De første dagene i Egypt (the first days in Egypt) 2

Onsdag brukte vi formiddagen til å plaske rundt i bassenget, siden vi skulle på beduin-aften i regi av Apollo på ettermiddagen. Klokken to ble vi hentet av en buss utenfor hotellet, og så bar det iveg i retning Nama Bay. Det var vanvittig varmt, så det var veldig greit å kjøre buss med aircondition akkurat den dagen. Det tok oss en time, utrolig nok, å nå ørkenen, fordi vi skulle innom flere hoteller på veien for å plukke opp andre Apollo-reisende. Til vår store overraskelse kjørte den store turistbussen inn i ørkenen, og humpet avgårde i sanddynene så den ene hjulkapselen hoppet av og ruslet avgårde i en helt annen retning enn oss. Ungene glante storøyd ut vinduene og var umåtelig fasinert over kamelkadavre og skjeletter som lå langs «veien». I ørkenen er det tydeligvis sånn at da kamelen bare blir etterlatt der den stryker med. Mange små beduin-landsbyer passerte vi også på veien, så ungene fikk sett en del av hverdagslivet til beduinene. Vel, fire av ungene ihvertfall ? Storm og Ariane sov selvfølgelig igjen.

Vel framme i landsbyen ble vi tatt imot av beduinene, og vår svenske guide Emilia og lokalguiden vi ikke kan uttale navnet på, fortalte diverse historie om beduinene og deres liv. Vi ble servert te, og lokalguiden fikk med seg noen av turistene på små rollespill for å vise hvordan beduinene lever. Kine endte nok en gang med å bli dratt med, og Finn Magne også. Kine ble også tydeligvis gift med en eller annen Philip fra et annet reisefølge, men de ble skilt på beduinvis rett etterpå heldigvis. og så var det klart for kamelridning. Tiril ville egentlig ikke, men vi fikk henne allikevel opp på en kamel, og Emma og Theo på en annen. Så hoppet mor ombord på den tredje, og så begynte dyrene å reise seg, uten at vi var forberedt på det. Alle klorte seg fast som best de kunne. De smarte av oss klamret seg fast med hendene i salen, mens mor sjøl klamret seg fast med lårene, og pådro seg en solid strekk på innsiden av låret. Det endte med at mor og de to mellomste barna hoppet av kamelene mens de tre andre humpet avgårde på ørken-skipene. Mens de tre wannabe-beduinene forsvant ut på kamel-tur, gikk vi andre opp til beduinleiren og ventet der. De yngste ungene syntes det var kjempestas, for de satt jo regelrett midt i en av verdens største sandkasser! Sanda spruta rundt ørene på dem, men det gjorde overhode ingenting. Som beduinene sa ? sand er bare sundt, fullt av mineraler :P

Wednesday we used the first part of the day to splash around in the pool, since we were going to a bedouin-evening in the desert, arranged by Apollo, later that day. A bus picked us up at 2 pm, right outside the hotel, and then we headed off in direction Naama Bay. It was incredibly hot, so it was quite ok to ride in a bus with aircondition that day. It took an incredible whole hour to reach the desert, because we stopped by several hotels on the way to pick up other Apollo-tourists. To our big suprise, the huge tourist-bus drove straight into the desert, and bumped along the sanddunes so one of the wheelcaps fell off and took off in a totally different direction than the bus. The kids looked stunned out the windows and was very facinated by the dead camels and camel sceletons along the "road". In the desert the obviously just leave the camel where it falls over dead. A lot of small bedouin-villages was also passed on the way into the desert, so the kids got to se a bit of the everyday lifes of the bedouins. Well, four of the kids at least. Storm and Ariane was asleep again.

