varehuset....fysjameg...får panikk bare jeg kommer inn døra. Ja til Ikea i Larvik sier bare jeg! Da kan man ta småturer innimellom og ikke være tvunget til å ta en massiv giganthandel hver gang man er der. Er jo ikke hver dag vi er i Bærum liksom...

Nuhvel..til tross for Ikea-panikk og høydeskrekk så gleeeder jeg meg jeg! Og det tror jeg min bedre halvdel også gjør :):)

Da er tegningene klare!

I dag kom de endelige tegningene av huset vårt,og det ble kjempebra!

Alt har vel i grunnen blitt akkurat slik vi ville ha det, og jammen gikk det ganske så fort også :)
Nå er det bare å sette i gang søknadsprosessen, og ordne med lån og den pakka, så er vi i gang! Er så spent at jeg har en hel bataljon av hyperaktive gigant-sommerfugler i magen nå. Tenke seg til å ta så på vei over noe sånn da hehe. Men..sånn er jeg bare. Er jo utrolig gøy med nybygg da..både prosessen og resultatet. Men det blir mange måneder med mye mye jobb framover. Og slettes ikke mulig å sove lenge om morgenen så fort de starter opp. For snekkere begynner tidlig på jobb har jeg hørt rykter om hehe. Ikke vet jeg..sover videre da min kjære drar på jobb jeg ;)

Nei fullt så ille er det vel ikke, så lenge man har barn så er det bare å komme seg på beina om morran ja. Ikke noe hvilehjem det her gitt! Men som før nevn, så har vi neimenn ikke behov for noe hvilehjem heller hehe. Kanskje jeg mener noe HELT annet om den saken da vi har holdt på å bygge en periode. Men den tid den sorg :) Akkurat nå bruser adrenalinet og innsatsviljen er på topp. Så nå gjenstår bare en liten detalj..... T Å L M O D I G H E T. Og det har jeg jo ikke..hmm..lurer på om jeg klarer å få kjøpt noe sånt på ebay jeg. Er jo ikke helt umulig kanskje?

Du får kjøpt alt på Ebay!

Joda, når jeg nå satt og funderte over hvor jeg skulle få tak i den berømte dyden som kalles tålmodighet, så måtte jeg jo naturlig nok sjekke om det ikke faktisk var mulig å få tak i noe sånt på Ebay. Og selvfølgelig..et kjapt søk - og her er resultatet:

Tålmodighets skilpadde

Ja tro det eller ei..på Ebay kan du få kjøpt en skilpadde figur som gir tålmodighet!! Næh så flott da! Ikke bare sender de over hele verden, men skilpadda er på tilbud også! Halv pris for tålmodigheten! Jeg ble nesten imponert nok til å legge inn et bud her altså. Men la oss innse det.... man får det man betaler for. Så i dette tilfellet er jeg redd tålmodigheten tar slutt allerede før skilpadda lander i postkassa, og mest sannsynlig er det ikke retur-rett på skilpadde-filla heller. Og siden den ikke en gang er ekte..så kan man ikke en gang koke suppe på den.

Nei, jeg får prøve naturmetoden. Eller rett og slett være mitt naturlige jeg, og miste tålmodigheten, bli kjempefrustrert og mildere hysterisk over det - og så miste lufta som en to dager gammel 17. mai ballong mens jeg innser at det ikke hjalp i det hele tatt å ta på vei for ting som faktisk bare må ta den tiden det trenger.

Nuhvel, rørleggerne (rørleggeren og snekkeren egentlig) har vært flinke gutter inne i sandkassa i dag, så nå er det SNART klart for støping. Men selvfølgelig varmer vi litt opp til Ikea-standarden, så det mangler noen deler og resten må tas en annen dag :) og jeg TAKLER det! Enn så lenge hehe

sakte fremover..

Ikke så veldig mye har skjedd siden sist, siden vi nå er midt i den største vente-perioden av byggeprosessen. Tegningene er jo klare, og nå venter vi fortsatt på kostnadsoverslag og søknad. Men det er vissnok rett rundt hjørnet, så da skal vi nok klare å smøre oss med tålmodighet en liten stund til ihvertfall :)

Vi bestemte oss for å sette bort støping og flislegging til en flislegger Finn Magne kjenner. Det kommer jo selvfølgelig til å koste oss kanskje 15000 mer enn om vi hadde gjort jobben selv, men det blir også mye fortere ferdig og ikke minst slipper vi å kanskje gå og irritere oss over småfeil som vi selv har gjort. Flisleggeren starter forhåpentlig arbeidet til neste helg, og da har vi vel et par uker igjen før alt er klart til å innredes på badet og kontoret.

I mellomtiden er det jo masse småting å gjøre, som å grave ut der vi skal bygge gang, og sørge for at alt som skal forberedes er forberedt. I tillegg er det en del møbler som skal pusses opp og endres litt på før det står ferdig her, så fortsatt er vi alt annet enn arbeidsledige :)

Midt oppe i det her sitter jeg og broderer bunad på spreng. Da vi flyttet hit endret også konfirmasjons-datoen til Kine seg...hun skulle konfirmeres 5. September til neste år, men skolekretsen her har vårkonfirmasjon så plutselig ble datoen 8. Mai i stedet! Det vil jo si nesten et halvt år kortere tid til å få ferdig bunaden. Men for all del..det går ganske fort å sy den, så jeg tror jeg skal rekke det med god margin.

Min indre husmor er litt overarbeidet til tider da..sånn blir det jo bare når man egentlig har altfor liten plass til å lagre ting som klær og kjøkkenutstyr. Men det er bare å improvisere og se framover, for om noen måneder har vi all den plassen vi bare kan ønske oss :) Det blir unektelig veldig veldig deilig da den dagen kommer :) Innimellom shopper jeg finurlige oppbevarings-løsninger på nettet også sånn at vi skal få mest mulig ut av plassen da vi endelig er ferdige med rom og garderober. Litt moro det også da...å faktisk ha tid til å planlegge det meste i detalj :)

Nå skal jeg på jakt i kjelleren for å se om jeg finner en savnet pussemaskin. Kjellere er moro..det er utrolig hvor mye rart som befinner seg der ofte hehe.

dagen før dagen

Snart er nok en helg overstått, og den har bestått av forberedelser på badet og en liten tur ut på byn på fredag også. Godt med små avbrekk da man holder på med sånt som dette. I tillegg var vi inne i byen på lørdag med hele familien for å støtte litt opp om FrP nå i valgkamp innspurten. Blir spennende å se på mandag hvordan det går :) Satser på ny retning i politikken og en solid regjering med Siv Jensen i politikken.

På fredag fikk vi nabovarsel skjemaene i posten, så nå skal vi ut og hente inn underskrifter i dag, og så blir byggesøknaden vår levert på Mandag! Juhuuuu! Da er det bare å vente på kommunen og så er vi i gang! Gleder oss veldig nå altså :) blir deilig å komme skikkelig i gang og se at ting faktisk skjer. Godt for min manglende tålmodighet ihvertfall hehe.

Verdens beste Joar har vært og hjulpet til med å bære ut kjøleskapet fra helvete ut fra huset på Framnes i dag, og også alle de andre store uhåndterlige dippeduttene, så nå er det straks tomt der, og takk og farvel til det forbanna stedet. Garasjen her hjemme er fyllt til bristepunktet, men nå som vi snart får innredet badet også så begynner det jo å komme seg i det minste :) Vi pakket ut boblebadet/steamdusjen i dag, og det var jo nesten som julaften og bursdag på en og samme gang hehe. Blir nok et helsike å montere,men resultatet er HELT sikkert verdt det :):)

Nå går det unna ja!

Bloggen har ikke blitt så flittig oppdatert i det siste,men det skyldes utelukkende at det faktisk endelig har skjedd litt på byggefronten :)

Fram mot helga var vi travelt opptatt med å få ferdig det meste på badet så gulvstøpingen kunne tas i dag. Vindu ble satt inn,vegger gipset, gulvet fikk isopor, armeringsjern og varmekabler. På kontoret var jeg travelt opptatt med å få malt ferdig flest mulig av møblene sånn at jeg fikk tømt rommet. Der skulle det jo også støpes.

Fredag kveld så badet sånn ut:

Og litt utpå lørdag var det totalt forandret:

Så nå er det bare et par dager venting før flisleggingen kan begynne :) Det blir stas! I mellomtiden må vi montere henge-do,og jeg for min del kommer til å male kontoret og kanskje få lagt gulv der inne.

Arbeidsfordelingen i dag var som følger:
Mureren:

Finn Magne:

Meg..

Neida, dette var vel en mild overdrivelse kanskje hehe...Vi har sannelig gjort et dagsverk alle sammen.
Pus har også bidratt på sin særegne ubrukelige måte, da han så et åpent vindu på kontoret,og tenkte han skulle ta snarveien ut der. Det var ikke fryktelig smart så lenge gulvet var fullstendig nystøpt gitt....DYPE fotspor i støpen, og en veldig forskrekka katt i vinduskarmen ble resultatet hehe.Og litt ekstra arbeid for den stakkars mureren selvfølgelig.

Jeg har for det meste pusset opp møbler som sagt..og her er et før og etter eksemplar av det ene skapet i spisestua:

Forandring fryder :) Er det noe jeg ikke takler så er det furumøbler. Så alle våre furumøbler får en seriøs dose maling, olje og beis for å skli inn i et noe mer modernisert interiør. Og det er jo moro da :)

Det begynner å ta form :)

Det går stadig framover her i verden. Ihvertfall i familien Triger/Torgersen sin verden :)

Nå er badet klart for membran og flislegging. Flisleggeren kommer antagelig i dag og legger membran og innen helga er nok ihvertfall gulvet ferdig flislagt.

Flisleggeren ja..det er litt av en skrue hehe. En overenergisk fyr fra kroatia som skravler som en foss! Han snakker fort 0g mye og med en ganske så heftig aksent. Da han kommer ramlende inn her så går alt i turbotempo før han forsvinner ut igjen som en ånd i en fillehaug. Utrolig artig menneske hehe. Men jobben blir jo gjort utrolig fort også, og det er unektelig bra.

