Nå er vi faktisk endelig i egypt!

En kort oppsummering av denne dagen ville være en komplett umulighet...så det blir en lang en, illustrert med rikelig med bilder. Gidder dere ikke lese det, så er det jo egentlig bare å la være hehe.

Dagen startet grytidlig med en ufyselig morgenfrisk Finn Magne, og en veldig trøtt og utrolig skeptisk Tina. Den ene var mer enn klar for tur og den andre var alt annet enn klar. Men..vi stablet oss avgårde og satte kursen utover mot Nordkisa (faktisk!) for å parkere bilen hos kusina til Finn Magne.

I god tid (jah tenk faktisk!! GOD TID) kom vi til Gardermoen, og Tina var mer skeptisk enn noen gang. Hun hadde jo sovet seg gjennom hele hypnose programmet sitt så hun trodde hun hadde flyskrekk enda. Og Finn Magne var like rolig som alltid. Vi fikk sjekket inn og skulle gjennom sikkerhetskontrollen..og da vi kom til det punktet trodde vi neppe vi kom til å rekke flyet. Køen strakk seg rundt tre fjerdedeler av gardermoen faktisk! For de som har vært på gardermoen så vet dere at det da utgjør en himla lang kø!!

Men, vi rakk flyet, og da vi boardet fikk vi beskjed om at vi ikke hadde blitt plassert sammen en gang! Tina var på god vei til å bare snu og gå hjem, men en veldig hyggelig crew-fyr klarte å fikse det så vi fikk sittet innen holde-fast-i rekkevidde allikevel. Men her kom dagens første merkelige hendelse...Tina fikk ikke panikk..absolutt ikke! Og jo lenger flyturen varte jo morsommere syns hun det var. Til slutt var det så morsomt at Finn Magne nesten syns det var litt i overkant moro hehe. Alt sammen gikk fullstendig strålende, og da er det vel en gang for alle bevist at hypnose fungerer :)

Så ankom vi da Sharm El Sheik, og etter å ha blitt pesa gjennom passkontroll, blitt nærmest kjeppjagd gjennom visumkontrollen (han hadde fått LITT i overkant mye kaffe tror vi..), så kom vi ut til til en utrolig vakker solnedgang over ørkenen. Solnedgang faktisk, og klokka var bare såvidt passert fem på ettermiddagen! Mens vi satt i transferbussen og fikk info og ventet på noen litt trege etternølere, så gikk himmelen fra vakker solnedgang til beksvart natt. på null tid faktisk. Fasinerende fenomen.

Bussturen inn til Sharm var en noe spennende opplevelse, for her nede kjører folk som griser. Seriøst og alvorlig som griser...det er u-svinger i stedet for rundkjøringer, og halsbrekkende forbikjøringer både med biler og busser. Men Sharm el sheik var et vakkert syn selv i mørket. Her nede er de hekta på belysning i alle regnbuens farger. Utrolig fasinerende syn.

Vel framme på hotellet ble vi nektet å bære vår egen bagasje. Det var ikke aktuelt at hotellgjestene skulle holde på med sånt, så vi kunne bare rusle opp på rommet, og bagasjen kom levert på døren like etterpå. Utrolig serviceinnstilling her. Nordmenn har noe å lære :)

Etter litt susing på rommet og masse kløning for å få en mildere inkompetent ung mann til å fikse trådløst nett til oss, så var det på tide å komme seg ut for å spise litt. Men det skulle vise seg å være et risikabelt påfunn. Da vi kom inn i resepsjonen ble vi huka tak i av en hyggelig mann som lurte på om vi likte dykking. Joda, Finn Magne er jo dykker, så det måtte han jo bare bekrefte. Og da bar det avgårde ned for å se på hotellets eget dykker-senter, og med full omvisning og tilbud om både te og cola. Og Tina ble etter alle kunstens regler overtalt til å ta dykkerkurs...såå mulig det kommer til å bli realitet. Men kanskje ikke ved akkurat dette dykkersenteret...uansett om han hadde "a very special price for you". Det sier`em alle det..hehe.

