Snart nyttår gitt!

I dag har vi sosialisert på høyt nivå (ihvertfall til i forhold til nivået tidligere i romjula).

Vi greide å karre oss ut av senga i noenlunde anstendig tid, og det var på en merkelig måte litt godt også. Tenke seg til så mye dagslys man faktisk kan rekke å få med seg i løpet av en dag da! Det hadde vi faktisk nesten glemt, nattaktive som vi har blitt.

Utpå formiddagen kom Johnny ramlende inn døra sammen med barnebarnet Nathaniel. Det ble selvfølgelig mye babbel om WOW, hvilket i mine ører hørtes ut som bla-bla-bla fra ende til annen. Trist men komisk på en og samme gang de greiene der.

Men..vi klarte å omvende ham for et stakkars sekund da han ble dypt imponert over det nye trommesettet til Finn Magne. Det ER classy da! Svart og ser svært så imponerende ut.

Enda et menneske ble omvendt til Rockbands fantastiske verden. Gamle hr Vogn kastet seg med iver over bassen, og gjorde faktisk en ganske god innsats etter et par prøverunder. Også Nathaniel fikk prøvd seg, og vi tror nok vi vet hva han kommer til å mase om til jul og bursdag og alt der i mellom de neste månedene ;) Lykke til til familie og venner hehe.

Så var det ut i kulden for å handle inn til nyttårsaften som plutselig skulle feires her i huset. Litt panisk kalkunjakt med tilbehør for å si det sånn. Men først ruslet vi oppom Dora med litt forsyninger og litt hurtig-middag fra Mac Donalds siden snuppa ligger syk og er alene med Leah. Koselig å kunne bidra med NOE da venner ligger rett ut i det minste. God bedring til snups :)

Så handlingen ja, det ble jo et syndig kaos så lenge vi to og Håkon skulle gjøre det sammen hehe. For det første er det vanskelig å faktisk kommunisere om hva man trenger da Finn Magne bare raser avgårde med handlekurven og forsvinner ut av syne. Det måtte litt leting til for å finne ham faktisk, men vi fant ham i nærheten av ølet (nei jøss liksom) hvor han sto og skravlet med en gammel skolevenninne. Så Håkon og jeg overtok kurven og satte avgårde på jakt etter det vi trengte. Ikke for at det var så lett, for jeg for min del fant absolutt ikke fram i den svære Meny butikken. Men omsider var alt i boks, og så satte vi kursen hjemover siden Kjersti allerede satt utenfor og ventet (jada, vi er ALLTID sjarmerende forsinket)

Kjersti hadde heller aldri prøvd rockband, så nå var det ingen bønn forbi for hennes del. Tross alt..vi tre andre er svorne tilhengere av spillet...og siden vi har oppgavene greit fordelt som trommis, vokalist og gitarist, så passet det perfekt at jobben som bassist tilfalt Kjersti.

Finn Magne var føre var denne gangen og skrudde trommesettet ekstra godt sammen før vi begynte. For sist vi prøvde så falt trommene av etter tur, og det blir litt trøblete å spille da den ene tromma ligger på gulvet, den andre på fanget og de resterende sitter igjen på stativet til trommesettet. Sånne utfordringer trenger vi ikke serru.

Etter å ha tenkt meg veldig godt om lenge, spurte jeg faktisk om å få klippe Finn Magne. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker håret hans og får middels magesår hver gang han tar klippemaskina fatt og snauer alt ned til 3 millimeter. Bowlingkuler med ører er ikke HELT min greie. Men nå hadde han faktisk latt maskinen ligge så lenge at han kvalifiserte til å bli kalt langhåret! Så jeg dristet meg frampå, vel vitende om at hvis det var jeg som klipte, så kom jeg til å ha kontroll på lengden selv.

Og jammen gikk han med på det! Det ble et middels kaos ut av det med litt mye justering her og der, og om han var skeptisk en stund, så var det ingenting imot hva jeg var. Det kunne jo i teorien gått riktig ille faktisk!

Hmmmm ble dette bra da....Finn Magne er litt skeptisk etter mine herjinger med klippemaskina...

Jada det ble så fint atte! Få denne mannen puttet inn i dress, og med litt kalkunsaus i øyebrynene i morgen, så blir han helt til å spise opp :)

snaaaart godt nyttår folks :)