Vår 17. Mai i bilder (for det meste)

17. Mai starter alltid tidlig her i huset, det har den gjort i alle år egentlig. For ungene gleder seg, og da er det opp tidlig. Denne gangen var ikke noe unntak, så vi startet dagen med friskt mot kl 06.00. Emma var førstemann ut, med spilling ved flaggheisingen på sykehjemmet i Tjølling kl. 8. Og oppmøte en halvtime før. Ikke noe problem. Frøkna var i uniform og pappan i dress i god tid før, og de kom seg avgårde mens jeg tok meg av de andre.

(stolt frøken klar for 17. Mai i morgensola)

Kine og Tiril skulle til Sandefjord på formiddagen, så faren til Anders kom og hentet dem kl 9 og kjørte de bort til byen. For oss gjensto det bare å få på tvillingene bunaden, og ta med oss dem og Theo bort til skoletoget til halv 11. Det skulle jo ikke by på store problemer. Mens jeg fikset Theo og meg selv, gikk pappan ned for å vekke tvillingene. Og stille ble det. Først en halvtime senere begynte jeg å lure på hvorfor det var så stille og hvorfor morgenstellet tok så lang tid. Så vi gikk ned og sjekket - og der lå både tvillinger og pappa og sov i senga. Fantastisk hehe. Men, vi rakk skoletoget altså! På hengende håret :)

Tjodalyng Skolekorps Juniorkorps med aspiranter i strålende sommervær

Vår frøken med stortromma i friskt driv oppover til Tjøllingvollen :)

Aspiranten vår i konsentrert marsjering

Ariane presterte forøvrig å sove seg gjennom hele skoletoget. Den jenta har et enormt sovehjerte! Hun sov seg gjennom borgertoget i Sandefjord senere på dagen også. Snakker om avslappet liten frøken.

Aspirantene spilte en liten konsert på scena etter skoletoget, og de var kjempeflinke! Her er det mye musikkglede og talent ute og går.

Etter skoletoget var det leker for barna, is, pølser og underholdning fra scena. Bestemor kjøpte sånne trille-stokker til tvillingene, og det var STOR stas!

Ariane var lykkelig i sandkassa, og vi kunne jo ikke nekte henne å sitte der og hive sand. Bunaden kan vaskes - ikke noe problem!

Huske er veldig moro! Og MED rullestokken selvfølgelig :)

Korpsungene våre :)

Dumpe var moro, særlig med god hjelp av storesøster. 2 tvillinger = nesten en Emma, så da ble balansen perfekt :)

Mens vi susa rundt på Tjøllingvollen og hadde det superhyggelig sammen med en masse glade mennesker, så var altså Kine og Tiril i Sandefjord. Tiril gikk i tog med Ranvik, og Kine og Anders susa og tok bilder.

Emmas gamle korps, Store Bergan skolekorps ledet an i 17. Mai toget i Sandefjord, siden Store Bergan skole fyller 150 år i år, og dermed får gå først i toget.

Frøkna vår midt på bildet sammen med resten av Ranvik-ungdommene

Vondt i beina ja...det er sånn man får av både bunadsko og andre sko. Silje har gitt opp skoene sine og gått over til strømpebukse-varianten. Jeg og Kine har også en tradisjon på 17. Mai om at vi bytter sko med hverandre halvveis ut i dagen, for da holder begge på å dø av vonde bein. Å bytte til en annen type bunadsko fungerer utmerket :)

Kine traff på Mari`n vår i byen også, og fikk tatt dette fine bildet av henne og kjæresten. Mari er en av de vi kaller "reservedøtrene" våre, altså de vennene til ungene som blir som en naturlig del av familien så fort de kommer inn døra. Mari er skjønn :)

Anders...dette var ikke spesielt maskulint, var det? Hjerteballong, teddybjørner og bena i kors ;) Kine har tydelig overtalt ham til å bære alle dingsene hennes IGJEN :)

Da de respektive skoletogene var ferdig, ble de store jentene borte i byen med venner, mens vi andre dro hjemom så Emma kunne skifte til bunad. Så satte vi også kursen mot Sandefjord for å se borgertoget der. Borgertoget var som alltid langt og underholdende, med masse kjentfolk. Men bilder av det, det har jeg ikke, for vi har nemlig pakket ned batteriladeren til speilrefleksen og mobilen min gikk sørgelig tom for strøm allerede på Tjøllingvollen. Veldig godt planlagt - helt i vanlig Trigerstil! Kine tok heller ikke bilder, for hun hadde så vondt i beina at hun valgte å sitte på en benk på torget under borgertoget i stedet hehe.

Da borgertoget var overstått, gikk vi, også etter vanlig Triger-tradisjon, over tivolitomta før vi skulle hjem til svigermor og grille. Vi har en avtale med ungene om at de ikke får kjøre karuseller på selve 17. Mai, for da bruker man 10 ganger mer tid på å stå i kø enn man bruker på å kjøre karusellen. Det er et kaos uten sidestykke! Men vi kjøper litt lodd og fisker litt bamser ihvertfall, og så tar vi karusellene en annen dag.