Vi fikk løsrevet oss og kom oss rundt første gatehjørne på jakt etter middag, og der møtte vi på en jovial overenergisk egypter til, som lurte på om vi kom fra norge og kjente til fiskeboller. Jah det gjorde vi jo da...og da måtte vi jo bare bli med ham inn og se på butikken hans...det tok jo bare to minutter! Bare se og få hans businesscard. Joda, vi visste begge at vi var i ferd med å gå på en smell..og det gjorde vi med ettertrykk og innlevelse også!!

Mannen var den stolte eier av en liten butikk som solgte egyptisk parfyme og utrolig vakre håndlagde skjøre glassflakonger. Tina lar seg som alltid blende av alt som glitrer litt og Finn Magne var for en gangs skyld veldig dårlig på å si nei han også hehe. Så de to minuttene ble til en halvtime...hvor prinsessen og sjefen (ja, det var egypterens ord, ikke våre..for vi vet jo at Tina er sjefen...Finn Magne har sovnet, så da er det greit å skrive det..hehe), fikk med seg velduft til både kropp og hjem...Tina lukter nå som Dronningen av Egypt (trodde de hadde president vi da men) og Finn Magne lukter som Tut Ankh Amon (han er jo steindød..så det er kanskje ikke bra?),og til hjemmet? Sandeltre...og selvfølgelig med en vakker håndlagd glasslampe med kameldekor til å brenne den hjemmelukten i, og nydelige småflakonger til parfymen til prinsessa og sjefen. Men det stoppet ikke der...jammen greide vi å komme ut med en flakong med ekte kamelmelk også. Hva i pokkers navn skal vi med kamelmelk??? Joda, det skal hjelpe en hvit nordmann å få egyptisk brunfarge, fjerne rynker, hard hud, pigmentflekker og fregner..og gud vet hva. Men...helt ærlig da..kamelmelk?? Jaja, den er nå med i bagasjen hjem ihvertfall....

Vi gikk lettere frustrerte og lattermilde ut igjen, og innså at vi hadde gått rett i den største turistfellen i Egypt...pågående og overstrømmende selgere...Så resten av kvelden prøvde vi å stirre konsekvent i bakken, og ble vel nærmest paranoide av å tro at alle prøvde å selge oss noe om vi så på dem hehe.

Vi fant omsider en restaurant og bestilte middag..forretten var hvitløksbrød som var utrolig gode..og hovedretten t-bone steak. Men den var vel heller skuffende. Ja, det var en svær ekte t-bone steak som i seg selv smakte godt, men..null saus...kjedelig pommes frites..og noen få ihjelkokte grønnsaker. Det ble ikke den helt store kulinariske opplevelsen, men joda, det var mat, og mette ble vi ihvertfall.

Så var det litt rusling i bydelen før vi skulle hjem til hotellet igjen...og det viste seg å være heller vanskelig. Vi har jo allerede da vi opprettet bloggen lagt vekten på at vi er to nysgjerrige susehuer uten snev av stedsans. og det beviste vi til fulle. Vi mente begge at vi bare hadde gått rundt to hjørner...men, det hadde vi helt klart ikke. Vi gikk og gikk i den retningen VI mente var korrekt..og innså etterhvert at den var rivende gal. Så til slutt gikk vi og vasset i ørkensand på et kaotisk byggeområde med bare noen spredte lugubre egyptere her og der. Jadda, turister ja. Hver gang vi passerte en vei, så kom det en taxi og tutet intenst for å prøve å få en tur. Men, alvorlig talt, da vi først roter oss bort, så gjør vi det med stil. Da GÅR vi, og later som om vi bare er ute på spaser tur. Tar neimenn ikke drosje av den grunn hehe.

