1-0 til dyskalkulien

Den langvarige stillheten fra oss, er rett og slett på grunn av at den verste eksamensuka mi har startet nå. I tillegg til flytte-innspurt, så blir det litt lite tid til overs gitt. Merkelig, ikke sant?

Nåvel, i dag hadde jeg første skriftlige eksamen, og denne runden var det IKKE jeg som vant ihvertfall. For første gang har jeg opplevd å levere en eksamensoppgave hvor jeg ikke har svart på alle spørsmålene. Jeg er absolutt ikke imponert over meg selv. Faget i dag var matte, og det forklarer egentlig hvorfor jeg ikke svarte på alt. Jeg har dyskalkuli, altså tall-versjonen av dysleksi. Der dyslektikere ikke får helt styring på bokstavene, så sliter vi med dyskalkuli med å holde styr på tallene. Og i dag slo dyskalkulien til for fullt... da den virkelig slår inn, så blir det bare helt mørkt. Jeg kan gjerne sitte og stirre på samme oppgave i fem timer i strekk, men har jeg først kjørt meg fast, så får jeg ikke løst floka uansett hvor mye jeg prøver. Og det er noe så inni H**** irriterende! Jeg kan rett og slett ikke fordra å ikke få til ting jeg vil få til! Men på den andre siden er jeg på en måte glad det er dyskalkuli jeg har og ikke dysleksi, for jeg tror det er mye tøffere å ha dysleksi i hverdagen. Hverdagsmatte har jeg ingen problemer med i det hele tatt, men da det begynner å bli snakk om funksjoner, regresjoner og fandens oldemor, da takker hjernen min for seg. Slik som i dag.

Forøvrig har både jeg og Kine dyskalkuli, så det er tydeligvis smittsomt. Heldigvis har jeg ikke smittet de andre ungene..de er mattegenier alle sammen. Og glad er jeg for det :) Jeg og Kine stiller nok mye sterkere i språklige disipliner enn i matematiske ihvertfall. MEN, det er viktig å huske på at de som har dyskalkuli eller dysleksi ikke er dumme. Så langt der ifra. Det har ingenting med intelligensnivå å gjøre i det hele tatt. Det finnes sågar mensa-medlemmer som har dysleksi og dyskalkuli. Men, det er så fort gjort å bli stemplet som dum eller lat. Det har nok både jeg og Kine opplevd i mattetimen, og far i huset, som har dysleksi, har opplevd det i norsk-timen. Heldigvis begynner det å bli litt mer opplyste mennesker rundt omkring, som innser at dette faktisk ikke er en mental svakhet, eller hva man nå skal kalle det. Noen får bare dette, helt uten videre. Hvorfor, det er det vel ikke noen som vet enda, tror jeg. Kanskje de finner ut av det en dag, og fikser en kur for det. Tenk så flott det ville vært *drømme*

Nåvel, i mine øyne så er a+a fortsatt ikke 2a, det er Å. Himmel, det har vi da lært for mange mange år siden i norsken... bokstaven Å kan skrives AA, og det har ikke en kart med matte å gjøre. Den som presterte å blande alfabetet inn i matematikken skulle jeg gjerne snakket et alvorsord med kjenner jeg.... det blir jo bare rør av sånt. Man blander da ikke gymtimen og historietimen eller? Eller gjør man det? Noen ganger har jeg innsett at det ikke er vits i å la seg overraske over miksing og triksing i skolefagene lengre.

MEN; selv om jeg gikk på en vaskeekte dyskalkuli-smell i dag, så kom det jammen positive dyskalkuli-nyheter i dag også! For Kine skal få utredning for sin dyskalkuli, og da blir det SÅ mye lettere for henne fremover. Det kurerer ingenting, men det kan bidra til at hun får hjelp som nytter. For det har så ufattelig mye å si hvordan undervisningen er lagt opp og hvor gode lærere man har. For det vi sliter med er ikke evnen til å lære, det er tallforståelsen rett og slett. Der andre sier at matte er logikk, så ser vi ikke logikk i det hele tatt. Det eksisterer bare ikke logiske sammenhenger i matte for oss. Og, tenk, kanskje det er vi som har rett! kanskje det ikke finnes logikk en plass? Kanskje dere andre har blitt lurt? Det KAN jo hende? *gliser konspiratorisk*

Jeg gleder meg ihvertfall til i morgen - Norsk eksamen! Yay da er jeg på min hjemmebane! Det skal bli en sann glede å levere noe som jeg vet jeg kan prestere godt i :)

Litt bilde øpdait (ja, det er sånn det skrives på min dialekt - trur eg) kan dere få på slutten.

Lille frøken Ariane så sitt snitt til å snike seg inn på søsters rom (tør ikke en gang nevne hvilken søster, i fare for hevnaksjoner), og prøvde litt sminke. Og hun var SÅ stolt over resultatet! Skal nok bli en kreativ makeupartist av hun her ;)

En av de siste dagene stakk vår gode venn og latino-smørsanger Don Tiril innom også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen...den jenta MÅ bare bli skuespiller. Hun har en helt ekstrem evne til å skape seg om til de merkeligste personligheter. Og de øynene der, de må jo kunne sies å tilhøre en smørsanger...eller vent nå litt..hva skjedde med de øynene?? hun er gærent skrudd sammen tror jeg.

Emma fikk et kreativt anfall da vi plukket ned de sørgelige restene av veggordet i gangen. Ungene fikk lov til å plukke det de ville av bokstaver og bruke de på veggen sin. Og for å være ærlig, så hadde jeg ikke forventet dette resultatet. Men, det er jo Emma det er snakk om, så jeg burde ikke bli overrasket. Bildet er det forøvrig broder`n hennes som har tatt, og ja, Theo fikk kjeft etterpå for å ha gått inn på rommet hennes. Hva er det med unger og terriotorier da?

Og vi savner ikke utsikten i Kjerringvik vi, for se hva vi har utenfor verandaen vår :) Nydelige solnedganger over fjellene (eller bergene..kollene..ja, de haugene borti horisonten der). Rett og slett vakkert var det :)