Amsterdam

Utpå ettermiddagen på Onsdag skled vi inn for landing i Amsterdam. En ganske merkbar overgang fra 35 grader og stekende sol i Madrid til godt under 20-tallet, vind og regn i Amsterdam. Men men, det var et nytt sted å oppleve ihvertfall, og endelig en del mennesker som faktisk snakket noenlunde anstendig Engelsk.

Vi fikk rotet oss på toget til sentrum, og trodde faktisk at beskrivelsen av hostellet stemte. Det lå nemlig rett ved Central stasjonen. Yeah right. Vi innså fort at det ikke stemte. Nær ved? jadda, 20 minutter gange eller 5 minutter i taxi! 20 minutter gange i Madrid er greit. Men søren ikke i stiv kuling og regnvær i Amsterdam! Så det ble taxi. Litt nederlag egentlig siden vi har blitt så himla gode på å gå hehe.

Vi fant da hostellet..og fikk til vår store skrekk beskjed om at vi bodde i toppetasjen. I visse tilfeller er jo en toppetasje leilighet flott. men slettes ikke på et hostell i amsterdam. Med nærmere 40 kilo bagasje totalt (takk elskling for at du bar mesteparten), og trapper så smale og skjeve at vi knapt hadde sett maken, så ble det en liten utfordring kan man trygt si. 5 etasjer opp i sånne forhold er ikke veldig gøy egentlig. Rommet var forsåvidt rent og pent, men at det er lov å ha folk boende der er utrolig. For eneste utganger var døra, og et bittelite vindu høyyyt oppunder taket. Ikke en gang en flatlus hadde klart å rømme ut den veien om det brant.

Nåja, som vanlig la vi ut på vandring på jakt etter mat. Vi har jo aldri vett på å faktisk spise på det første og beste stedet vi finner. Og slettes ikke der andre spiser. Men etter å ha romlet rundt i kanalgatene en god halvtime, og holdt på å bli syklet ned av sikkert halvannen million syklister, så fant vi en pitteliten restaurant ved en byggeplass. Indisk må vite! for nå har frua mast om indisk mat i en uke, så nå var det jammen på tide. Da vi gikk inn i gangen var trappa og ganggulvet så skjevt at man egentlig burde ha røyka ett eller annet for å klare å holde balansen. Men sånt gjør ikke vi, så vi stablet oss innover og satte sjøbein som best vi kunne. Inne i restauranten satt en litt sjenert men overmåte serviceinnstilt liten inder, og han var mer enn villig til å oppfylle våre minste ønsker.

Maten var nydelig. Selv om det tok et halvt uår før vi fikk den. mannen ringte inn bestillingen til kjøkkenet i underetasjen, og etter langt om lenge ble maten elegant levert via heis i en liten luke i veggen. og det tøffeste av alt var musikken. Fyren spilte indisk musikk på kassettspiller! Jeg ante ikke en gang at denslags eksisterte lengre jeg.

Etter maten tuslet vi ned mot det obligatoriske red light distrikt, hvilket etter vår mening er seriøst oppskrytt. Jada, det står haugevis med jenter på rad og rekke i vinduene der, og det springer unge menn og gamle gubber rundt i alle retninger og holder på å gå ut av sitt gode skinn. Men i regn og vind var det egentlig en heller trist affære hele greia. Så vi tok en taxi hjem og hoppa til køys. For vi skulle jo tidlig opp og rekke toget til eindhoven neste morgen.

Sa jeg tidlig opp? Selvfølgelig forsov vi oss....skulle bare mangle. Så vaskehjelpa vekte oss med å dundre på døra og rope hallo på en merkelig blanding av indonesisk og engelsk. Pangstart kaller vi det. Men vi rakk toget, som ifølge den hyggelige damen på stasjonen skulle ta omlag halvannen time. Hmm...der må dama ha feilberegnet litt gitt. Vi gikk på toget kl 12, og var i eindhoven 14.30, akkurat i tide til å sjekke inn på den ørlille flyplassen og komme oss på flyet til Alghero.

Nå har vi sett amsterdam. Vi har luktet amsterdam (veldig søtlig klissen lukt merkelig nok). Vi har opplevd red light...vi har sett et utall coffee shops fra utsiden..vi har sett kanalene og å ja! vi har sneket på trikken! For vi idiotene skjønner jo ikke et ord nederlandsk, så at man måtte ha et spesielt kort for å kjøre den ene spesielle trikken, det ante ikke vi. så vi sto der som to dumme sauer med all bagasjen vår og kjørte fornøyd trikk gjennom halve amsterdam uten å betale et øre. Og ingen sa noe på det heller hehe.

Amsterdam er et tilbakelagt kapittel, og det er vel ikke den byen vi reiser først tilbake til tror jeg. Morsomt på sin måte med alle de skjeve husene og sånt, men egentlig ikke helt vår greie. Og lurer du på hvorfor vi ikke tok bilder i amsterdam, så var det fordi vi ikke hadde lyst til å drukne kameraet, og fordi det i grunnen var så mange steder man ikke fikk lov å ta bilder, at vi bare ga f i hele greia. jeg tror vi har ett bilde. Av trikken vi sneik på hehe.