Dag 9 - Cairo!

Endelig var tiden inne til å dra til Cairo. Forventningene var ganske store, og sånn i ettertid kan man vel si at de ble godt og grundig innfridd også.

Cairo tower med roterende restaurant på toppen hvor du kan se hele Cairo mens du spiser middag.

Vi reiste fra hotellet i to-tiden på natten, og kom på en buss med bare 12 andre, så vi hadde god plass til å brette oss utover og gjøre oss så komfortable som overhode mulig på en buss med semi-bra turiststandard. Turen innover gikk tregt. Med sikkerhetskontroller både her og der. Sikkerheten er ekstremt høy i Egypt, og Sharm-området regnes som et av verdens sikreste turistmål. Vi fikk sovet litt sånn innimellom på turen, selv om det ble fryktelig kaldt utpå natta.

Tidlig på morgenen stoppet vi på en shabby kafe langs veien og spiste frokost-pakkene vi hadde fått med fra hotellet. Også der var det katter og hunder som løp rundt både ute og inne. Så var det inn på bussen igjen for å gjøre unna den siste etappen inn til Cairo.
Til vår store overraskelse fikk vi høre at vi nå skulle krysse kontinent-grensen til Afrika...og vi som seriøst hadde trodd vi hadde vært i Afrika hele tiden da! men nei, det viste seg at Sinai halvøya faktisk tilhører Asia, så vi har rukket verdensdeler på denne ferien faktisk!

Bildet er ikke uklart. Dette er smogen som ligger tykt over hele cairo døgnet rundt.

Cairo møtte oss i solskinn med et tykt lag smog over det hele. Cairo er skittent. Veldig skittent. Med smog så tykk som ertesuppe, og støv og skrot over alt. Men...ufattelig fasinerende. I cairo kjører man som komplette idioter, og forklaringen fikk vi av vår søte reiseguide Maria: For å ta førerkort på personbil i egypt må du enten kjøre 100 meter rett fram, svinge til høyre, og rygge så får du lappen. Eller du kan kjøpe den for en rimelig pengesum. Helt utrolig egentlig. Heldigvis kreves det mye mer av bussjåfører som skal kjøre internasjonale turister, så vi følte oss ganske trygge allikevel. Men sånn som de tuter i Cairo! Tuta er nok den aller mest brukte delen av en bil. Og fotgjengerene så flere ganger ut til å skulle gå rett i siden på bussen for å klare å krysse veien med livet i behold. Totalt kaos, og utrolig spennende for oss trauste nordmenn.

Det er tett trafikk i Cairo og å krysse gaten er noe man gjør med livet som innsats. Boten for å kjøre på et menneske som går på FORTAUET er bare en knapp hundrelapp.

Vel framme i Cairo tok vi en tur innom hotellet vårt som ligger i downtown Cairo. Midt i gryta og i distriktet hvor verktøyselgerne tydeligvis holder til. En unnselig liten dør var inngangen til hotellet, men da man kom inn var det veldig fint i gammel koloni stil og like gamle menn som jobbet som portierer. Vi sjekket ikke inn enda, men kastet oss på bussen igjen for å sette avgårde ut til alle severdighetene vi skulle ha med. Vi plukket opp lokalguiden Achmed (nix, ikke død og ikke terrorist). For skandinaviske guider har ikke lov til å jobbe i Egypt fordi de kan ta egypternes arbeidsplasser.

Hotel Victoria i Downtown Cairo

Den herlige gamle dørvakten på hotellet

Første stopp var på det Egyptiske museet. Kjempestort, og utrolig innholdsrikt. Achmed guidet oss kyndig gjennom det ene høydepunktet etter det andre. Det sies at om man skal se ett minutt på hver enkelt gjenstand som befinner seg på det egyptiske museet, så vil det ta hele 9 måneder å bli ferdig. Det sier litt om størrelsen på stedet. Vi fikk med oss både Ramses, Tut Ankh Amon (han har en hel egen avdeling med alle gull-effektene som ble funnet i hans grav) og også mumie-rommet hvor også mumien av Ramses II ligger. Helt utrolig å se disse inntørkede innsurrede menneskene. At de er så godt bevart er utenfor vår fatte-evne. Egypterne hadde nok kunnskaper vi ikke har i 2008.

Egyptian Museum
En bitteliten del av museet innvendig
Mumien av Egypts største farao Ramses II. Utrolig godt bevart, og et fasinerende syn.
tut ankh amon
Tut Ankh Amons dødsmaske i massivt gull.

