Dønn ærlig og rett fra levra

Da vi bestemte oss for å begynne å blogge mer regelmessig, og ikke bare skrive reisebrev via bloggen, hadde vi en liten diskusjon om hva vi skulle ha på bloggen. Skulle det være et fast tema, begrenset til søte familie øyeblikk, eller skulle vi være åpne for hva som helst som datt inn i vår verden den aktuelle dagen? Vi ble vel enige om at vi skulle være ærlige rett og slett. Ikke pynte på alt mulig og sette blondekanter på hverdagen. Bare være oss selv og skrive om det vi føler for å skrive om. Normalt sett så vil ikke det skape så store bølger, siden vi ikke er verdens mest kranglete og kontroversielle. Men noen ganger så er det sikkert noen som vil føle at vi tråkker dem på tærne eller noe i den duren. Dem om det. Dette er tross alt VÅR blogg, VÅRE meninger og VÅRT liv det dreier seg om. Kan man ikke håndtere det, så er man jo hjertelig velkommen til å la være å lese :)

Er det noe vi virkelig ikke vil identifisere oss med, så er det rosablogger og sånne overlykkelige perfekt-liv blogger. For let`s face it, sånn er ikke livet. Livet går opp og ned i bølger frem og tilbake i svinger, og noen ganger går det himla fort i svingene. Vi har rosenrøde øyeblikk med blondekanter, grønne dager med jord under neglene, lyseblå, lilla og oransje dager, og jammen har vi svarte og hvite dager også. For ikke å snakke om de grå dagene. For de finnes i alle familier. De som leser bloggen får se hverdagen til en helt vanlig, om enn noe stor, familie. Intet mer intet mindre.

Vi setter stor pris på alle kommentarer, og alle blir lest. Men om en av dere lesere har veldige motforestillinger mot noe vi skriver her på bloggen, og føler at dere må protestere på en eller annen måte, så gjør for all del gjerne det. MEN vær ærlig nok til å bruke ditt eget navn. Å skrive under falskt navn er virkelig en feig greie. Dere ser vårt navn her på bloggen, og etter min mening så kan man trygt sette sitt eget navn på noe man skriver - så lenge man virkelig kan stå inne for det man skriver. Og det synes jeg de som kommenterer også burde være i stand til. Jeg sier ikke at man skal gi ut hele navnet eller personlig informasjon. Men fornavn bør man jammen koste på seg. Og ihvertfall ikke dikte opp et navn, hvis man har masse kritikk å komme med. Kritikk er sundt det, vet dere. Det finner man ut etter hvert som man blir voksen. Den tiden kommer. Og da man blir voksen nok til å forstå at kritikk er helt greit, så blir man gjerne også voksen nok til å stå bak meningene sine. Nå skal jeg heller ikke påstå at jeg, eller vi, til enhver tid har rett.. Selvfølgelig ikke. Det får jo være grenser for å ta seg selv høytidelig. MEN; vi har alltid rett i hva vi selv tenker og mener. Uansett rett eller feil, så har vi ytringsfriheten i behold, og kan vi stå inne for det og ikke henge ut andre med noe, så skriver vi det.

Nettet er jo ikke kjent for å være den plassen folk flest er ærlige. Det er mye løgner og falske profiler rundt om. Folk skryter på seg det ene og det andre, uten at det alltid har rotfeste i virkeligheten. Sånn er jo bare. Det er så mange der ute som desverre ikke tør å være seg selv. Så da prøver vi, i denne lille blogg-bobla vår, å bidra til å dra opp snittet av de som TØR være seg selv. Tenk så moro nettet hadde blitt den dagen alle turde å være den de virkelig er da! Oiameg...nei, la meg tenke meg om...det er kanskje like greit at folk ikke alltid er seg selv på nett hehe. Det kunne tatt mange merkelige vendinger.

Nåvel, nå er det tilbake til skolearbeidet for oss som surrer med sånt om dagen, og pappsen skal kose tvillingene i søvn. Hvis ikke mamman sovner først da, for nasjonalromantikken er ...litt tørr... ;) Så, velkommen til vår ærlige hverdagsblogg - nå er dere advart ;)