When entering the village, we was greated by the bedouins, and our swedish guide Emilia and the local guide we can`t pronounce the name of, told various stories about the bedouins and their life. We were served tea, and the local guide got some of the tourists to join in on small roleplays to show how the bedouins live. Kine once again ended up with being dragged into the show, and this time Finn Magne had to participate too. Kine was obviously married to some Philip-dude from an other group of tourists, but they were divorced the bedouin-way right after. And then it was time for camelrides. Tiril didn`t want to ride a camel, but we got her up on the camel, and Emma and Theo on a second camel. Then mom jumped up on the third camel, and then the animals started to stand up, without us being prepared for it. We all held on for dear life. The smart ones held on with their hands on the saddel, while mom held on with her thighs, and managed to get a solid strain in the thigh. It all ended with mom and the two middle children jumping of the camels, while the three others bumped away into the desert on the desert-ships. While the three wannabe-bedouins disappeared out into the desert by camel, the rest of us went up to the bedouin-camp and waited there for them. The youngest kids thought it was very cool, because they were sitting in the middle of one of the worlds largest sandboxes! The sand was gushing around them, but that was quite ok. As the bedouins said, sand is good for you. It`s full of minerals :P

Da de andre kom tilbake var de rett før solen gikk ned, så vi ble bedt om å gå opp i fjellsiden slik at vi kunne se solen gå ned over fjellene på andre siden. Et ganske så spektakulært syn, men forholdsvis kortvarig, siden solnedgangen tar bare noen få minutter. Sånn er det ikke hjemme gitt. Lysene ble tent i beduinleiren og så var det tid for danseshow. Fire beduiner hadde full takeoff på scenen i midten, og fikk også med seg turistene på dansingen. Emma var med og danset, og var fullstendig utslitt etterpå. Vi fikk vannpipe på bordet, og fikk beskjed om at det faktisk var 18-års grense på å bruke vannpipe. Vi hadde jo hele tiden trodd at vannpiper var uten tobakk ? men det var altså helt feil. Og vi som har latt våre unger røyke vannpipe hjemme da gitt...skam og vanære..

When the others came back, the sun was about to set, so we were asked to go up in the mountain-side to see the sun set over the mountains on the other side. A pretty spectacular sight, but relatively shortlived, since the sunset only takes a few minutes. It`s not like it is at home obviously. The lights in the bedouin-camp was turned on, and then it was time for he dance-show. Four bedouins had full takeoff on the stage in the middle of the camp, and also got the tourists to join in on the dancing. Emma joined too, and was completely exhausted afterwards. We got a shisha on the table, and was told that it was actually an 18-years agelimit to smoking shisha. We always thought the shisha was harmless and withoug tobacco, but we were wrong. And we, who had let our kids smoke shisha back home...oh dear..

På dette tidspunktet holdt vi nesten på å sulte ihjel, men så kom maten. Og for en mat! En kjempebuffet med nydelige lokale retter som fikk tennene til å løpe i vann. Vi spiste så vi nesten ikke klarte å bevege oss, mens en dansende dervisj underholdt fra scenen. Disse dervisjene var opprinnelig prester som danset rundt og rundt for å komme i transe slik at de kom i kontakt med gudene. Nå om dagen er prestene erstattet av profesjonelle dansere, med runde skjørt med innebygd ledlys. Ikke helt tradisjonelt, men allikevel et fantastisk syn i nattemørket. Den siste finalen på kvelden var et flammedanser show. Theo syntes det var helt enormt tøft å se på. Og at fyren ikke brant av seg både klær og hår er et mirakel. Supert show! Så humpet vi buss tilbake til hotellet, og fant senga rimelig raskt etter ankomst.

At this time we were close to starving, but then the food was served. And it was delicious! A large buffet with wonderful, tasty local dishes which made our mouths water. We ate so we could hardly move afterwards, while a dancing dervish entertained us from stage. These dervishes were originally preasts who danced around and around to get into a trance to be able to communicate with the gods. Nowadays the preasts are replaced by professional dancer, with round skirts with built-in led lights. Not completely traditional, but still a fantastic sight in the dark of night. The last finale of the night was a flamedancer show. Theo was mighty impressed by i. And it was a miracle that the guy didn`t burn both his clothes and hair off. Great show! And then we humped and bumped our way back to the hotel, and found our beds pretty fast after we got back.