Etter museet gikk ferden ut mot Giza. Spenningen økte mens vi nærmet oss Giza mer og mer, og plutselig kunne vi skimte pyramidene i horisonten. Noen (nevner ikke navn) ble så overveldet av synet at det ble litt snufsing på midterste rad i bussen ja. Vi stoppet for å spise lunsj på en fin restaurant med utsikt mot pyramidene, før vi kjørte opp på utsiktspunktet og fikk ta panoramabilder av de tre pyramidene på sletten. Sammen med et hav av andre turister selvfølgelig.

Det obligatoriske turistbildet...teit av oss å sperre utsikten mot pyramidene kanskje hehe.

Kheops, Khefren og Mykerinos pyramidene. Imponerende.

Så kjørte vi ned til selve pyramide området, og fikk stå nedenfor kolossene og se opp på et av antikkens 7 underverker. En merkelig følelse å faktisk stå der og se rett på de. Finn Magne var tøff nok til å gå inn i Khefren pyramiden som er den mellomste av de tre pyramidene. Han kom ut igjen dryppende våt av svette, for det er trangt, varmt og klamt der inne. Men det er helt klart en opplevelse for livet.

Finn Magne på vei ut igjen fra Khefren pyramiden.

Her står vi på nederste trinn av Khefren pyramiden...det gir et lite inntrykk av hvor enormt store disse pyramidene faktisk er.

Etter dette fikk vi tatt en del bilder, og det korrupte politiet tok seg gladelig betalt for å ta bildene for oss. bildene ble tøffe de, men at det er politiet som tjener ekstra på den måten, blir litt latterlig. Men, for all del...når vi etterpå så en av politimennene stå og late vannet på hjørnet på Khefren pyramiden, så sier det LITT om hvor lite respekt de har for sin egen kulturarv. Tross alt, han sto regelrett og pisset på graven til en tidligere konge av Egypt. Helt utrolig egentlig.

Vi greide ikke helt å unngå de innpåslitne selgerne her heller, så vi endte opp med tre pyramider og beduintørkle og en håndfull scarabeer på kjøpet. Vi lærer visst aldri hehe. LE SHAKRAN var det det het ja...:P

Etter pyramidene var det Sfinxen som sto for tur, og også Daltempelet som ligger i tilknytning til Sfinxen. Imponerende å se disse byggverkene som man har hørt om og sett på bilder og TV. Det er HELT anderledes å se det i virkeligheten tross alt.

Etter sfinxen bar det rett til det største parfymeriet i Egypt, som ligger i en liten bakgate i Cairo.
Dette parfymeriet lager essensen til alle de verdenskjente merkeparfymene, og har blitt drevet av en og samme beduinfamilie i snart 200 år. Essensen er ren olje, som så sendes videre til Chanel, Dior, Hugo Boss og alle de andre store merkene, hvor de tilsetter 50% alkohol og 40 prosent vann, heller det på flotte krystallflasker og legger på prisen et ukjent antall prosent.

Vi var lettere skeptiske til et parfymeri siden parfymeselgerne her er innpåslitne som mygg på en varm sommerkveld, men måtte jo bli med. Og det var faktisk både lærerikt og interessant. Da det var tid for å kjøpe parfyme snek vi oss lettere ubemerket ut til bussen igjen og satt og observerte det genuine egyptiske folkelivet i bakgatene. Sånn som kameler som ble transportert rundt på lasteplan og underbukser og tunikaer som hang til tørk mellom husene. Fasinerende.

Fullstappet av inntrykk kjørte vi tilbake til hotellet i Cairo, for å spise middag og lade opp til neste dag. Men vi klarte jo ikke å holde oss i ro hele kvelden, så vi tok en svipptur ut i Cairos travle gater på egenhånd. Hvilket var en litt skummel men også morsom opplevelse. Vi snakket med hyggelige tannløse beduiner, klarte å finne sjokolade (utrolig nok) og fikk kjøpt litt medisin til en stakkars medreisende med turistdiare. Så litt klarte vi å få unnagjort. Så var det bare å finne hotellrommet, og gjøre klart for en god natts søvn.

rooml
Støvet i Cairo er ubeskrivelig, så en dusj hørtes unektelig fristende ut. Men shampo hadde vi ikke, og tydeligvis heller ikke stabilt varmtvann. Og dusj-slangen var lekk som en sil. Så eneste løsning var å skru av dusjhodet, bruke håndsåpe på håret og dusje i kaldt-varmt-kaldt-varmt vann. Ikke fristende å gjøre det igjen nei. Rommet ellers var koselig, men gammelt og litt slitt. Vi lurte litt på om vi ville få sove med all tutingen utenfor vinduene, men det var nok ikke noe problem. Rett i seng, og borte var vi.