På vei hjem kom situasjonen hvor jeg var mektig oppgitt over at jeg ikke hadde strøm på noe kamera. For vi hadde, som alltid, parkert på plenen ved den store rundkjøringa i Sandefjord, sammen med mange mange andre. Da vi skulle hjem var plenen fullstendig oppkjørt. Det var nærmest en synke-myr man gikk på. Og noen hadde kjørt seg skikkelig fast. De hadde gravd bilene sine ned i gjørma, og kom seg ikke fra flekken uten å få hjelp av Viking. Det komiske var at det var store, dyre, flotte biler som hadde gravd seg ned i gørra der, mens vi, med våre ikkesånye, ikkesåfancy biler, bare rygget ut og kjørte ut av gjørmehullet uten så mye som å spinne. Ansiktet på et par av de som hadde gravd seg ned til øra, var nesten verdt penger. Det så ut som de syntes at det var MEKTIG UFINT at sånne skranglekasser kom seg ut av gjørma når de ikke gjorde det. Åkai, så lo jeg litt da. Bare litt. Jeg ler jo alltid på feil sted allikevel, så jeg syntes det var på sin plass.

Hjemme hos bestemor fikk vi masse god grillmat og koste oss stort på verandaen i det nydelige været. Og årets familiebilde fra nasjonaldagen ble tatt. Å få 8 personer til å sitte pent og se i kamera er så godt som umulig. Men vi klarte det - NESTEN. Storm er akkurat på vei til å stikke av, men de andre har klart seg ganske greit.

Namnam, grillmat smakte godt etter en lang dag med springing rundt omkring

Jeg måtte også ha bilde av tenåringene våre, og fikk mange fine, skikkelige bilder av Anders og Kine. Allikevel mener jeg at dette er bildet som best representerer dem ;)

Anders hadde et aldri så lite cat-moment med Ronja-pusen til bestemor

Sånn skal ei snuppe på nesten to år se ut etter en fin 17.mai. Den ene musefletta har løsnet, bunadforkleet har løsnet, og bunaden er full av is :) Det er jo akkurat sånn et fornøyd barn skal se ut :)

Tiril ble frossen utover ettermiddagen, så hun fikk låne bunaden til Kine som pledd. Det ble jo et ganske originalt uttrykk det her. Skjorte, bunad og dressjakke, med store øreringer til. Snedig.

Jentene våre ser veldig presentable ut hele dagen, helt til vi kommer frem til grillinga. Da ser de plutselig slik ut. Kine dropper bunaden for å slippe å renne vekk, og Tiril fryser og låner bunaden hennes i stedet. Staselig syn.

Bestemor koser seg ikkeno med de små rakkerne sine :)

Blinkskudd av lille møkkaguri. Blomsterkassa til bestemor ble til slutt for spennende, og da hendene var fulle av jord, stråla vesla fra øre til øre. Og så ble det vasking av labber.. sånn er livet. Men hun prøvde seg på blomsterkassa et par ganger til etterpå også.

Storm fant EOSen til storesøster i et ubevoktet øyeblikk, og sto og smurte omhyggelig på leppene hehe.

Bestemors gummistøvler måtte naturligvis prøves. Og han klarte å gå med dem også. Selv om de snudde seg bak-fram.

Dette bildet er bare skummelt...legg merke til diverse deler som mangler på ungene. Tirils hode, Emmas flette, Theos hånd...veldig freaky. Men veldig kult også :)

En lang dag begynte å gå mot slutten, så vi tusla hjem til Kjerringvik og kom oss ut av finstasen. Det er noe jeg tenker på hvert år...det er så stas å ta på seg bunaden, og det er så stas å få den av igjen også hehe. Merkelig fenomen. Og til tross for at vi var slitne alle sammen, så fikk min kjære mann den glimrende ideen at vi skulle kjøre bare ett flyttelass på kvelden. Så jeg, han og Anders fyllte opp hengeren, og heiv oss avgårde. Jeg tror ikke det er noe som er normalt å gjøre på 17. mai.

Forresten, det blogginnlegget om å være korps-mamma, det fikk masse masse oppmerksomhet i går også. Vi endte opp på 20. plass på topplista til blogg.no, og da vi var på vei fra skoletoget, fikk vi en sms fra Gry, som kunne fortelle at saken lå som hovedsak på nettavisen! Vi fikk komplett hakeslepp...det var et LANGT stykke som var skrevet, og det føltes ganske så underlig å ha hele trynet sitt klint utover nettavisen på den måten. MEN, det dreier seg om en viktig og god sak, så da har jeg absolutt ikke noe imot det. Om jeg kan få bare ETT barn til å begynne i korpset, så har jeg gjort mitt :) Jeg håper virkelig at rekrutteringen i korpsene rundt om tar seg opp. Men....i går snakket jeg med et par stykker som kom med den kommentaren vi så ofte hører..."Mine unger skal ihvertfall IKKE få lov å spille i korps". Og begrunnelsen de kommer med, er akkurat de mytene jeg har skrevet om. Jaja, det er et langt lerret og bleke det her. Vrangvilje og gamle oppfatninger er vanskelig å få has på.

Hadde dere en fin 17. Mai da?