Kontoret begynner å nærme seg møbleringsklart. Gulvet fikk vi lagt i går kveld og veggene ble malt på dagen i går. Så nå mangler bare listing og å trekke strøm, så er vi klare til å flytte alt inn der. Og jippi..så fort kontoret er på plass, så er det klart for å innrede garderoberommet også :) Kjenner jeg gleder meg litt til det ja!

Sånn ser kontoret forøvrig ut i dag:
nåja, det ene hjørnet av kontoret ihvertfall hehe.

I går tror jeg egentlig det gikk opp for oss at ting begynner å skyte fart her. Plutselig innså vi at vi faktisk snarest mulig må begynne å tenke på å flytte kjøkkenet. For før vi kan rive pipa, så må kjøkkenet flyttes, og før vi flytter kjøkkenet bør egentlig det nye gulvet i 1. etasje være på plass...og så må vi lukke en dør til gangen og åpne en ny dør til samme gang..og og og. Stadig nye ting å ta tak i med andre ord.

Men..enn så lenge så venter vi jo også litt. Vi må få endelig prisoverslag fra snekkerfirmaet før vi kan få lånet i banken, og lånet trenger vi før vi får satt i gang med de større prosjektene som kjøkken og skifting av gulv...såååå hva i alle dager tar så lang tid da?? Makan..hehe. Jaja, byggsøknaden vår er jo ikke godkjent enda den heller, men faktisk så er det kanskje bare opptil en uke eller to til den kan være godkjent også. Så snekkerfirmaet bør vel snart få ut den berømte finger`n og levere kostnadsoverslaget. Kjenner at det er litt irriterende å vente på sånne bagateller. For det ER jo en bagatell i den store sammenhengen.

I dag har jeg da designet kjøkken på Ikea. Litt av en jobb å få trøkka inn både plass, funksjonalitet og utseende i en og samme løsning. Men jeg tror resultatet blir bra. Og til alt overmål så har Ikea fått igjen den typen benkplate vi opprinnelig ville ha. Frustrasjonen var stor da vi - etter å ha designet kjøkkenet i sommer - innså at Ikea hadde sluttet å selge den benkplaten som passet perfekt her. Men i dag var den jammen tilbake :) Så da er jeg strålende fornøyd. Nå skulle jeg bare ønske jeg ikke trengte å reise til Ikea for å foreta selvplukk av kjøkken..men det må jeg jo bare. Får bite tenna sammen og tenke på resultatet heller tenker jeg :)

fra sjømat til varmekabler

Da var helgen stort sett overstått, og helgen har egentlig vært svært så vellykket.

På lørdag var det FrP sjømataften på Ula badestrender og camping. Kjempekoselig, med god mat og hyggelige kunder i baren :) Vi jobbet begge to denne kvelden, men det er en smal sak å være på jobb når folk er så blide og positive og man samtidig har mulighet til å være litt sosial.

Jeg som aldri har syntes blåskjell har vært bryet verdt å spise (ser ut som snørr og smaker som saltvann) ble en gang for alle overbevist om at blåskjell er en ren skjær delikatesse da det bare er tilberedt riktig. Blåskjellene til Louis var helt fantastiske, og jeg må nok innrømme at jeg er omvendt en gang for alle. Og kreps da..namnam..her er det bare å si pokker ta allergien...man tar bare en liten pille for å få gleden av å nyte fersk sjøkreps altså!

Det smakte like godt som det ser ut :)

På husfronten har det også skjedd litt, men ikke så mye. Kontoret står nå klart til støping, og til vår store glede fant vi ut at vi faktisk hadde varmekabler nok til begge rommene som skal støpes. Det er penger spart det også :) Så i løpet av uka håper vi jo at gulvene skal være støpt så det bare er å veeeente på at vi kan gjøre de ferdige.

Tegningene vi fikk av snekkeren forrige dagen hadde noen feil som må rettes opp, så snekkeren sitter i dag og tegner om på de, slik at det skal bli klart for søknad. Og så må vi veeeente igjen da vet du...den ventingen er slitsom for sånne som meg. Ting skulle jo ofte helst skjedd i går. Men, det er masse å gjøre mens vi venter også. Vi må bygge på gangen i første etasje før snekkerne kommer med taksperrene, så sånn sett blir det ikke noe hvilehjem her fram til de setter i gang heller. Men, er vi her for å være på hvilehjem da? NIX. Hvile kan vi gjøre da vi har fått hjemmet vårt helt ferdig og alt er som vi ønsker :)
En liten korreksjon der....et hus skapes med hammer og spiker..et hjem skapes med hjertet! Så et hjem har vi allerede tross alt. Mangler bare litt av huset hehe.

Yes, tilbake til pliktene for min del. Kan ikke sitte her og henge HELE dagen da :)

Flisespikkeri

Nå har hele huset stått mer eller mindre på hodet de siste dagene mens rom skifter funksjon og ting blir satt på plass. Vi har hatt store runder med sortering og kasting, og samtidig fått interiøret på plass på kontoret, og fått alt ut av garderoben. Det begynner så smått å ta form faktisk :)

For to dager siden kom flisleggeren susende igjen, og gulvflisene på badet kom på plass. I dag kommer han tilbake for å ta veggfliser og fuge gulvet på badet. Ganske gøy å se en fagmann i arbeid når det gjelder flislegging. Vi fikk en aha-opplevelse både jeg og Finn Magne da vi så hvordan han gjorde jobben. Og her legges flisene uten flisekryss og sånne greier ja! Her tar man det på øyemål og erfaring - og tro det eller ei, men det fungerer! Gulvet ble fullstendig perfekt! må innrømme jeg ble litt iponert da gitt.

her er da turbo-flisleggeren i farta på baderomsgulvet....med Finn Magne som...hjelper??

Nuhvel, tilbake til arbeidet..ny oppdatering kommer bare vi har fått tatt litt bilder av alt som har skjedd så langt

10.okt.2009

Nå begynner det å bli ganske så levelig i første etasje ihvertfall :) Ups..det er sant, foreløbig har vi bare en første etasje..hehe.

Nåja..hva har skjedd siden sist da...

Kontoret er så godt som ferdig. Mangler taklister (ikke så overraskende eller?) og en skrivepult til. Men det haster i grunnen ikke så veldig. Sånn ser det ut nå:

Her sitter da far i huset og spiller farmville :P
Til tross for en smule skepsis hos den mannlige delen av oss så ble det organisert til den store gullmedalje der inne. Hva er vel smartere enn en haug med esker merket med hva de inneholder, og plassert i hyller? JEG syns ihvertfall det er himla smart, og jeg tror faktisk ideen også har blitt satt pris på av min bedre halvdel.

Kaoskontroll nemlig hehe..så lenge det varer ;) Finn Magne var veldig kjapp og arbeidsvillig da gulvet var klart der inne, og fikk de viktigste tingene i livet på plass på rekord-tid. Skrivepulten, pc`n og...jah...jeg lar bildet tale for seg selv...leketøy for store gutter ;)

Denne her har vi ikke helt fått kategorisert i noen som helst eske enda...er litt usikker på om han går unner male-utstyr eller diverse...men han fant løsningen selv til slutt...han flytta inn i sokke-kurven i garderoben hehe.

Garderoben ja. Der råder det nå ekstrem kaos-kontroll. Med andre ord, jeg har full kontroll, men for de uinnvidde (Finn Magne), så virker det som det totale kaos. Men tro det eller ei..jeg vet NØYAKTIG hvor ting befinner seg! Alt har fått sin faste plass og både jeg og jentene er kjempefornøyde. Og Lukas også..siden han fant veien til sokke-kurven ;)

Jeg innrømmer at jeg har kost meg hvert eneste sekund med å få denne garderoben på plass. Så ufattelig deilig å endelig ha plass til alt uten at det ligger og slenger på de merkeligste steder. Også blånisseluene våre har fått egen plass. Sammen med hatten til Finn Magne fra det året han var på Christian Radich. Og ikke minst hele kolleksjonen med cowboyhatter. Begynner jo å bli noen av dem også da :)

Og sånn bare for å nevne det..."Julenatt i Blåfjell" har premiere på norske kinoer 13. November. Den må dere få med dere! Fantastisk søt og morsom film for store og små :)

Badet da..joda, det nærmer seg det også :) Nå er veggene flislagt, og gulvet også. så alt som mangler er fuger (flisleggeren kommer på mandag påsto han), å male taket og vinduet, og monteringen av alt interiøret. Sånn ser det ut as we speak:

Her skal da hengedoen på plass. Ungene er litt skeptiske til et sånt konsept, men tror de kommer til å finne seg i det da den først er oppe.
Og her skal vidunderet vårt da stå:

Vidunderet ja...vi er ETT skritt nærmere der også nå. I dag har vi bært hele greia inn, fordi det visstnok er svært viktig at alle delene har romtemperatur før man monterer det. Omtrent som en suffle hehe.
Alt sammen er plassert på soverommet til ungene, siden de er bortreist fram til Onsdag. Så innen den tid må vi faktisk ha fått det noenlunde opp og stå.

Finn Magne studerer bruksanvisning, og har funnet ut at det går fint å ta en øl i boblebadet selv om vannet ikke er koblet på enda ;)

I morgen begynner vi kanskje å fikle litt med å montere det som kan monteres utenfor badet, og samtidig skal vi også få gravd litt utenfor kjøkkenet der det skal støpes ringmur til ny gang. Så vi fortsetter ufortrødent med prosjektet vårt i påvente av kommunens behandling av byggesøknaden.

