Fredag - Fanar og siste tur til Old Marked

Fredagen hadde vi planer om å tilbringe alene, bare familien, siden det var siste hele dag i Sharm. Så vi tenkte å ta en tur til Fanar Beach igjen og snorkle litt en siste gang. Vi fant Hassan, og han ville gjerne kjøre oss til stranden. Og plutselig hoppet Hamdy inn i bilen også, og satte seg på fanget til Hassan...så han ble med på stranden han også.

Det viste seg at Hamdy ikke kunne svømme, så vi gikk ut fra at vannet ville bli et fristed hvor vi kunne være bare familien. Men der tok vi feil. Han kastet av seg klærne og hoppa til sjøs i bare boxern. Og plasket rundt som en fisk på land egentlig. Han lånte snorkleutstyr av oss, og plutselig innså han at han faktisk kunne svømme til en viss grad.

Mamma og Kine snorkler

Noen underlige skapninger som så ut som små fisker med finner, men de rømte unna høyvannet. Noen som vet hva dette er?

Storm og pappa bader

Emma og Theo på vei ut i det deilige vannet

Tenåringene slækker på solsengene

Dagen på stranda ble stort sett fin, hvis man ser bort fra en særdeles hyper fyr som ble i overkant plagsom for jentene da de badet. Tiril og Emma fikk snorklet masse og det fikk vi voksne også. Ariane rullet seg rundt i sanden og hadde det utmerket, mens Storm faktisk sov seg gjennom hele strandturen.

Vi la en slagplan for å få lov til å dra alene til Old Marked på kvelden. For nå hadde vi behov for å være alene på ferie også. Så vi sa at vi var bedt hjem til en venn på middag. Det burde jo fungere. Trodde vi. Men da vi skulle avgårde, hoppet nok en gang vår andre venn inn i bilen og erklærte at han hadde bestemt seg for å bli med oss på besøket. Da var gode råd dyre...vi kokte sammen en rask unnskyldning om at han plutselig ikke kunne møte oss allikevel, og håpte på at vi da skulle få være i fred. Men neida. Så "forfølgeren" ble med oss på restauranten på Tiran også, og nå begynte det å bli ganske irriterende at han ikke kunne ta et nei for et nei. for vi hadde faktisk prøvd den metoden først.

Da han så at vi skulle spise asiatisk mat, holdt han på å få panikk. Han hadde aldri prøvd noe sånt før, og satt regelrett og følte seg uvel mens vi ventet på maten. Merkelige greier. det er jo ganske så ufarlig mat i grunnen.

Vi var litt småirriterte over at det var en selvfølge at vi skulle betale for hans middag og at vi ikke fikk alenetid sammen, men siden ingenting nyttet for å få gehør for våre ønsker, så fant vi ut at vi bare fikk ta det som det kom.Han mente jo ikke noe vondt med det. Han likte forøvrig maten, selv om han sa at han i hodet ikke likte det fordi det var noe han alltid hadde trodd at han ikke likte. Merkelig innstilling egentlig.

Vi gikk ut på Old marked og fikk unnagjort de siste få innkjøpene før hjemreisen, og fikk sikkert også kjøpt noe vi ikke trengte før hjemreisen. Så satte vi kursen mot Il Mercato igjen, hvor vi møtte Yasser for en kaffe en siste gang. Pappa ble igjen og drakk kaffe og pratet med Yasser litt lengre mens vi andre gikk til hotellet for å pakke. For det måtte jo også gjøres..