Hus cabriolet

Ok..i forrige innlegg, for halvannen måned siden, så braket det løs. Og så ble det plutselig stille hehehe....imponerende blogging spør du meg :)

Men..en kjapp oppdatering (som kommer til å bli fulgt av litt mer hyppige oppdateringer etterhvert) kommer her.

Omsider er byggingen virkelig i gang. I de iskalde romjulsdagene var vi ute daglig og fiksa og ordna det siste lille som skulle til før taket skulle rives og de nye takstolene komme på plass. Det var kaldt, men merkelig koselig allikevel fordi hele familien med stort, smått og bikkja, gjorde alt sammen. Vi jobbet jo ikke HELE tiden da..det ble tid til litt kongen på haugen og aking innimellom også. Og som vanlig var mamma og pappa de ivrigste hehe.

Nå er tilstanden i heimen sånn, at vi i natt skal sove helt uten tak. Joda, vi har innertak, men resten av taket ble revet i dag. Det eneste som er igjen er panelen innvendig i huset, et lag med isolasjon og taksperrer. Faktisk kan vi på visse steder i stuetaket se solskinnet tvers gjennom hehe. Det kunne vi også ved pipa, da min elskede var litt for grundig da han skulle rive de øverste meterne av pipa i helga. Han ble litt ivrig, og plutselig snødde det murpuss ned på stuegulvet gitt. Men han fiksa det vakkert med en dott med isolasjon :)

I morgen tidlig kommer lastebilen med de nye takstolene. Så da ungene drar på skolen på morgenen står det et hus her uten tak - og da de kommer hjem på ettermiddagen har vi plutselig skjelettet av et to-etasjes hus her i stedet. Kommer til å bli veldig veldig spennende :)

Minstemann og jeg har fått beskjed av byggelederen at vi ikke får lov å være hjemme i morgen, fordi noe KAN gå galt da de heiser på plass takstolene. Da får ingen befinne seg inne i huset. Men..jeg vil være med! Jeg må jo se det som skjer og dokumentere det også! Så vi kommer nok til å befinne oss utendørs her store deler av dagen uansett. Og så kanskje ta en tur eller tre på kafe i løpet av dagen i stedet.

Vi gleder oss ihvertfall masse :)
Godt å se at noe positivt endelig skjer, for jula var ikke bare hyggelig med noe internt trøbbel i nærmeste familie. Var en rimelig slitsom tid, og det virket vel som om alt jobbet mot oss med vitende og vilje. Men nå klarer vi oss utmerket på egenhånd også vi da, så alle bekymringer er lagt til side, og vi går på med friskt mot.