Og DET ja...det tar tid. Nå er vi i den fantastisk ubeleilige situasjonen at svigerfar sitter i planutvalget i byen her...og han eier som kjent også huset, så byggesøknaden står i hans navn. Og det gir jo naturlig nok noen ekstra utfordringer. Normalt sett skulle vår søknad gått gjennom uten noe stort plunder. Men en kronidiot av en saksbehandler er bare vrang og ubrukelig, og nå ender altså søknaden vår i planutvalget (tror det er der det ender jaffal..),for å bli godkjent der. Tydelig at typen ikke eier hverken selvtillit eller dømmekraft siden han ikke tør å godkjenne søknaden selv. Åndsamøbe av dimensjoner. Men men, møtet er i neste uke så da får vi håpe den blir godkjent da.

støv, lyd, lys og porselenstelefoner

Det sier seg selv at når flisleggeren ikke holder avtaler, så blir ting himla forsinket. Vel..ikke i vårt tilfelle da, for vi tok like gjerne saken i egne hender.
Han skulle kommet på mandag..men neeeida..det var så tungt å fuge, så han orket ikke ta det den dagen. Faktisk!! Da innså vi jo fort at noe måtte gjøres siden boblebadet og steamdusjveggene var plassert over alt på ungenes rom, og de var ventet hjem på onsdag. Så, etter jobb forsvant Finn Magne i lynfart opp på Megaflis og kom hjem med sekkevis med fugemasse og kliss. Og så satte vi i gang. Mandag kveld ble veggene ferdiggjort, Tirsdag på dagen ble gulvet fuget, og tirsdag kveld var boblebadet på plass inne på badet. På plass sa jeg - ikke ferdig montert ;)

Tirsdag kom også svigerfar på besøk og skulle montere noen spotter i taket på ungenes rom. Ble så fint atte!

Legg forøvrig merke til de manglende taklistene...her også hehehe.

Den fine flotte hengedoen var på plass på badet, dog ikke med vann tilkoblet, og litt utpå kvelden fikk jeg en veldig merksnodig opplevelse da svigerfar plutselig sto og snakka med hodet halvveis ned i den svære porselenstelefonen - og dassen svarte! Det viste seg jo at det var min kjære som sto i kjelleren og lette etter ett eller annet som svigerfar trengte, og da var det lettvint å snakke sammen via dassen i stedet for å fly opp og ned trappa. Det så ufattelig lattelig ut..og hørtes enda mer latterlig ut..og nå vet jeg jo faktisk at det berømte do-monsteret - det er ingen ringere enn min egen samboer. Her er forøvrig telefonen...om man ser nøye etter så kanskje man ser do-monsteret også..who knows..

Jeg hadde forferdelig lyst til å ta bilde (eller helst filme) da svigerfar sto med hodet i doskåla og skravlet, men for å være ærlig så turde jeg ikke..for det første kunne han komme til å skvette av lyden og smelle hodet i do-skåla, og for det andre så kunne jeg risikert grov kjeft i ettertid. Så jeg lot være. Men moro var det jo :)

Tilbake til steamdusj-boblebad-dingsen. DÆVEN DEN ER STOR!!! Badet vårt ble liksom ikke SÅ digert når den kom på plass der inne. Her er et glimt av min kjære som testkjører komforten etter at bare bakveggen er satt på:

Det er trangt og kronglete å sette sammen et sånt boblebad på begrenset plass, men vi samarbeider egentlig utrolig godt da sånt skal gjøres. Fire hender for å sette i en skrue er helt naturlig i vår verden. Men..jeg endte jo på gulvet da..og det var ikke så komfortabelt da han vekselsvis tråkket i håret mitt, eller satte kneet i panna på meg hehe. En ting håret funka fint til var forøvrig å fange skruer og muttere som datt på gulvet. de trillet i det minste ingen steder :)

Mor blir bekymret da det smeller i dusjkabinettet....

Mens far er like blid og later som ingenting..

Og så er vi jammen like gode venner igjen etterpå også :)

Og utpå kvelden i kveld så sto vidunderet der da, og flashet med blått lys og spilte musikk fra den innebygde radioen. Vi ble så imponert alle sammen at vi måtte invitere svigermor inn for å se på vidunderet faktisk hehe. Det er så fiiint! Nå mangler vi i grunnen bare å få vann i dingsen da..så vi får sett om alt annet funker. Om det ikke holder på vannet..så har vi et himla fint mini-diskotek med blinkende blått lys og sota vinduer...forholdsvis god lydkvalitet, og jammen også innebygd telefon. Så alt er jo ikke tapt uansett :) Tror vi lar det gamle dusjkabinettet stå noen dager til jeg - sånn bare for sikkerhets skyld liksom ;)

Vi er ihvertfall godt fornøyde med de siste dagenes innsats :)
Men se her da..hva skjer her...? Tror jammen dusj-boble-steam-dingsen har satt grå hår i hodet på Finn Magne!

Forøvrig har det kommet et ønske fra min kjære..han vil gjerne at dere som leser her gir lyd fra dere i form av kommentarer på bloggen da. Er jo koselig å se hvem som ramler innom innimellom :)

Ren og pen :)

Nå er det ikke vanlig at vi blogger om at vi har vasket oss, men denne gangen er det vel på sin plass.

I dag kom snille gode flinke rørlegger-svoger Roar og koblet til vannet på steamdusj-boblebad-dingsen! Vi har mildt sagt gledet oss som unger til denne dagen.

Så da ungene var trygt i seng, så inntok vi boblebadet - Finn Magne selvfølgelig med en øl i hånda. Jeg for min del skvatt himmelhøyt av alle mulige lyder, siden det har gått mer enn en sikring i prosessen med å få koblet og tilknyttet dingsen. Men la oss innse det - det ER lyder i et sånt enormt boblebad-steamdusj...nei pokkern hva skal jeg kalle den da?? Finnes jo ikke noe ord for en sånn ting...så jeg får gi den et navn selv da. Boblebadesteamdusj. Akkurat passe langt og uleselig.

ja der satt vi da med liflige bobler både over og under vann (jeg snakker fortsatt om de boblene som er ment å være i boblekaret altså), mens Finn Magne testet ut alle funksjonene...noe som resulterte i at jeg mer enn en gang fikk en dusj med iskaldt vann ut av en eller annen åpning i boblebadesteamdusjen. Kommer jo vann fra alle kanter i den greia der hehe.

Krisen kom først da vi skulle dusje av oss alt skummet da vi var ferdige med å boble. Det var simpelthen ikke mulig å oppdrive en dråpe varmt vann. Finn Magne prøvde å vri og skru på alle mulige knotter og håndtak, og vannet sprutet ut fra tak, vegger og hånddusj..men det var like iskaldt. Fordi eldstejenta hadde dusjet rett før hun la seg.......smart!

Nåja, den iskalde avslutningen kan ikke legge noen demper på den fantastiske følelsen av å eie et fungerende boblebadesteamdusj-apparat! Vi er SÅ fornøyde :):)
Og til alle dere som har advart oss om at det er håpløst å montere og fullt av feil..nope! Det var veldig enkelt å sette opp..og ingen feil har oppstått underveis :) Eneste feilen her nå er vel en altfor liten varmtvanns bereder og litt mange unger som dusjer før de legger seg hehehe.

nå braker det løs :)

Nå har vi ventet og ventet og ventet enda litt til, men til mandag braker det løs på byggefronten :) Rett før helga var snekkeren innom for en siste sjekk og tok de siste nødvendige mål og diskuterte løsningene med oss. Så på mandag kommer de ramlende og begynner med å forsterke taket og sånne ting. Skjønner meg i grunnen ikke så veldig på denne delen av bygginga, så jeg skal la være å utbrodere det FOR mye enda :)

Vel..taksperrene er bestilt og vi kan vel regne med at de kommer om halvannen til to uker. Og i mellomtiden må jo det eksisterende taket rives, og pipa også. Akkurat pipa gruer jeg meg til vi skal ta. Ikke så mye på grunn av støv og skit og bråk, men fordi vi mister den elskede peisen for en stund. Og den er gull verdt å ha nå framover. Så vi får håpe akkurat pipa og ildstedet/ildstedene kommer til å være oppe og gå om ikke altfor lenge ihvertfall.

Blir sikkert en litt merkelig følelse å bo i et hus uten tak noen dager....får satse på at det ikke kommer altfor mye drittvær vår vei. Men når jeg ser sånn på det, så er jo jeg heldig som kan sitte innendørs da. Mer synd på snekkerne som må jobbe på spreng i snø og regn egentlig. Jeg må nok være grei og sørge for at de får komme inn og varme seg på en kaffekopp innimellom. Stakkars mennesker.

Kine - fjortisen vår - har vært drivende dyktig i det siste og gravd ut bak kjøkkenet der den nye gangen skal komme. Hun ønsket seg jobb for å tjene penger til shopping, og da fikk hun tilbud om å ta gravingen der. Og hun takket ja, og har vært kjempeflink! Litt stolt mamma her nå ja :) er ikke enormt mye å grave ut egentlig, men at den fjortis frivillig gjør noe sånt, det er ganske ålreit å se :) Så den lønna hun får for jobben er vel fortjent ja :)

I jula skal vi jo ha foreldrene mine og antagelig svigerfar her, så det blir litt spesielt når vi kanskje bare er halvveis under tak og det er byggeplass over alt i huset. Men er det så nøye da? Vi skal nok få til en koselig julefeiring uansett vi tenker jeg :)

Det er noen som har etterlyst bilder av badet som er ferdig - men det kommer ikke helt enda. Vi vil vente med å legge de ut til alle lister og også baderomsmøbelet er på plass. I dag har ihvertfall hengedoen fått dolokk også, så det er fremgang. Men...ser ut til at vi må bytte det for det passa ikke helt gitt hehe. Sånn er det da jeg tar måla og elsklingen min bestiller ;) Godt vi har en do til hehe.

Frøken Tiril på 10 har forøvrig begynt å spille håndball for Larvik Turn J99. Og stortrives! Klart hun trives da, tante er trener og kusine Maiken spiller på samme lag. Moro å se at hun har funnet noe å holde på med som hun liker så godt. Og litt ekstra stolt blir man jo over at hun viderefører familietradisjonene med håndball. 3. generasjon på håndballbanen faktisk :) Kine viderefører også familietradisjonen med å danse. Det har jo både jeg og Finn Magne gjort i mange mange år, så det er også veldig stas :)

Sånn mot slutten her..over til noe HELT annet...anbefaler dere alle å lese bloggen til Regine Stokke. http://sinober.blogg.no. Det gjør forbaska vondt å lese den på mange måter - men den gir deg et syn på livet du antagelig ikke hadde før. Den er sterk, gripende og ærlig. Alle burde lese den - og alle burde ta lærdom av Regines fantastiske styrke, evne til å dele med andre og hennes ufattelig sympatiske vesen. I jungelen av "mote"-blogger og mindre smarte doller - så er Regine en diamant. Dette er real life - på godt og vondt. Fantastisk ung kvinne rett og slett.

