Stue-griser og pølsehunder

Det ble visst plutselig en aldri så liten pause i bloggingen da rommene til ungene ble ferdige. Vi landet vel litt etter den mega-innsatsen, og tillot oss å slappe av litt. Vent nå...slappe av? Nei, sånt driver vi da ikke med her i huset!

I tre uker har mamma bodd hos oss fordi faren min har blitt hofteoperert. Mamma har hatt drypp, så hun har blitt dement - i altfor ung alder desverre. Men sånt skjer jo, og da må man bare håndtere det som det kommer. Men det var unektelig en utfordring. Demens er en krevende sykdom både for den det rammer og for pårørende. Man må være hukommelse og post-it lapp for den som har demens og prøve å tilrettelegge best mulig for at den demente skal kunne fungere optimalt. Og det er ikke helt lett alltid om jeg skal være ærlig.

I tillegg til mamma så var pølsehunden hennes her også, og han blir faktisk her inntil videre også. Med to foreldre som ikke er helt gode til beins en periode, så er det ikke lett for dem å ha en labrador på x antall kilo å holde styr på i tillegg. Særlig siden han er sta som femten esler og ikke noe videre godt dressert. Men her i huset fungerer han fint da :) Han går godt sammen med Kira også. Akkurat nå går han LITT for godt sammen med henne egentlig..for Kira har løpetid. Og til tross for at pølsehunden Presto er kastrert, så er han VELDIG opptatt av vår lille frøken.

En noe overivrig hannhund det her tenker jeg hehehe

Nå som mamma har reist hjem til pappa igjen har den siste flyttet ut fra det som egentlig er tv-stua, så da ga vi bånn gass og flytta inn dit også. Den TV-stua har blitt brukt som barnerom siden august, og derfor har vi hatt stue i spisestua og spisestue på kjøkkenet inntil videre. Ikke en helt praktisk løsning, men det fungerte jo da det måtte. Men nå er som sagt stua snart ferdig!

De der glasskapene fra IKEA forresten...de er jo utrolig dekorative. Men å pusse dem er jo et rent lite helvete! Det stakkars skapet vårt har stått i byggestøv i flere måneder, og forårsaket mildt sagt litt frustrasjon da jeg måtte trå til med vinduspussen..

Akkurat nå er vi også i gang med IVF-behandling, så midt mellom oppussing, vask og rydding så har min kjære perforert meg daglig med hormonsprøyter. Og jeg som har sprøyteskrekk da gitt! Men han var veldig flink. Det har ikke vært så altfor mange uhell heldigvis hehe. Totalt 13 sprøyter har blitt satt de siste 7 dagene, men i går kveld satte vi EL-sprøyta som er den siste, og nå er vi ferdige med de! Utrolig deilig å ha kommet så langt. Så nå venter vi i spenningn på timen i Porsgrunn i morgen for å hente ut eggene og forhåpentlig få mikset sammen en baby i en liten kopp. Høres jo vanvittig ut egentlig, men det er jo sånn det foregår tross alt :)
Det er jo ingen garanti for at det fungerer (de sier vel at det er rundt 30% sjans pr forsøk), men vi krysser alt vi har enn så lenge. Blir noen spennende dager framover ihvertfall.

Og i dag har verdens beste Caroline bursdag!! HÆPPI BØRSDEI TU JU jenta mi *smask*

Nå skal jeg overfalle studiene mine en times tid før mennene i mitt liv våkner til liv. De har sikkert godt av å sove litt lengre i dag, så jeg skal sitte her og være stille og diskret så lenge. Helt til jeg blir forbanna på regnskapslæren og pælmer både bøker og pc veggimellom.