Dag 10 - Cairo dag 2

sdc11449Vi startet grytidlig med frokost på hotellet, og de søte gamle gubbene som serverte og bukket og neide i alle retninger.

Så hoppet vi på bussen og satte kursen mot Sakkara for å se på verdens aller eldste pyramide. Vi kjørte langt ut på landsbygda så vi fikk se hvordan de fattige i Egypt lever til daglig. Kanalen som går fra nilen og utover mot sakkara er brukt som søppeldynge så det så helt forferdelig ut. Men det er jo sånn de MÅ leve tross alt.

Vi kom til Sakkara mens det enda var kjølig i luften og ørkensanden føltes virkelig kald. Så jakke var faktisk nødvendig. Det var utrolig å se kontrasten mellom de frodige plantsjene på ene siden og den øde ørkenen på andre siden av bussen. Første stopp var i et gravkammer hvor man kan se noen av de siste gjenlevende scarabeene i verden. Scarabeen var lykke-dyr for de gamle egypterne, og var høyt verdsatt. Nå er de nærmest utryddet, men i dette gravkammeret lever fortsatt noen eksemplarer i beste velgående. Det var trangt og tett luft da vi gikk inn i gravkammeret, men allikevel en spennende opplevelse. Vi fikk også se noen av de aller best bevarte hieroglyfene i verden. De hadde fortsatt sin opprinnelige farge, og veggene var dekt i hieroglyfer som fortalte historien om livet til den mannen som lå gravlagt der i sin tid.

lys levende skarabee

Så fortsatte turen opp til verdens aller eldste pyramide. Over 5000 år gammel. Det var selvfølgelig spennende å se, men kunne jo ikke måle seg med de tre verdensberømte pyramidene i Giza som vi hadde sett dagen før. Det artigste med dette stedet var vel egentlig løshundene som lå rett ut på plassen foran pyramiden og synkronsov. Utrolig at de kunne sove i den varmen. For så fort vi kom ut fra det første gravkammeret hadde nemlig ørkenvarmen satt inn for fullt, og det var stekende varmt i sola.

Her ligger hundene strødd og sover

Neste stopp på turen var en skole hvor barn knyttet tepper i bytte for en utdannelse. Rektor på skolen virket som en slesk type, men han gjør vel antagelig en god jobb allikevel. Vi fikk se barna i arbeid, og vi ble mildt sagt målløse over farten de holdt mens de knyttet tepper i de mest finurlige mønstre. På silketeppene går det ikke mindre enn 86 knuter pr kvadratcentimeter, så det sier litt om hvor enorm jobb det er å knytte et stort salongteppe. Vi fikk også kikke litt i utsalget til skolen, hvor det var tepper i alle farger og fasonger. Men vi kjøpte ikke noe. For det første er det antagelig forferdelig dyrt, og for det andre er det umulig å få med seg hjem.

Neste stopp var Mempis, som i sin tid var hovedstaden i Egypt. Der ligger en 14 meter høy statue av Ramses II og også en alabaster sfinx som er MYE mindre enn den i Giza. Var vel egentlig ikke så mye å se her, så vi nøyde oss med å få informasjonen av guiden vår, og så susa vi litt rundt før vi fant bussen igjen.

Statuen av Ramses II. Enormt stor!

Alabaster sfinxen i Mempis

Lokalguide Achmed (uttales Accchhhhmed med kamel-gurgle-lyd) tegner og forklarer

Nå var det endelig tid for lunsj, og vi endte opp med fantastisk egyptisk barbeque mat på en veldig hyggelig restaurant utenfor Cairo. Maten var fantastisk god, men det aller største høydepunktet var nok Simba. En to måneder gammel løveunge, som Tina fikk holde (jada,mot betaling), og ta bilde av. En ganske utrolig følelse å stå med en lys levende løve i armene mens den murrer. Var nesten så lille Simba ble med hjem til norge ja :)

Hele Apollogruppen klar for lunsj

Vakre lille Simba :)

Alabastermoskeen var neste stopp på dagens program. En enormt stor moske som er en kopi av den blå moskeen i Istanbul, men fire ganger mindre. På vei ut dit passerte vi gjennom den aller fattigste bydelen i Cairo, de dødes by. Det er en fattigdom en nordmann ikke egentlig klarer å forestille seg. Husene manglet tak og vinduer, det var skittent og rett og slett bare elendighet fra ende til annen. De dødes by er opprinnelig en gravplass, så det er gravstøtter mellom husene. Det verste med de dødes by er at staten faktisk ønsker at folk skal flytte dit. De gir de som flytter dit gratis strøm og vann mot at de bosetter seg i denne spøkelsesbyen. At noen kan leve sånn i 2008 er utenfor vår fatte evne.

Alabastermoskeen var et imponerende syn. Rikt utsmykket og veldig flott og storslagen. Tina ble surret inn i en slitt grønn kappe som mest av alt minte om en teltduk fra 70 tallet, før hun fikk gå inn. Fordi skuldrene syntes LITT for mye. Jaja, Tina og guiden Maria vandret rundt som knappetelt de, men var heldigvis ikke alene om det. De lokale barna som var på ekskursjon til moskeen var veldig opptatt av oss lyse mennesker som vandret rundt der, og de tok bilder med mobilene sine og var veldig nysgjerrige.

Grønne knappetelt er kult!

Turen i Cairo ble avsluttet med et besøk på midtøsten og afrikas aller største basar. Khal El Khaili basaren i Cairo. Vi trodde Old Marked i Sharm var stort og kaotisk. Men Khal El Khaili var enormt! Vi rotet rundt i smågatene, handlet littegranne, og fikk prøvekjørt prutingen igjen. Og fikk mye latter og smil fra butikkeierne da vi passerte samme hjørne for gud-vet-hvilken gang mens vi lette etter stedet vi egentlig kom fra. vi fikk bare en time på Khal El Khaili, og det er altfor lite. Det er et sted som hadde vært verdt å utforske mye nærmere, men etter en lang dag med masse inntrykk var det allikevel godt å forlate basaren og sette seg på bussen hjemover.

På hjemveien fant vi fort ut at det var mye mer komfortabelt å faktisk dele sete enn å ha hvert vårt. Så vi krøllet oss sammen lettere arm i bein i setet vårt, og sov nok store deler av veien hjem til Sharm El Sheik.

Har du ikke vært i Cairo, så er det et sted du virkelig burde besøke. Det er så unikt, så kaotisk, så masete, men samtidig så eksotisk, så levende og så energisk. Vi reiser gjerne til Cairo igjen. men et par dager er nok mer enn nok i første omgang.