Snart nyttår gitt!

I dag har vi sosialisert på høyt nivå (ihvertfall til i forhold til nivået tidligere i romjula).

Vi greide å karre oss ut av senga i noenlunde anstendig tid, og det var på en merkelig måte litt godt også. Tenke seg til så mye dagslys man faktisk kan rekke å få med seg i løpet av en dag da! Det hadde vi faktisk nesten glemt, nattaktive som vi har blitt.

Utpå formiddagen kom Johnny ramlende inn døra sammen med barnebarnet Nathaniel. Det ble selvfølgelig mye babbel om WOW, hvilket i mine ører hørtes ut som bla-bla-bla fra ende til annen. Trist men komisk på en og samme gang de greiene der.

Men..vi klarte å omvende ham for et stakkars sekund da han ble dypt imponert over det nye trommesettet til Finn Magne. Det ER classy da! Svart og ser svært så imponerende ut.

Enda et menneske ble omvendt til Rockbands fantastiske verden. Gamle hr Vogn kastet seg med iver over bassen, og gjorde faktisk en ganske god innsats etter et par prøverunder. Også Nathaniel fikk prøvd seg, og vi tror nok vi vet hva han kommer til å mase om til jul og bursdag og alt der i mellom de neste månedene ;) Lykke til til familie og venner hehe.

Så var det ut i kulden for å handle inn til nyttårsaften som plutselig skulle feires her i huset. Litt panisk kalkunjakt med tilbehør for å si det sånn. Men først ruslet vi oppom Dora med litt forsyninger og litt hurtig-middag fra Mac Donalds siden snuppa ligger syk og er alene med Leah. Koselig å kunne bidra med NOE da venner ligger rett ut i det minste. God bedring til snups :)

Så handlingen ja, det ble jo et syndig kaos så lenge vi to og Håkon skulle gjøre det sammen hehe. For det første er det vanskelig å faktisk kommunisere om hva man trenger da Finn Magne bare raser avgårde med handlekurven og forsvinner ut av syne. Det måtte litt leting til for å finne ham faktisk, men vi fant ham i nærheten av ølet (nei jøss liksom) hvor han sto og skravlet med en gammel skolevenninne. Så Håkon og jeg overtok kurven og satte avgårde på jakt etter det vi trengte. Ikke for at det var så lett, for jeg for min del fant absolutt ikke fram i den svære Meny butikken. Men omsider var alt i boks, og så satte vi kursen hjemover siden Kjersti allerede satt utenfor og ventet (jada, vi er ALLTID sjarmerende forsinket)

Kjersti hadde heller aldri prøvd rockband, så nå var det ingen bønn forbi for hennes del. Tross alt..vi tre andre er svorne tilhengere av spillet...og siden vi har oppgavene greit fordelt som trommis, vokalist og gitarist, så passet det perfekt at jobben som bassist tilfalt Kjersti.

Finn Magne var føre var denne gangen og skrudde trommesettet ekstra godt sammen før vi begynte. For sist vi prøvde så falt trommene av etter tur, og det blir litt trøblete å spille da den ene tromma ligger på gulvet, den andre på fanget og de resterende sitter igjen på stativet til trommesettet. Sånne utfordringer trenger vi ikke serru.

Etter å ha tenkt meg veldig godt om lenge, spurte jeg faktisk om å få klippe Finn Magne. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker håret hans og får middels magesår hver gang han tar klippemaskina fatt og snauer alt ned til 3 millimeter. Bowlingkuler med ører er ikke HELT min greie. Men nå hadde han faktisk latt maskinen ligge så lenge at han kvalifiserte til å bli kalt langhåret! Så jeg dristet meg frampå, vel vitende om at hvis det var jeg som klipte, så kom jeg til å ha kontroll på lengden selv.

Og jammen gikk han med på det! Det ble et middels kaos ut av det med litt mye justering her og der, og om han var skeptisk en stund, så var det ingenting imot hva jeg var. Det kunne jo i teorien gått riktig ille faktisk!

Hmmmm ble dette bra da....Finn Magne er litt skeptisk etter mine herjinger med klippemaskina...

Jada det ble så fint atte! Få denne mannen puttet inn i dress, og med litt kalkunsaus i øyebrynene i morgen, så blir han helt til å spise opp :)

snaaaart godt nyttår folks :)

The fine art of sofa-slækking

Jepp, det er den nye sportsgrenen i Casa del Triger. Nuhvel, ny er den vel ikke, men vi har bare videreutviklet den til en kunstform de siste dagene. Er vi late? Neida, overhode ikke. Vi bare vet hva kvalitetstid bør inneholde ;)

Daniel har også prøvd seg på kunsten, og klarte seg rimelig bra bortsett fra den lille detaljen med mobilen i hånda. Man slækker ikke på ekte om man må beskjeftige seg med andre ting enn TV. Bruker du mobil er du nemlig offisielt i aktivitet, og det er grunn til diskvalifisering. Men her er ihvertfall Daniels heroiske forsøk fra i går:

Så skal vi se hvordan proffene gjør det. Her inngår null aktivitet og det er veldig viktig å ligge i samme retning så fokuspunktet kan være på samme film. Nå forsto ikke Kira helt hva fokus betød, men hun lå ihvertfall i samme retning. Oppå oss :P

En annen viktig detalj når det gjelder sofaslækking er antrekket. Naturligvis er pentøy forbudt. Det sier seg selv. Men også dongeri eller stivere klesplagg kan gi grunnlag for diskvalifikasjon. Antrekket skal bestå av joggebukse og t-skjorte. Unngå for all del varme ytterplagg, for det blir varmt etterhvert. Det ER tross alt en idrett vi snakker om her ;)

Sånn til slutt må vi bare huske å gratulere de to parene som har dratt sofaslækkingen litt for langt i året som har gått: Thomas og Gunn Hilde, og Claus og May-Linn, gratulerer kjempemasse med småprinsessene som ble født nå rundt juletider :)

Fortsatt god jul fra sofaslækker-teamet i Casa Del Triger.

PS: vi kobler av innimellom med Rockband også altså. Så vi ikke blir helt utslitt ;)

Romjuls happenings

Tja, hva har skjedd i romjula da? Ikke så over seg mye egentlig, vi har tatt livet med ro men fått tid til en fest eller to også midt i all sofaliggingen vår.

Ungene er på ferie på hedmarken hele romjula og kommer ikke hjem før på nyåret, så i mangel av andre barn måtte Tina bli midlertidig husokkupant hos Finn Magne for å ha noen å ta seg av. Vel.hvem som tar seg av hvem skal være usagt, siden Tina enda ikke er frisk etter Egypt forkjølelsen. Men vi prøver vel stort sett å ta oss litt av hverandre. Kira er også med på ferie og oppfører seg komplett ubrukelig fordi hun får lov til å gå fritt ute. Men...det er romjul..hun får få lov å være litt ubrukelig da :)

Så var det jul igjen ja

Er vel kanskje på tide at vi begynner å oppdatere hva som skjer etter vi faktisk kom hjem fra ferie. Vi skal nemlig bli flinke nå til å følge opp og blogge fra hverdagslivet til triger og tiger også. Og det kan bli livlig vil jeg tro.

Så..julaften er overstått med all the trimmings. En liten bloggoppsummering følger her.

Først og fremst: pepperkakemoskeen. Ja, den er både elsket og hatet i vår omgangskrets etterhvert. Noen mener den er blasfemisk andre holder bare på å le seg ihjel. Men saken var den at i år hadde mamma fått arabisk inspirasjon, og var litt smålei stavkirker og små stuer med nonstop tak, så i år lagde vi en vaskeekte moske med minaret og glassmosaikk i pepperkakedeig. Vi har faktisk ikke bare en moske men en reell liten beduinby med palmer og det hele. Alt behøring pyntet med godterier og skjevt og vakkert.

Lille Julaften ble fire unger satt i gang med å pynte juletre og fikse alt som fikses skal av glitter stas og dekor i Tinas hus. Finn Magne kom over for å være heisekran ved plassering av kuler høyt opp på treet, og være hvile og kose-stasjon for ungene da de trengte en pust i bakken i julestria. og litt for å hilse på Tinas mor som hadde kommet direkteimportert fra Hedmarken tidligere på dagen.

Stoltheten i familien var stor i år, for vi hadde EKTE juletre! Som etterhvert til mammas store fortvilelse viste seg å ikke være på langt nær så symetrisk og lett å få til å stå rett som et plasttre..men men..

Theo er mektig imponert over sin egen fantastiske evne som interiørdesigner :) Litt applaus må helt klart til!

Emma tar en kosepause på fanget til Finn Magne midt i pyntinga.

Kira er bittelitt sjalu da Emma okkuperer fanget.

Julaften feiret vi med våre respektive familier, Finn Magne hjemme sine foreldre og jeg hjemme hos meg med ungene, mamma og eks-gubben. Alt var som vanlig..et berg av gaver, masse lyd og latter i ungene, og god mat.

Noen er litt overnysgjerrig på pakkene ;)

Det nærmeste vi kom til familiebilde i år. Alltid en utfordring ;)

I siste liten oppdaget vi at vi hadde gjort en STOR vesentlig forglemmelse oppi alt. Vi hadde ingen nisse! Ikke en gang nissedrakt for den lå pent og pyntelig på hedmarken.
Så her måtte det improviseres ja! Egyptisk import-nisse ble skaffet på utrolig kort varsel, og ungene holdt på å le seg halvt ihjel! Så lenge vi ikke kunne oppdrive en skikkelig nisse, måtte vi jo dra den så langt som overhode mulig for å unngå å ødelegge coveret til den opprinnelige nissen hehe. Men nissen var veldig søt den, og utrolig komisk.

