Hektisk fredag

Hektisk fredag i Triger-heimen! Noen dager så skjer bare alt på en gang, og vi er ganske gode på å få sånne dager innimellom. Fredagen var absolutt ikke noe unntak.

Først og fremst vant jeg to billetter til My Fair Lady på Folketeateret for en stund siden, og det fant jeg og gubbis ut at passet perfekt til en alenetid-date for oss. Vi måtte være i Oslo senest 19 på kvelden, og det ville jo ikke by på noen problemer. Trodde vi. For etter vi vant billettene, så dukket jo den ene og den andre avtalen opp i tillegg. Først fikk vi beskjed om at Theo, som spiller i Tjodalyng skolekorps, skulle ha konsert på SFO denne fredagen. Han skulle møte 14.30, så da måtte vi jo avgårde med barytonen hans også, siden den er litt lite praktisk for ei lita flis å dra med seg på bussen om morran. Greit nok det, det skulle jo holde tidsmessig uansett. Men, så måtte Tiril hentes på skolen kl 14, for hun skulle muligens på overnatting på ungdomsklubben, og så ble Emma invitert i bursdag som startet kl 18. Og som om det ikke var nok avtaler, så fikk vi gledelig beskjed om at en av reservedøtrene våre, Mari, hadde lyst til å komme "hjem" i helga, og det sier vi absolutt ikke neitakk til :) Så hun måtte vi hente utover mot Helgeroa. Men, vi fikk faktisk alt til å klaffe denne gangen også :) Gubbis rakk å komme hjem, etter å ha henta Mari da han var ferdig på jobb, slik at jeg kunne kjøre og hente Tiril, ta henne med til Tjodalyng, levere baryton og høre på konsert, for så å kjøre hjem, få Emma ut døra og bort til venninna hun skulle dra i bursdag sammen med, få Tiril til å fikse seg før hun skulle til byen med venninner, og så få med meg gubbisen og hive oss til Oslo. Bestemor stilte velvillig opp og passet de små ruskene våre, sammen med Kine og Mari, så alle var i trygge hender.

Konserten med aspirant- og juniorkorpset var veldig morsom, og jeg blir stadig mer imponert over hvor flinke aspirantene har blitt etter så få måneder. Dirigienten deres, Stephanie Bina fra USA, er veldig flink til å engasjere ungene og gi de musikalske oppgaver som de både mestrer og blir utfordret av. Guttungen vår stortrives ihvertfall i korpset, og jeg håper han blir der i mange mange år. For det er faktisk ganske moro å være korpsmamma :) korpsforeldre er som regel hyggelige folk som samarbeider supert, og det er alltid mye koselige arrangementer i korpsmiljøet. Og så utrolig mye mindre dugnader og slikt enn i andre fritidsaktiviteter. Så til dere der ute som har barn som kanskje har lyst til å spille i korps - ikke la deres egne vrangforestillinger om hvor fælt det er å være korpsmamma hindre dere i å la poden spille. For det er faktisk ikke slik som ryktet tilsier. Jeg selv er oppvokst i korpsmiljøet, men ikke far i huset. Og far i huset er helt enig i at dette er en super, sosial og morsom fritidsaktivitet for barn og ungdom. Og ikke er det overhengende stor fare for skader heller hehe.

Turen til Oslo var jo, som alltid med oss, litt smårotete. Men det er jo halve sjarmen med Trigertur. Først stoppet vi på en bestinstasjon før Oslo for å kjøpe oss noe mat, siden vi ikke rakk å spise middag før vi dro. Men den maten var ganske så oppskrytt. paninien jeg bestilte var som å spise en kavring med kylling og ost. Og det er en ganske spesiell gastronomisk opplevelse skal jeg si deg! Og så kjørte vi oss SELVFØLGELIG litt bort. GPSen var i skikkelig idiot-humør, og jeg måtte faktisk knipse den i gang innimellom. Jepp, fysisk knipse på skjermen for å få den til å flytte på seg. Hvilket jo er ganske upraktisk da man er midt i oslo-trafikken. Så vi fikk en skikkelig sightseeing-tur rundt i Oslo før vi endelig fant parkeringshuset. Og pinlig nok så var parkeringshuset på Oslo City, og det stedet kan vi jo faktisk klare å finne uten gps også..erremulig. Så var det å springe rundt som hodeløse høns for å finne igjen Folketeateret. Vi hadde sett det da vi kjørte forbi på vei til parkeringshuset, men inne i parkeringshuset mistet vi visst stedsansen. Men vi fant frem da, og var jammen der tidsnok også :) Og det er STAS å være i teateret! Vi dro nok ned aldersgjennomsnittet betraktelig, men det spilte overhode ingen rolle.Vi hadde ikke store forventninger før forestillingen, for vi så vel ikke på oss selv som noen som ville elske musikaler...men ....

