Jeg vil jeg vil jeg vil!

Sånn som jeg vil! Jeg kom over en artikkel i VG i dag, som fikk reiselysten til å boble i årene igjen. Nåja, den har vel aldri helt holdt opp med å boble, men dette fikk ihvertfall boblinga til å nå nesten-kokepunkt-nivå.

Det dreier seg om å reise som ansvarlig turist. Det vil jo blant annet si at man legger pengene igjen hos de som virkelig trenger pengene, de lokale. Spise middag hos en liten familie i en landsby, som tar imot deg i enkle kår og serverer deg nydelig mat lagd på tradisjonelt vis. Kjempebillig for oss, men en så utrolig kjærkommen inntekt for de som lager maten. Klippe seg hos en lokal barberer, som ikke har annen salong enn en krakk i skyggen av et tre, og et skarpslipt barberblad til å gjøre jobben. DETTE er min drømmemåte å reise på! Dette er grunnen til at vi alltid velger å gå til høyre da guiden går til venstre. Det ekte, nære, tradisjonelle i landet man besøker.

Jeg anbefaler alle å lese denne artikkelen, dersom man har et snev av reiseglede i kroppen. Artikkelen finner du HER

Jeg sier absolutt ikke at det er noe galt i å reise på chartertur. Disse turene kan være kjempeopplevelser de også. Enten man reiser bare for å ligge langflat på stranda, eller om man velger å gjøre helt andre ting. Alle reiser blir hva du gjør dem til. Også på chartertur er det fullt mulig å gå sine egne veier og bli kjent med det unike på stedet. Eller man kan velge å følge strømmen. Alle er forskjellige, og alle har forskjellige ønsker og behov når det gjelder ferie. Men denne typen reise, den ansvarlige turismen, syns jeg høres ut som et supert alternativ ihvertfall. Våre beste opplevelser fra f.eks Egypt har vært sammen med lokalbefolkningen. mennesker vi har blitt kjent med på ferien. Begge Egypt-turene våre var i utgangspunktet chartertur, noe som gjør selve reisen veldig komfortabel og enkel. Men vel framme på reisemålet, har vi alltid kombinert de guidede turene med avstikkere med lokale og helt på egenhånd.

Jeg har veldig lyst til å jobbe som frivillig et halvår eller år også jeg da. Ett eller annet sted i utlandet. Og jeg vil selvfølgelig gjerne ha med meg hele familien. Jeg tror nemlig det er kjempesundt for barn å få oppleve litt fattigere kår på nært hold. Det tror jeg er en skikkelig tankevekker for de fleste barn. Kanskje de lærer å sette mer pris på det de har her hjemme da? Nåvel, nok drømming. Nå må jeg gå tilbake til studiene så jeg kan få ferdig utdannelsen. Som jo faktisk KAN brukes både til å reise til fjerne himmelstrøk og til å jobbe som frivillig...jepp jepp, fremtiden kan bli spennende den :)