Veldig glade unger som satte veldig pris på gavene sine :)

Etter ungene var i seng forlot jeg åstedet og ruslet bort til Finn Magne for å overnatte der. Mitt hus var jo allerede fullt av folk, så det var like greit å emigrere for natta.

Og denne kvelden satte vi standarden for det vi egentlig har bedrevet størsteparten av romjula med..sofaligging! Vi har blitt mestere i å ligge på sofaen faktisk! Det er nesten litt imponerende. Men hyggelig da...man skal kose seg i romjula ;)

Fotoutfordringen!

Før vi reiste til Egypt fikk vi en foto utfordring av Mr. Killerabbit. Femten forskjellige foto-objekter skulle finnes og knipses, og selvfølgelig tok vi utfordringen. Skulle bare mangle liksom ;)

Så...resultatet ser dere her. Og kommentarer følger i kjølvannet. Vi skulle være kreative,og det måtte vi også noen ganger,for alle objektene var ikke like enkle å fange. Men kos dere med resultatet. Vi hadde det veldig gøy underveis:)

1. En kamel

Denne var veldig enkel. Vi har tatt bilder av utallige kameler. Men her har vi et eksemplar fra Giza med politi på toppen.

2. En burka

Dette var vanskeligere siden de fleste damer i burka slettes ikke vil bli tatt bilde av. Men hun her er foreviget i forbifarten gjennom bussvinduet midt i Cairo. Vi kan legge til at damen så oss, og hyttet med neven etter oss da vi forsvant. Men...burka ble det :)

3. En turist

Dette kunne vi gjort enkelt og knipset hvem som helst, inkludert oss selv. Men vi ville jo ha en Turist med stor T...og plutselig i Sharks Bay sto denne fyren foran Tina. Turisten var funnet. Helt ubetalelig hehe.

4. En pyramide

Ja, dette var jo ikke et uventet motiv kanskje. Men...ingen pyramide slår jo de i Giza, så det måtte bli dem. Bildet er forøvrig tatt av en korrupt grådig politimann.

5. En farao

Han faraoen her så vi daglig, siden han var et bra landemerke da vi gikk oss bort i Hadaba. En moderne råkjører av en farao.

6. En ankh

Ankh finner du så og si over alt hele tiden i Egypt,men dette må ha vært den aller største vi fant i forbifarten.

7. Nilen

Faktisk ikke veldig enkelt, siden vi ikke var i nærheten av Nilen bortsett fra da vi var i Cairo. Og de eneste gangene vi så Nilen da, var da vi passerte i buss over broer. Men her har dere gigantiske Nilen, i deilig tykk Cairo smog.

8. En tannløs araber

Tannløse arabere er ikke vanskelig å finne,men vi falt for denne fyren her, pikkoloen på Victoria Hotell. Desverre har vi veldig tregt kamera, så han rakk å lukke munnen igjen før bildet ble tatt. Men han er komplett tannløs, smiler villig uansett. Tannhygiene er nok ikke høyt prioritert i Egypt.

9. En saif

En saif er altså et arabisk sverd. Hvilket ikke var veldig lett å finne. Men plutselig så vi at statuen av Ramses II i Mempis hadde en saif i beltet. Så, saifen er herved i boks :)

10. Noen som kysser en kamel

Her visste vi at vi fikk en utfordring, siden ingen av oss hadde noe særlig behov for å kysse de gurglende dyrene. men se her nå, vi har TRE stykker som kysser TRE kameler! Ingen som sa det skulle være ekte kameler vel? Kjæledyr kameler teller like mye :) Vi skulle jo være kreative eller?

11. Ei magedanserinne

Nåja, magedans-drakten er ihvertfall på plass, og Tina HAR tatt et kurs en gang i tiden, så det er ikke helt bak mål. Og fire amatører i stedet for en proff er vel bra? ikke bra nok? Ok, vi har en til:

Sånn! Det burde holde :))

12. Et villt dyr

En av egypts utallige villkatter

13. Et tamt dyr

Sayeds dykkebuddy GOW. Han er så tam at det er nesten umulig å merke at han er der. Lett å holde ren, og lager lite oppstyr. Kjent for å alltid våke over Sayeds dykkeutstyr, og å gå tom for luft på de mest upraktiske tider. Han svømmer forøvrig konsekvent opp ned også.

14. en ekte kebab

Sånn ser altså en ekte kebab ut. Litt tørt kanskje, men smakte greit.

15. Cleopatra

Godeste Cleo hadde gjemt seg godt. Men vi fant henne til slutt. Tror Cleo er litt oppskrytt i egypt...Nefertiti er mye mer stas tydeligvis

Så, fotoutfordringen er i boks! Og det var gøy å ha noe sånt å jakte på underveis. Satser på nye utfordringer da vi setter kursen mot nye reisemål :)

Oppdraget ble godkjent :)

Mottok nettopp denne fra Kaninfoto aka killerabbit:

Takker og bukker på vegne av begge for utmerkelsen :)

Dag 12 - Ras Um Sid og skumparty?

Vi tilbragte hele dagen på Ras Um Sid for å få dykket litt mer før vi skulle hjem. Vi hadde med oss Sayed igjen, så det var mye skravling, kaos og moro. Uttrykket "shut up and dive" passer bra når Finn Magne og og Sayed er på dykking sammen. Sayeds buddy GOW var selvfølgelig også med da, men han er en fåmælt type egentlig hehe.

Vi fikk unnagjort to dykk i løpet av dagen, med et urolig langt opphold imellom fordi noen arabere skulle ut og ha introduksjons dykk midt i det hele. Men vi koste oss veldig på restauranten i hele tre timer vi, mens araberne plaska rundt i vannet med Sayed. Veldig flott å dykke og snorkle på Ras Um Sid forøvrig..og veldig typisk at undervannskamera lå igjen hjemme når det var fem svære lionfish som lekte seg rett under vannskorpa. Det var litt ergelig egentlig. men...vi har synet på netthinna uansett, så får dere andre bare forestille dere det :) Vakkert var det ihvertfall.

Da solen gikk ned dro vi hjem til hotellet igjen, og tok en liten tur rundt omkring i nærmiljøet vårt og shoppa litt IGJEN. Blir en del shopping her nede, men det skal våre nære og kjære der hjemme bare være glade for ;)

Vi hadde hørt rykter om at det skulle være et skumparty i nærheten samme kveld, og bestemte oss for å slenge oss med på det, sammen med de andre norske som vi har blitt kjent med her nede. Da vi omsider kom fram til Le Dolche Vita rundt midnatt, så det utrolig imponerende ut ved første øyekast. Dette skulle være det hotteste utestedet i mils omkrets fikk vi høre, og jada, det så strømlinjeformet og fancy ut.

Men...prisene på drikkevarer var utrolig høye, helt på norsk nivå faktisk. Og de hadde null snøring på å blande drinker heller selv om baren var neonlysende og bartenderen svært så fancy. Pepsi i en long iseland icetea?? Åh neitakk gitt. Det smakte...mildt sagt forferdelig. Ølen var kald da, så Finn Magne var ganske fornøyd med den delen selv om han betalte dyrt for det.

Da folk begynte å strømme inn i halv ett tiden smelte DJ`en i gang med mainstream house musikk, og det var litt ålreit de første femten minuttene, men så ble det bare kjedelig og ubrukelig. Etter litt grubling fant vi nok ut at vi faktisk hadde blitt for gamle til å drikke oss fra sans og samling slik at house-party var gøy. Men vi holdt ut en liten stund, før vi ruslet hjemover med store planer om å ta turen til Nama Bay i stedet. Nuhvel...ble aldri noe Nama Bay på oss. Vi tuslet heller innom Pizza Hut og kjøpte oss nattmat, før vi stakk hjem og krøllet oss sammen på senga. Var like koselig det egentlig.

Så skumparty ble det ikke...de gamle gikk hjem lenge før skummet kom i gang...kjipe som vi er hehe.

En liten kommentar til dere hjemme i Norge: Savner dere oss overhode ikke eller?? Nesten ingen kommentarer?? Snufs...vi føler oss slettes ikke savnet, så kanskje vi bare bestemmer oss for å bli her nede da, så skal dere se hvor kjedelig dere får det da :P
Kommenter litt dah...vi sjekker jo flere ganger om dagen jo hehe.

mye deilig dessert her ja.

mye deilig dessert her ja.

her er jeg på vei hjem til hotellet dette er da sol nedgangen fra bå

her er jeg på vei hjem til hotellet dette er da sol nedgangen fra båten

deilig vann her ja her ser dere gjengen som er ute på fri dykking

deilig vann her ja her ser dere gjengen som er ute på fri dykking

er nå på vei til jackson reef for en ny dag med dykking.

er nå på vei til jackson reef for en ny dag med dykking.

ja se noen er på studie tur he he

ja se noen er på studie tur he he

se jeg har fått skille godt noen får det Tina he he

se jeg har fått skille godt noen får det Tina he he

Her er dykke båtene til lunch 2 dykk i dag deilig vann og kjempe mye

Her er dykke båtene til lunch 2 dykk i dag deilig vann og kjempe mye fisker

natta fra Sharm El Sheik

Åh nå har vi hatt en hektisk dag med ufattelig mye latter og nye opplevelser. Det kommer et langt oppsummerings innlegg i morgen tidlig, men nå er vi så stuptrøtte begge to og skal ut på dykking i morgen, så nå finner vi senga :)

Det har blitt oppdatert med flere bilder på gårsdagens blogg. Takket være det ufattelig trege nettet her, så er det litt trøbbel å laste opp bilder innimellom. så de kommer da vi har mulighet. FInn Magne er superflink til å fotoblogge ihvertfall :)

God natt fra oss to vannpiperøykende nydesinfiserte midlertidig gifte susebøttene i Egypt (forklaring kommer i morgen hehe).