Torsdagen brukte vi utrolig nok til å slappe av på hotellet. Vi vaket rundt i bassenget, spiste god mat og koste oss generelt masse uten å stresse. Utpå kvelden ruslet vi ned til Fantasia, et distrikt som ser ut som om det er klippet rett ut av 1001 natt. Nydelige kupler, vakker belysning og selvfølgelig en masse masete selgere. Tiril fikk en sand-dekorasjon i flaske i gave av en selger der nede, og siden han var så gavmild, så kjøpte vi også en til Emma og Theo. Å se hvordan de sitter og lager de utroligste kreasjoner inni disse flaskene med farget sand er utrolig morsomt. Våre ble også lagd med navnet vårt inni flasken, så de ble mer personlige. Vi handlet også noen kjoler og t-skjorter av en annen hyggelig selger, som viste seg å være broren til den første. I den butikken fikk babyene hver sin metall-tallerken med egyptiske motiver, siden det er tradisjon å gi gaver til babyer første gang man møter dem. Etterpå spiste vi på hotellet, hvor Emma og Theo hadde det fryktelig gøy med kokken. Han elsker ungene våre, så han tok de også med seg inn på kjøkkenet så de fikk se det. Egypterne er unektelig fantastiske når det kommer til barn. Vi måtte også ta en svipp innom gutta i hotellshoppen for å skravle litt og drikke te.

Thursday was, unbelieveable as it is, spent relaxing at the hotel. We floated around in the pool, ate good food and just enjoyed ourselfs without any stress. In the evening we tok a walk down to Fantasia, a district which looks like it was taken straight out of 1001 nights. Gorgeous arcitecture, beautiful lights and of course a lot of busy sellers. Tiril got a sand-decoration in a bottle from a seller down there, and since he was so generous, we bought one for Emma and one for Theo too. To see how they sit and make these works of art with colored sand inside a bottle is pretty impressive. Ours was made with the names inside the bottle too, so they was more personal. We also bought some dresses and t-shirts from an other nice seller, who turned out to be the brother of the first one we shopped with. In that shop the babies also got a metal-plate with egyptian motives each, since it was obviously a tradition to give gifts to babies the first time you meet them. Later on we had dinner at the hotel, where Emma and Theo had a lot of fun with one of the chefs. He loves our kids, and he even tok them to see the hotel-kitchen from the inside. The Egyptians are really amazing when it comes to kids. We also had to take a short stop with the guys in the hotel-shops to drink tea and chat, before it was time for bed.

Fredag fant vi ut at vi skulle på stranden. Egentlig mente vi å prøve hotellstranda, men siden vi bommet på den første bussen, så orket vi ikke vente på den andre bussen. Derfor tok vi en taxi, eller rettere sagt ble vi kjørt av en venn av en av de hotellansatte, ned til El Fanar. Hotellstranden heter nemlig Fanar, men det er også en dyrere luksusstrand på samme sted som også heter Fanar. Vi fant fort ut at vi var sluppet av ved feil Fanar, og med vakter som knapt kunne ett pipp engelsk og bare jodlet ivei på arabisk til oss, så fant vi ut at vi like gjerne kunne betale for å bruke den andre stranden. Det kostet oss rundt 260 kroner for en dag, men da inkludert håndklær og vann. Så det var greit nok. Stranden er forøvrig helt fantastisk. Vi dykket der i 2008 også, og snorklemulighetene er utrolige. Her kan man snorkle helt inne på grunna hvor man kan stå, eller gå ut på brygga og snorkle der det er dypere og enda mer fisk. Vi startet med å snorkle på grunna og også der var det hauger med fisker. Etterpå tok vi med oss ungene puljevis ut på brygga for at de som ville kunne henge på med oss og snorkle langs kanten av revet. Emma og Kine ble med, og fikk nok en ganske flott opplevelse. Tiril og Theo satt på trappa der dykkerne går ut og kikket med snorkel og dykkemaske på dypet derfra. Så de så også enorme mengder flott fisk uten å trenge å svømme i det dypere vannet. Vi hadde ganske enkelt en nydelig dag på Fanar og kommer nok kanskje til å bruke den stranden igjen en annen dag.