(bilde lånt fra Folketeateret)

Forestillingen anbefaler vi alle å se! Den var fantastisk! Skuespillerne gjorde en glimrende jobb, og rolletolkningene var rett og slett imponerende. Mari Maurstad som gammel snerpete hushjelp var ubetalelig...den dama kan spille altså! Alle lo bare hun viste seg på scenen. Nina Hammarklev tolket rollen som Eliza Dolittle helt utrolig. Hun var så vulgær og direkte at man hylte av latter over krumspringene hennes. At hun er en fantastisk sanger er absolutt ikke noe minus. Og så minte hun oss noe vanvittig om ei vi kjenner privat. Både i utseende, væremåte, stemmeleie og ordbruk. Det gjorde det hele bare enda mer komisk. Men, siden jeg sikkert kunne utbrodere denne forestillingen i det uendelige fordi den var så stappfull av høydepunkter, energi og humor, så vil jeg bare si det kort: Har du ikke sett den, så bestill billetter før det er for sent!

Salen var faktisk litt røyklagt allerede før forestillingen, men det syntes ikke før vi så på bildet etterpå.

Bildet under er litt komisk, for det er jo ikke så vanlig å sitte på facebook på mobilen i et teater. Men saken var den at jeg, rett før forestillingen begynte, oppdaget at broren min og kona endelig hadde kommet seg på facebook. Det har vi ventet leeenge på, for å si det sånn. Men Finn Magne fant dem ikke. Så han fortsatte å lete desperat til han fant dem igjen hehe. Av alle merkelige ting å gjøre i en teatersal. Jaja, han fant dem da, så da kunne han nyte forestillingen i stedet. Og...det her er jo litt klassisk FM da... han er ikke kjent for å holde seg vekk fra facebook hvis han har to ledige sekunder akkurat ;) sorry dear ;)

Jeg fikk litt ekstra underholdning av damen som satt ved siden av meg, siden hun var av typen som lo på helt feil sted til enhver tid. Da alle andre lo, lo ikke hun. Men da ingen lo, da gliste hun så det skranglet i henne. Ganske morsomt. Det blir litt sånn som folk som ikke klarer å klappe i takt. Det er bare komisk på sin helt egne måte.

Litt morsomt var det også at vi etter pausen oppdaget at det satt bekjente rett bak oss. Snakker om å være sløve. Men bak nakken på oss satt Alexx Alexander, og han kjenner vi jo fra før. Så vi fikk slått av en prat med ham etter forestillingen ihvertfall. Og så var det tid for å finne bilen og komme oss hjemover. Finne bilen ja...hmmmm....nå var jo Oslo City stengt...så hvor var inngangen til parkeringshuset?? En ting er å rote vekk bilen sin i et Oslo-parkeringshus. Det er en smal sak. Men å rote vekk selve parkeringshuset? DET er vel å ta litt i eller? Vi sprang rundt Oslo City uten å finne en eneste måte å komme oss ned i parkeringshuset på. Og vi så tydeligvis så forvirra ut at en utlending stoppet oss og spurte om vi trengte hjelp til å finne noe hehe. Og han pekte og forklarte, vi takket og tusla i retningen han pekte - og fant fortsatt ingen inngang. Helt til det gikk opp et ørlite lys for oss: Det er jo enklest å ta samme vei inn i p-huset som bilene tar! Smartinger liksom... det tok oss to minutter å tusle ned innkjøringen og finne igjen bilen vår akkurat der vi hadde satt den fra oss. Mye vits i å ha kastet bort et kvarter på å svime rundt utenfor da eller?

Jaja, vi har overlevd nok en oslo-tur, og har blitt en fantastisk opplevelse rikere :) Resten av helga blir det lesing for mor, Theo skal i bursdag og så prøver vi å få sneket inn en LHK-kamp også. Det er så utrolig moro å se LHK jentene på banen! Og Emma har garantert lyst til å være med også :)

Og bare sånn en lite små-slem, men i våre øyne fryktelig komisk, sak til slutt. Jeg kjøper svært sjelden Se og Hør, men i går måtte jeg bare. For hovedsaken på forsiden var så utrolig komisk for meg som ABSOLUTT ikke på noen som hels måte er AP-tilhenger, og som virkelig synes statsministeren burde vært byttet ut for lengst:

(bilde fra Se og Hør)

Nei sier du det gitt...er det allerede tid for agurknytt altså? Fy skam. Slemt ja. Men jeg klarte bare ikke la være å le..de burde kanskje vurdert å skrive saken anderledes?

Nå er det tilbake til skolebenken (les sofaen og skolebøkene) for min del. Med han her på fanget:

Med disse klørne godt begravd i mageskinnet, så er det neppe noen fare for at jeg sovner av kjedsommelighet ihvertfall ;)