Klem klem

her nede går vi inne i butikken og røyker merkelig ja

her nede går vi inne i butikken og røyker merkelig ja

nei hva er dette

nei hva er dette

hmmm har du sneket deg med håkon stolen din er her eller kansje det er

hmmm har du sneket deg med håkon stolen din er her eller kansje det er fin gave?

vi har håndkle dyr på senga

vi har håndkle dyr på senga

Tina har akkuratt kommet opp av det varme vannet.

Tina har akkuratt kommet opp av det varme vannet.

ligger på basseng kanten her er det varmt ja

ligger på basseng kanten her er det varmt ja

ny innkjøpte kaffe kopper så vi nyter litt normal kaffe vi som er slik

ny innkjøpte kaffe kopper så vi nyter litt normal kaffe vi som er slike kaffe elskere

Tina ser utover

Tina ser utover

Her er et bilde fra verandaen legg merke til alle med lite klær her er

Her er et bilde fra verandaen legg merke til alle med lite klær her er det varmt.

er det noe de ikke kan er det og fuge ;)

er det noe de ikke kan er det og fuge ;)

ute og rusler i varmen

ute og rusler i varmen

MMS

Tina har sjekket inn

Tina har sjekket inn

da er vi på vei til oslo. Tina litt skeptisk til og reise liker ikke

da er vi på vei til oslo. Tina litt skeptisk til og reise liker ikke og fly. Og hun savner barna alt det her blir fint he he.

Voodoo dukker

Kine og Tiril (Tinas to eldste døtre) har strikket voodoo dukker til oss som skal bringe lykke på reisen.

De er litt søte da :) Den til venstre er Tinas tiger-voodoo dukke som Tiril har strikket, og den til høyre er Finn Magnes kråke-voodoo dukke som Kine har strikket. Kreativt ja hehe.

Nuh stikker vi til oslo! cya

Rastløs..

Ååh nå er jeg rastløs altså...alt er ferdig pakket, klappet og klart, og jeg venter bare på at Finn Magne skal dukke opp. Men, kjenner jeg ham rett, så kan jeg nok vente en stund til hehe. Jaja, det haster jo ikke så veldig i dag da, vi skal jo bare opp til oslo og så sove sånn sett. Men jeg har lopper i blodet og maur i buksa og absolutt ikke noe behov for å sitte stille.

Blir trist å reise fra englene mine da...to uker uten snuppeluppene mine? det blir lenge det..oiameg. men jeg har jo med meg det største barnet (Finn Magne) så jeg klarer meg sikkert. Skal vel noe til å aktivisere ham i 14 dager uten jobb hehe.

Det han ikke vet er at Tina på tur er som en strikkball i fri dressur. Ikke noe med å ligge og slække på stranda dag ut og dag inn for denne jenta nei! Jeg er så nysgjerrig at det til tider nesten er helsefarlig, så jeg må få med meg alt nytt som er mulig å få med meg. Så det blir sikksakkløping og svart belte i shopping mellom boder og butikker, snorkling til den store gullmedalje, masse fotografering, opp og ned og til høyre og venstre for å få med meg alt som lager lyd, blinker, lukter, smaker, eller alt annet. Joda, jenta er møkkadårlig på avslappende ferie. Sove kan jeg gjøre da jeg blir gammel hehe.

Må jo legge ut et bilde av de skjønne små terroristene jeg etterlater hos bestemor Bin Laden hehe. Nudelige er de..

og selvfølgelig også verdens skjønneste lille border collie frøken...Kira min...kommer nok til å savne henne veldig også..

skikkelig teit og herlig bilde hehe

Litt fra Wanted

Jepp, vi må ha med litt mer snikreklame for Wanted da, så lenge de er våre store helter og det beste country bandet i Norge (jah greit da, vi er betalt for å si det, men de ER gode hehe)

Gutta i aksjon, med gjestegitarist fra USA, Lars Albrecht. Å se noen spille så på gehør er og blir utrolig fasinerende!

Sjefen sjøl, Morten Vestly. Legg merke til signaturen på gitaren ;)

Sjefen for Supportteam Wanted, Finn Magne. Hmm han kler å være litt cowboy den gutten....Får se om han kler beduin-looken like godt da hehe.

De to andre susene i Supportteam Wanted...meg og Håkon..og fingeren til Andreas av en eller annen grunn

Grunnsteinene i Support-team Wanted, Finn Magne, Håkon og meg. Finn Magne er ikke sjenert eller utrolig stolt over rompa si, han måtte bare stå med ryggen til fordi han er den eneste av oss med trykket på ryggen på t-skjorta hehe. Men..ser bra ut ;)

Bar-regningen til Finn Magne skapte en del hodebry for den stakkars mannen. 164 kroner og SÅ full??? Noe var helt klart galt. Men neida, det var bare mr. Triger som nok en gang hadde sjarmert seg til gratis øl, så det stemte utmerket. Men denne lave bar-regningen går nok ned i historien som en klassiker. Det kommer ikke til å skje veldig ofte tror jeg hehe.

Alt i alt hadde vi en kjempekoselig kveld, som vi alltid har da Wanted spiller, vi fikk oss noen nye bekjente (hvem pokker ER egentlig Yvonne??), og jeg og Finn Magne fikk forespørsel om vi kunne være så snille å danse litt dårligere sånn at de andre på gulvet ikke så ut som inkompetente idioter med trebein hehehe....sorry, NO CAN DO ;)

vi er endelig tilbake på naboen med wanted

vi er endelig tilbake på naboen med wanted

Ferdig!

Endelig ferdig med pakkingen. Og jeg tror jammen det ble ganske fornuftig også jeg. Men da jeg bar koffertene ut fra soverommet ble jeg seriøst skeptisk...de var tunge..veldig tunge. Sjekka en gang til over for å se om en av ungene hadde sneket seg med i siste sekund, men neida, ingen unger der.

Så, jeg måtte jo til med badevekta for å se hvor tunge koffertene egentlig var. For jeg var hellig overbevist om at de var godt og grundig over den magiske 20 kilos grensa. Så fram med badevekta, som egentlig ikke har sett dagslys på lang tid (sånt driver vi nemlig ikke med her i heimen), og så til med kontroll-veiing av både mor og barn..og bestemor.

Tilsynelatende var ikke vekta så løgnaktig som jeg trodde. Bestemor var veldig sikker på at den viste for mye, men oss andre var den i det minste bånn ærlig med. Så vi lempet koffertene opp på vekta (hvilket faktisk ikke er fryktelig enkelt om dere tror det), og fikk veid de. Og jammen hadde jeg klart det med god margin!! Den ene veide 15 kilo og den andre 10, så vi har jo masse plass til ting og tang på hjemveien også! PLUSS håndbagasje! Litt stolt ble jeg jo da, for jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme innenfor grensene.

Men så slo tanken meg...hvorfor virket de så usannsynlig tunge da jeg bar de da?? Joda, svaret må jo være at jeg har blitt en pinglete sofagris uten muskler. Nei så harmelig! Men whatever...ferdig er jeg, og vi er to til å bære, så da får sofagrisen meg klare å ta den minste ihvertfall :P

hmmm...ser ikke ut til at jeg noen gang blir kvitt problemet med unger i bagasjen men..hehehe

Langtidsvarsel for Sharm ash Shaykh i Sør-Sinai (Egypt)

Varsel for Sharm ash Shaykh lørdag 15.11.2008
Starttidspunktet er passert
Starttidspunktet er passert Se varsel time for time
Kveld kl 20 – kl 2
Lettskyet 25° Lett bris, 5,0 m/s fra nordvest
Lettskyet. Lett bris, 5,0 m/s fra nordvest. 0 mm nedbør.

Varsel for Sharm ash Shaykh søndag 16.11.2008
Morgen kl 8 – kl 14
Lettskyet 23° Lett bris, 3,8 m/s fra nord-nordvest
Lettskyet. Lett bris, 3,8 m/s fra nord-nordvest. 0 mm nedbør.

Dagtid kl 14 – kl 20
Delvis skyet 27° Lett bris, 3,4 m/s fra vest
Delvis skyet. Lett bris, 3,4 m/s fra vest. 0 mm nedbør.

Kveld kl 20 – kl 2
Delvis skyet 25° Lett bris, 4,3 m/s fra nordvest
Delvis skyet. Lett bris, 4,3 m/s fra nordvest. 0 mm nedbør.

Varsel for Sharm ash Shaykh mandag 17.11.2008
Morgen kl 8 – kl 14
Lettskyet 22° Lett bris, 4,2 m/s fra nordvest
Lettskyet. Lett bris, 4,2 m/s fra nordvest. 0 mm nedbør.

Dagtid kl 14 – kl 20
Skyet 27° Lett bris, 3,6 m/s fra vest
Skyet. Lett bris, 3,6 m/s fra vest. 0 mm nedbør.

Kveld kl 20 – kl 2
Skyet 25° Svak vind, 3,1 m/s fra nordvest
Skyet. Svak vind, 3,1 m/s fra nordvest. 0 mm nedbør.

Værsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det første tidspunktet. Slik forstår du varslene på yr.no.

Nå er det snart egypt

Ja sitter på kontore i oslo enda jeg da, men nærmer seg fort hjem reise nå og sjekke om tina har husket alt hun skal det er jo ikke sikkert siden hun har fått rockband i hus hehe
Blir vell og sitte her til 16.00 i dag lørdag så er det kaste seg i bilen og komme seg hjem det er nemmelig wanted i kveld og det skal jeg ikke gå glipp av om det så regner bomber rundt meg hehe
Så er det hjem og sove i sin egen seng deilig og så skal jeg tilbake til den oppblåsbare madrassen i leiligheten min i oslo fra søndag til mandag sammen med tina, så går det til kusina mi uten for gardemoen mente egentlig og skrive oslo men hehe så skal hun kjøre oss på mandag så bilen min står trygt på gården til Jørn
Ha en flott kveld regner med og se dere på naboen i kveld

Barnevakten

Da har barnevakten ankommet. Det betyr vel enda ett skritt nærmere ferie for min del da...begynner å få sommerfugler på størrelse med flodhester i magen, og det er himla mange av dem også! Men, hører vel med det.

