Kattunge-liv

Lillepusen har fortsatt ikke noe navn...vi har kommet opp med noen forslag så langt, men det perfekte navnet har ikke dukket opp. Tenk så lettvint det hadde vært om katta bare kunne snakke - da kunne han jo presentert seg selv. Men neida, han nekter. Med mindre han heter mjaaaaau da, men det tror jeg neppe.

Dette uskyldige lille vesenet er det altså snakk om:

Nåvel, uskyldig er kanskje en overdrivelse. Selv om han bare har vært her siden søndag kveld, så kan jeg nesten skrive en bok om alle de merkelige tingene han har funnet på så langt.

Om morgenen da vi står opp, så kommer han i fullt firsprang og møter oss, sørger for å spenne ben på oss et par ganger underveis, før han setter kursen mot sofaen og prøver å gjette seg til hvor vi kommer til å sette oss. Han springer i sikk-sakk rundt i sofaen, mens han følger nøye med på hvilken retning vi tar, og idet vi gjør et forsøk på å sette oss ned, så smetter han under baken på oss, så vi nesten setter oss på ham. HVER gang. Enten liker katta å leve farlig, ellers er han bare litt i overkant oppmerksomhetssyk.

Og så skal det koses...noe veldig! For det er en skikkelig kosepus vi har fått oss. Prøver vi å skrive på tastaturet, så er han der på sekundet og spankulerer rundt. Han chatter til og med med venner og bekjente på facebook om han får sjansen. Jeg håper bare han oppfører seg, så han ikke får oss sparket ut av facebook for usømmelig oppførsel. Da vi skal spise er pus også på plass. Han gjør seg til og prøver alle tenkelige metoder for å komme frem til maten. Men neida, pus får IKKE lov til å gå på bordet, så han må gi opp hver gang. Men nå om dagen sitter vi med gaffelen i en hånd og en hånd på pus, for å forsvare maten vår. I går fikk han en liten kjøttbit ute på verandaen, og den klarte han å drible ned mellom plankene...med det resultatet at han lå og slikket hele gulvet i området LENGE, før han innså at kjøttbiten var tapt for alltid. Vi har også holdt på å stenge ham inne i kjøleskapet et par ganger, for pus har innsett at det er der maten er. Og med kjølehjørne så er det ikke noe problem for pus å komme seg inn da vi åpner døra. Heldigvis har vi oppdaget ham i tide...og heldigvis kommer han ikke høyere opp enn til drikkevarene.

Pus har også ramlet i bassenget en gang. Fordi han var så nysgjerrig på hva som egentlig svømte rundt oppi der. Den gule badeanda var fryktelig spennende, men da han hoppet opp på kanten ga jo bassenget etter. Plopp, så hadde vi en veldig våt kattunge. Og en veldig forbauset en også. Badekaret inne liker han derimot godt. Hvis det ikke er vann i det. Han klatrer opp på ene enden, og setter utfor - gjerne med rompa først - og bruker rett og slett badekaret som skaterampe. Så klatrer han seg opp på andre kanten, og setter utfor igjen. Slik kan han holde på lenge. Merkelig hobby :)

Han går veldig godt overens med Lukas også, selv om vi i starten var litt i tvil om Lukas ville akseptere ham. Men joda, nykommeren prøvde en gang å klappe til Lukas, med det resultatet at Lukas tok en av sine svære poter, plasserte den på hodet til lillepusen, og trøkka ham ned i bakken mens han mjauet advarende. Etter det har de vært venner. og i går lekte de faktisk sammen på gresset også, helt til Lukas innså at vi så på ham. Da så det faktisk ut som om katta ble flau. Han samlet seg, rettet seg opp, og spankulerte overlegent bort i skyggen og la seg. Lillepus så litt forvirret ut ettersom lekekameraten plutselig ignorerte ham.

Fluejakt i vinduskarmen er også veldig stas for lillepus. Opp og ned og innimellom potteplanter, lysestaker og nips. Det har vel gått et par småting i gulvet i prosessen - inkludert lillepus. For han glemmer å konsentrere seg om andre ting en flua, og la oss innse det - vinduskarmer er ikke flere kilometer lange. Så plutselig blir det slutt på karmen, og pus deiser i bakken, før han hiver seg rundt og prøver en gang til.

Vi har forresten et par andre små rare her i huset også...de to minstingene våre, som fikk sandkasse for noen dager siden. Og sandkasse er jo så gøy!! Se som de leker!

.....i hengeren til bestefar hvor resten av sandlasset er....jaja, da vi leverer tilbake hengeren finner de vel ut at det er sandkassa som egentlig er ment som lekeområde ;)

Sommer betyr jo jordbær også, og vi er så heldige å ha MASSE markjordbær i hagen :) Men tvillingene gidder ikke plukke de selv. Neida, mamma må ut i skråningen og plukke hver dag, og så gomler de i seg alle sammen hehe.

Og vi andre - vi tyr til kjøpejordbær. Og det er neimenn heller ikke å forakte. Sommer er herlig altså :)