Siden sist - og velkommen inn

Det har blitt smått med blogging i det siste, men sånn er det da det er fullt opp med andre ting som må gjøres først. Men nå skal jeg ihvertfall få oppsummert litt av de siste dagene.

For to dager siden hadde Theo bursdag. Fylte hele 9 år, den lille tassen vår :) Og det måtte jo feires med is og spesialbestilt tiramisu ala Anders. Og de som spiste opp hele herligheten var twinsa og Kine.

Twinsa har i det minste lært å dele - men den delingen gir ganske interessante resultater når man ser på klær, hår og ansikt etterpå hehe. Men de er søte med et tynt islag over seg også de altså. Vi har forresten innført en ny regel, som bare gjelder tvillingene. Hvis en av de stjeler noe spiselig, så må de dele med den andre tvillingen. Ja, for rett skal være rett, har de først knabbet noe, så må jo begge få smake. kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men det ER viktig å dele!

Kine klarte ikke å begrense seg da det bare var litt igjen av tiramisuen. Så hun tok like gjerne hele sleiva fatt for å grafse til seg restene. Det er kanskje ikke så rart Anders ser litt skeptisk ut i bakgrunnen der?

En som ikke deler er hun under her. Hun fikk kloa i sin egen colaflaske med "Prinsessa" på. Og den var det IKKE snakk om å dele nei hehe. Og det skal sies at hun valgte den ut selv. Godt med selvinnsikt, Tiril ;)

Ariane ville gjerne male et bilde i bursdagsgave til Theo, men det ble fryktelig slitsomt i lengden, så hun sovnet oppi både maling og bilde. Men hun var så godt som ferdig da i det minste :) Maling må være noe av det smarteste vi har kjøpt til tvillingene, for de elsker å male og tegne begge to, og kan holde på i timesvis :)

og så er det viktig å pynte seg da det er bursdag. I søt kjole og skikkelig loslitt rød cowboyhatt med en rest av hvit fjærkant (Gry, kjenner du igjen den?)

Så hva skjer sånn ellers her på morran? Ikke stort. Jeg sitter og koser meg mens tre er på skolen og fire fortsatt sover. Vent, FEM sover. For ikke en gang katta er interessert i å snakke med meg. Han sikla en flekk på sofaen, og så slokna han også. Ja, katta sikler...fantastisk :P

Verdensproblemer har jeg svært så lite av i dag. Det eneste problemet mitt er at jeg ikke får bestemt meg for om jeg skal ha gardiner på stua eller ikke. Vi har elektriske persienner på alle vinduene, så det er ikke nødvendig for å stenge lyset ute ihvertfall, men så var det dekor-faktoren da. Jaja, jeg har prøvd å bestemme meg i snart en måned, og har enda ikke funnet noen løsning på det gigantiske problemet mitt. Så enn så lenge er det ikke-gardiner som gjelder ihvertfall. Deilig å få inn mest mulig lys.

Og så et lite glimt fra heimen. Det er vel stort sett første bilder fra ny-huset tror jeg? Litt treig der også ja. Sånn er det bare. Det første rommet er gangen, som jeg er veldig glad i :)

Som sagt, velkommen inn til oss :)

Fineste skapet! Det skulle han som bodde her bare kaste, og det skulle ikke jeg ha noe av. Så skapet ble adoptert av meg. Jeg har ikke en gang behøvd å gjøre noe med det, for det var fint og hvitt fra før av. Og har masse masse oppbevaringsplass. Det eneste jeg la til var den lille skrifta på døra, og selvfølgelig en av mine utallige Buddhaer på toppen. Den gullfargede dingsen som stikker fram ved siden av skapet er forøvrig en anti-luftverns-hylse. Altså en gigant-patron som har vært brukt til å trene på å skyte ned fiendtlige fly. Den har IKKE vært brukt i ekte krig altså. Men du allverden for et artig paraplystativ ;) Det er litt av et samtaleemne da folk ser den, for ingen skjønner helt hva det er. Den er tung som bly og av massiv messing, så den står stødig også. Jeg har en mindre en av samme type også, og den brukes som blomstervase. Jeg har da aldri sagt at jeg er normal heller jeg?

Denne beskjeden møter ungene våre da de står opp om morran og kommer ned trappa. Det er et forsøk på å stoppe morgengretten-kranglingen FØR den setter i gang. Om det lykkes? Nei, overhode ikke. Men det ser tøft ut i det minste ;) Jeg skrev også "Smil - det smitter" på tavla på kjøkkenveggen. Og et par timer senere hadde et lyst hode lagt til, med stor rød skrft: "Gjesping også". Nåja, så er de kanskje ikke morgenfugler de ungene mine, men skjønne er de hehe.

En gammel kommode og et avlagt speil gjør nytten i gangen. Det kan jo noen ganger være en fordel å se hvordan man ser ut da man går ut døra. Og føler man ikke for det, så er det jo bare å snu ryggen til? Litt råååsa måtte også til i gangen, og min bedre halvdel er veldig klar over at det bare er ekte mannfolk som liker rosa. Så han liker pynten i gangen. Og vær så snill å ikke fortelle ham at den kommentaren om ekte mannfolk og rosa bare er hjernevasking for at jeg skal få viljen min. For det fungerer serru! HYSJ!! Både bokstaver, lysestaker og lys er forøvrig fra Nille. Veldig mye fint der nå om dagen.

Orkideene trives tydeligvis like godt som vi gjør, her på Verningen. De blomster, blomstrer, og blomstrer litt til. Denne stakkaren holder på å tippe over av alle blomstene, men vakker er den ihvertfall.

Et lite glimt av neste rom skal dere få også, for her har vi det tøffeste gulvet i hele huset. Kjøkkengulvet er av larvikitt, og det skifter farge med belysningen. En annen ting er at gulvet tar livet av alt av glass og kopper om man skulle være så uheldig å miste noe. På et normalt tregulv kan man jo være heldig så ting overlever, men ikke på et larvikittgulv. Gulvet vinner hver gang. Og når noe først knuser der, så er det ikke bare enkelt å finne alle glassplintene fordi gulvet også glitrer litt som glassplinter. Nuhvel, gulvet er så stilig at litt knusing er HELT greit, spør du meg.

Nå skal jeg gå tilbake til mitt nye prosjekt. Prosjekt farmors stol. Det kommer jeg tilbake til senere. Her blir det en seriøs makeover av farmors gamle lenestol. Så jeg håper bare jeg får til det jeg prøver på. For om jeg lykkes, så blir det den kuleste farmorstolen i verden :) Sånn den er nå så er den grønn, brun og urimelig loslitt ihvertfall hehe.