Barnevakten er da min mor, og hun får jo hendene fulle de neste to ukene. Er ikke hverdagskost å ha fire barn for henne heller. Jeg for min del er jo så vant til det at jeg ikke tenker stort over det, men mamma hadde nok med meg og brodern, og slutta fornuftig nok med produksjon så fort jeg ble født hehe. kan ikke skjønne hvorfor :P

Men, nå skal hun ha mine fire engler i to uker, og det går helt sikkert veldig bra. De er greie unger da de føler for det hehe. Og om de ikke er greie..sååå, tja, da er jeg altså i Egypt jeg, så det er himla lite jeg får gjort hehe.

GLEMTE NOE!!

I MORGEN SPILLER WANTED PÅ NABO`N I SANDEFJORD!!

Support-teamet er klar for innsats (Ja Finn Magne, jeg la fram din support trøye på senga også hehe)

nå nærmer det seg ferdig ja!

Himmel og hav for et styr det er med denne pakkinga før vi skal avgårde. Pakke lett?? hva mener de egentlig med det? At det skal være lett og pakke...ta en skuff og hiv den i kofferten? Eller lett i vekt...? Vekt er mye mer avansert enn skuff i koffert bare for å si det sånn.

Og hvordan vet man om kofferten veier over 20 kilo da? Aner ikke jeg, for min baderomsvekt er seriøst løgnaktig, så den må jeg bare glemme å bruke. Jaja, jeg har i det minste PRØVD å pakke lett. Om det var vellykket er vel nærmest opp til flyselskapet å avgjøre vil jeg tro hehe.

mens jeg da sliter som en helt med pakkingen, så sitter Finn Magne på pub i Oslo og kjeder seg ...snakker om arbeidsfordeling hehe. Men ok da, han kan tross alt ikke være her å hjelpe til, så det får jeg bare leve med. Så lenge han passer på å savne meg i tillegg, så er jeg fornøyd :P I morgen kommer han jo endelig hjem.

Tror jeg rota noe seriøst med bildene til bloggen, så jeg gir det et nytt forsøk med å legge dem inn her...og kommer de dobbelt, så kommer de dobbelt. Da er jeg også antagelig for teit til å klare å fjerne de igjen hehe. Deal with it ;)

bruttern prøver å snike seg med på lasset
Her prøver bruttern å snike seg opp i kofferten i et ubevoktet øyeblikk. Han gjorde bare to feil i forsøket...han feilberegnet størrelsen på kofferten, og tok også bilde av seg selv i gjerningsøyeblikket. Var det nå smart da brutter??

så mange bikinier så lite plass

Så mange bikinier og så liten plass...det var valgets kvaler her en stund..kan jo ikke ha med alle sammen selv om man gjerne vil....
denne ble den utvalgtetror jeg

Dette ble den utvalgte til slutt. Litt classy kan man jo prøve å være :P
hmmher har noe sneket seg med i bagasjen
Men hva skjer her da?? Enda en blindpassasjer, og hu nklarte jammen å snoke seg sammen så hun ble liten nok til å komme oppi også. Men tror hun har glemt passet hehe
woops litt uoppmerksom
Woops...sånn går det da mamma ikke følger med på hva hun gjør. Men fortsatt thumbs up fra Tiril så jeg tror ikke hun bryr seg så veldig hehe

Jaja, nå er det verste unnagjort ihvertfall. Bare litt småplukk igjen :) Og en flytur..hmm...hehe

dagens ordtak

Life is like a coin, you can spend it anyway you want, but you can only spend it once.

halvpakket!

Endelig fikk jeg rota meg over fjorden (åkai, rundt da, men det hadde vært kjappere å stikke rett over), og fått pakka for Finn Magne. Det var den enkle delen av pakkingen... mannfolk er greie sånn...shorts er shorts, t-skjorte er en genser med korte armer, sokker er sånne det skal være to av. De er så basic atte :) Og det lettet jo byrden på meg ihvertfall hehe. Men, litt mer avansert blir det jo når det er ei jente som skal pakke mannens klær..for neiggu om VG-tskjorta fikk lov til å bli med til Egypt. Litt stil skal man da ha hehe.

men, nå gjenstår det mest avanserte..jeg skal jo pakke for meg selv også. Og jenter er IKKE så enkle. 15 forskjellige bikinier..hvilken skal man da velge? Og så må det matche her og matche der og helst også matche med 90% av resten av det jeg pakker. Skulle vært mann..tenk så enkelt de har det..

litt sent ute igjen

Wooops, jeg har gjort det igjen..utsatt noe jeg egentlig allerede burde gjort... jeg ser det nå da jeg ser ut vinduet og ser islaget på veiene, og hører at det skal bli underkjølt regn i natt og i morgen tidlig. Jeg skulle ha kjørt bort og pakket for Finn Magne i går..eller dagen før hehe. Men, gjorde jeg det? Neida, jeg dro den sedvanlige "jeg tar det i morgen". Det er liksom grenser for hvor mange "i morgen" jeg klarer å oppdrive fram til avreisen da. Men, jeg tar det nok i morgen. Da sola har tatt isen på veiene og det er trygt å snike seg over på andre siden fjorden med sommerdekk.

Ja, smart å kjøre med sommerdekk nå ja. Eller kanskje ikke. men det har seg sånn at jeg slettes ikke har vinterdekk lenger etter at noen idioter fant det for godt å kaste dem. jaja, long story, og har ingenting med saken å gjøre.

Nuhvel, man får forholde seg til det gamle ordtaket "hvorfor gjøre i dag det man kan få andre til å gjøre for seg i morgen". Neida, jeg skal nok gjøre det selv..meeen i morgen ja. Ble litt overfalt av besøk av min kjære kjerring Caro i dag, så da gikk egentlig mine store forsetter om å gjøre unna pakkingen i vasken. Men var verdt det å få litt latter og moro og Caro-energi inn i huset da. Makan til kruttønne skal man lete lenge etter hehe.

Har i det minste fått tatt en runde til med flyskrekk hypnose i dag, og jeg mener selv at jeg antagelig sovner under hypnosen. Men det merkelige er..da jeg tenker på flyturen nå, så er jeg ikke nervøs sånn jeg var. Det er så snålt at jeg nesten blir stresset av tanken på at nervene IKKE er der hehe. Så, det virker vel tydeligvis da. Men den store testen er da jeg først sitter på flyet. Jeg skal love å telle kloremerker og bitemerker på Finn Magne da vi lander, og rapportere om resultatet hehe.

See you

mitt yne

Wanted Spiller på lørdag

Minner om at wanted spiller på lørdag 15/11 på nabon pub i sandefjord oppfordrer alle til og komme Besøk hjemmesiden dems på www.wantedcountry.net

ja her er en do inne i moske dette er mest en test fra mobilen

ja her er en do inne i moske dette er mest en test fra mobilen

moskee

Ja her har dere moskeen min som vi har snakket så mye om det er her jeg tilbringer ja rundt 12-13 timer om dagen

stedsans ja..

Joda, måtte jo til med et lite innlegg til om dagens eskapader. For forholdsvis unge herr Triger beviste sin særdeles fraværende stedsans allerede NÅ, flere dager før vi drar hehe.

Joda, han er som kjent i Oslo om dagen, og så lenge han også måtte ha den herlige Dukoral vaksinen, så måtte han finne et apotek i Oslo hvor han kunne få fakset resepten.

Litt utpå dagen ringer han...og jeg hører at han traver heseblesende rundt i Oslos gater. Da var han på tur for å lete etter kontoret til EuroPark, og han fant selvfølgelig ikke fram. Så, jeg slengte opp kartet på gule sider, og så begynte den alltid like morsomme samtalen for å stadfeste hvor han befant seg og hvor jeg kunne finne det samme stedet på kartet. Etter mye om og men fant vi plutselig ut at han faktisk befant seg så og si rett utenfor bygget han skulle inn i. Men, da han gikk inn fant han bare en heis som gikk til 2. etasje, og ikke til 8. etasje som han skulle til...så han raste ut igjen, og tok en tre fire seiersrunder rundt bygningen, mens han rapporterte om hvilke butikker og firma som befant seg der han passerte. Og jeg kunne søke og bekrefte at joda, de butikkene befant seg absolutt i samme bygg som EuroPark. Det eneste som forvirret meg var at han var i et to-etasjes bygg og EuroPark lå i 8. etasje. You do the maths...det funker bare ikke. For å gjøre en lang historie kort, så fant han til slutt EuroPark, men det var feil Europark, så han måtte ut på vandring igjen.

han ringte meg igjen, og så var det i gang med en heftig runde veiforklaring for å finne veien til apoteket på oslo city. Det er helt utrolig hvor vanskelig det er å forklare hvilken ende av et bygg en butikk ligger i så lenge jeg ikke aner hvilken ende av bygget han har gått inn i hehe. Men, etter å ha susa rundt så fant han endelig apoteket også. Og var utrolig flink og fant alt han trengte.

Vel ute av apoteket, ringer han igjen og avlegger rapport om at alt er innkjøpt, og jeg får være med på en like komisk tur tilbake til utgangspunktet hans. Og da han til slutt utbryter fornøyd "nå ser jeg moskeen", så må jeg innrømme at jeg øyeblikkelig lurte på om stedsansen hans hadde lurt ham igejn, men neida, han hadde funnet SIN moske, og historien endte lykkelig hehe.

Det er alltid en fornøyelse å forklare ham veien i oslo ved hjelp av gule sider..absolutt. Det er verre de gangene han forklarer meg veien i sandefjord og følgende setning kommer: "ta til høyre...neimenn..hvor er det du er nå da?..jeg sa jo ta til venstre!"

kolera med bringebærsmak??

Åh jisses, vondt skal vondt fordrive ja! Uten tvil... I dag fant våre kloke hoder plutselig ut at vi skulle ta Dukoral vaksinen allikevel, til tross for at helsesenteret sa den var overflødig. Så jeg satte av sted ned på legekontoret og fikset resept. Og på en eller annen måte greide legen å gi oss felles resept, hvilket jo er himla upraktisk så lenge Finn Magne er i Oslo og jeg i Sandefjord. Men, litt overtalelse på apoteket, og resepten ble fakset til oslo så han kan hente sin halvdel av den der.

