Dagens bloggutfordring - en ting jeg aldri vil gjøre

Normalt prøver jeg hva som helst, for jeg kan jo ikke vite hvordan noe er, før jeg faktisk har prøvd det. Og gjerne to ganger, for det er jo muligheter for at jeg har gjort det feil første gang. Men det finnes ting jeg aldri i livet kommer til å gjøre. Jeg kommer aldri, under noen omstendigheter, om så livet avhenger av det, til å hoppe i fallskjerm. Det skjer bare ikke. Jeg vil knapt nok tenke på det.

La meg si det sånn, hvis jeg skulle hoppet i fallskjerm, så ville jeg ikke hatt noen som helst glede av det uansett. For jeg ville besvimt på vei opp i flyet, og ikke våkna igjen før jeg landet. Så enkelt er det. Jeg har skikkelig høydeskrekk, så jeg har absolutt ingenting å gjøre i fritt fall i et anseelig antall fots høyde med bare en tekstil-duk som redning. Det kan da virkelig ikke være meningen at mennesker skal henge sånn og dingle? Neei, det er virkelig ikke noe for meg. Ikke på noen som helst måte. Skal jeg først dø, så vil jeg da gjøre det på en litt mindre ubehagelig måte.

Jeg klarer bare ikke se det vakre og fantastiske i å falle ut av et fly med vissheten om at det bare er noen tynne snører og en seilduk som kan redde meg fra å bli most til fillebiter da jeg dundrer i bakken. Det er ikke logisk. Og det gjelder naturligvis ikke bare fallskjermhopping, men også pragliding og alle andre metoder hvor den før nevnte tøybiten skal gjøre et modig forsøk på å redde deg fra den visse død. I mine øyne er det ren skjær galskap. En lek med livet. Men all ære til de som faktisk driver med det her og får et kick ut av det. Mitt liv inneholder evig nok store kick uten at jeg trenger slike ting, heldigvis. Kjenner at jeg nesten kaldsvetter bare ved tanken.

Det er andre ting jeg aldri vil gjøre heller, som for eksempel å ta lappen på motorsykkel. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å kjøre motorsykkel, for det har jeg virkelig. Og ikke fordi jeg ikke tror jeg kan håndtere det heller. Men fordi jeg har et altfor stort ansvar når jeg er mamma til seks stykker. Å kjøre motorsykkel er en altfor utsatt måte å reise på, for det er jo ofte ikke motorsyklisten som er skyld i de alvorlige ulykkene. Det er uoppmerksomme bilister. Derfor har jeg tatt det valget at jeg aldri skal ha lappen på sykkel. Rett og slett fordi jeg ikke er villig til å risikere å bli alvorlig skadet eller drept i en helt unødvendig bilulykke. Nå kan man jo si at man like gjerne kan bli skadet og drept i en bilulykke, men en eller annen form for fremkomstmiddel må man jo ha, og da er bilen et tryggere alternativ. Da jeg når panikkalderen kan jeg heller kjøpe meg en cabriolet hehe. Funker like fint det vel? :)

Back to the books. Her leses det kroppsøvingsteori på høyt nivå. Så får vi se om jeg overlever eksamen på torsdag. You never know..jeg er ikke SÅ godt trent akkurat ;)