Etter en stund så vi endelig hotellet vårt, og fant ut at vi bare skulle gå innom minimarkedet for å kjøpe med litt vann å ha på rommet. Smart forsåvidt, hadde det ikke vært for at det plutselig kom en kamel ruslende langs fortauet. Ja, en kamel med sjåfør altså, men like fullt en kamel. Og Tina som er som et barn og lar seg begeistre hysterisk over eksotiske dyr på gata, hun snudde seg og glante og gjentok vel ordene "kamel faktisk!" nærmere tjue ganger. Helt til vi innså at kamel-sjåføren la merke til oss...da bøyde vi hodet og hastet avgårde for å ikke rote oss opp i et nytt økonomisk uføre. Men for sent...plutselig ser Tina over skulderen at kamel-sjåføren har snudd dyret, og kommer etter oss...snikende og stille..nesten helt opp i baken på Finn Magne. En kamel i baken er vel ikke noe noen mann ønsker seg tror jeg hehe. Men..på en eller annen måte greide vi nå å ende opp med at Tina skulle posere med det svære dyret. Og Finn Magne skulle ta bilde.
Tina klemte seg inntil det svære dyret som utstøtte noen merkelige bæ-grynt-oink lyder og skar tenner...den likte henne helt klart ikke. Men, hun var ikke så over seg glad i den heller da. Finn Magne tok bildene, og så ville kamerlføreren ha Tina til å sitte oppå kamel-filla. NEI. Der gikk seriøst grensen! Tina blånektet, med Tronds advarsel om kamelførere friskt i minne. Det koster bare ti pund å sitte på kamelen. Helt til den reiser seg, og det koster 200 pund å komme av den igjen. Så neida, jenta blånekta, og slapp unna. Beduinen fikk et par pund for bildet, men da ble han vrang og ville ha ti pund. Det var vi overhode ikke enige i, så da ble beduinen litt vrang. Og der som lyn fra klar himmel, kom vår venn fra parfymesjappa over veien og fikk den uregjerlige beduinen til å holde smella. De kjeftet og smalt et par ganger på arabisk i forrykende tempo, før beduinen kamelerte seg vekk noe slukøret.

Kompisen vår satte seg trofast utenfor minimarkedet og ventet, og vi handlet tregt og omstendelig...og snek oss ubemerket ut av minimarkedet og tilbake til hotellet vårt. Med nye fine kaffekopper med egyptmotiv på i posen. For vi har jo selvfølgelig med oss vannkoker og pulverkaffe som de erkenorske kaffeslavene vi er :P.

Så susa vi da litt på nettet, og snakka litt med ungene til Tina, og bare koste oss med varme, og ferie. Før vi tok en lynkjapp tur ned på bassengbaren for å ta en øl før det var natta. Nå har altså Finn Magne sovnet søtt allerede, i alle mulige vinkler før han fant ut at normal retning i senga var best. Og Tina måtte skrive blogg alene og forlatt. Nåvel..hun er i bruk som hodepute da, så helt alene er hun vel ikke heller.

Vårt første inntrykk av Sharm El Sheik...vakkert..utrolig vakkert! Og så ufattelig rent og velholdt i turistområdene. Vi så atpåtil en fyr som sto og polerte gatelyktene på torget!! Helt villt. Men baksiden er jo der vi var og susa da vi gikk oss vill...byggeområdene utenfor hotell og turist områdene. Kontrastene er enorme, men generelt sett er dette et sted man er nødt til å elske. Vi har det supert så langt, og nå skal vi krølle oss sammen og sove noen timer før vi skal ha en forfriskende morgendukkert i 25 grader varmt basseng før frokost. Dette er livet dere!

Og det er kjempehyggelig med alle kommentarene fra dere :))) fortsett med det! Det setter vi pris på :)

Vi sliter litt med minimal båndbredde på nettet, så det er ikke alltid bildene kommer med i blogginnleggene i første forsøk, men de kommer etterhvert, så bare følg med :)
Masse klemmer til dere der hjemme fra to trøtte men lykkelige egypt-flyktninger :)