Og han kan glede seg...hvilken idiot fant ut at salt og bringebær er godt sammen?? For det er nøyaktig det denne fæle vaksinen smaker...skikkelig syntetisk bringebær med en heftig ettersmak av saltvann. Deilig. Men, jeg har gulpet og drukket hele skiten, og kan se fram til en ny dose om en uke. Egentlig skal jo dose nr 2 tas en uke FØR man ankommer reisemålet, men vi har jo alltid vært litt småtrege, så vi kunne vel ikke forvente å holde tidsskjema her heller hehe. En bisarr opplevelse var det allikevel å ha tre av ungene hengende rundt meg og snuse i luften og tigge om å få smake på vaksinen. Det sier vel LITT om hvor syntetisk den bringebærsmaken er hehe...en lukt bare et barn kan elske. Men nei, mamma helte egoistisk i seg hver edle dråpe med halvdøde kolera-bakterier, og sitter enda og hiver etter pusten :S

Med det samme jeg var innom apoteket kunne jeg jo like gjerne fikse alt annet som trengs til turen, og denne jenta helgarderer kan man si. Reisesyketabletter er himla viktig, for jeg er vel ikke direkte sjøsterk. Eller kanskje jeg er det..? Jeg har aldri tatt sjangsen på å finne det ut, så jeg slenger innpå reisesyketabletter forebyggende. Og ingefærtabletter..kjekt å ha om uhellet skulle være ute og bringebær-salt-helvetet ikke fungerer optimalt. Samme med imodium. Og selvfølgelig solkrem! Det er jeg rimelig sikker på at min kjære partner IKKE husker, så da helgarderer jeg der også. For grisungerosa er ikke direkte dekorativt, og ikke behagelig heller. Min vinterbleke stuss skal neimenn ikke få svimerker nei! Og paracet i tilfelle det lokale ølet setter spor i skallen dagen etter, og et lass med Antibac produkter. Da burde det meste være i boks!

Tja, da er det kanskje på tide å begynne å vurdere å pakke litt også da. Hmm...er ikke HELT sikkert jeg rekker det i dag heller hehe.

Tina

Et minne om paradis

Jaja, så lenge min partner in crime har lagt ut et så snasent toppløsbilde av seg, så kan jo ikke jeg være noe dårligere.

Bildet er fra årets eksotiske sommerferie midt i paradis. Nærmere bestemt Ula Badestrender og Camping.

Så her sitter jeg og lurer på hvorfor jeg hiver meg ombord på et fly i det hele tatt så lenge vi har sydenstemning rett borti gata...men åååå..stemmer det, er vinter her i landet ja!! Men..kan mimre litt om late sommerdager på Ula fram til avreisen ihvertfall...*sukk*

Tina

Moske studenten

Ja får vell komme med et innlegg jeg og da siden jeg sitter utenbys og ikke får pakket eller noe men er jo kansje like greit at det er slikt da Tina er så flink til dette hehe
Ja som sagt er jeg en moske student om dagen inne i oslo nærmere bestemt grønland sånn er det når man er så flink at man blir leid inn som forman her og der
Men må jo skryte litt av Tina og da som er hjemme og pleier fly skrekken og pakker for oss begge
Jeg er ingen bloggfantast med mine tøffe lese og skrive vansker men skriver noen ord alike vell så dere får se om dere forstår det eller så får dere drite i det, og for dere som ikke forstår det og ikke vil drite i det får spørre tina hehe

ha en super tirsdag

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Reiseblogg faktisk

Ja, så måtte det jo bli en reiseblogg også, siden Tina er bloggaholiker, og vi skal ut på tur.

Så, skal vi på jordomseiling, eller på fottur i sibir et år? Neida, ikke enda ihvertfall :) Vi legger kursen mot Egypt for en 14 dagers chartertur med Apollo. Ikke så unikt? Nei kanskje ikke, men så lenge det er vi to som reiser sammen, så kan det nok bli ganske unikt og uforutsigbart uansett.

Oppladningen til turen er i full gang allerede. Tina på sin side er ansatt i pakke avdelingen. Her skal det pakkes fornuftig, lett (ja vi må jo ha plass til alt vi skal shoppe der nede også må vite!), og ikke minst skal det pakkes for to personer. Og her sitter vi da, i det iskalde nord, med såvidt over plusstreken på gradestokken og skal pakke for et opphold i afrikansk sol. Joda, fikser nok det. Og alle remedier mot Kairo-mage er selvfølgelig også innkjøpt. Planlegging er frøkna nemlig god på...gjennomføringen er det desto verre med hehe. Men, i morgen tenker jeg...DA blir nok pakkingen påbegynt i praksis også. Om ikke noe annet fanger oppmerksomheten i mellomtiden da ;)

Innimellom grundig detaljplanlegging av pakkingen, så holder også Tina på med flyskrekk-hypnose. For frøkna har også flyskrekk ja. Ikke verre enn at en flytur kan virke overkommelig, men like fullt går hun gjennom time etter time med mp3 flyskrekk-kurering. Det skal normalt ikke ta time etter time, men saken er den at frøkna sovner nesten før hun får startet på hypnosen, så da krever det gjentatte forsøk for å få noen effekt. Men det ordner seg nok :)

Finn Magne på sin side kan vel sies å være på studie-oppdrag. Han bygger nemlig moske i Oslo for tiden. Så han lever og ånder muslimsk kultur, og blir nok en fantastisk guide for Tina da de først setter sine ben i en Egyptisk moske. Og dette er da årsaken til at Tina står for pakking og fiksing på hjemmebane. Mannen har jo regelrett forlatt byen, så da må kvinnen trå til!

Vel, det er 6 dager igjen til avreise, så vi skal nok klare å lage mye rot innen den tid! Følg med i neste kapittel :P

Ut med jula og inn med Rockband :)

Så er jula endelig kastet på dør og livet er tilbake til normalt hverdags-modus med alt hva det medfører.

Juletreet holdt seg utrolig bra i år, til tross for at det bare fikk vann to ganger..de to første dagene det sto inne. Det dryssa ikke SÅ mye ihvertfall. Men da Finn Magne tok fatt avbitertanga her i helga, så måtte selv et sunt friskt juletre gi tapt.

Her i huset går absolutt alt som er brennbart rett i ovnen. Alt fra papir til gamle brødbokser og pepperkake moskeer..og ja, også juletreet. Og jeg skal love dere det røykla halve Framnes da det gikk opp i flammer! Himmel og hav som det røk! Ungene begynte å lure på om hele andre etasje hadde tatt fyr og røyken lå tett og sur utover alle hustakene. Men varmt ble det ihvertfall :)
På bildet er Finn Magne i gang med å forklare meg at det IKKE blir pipebrann selv om man fyrer så flammene nesten står over taket hehe.

Kine ble noe frustrert da hun så resultatet av vandalismen, men lærte i samme slengen en viktig lekse: Sånn går det da man ikke vanner juletreet..eller noe sånt hehe.

Så var jula endelig ute av huset, og de aller fleste barnålene historie. Det kommer vel til å dukke opp en og annen fram til sommeren, men det er ihvertfall ikke heldekkende skogbunn på stuegulvet lenger :)
Kosepauser er veldig viktig da man foretar seg sånne store omstendelige arbeidsoppgaver, og så fort Finn Magne setter stussen ned i sofaen så kommer kosegris Emma og overfaller ham. Det slår aldri feil det. Ok da..så mora er ikke stort bedre...men altså..

Lørdag kveld fikk vi koselig besøk av Linn og Morten. Selvfølgelig måtte Morten prøve ungenes gitarer, men den lille gitaren til Tiril så noe malplassert ut i hans hender. Og ikke var den mulig å stemme heller, så det ble..LITT ulyd hehe.

Vi andre nøyde oss med vannpipe i steden for gitarspilling, for det er det eneste vi har talenter til.

Linn ser ut til å kose seg veldig :)

Finn Magne ser littegranne misunnelig ut...

Fikk smake litt han også da...rett skal være rett :)

Hva gjør man da man har en vaske-ekte country-musiker i huset på en lørdagskveld da? jo,man fyrer opp xboxen og spille rockband selvfølgelig! Og det ble utrolig morsomt! Morten levde seg så inn i musikken at vi holdt på å le oss ihjel :)

Litt skeptisk....

Moro jo!!!

Psssst...

Du Triger....litt puddelkrøllete suppemusikk på natta tror jeg passer veldig bra nå...lytt nøye ;)
Glad i deg.
Tiger`n

Godt nyttår :)

I dag har vi hatt en koselig avslappende nyttårsfeiring i Casa del Triger.
Noen timer ble selvfølgelig tilbragt på kjøkkenet som det seg hør og bør. Finn Magne var kalkunekspert (sausen hans er bare altfor god!) og jeg tok meg av desserten.

Håkon og den nye kjæresten Hilde (ikke HELT ny da, men ny av året i det minste hehe) kom på middag. Veldig koselig :)

Søte Hilde i gang med å angripe kalkunen

Håkon lo mer enn han spiste egentlig hehe

Jeg er hverken forbausa eller skremt..jeg bare blunka på forrige bilde så jeg måtte passe på å ha øya HELT åpne hehe

Finn Magne er selvfølgelig veldig happy, for han har øl han ;)

Vi fikk ikke lov av Håkon å røyke ved bordet mens han spiste, og siden han lo så mye at det trakk ut tid, så måtte vi finne en alternativ løsning....røyke UNDER bordet. For det hadde ingen sagt at ikke var lov :)

Litt trangt og ukomfortabelt, men egentlig en helt grei løsning hehe

Etter middag fant selvfølgelig Kira en ny jente å mase på med den evindelige ballen sin...den ballen har omtrent drevet oss fra vettet hele romjula..

Kast ballen daaaaa...

Turtelduene

Så smalt det da! I alle retninger!

GODT NYTTÅR!