Vi valgte å dra tilbake til vårt distrikt for å spise middag, siden ungene hadde veldig lyst på italiensk. Og jammen fikk de italiensk så det holdt. Maten var god, og i rause porsjoner. Det eneste minuset var at de ikke hadde tiramisu den dagen. Men vi fikk noen andre desserter som var minst like nydelige. Mulig at jeg har sagt det før, men maten her nede er fantastisk! Etter middag ble det en tur innom gutta i shoppen igjen, før vi tuslet tilbake til hotellrommet for kvelden.

Friday we planned to go to the beach. We originally planned to try the hotel-beach, but since we missed the first bus, we didn`t want to wait for the second bus. That`s why we grabbed a taxi, or more correctly, we were driven to the beach by a friend of one of the hotel-staff. We was dropped off at El Fanar, and since the hotel-beach is called Fanar, we thought we were at the right place. But there is also a more luxurious beach where you have to pay to get in, which is also called Fanar, and the driver dropped us of at the wrong one. The guards around El Fanar could hardly speak a word english, and just kept on jodeling away in arabic, so we decided we could just aswell pay to go to the luxurious Fanar Beach. It cost us around 250 kroner for a day, but that was also including towels and water. So that was fair enough. The beach is totally amazing. We went there to dive in 2008 too, and the snorkeling-facilities are fantastic. Here you can snorkle in the low parts of the shore where you can stand on the bottom, or you can choose to go out on the pier and snorkle along the edge of the reef where the water is much deeper and there is a lot more fish. We started snorkeling in the low part of the water and saw tons of gorgeous fish there too. Later we took the kids to the pier so the ones who wanted to, could hang on our shoulders and use us as motor while snorkeling along the edge of the reef. Emma and Kine tried that, and had a pretty amazing experience. Tiril and Theo sat on the stairs where the divers enter the water, and looked under the surface with diving-masks and snorkel. So they also got to see a lot of beautiful fish without having to swim in the deep water. All in all we had a wonderful day at Fanar, and will probably use that beach again some other day.

Pappa-kamel på Il Mercato Theo kjører firhjuling

Aaah italiensk mat!

Babyene blir stadig kost med og båret rundt av staben :)

Den ene av kompisene våre i parfyme-shoppen fikk storm til å sovne

Til slutt, et lite egyptisk uhell. Vi kjøpte noe blått pulver som skulle gjøre hvite klær skinnende hvite, og det måtte jo testes ut. Jeg kunne ikke tro at den intense blåfargen kunne gjøre noe som helst blendahvitt. Finn Magnes t-skjorte ble prøvekanin, og her er resultatet:

And at last, a small egyptian accident. We bought some blue powder which was supposed to make white clothes even more bright white, and we had to test it of course. I couldn`t believe the intence blue color could make anything shining white. Finn Magnes t-shirt was the test-bunny, and here is the result:

Så, det er mulig jeg er ute av stand til å vaske klær på egyptisk vis, men teorien min om at alt som ble vasket med dette pulveret ville bli lyseblått holdt ihvertfall vann :) Og ja, vi fikk pengene tilbake av selgeren :)

So, maybe I`m just not capeable to wash clothes the egytpian way, but my theory that anything washed with this blue powder would turn out light blue, was true :) And yes, we were offered our money back from the seller :)

Tiril har som vanlig ikke beina på bakken