Dag 14 - ørkenrally og pizzaparty

Siste hele dag i Sharm El Sheik. Vi begynte å pakke ting og tang som vi skulle ha med hjem, og innså fort at koffertene våre slettes ikke var dimensjonert for å få plass til alle greiene som skulle være med. Så noe måtte helt klart sendes med posten.

Dagens dekor på sengen. Vissnok Mohammeds baby Achmed som ble født et par dager tidligere. Og også Buddyen vår Ramses.

Vi kastet oss i en taxi ned til postkontoret, hvor det rådet et syndig kaos fordi det tydeligvis var lønningsdag for de lokale. Vi ble ekspedert før alle de andre, men den stakkars mannen bak skranken forsto overhode ikke hva det var vi egentlig ville. Veldig mange voksne egyptere snakker veldig dårlig engelsk tross alt. Så vi tuslet ut igjen med nummeret til den lokale postmannen i hånda,og ikke en skit klokere egentlig.

Utpå dagen skulle vi i ørkenen og kjøre firehjuls motorsykkel. Det var noe vi hadde hatt lyst til hele tiden, så det måtte vi bare få med oss mot slutten av ferien. Vi ble hentet på hotellet av en liten buss, og i den satt det bare to gamle italienske par, som ikke snakket et eneste ord engelsk virket det som.

Vel framme i Nama Bay måtte vi betale dyrt for Arafat tørklær som viste seg å være veldig nødvendig. Hadde vi visst det så kunne vi like gjerne tatt med noen av de vi allerede hadde på hotellet. Vi ble plassert på en firhjuling, og så bar det avgårde ut i ørkenen. Gamlingene bak oss varikke spesielt tøffe, så de hang til stadighet langt bak oss to som var mer enn klar for å dra på litt ekstra. Men vi tok det igjen med å suse litt i sikksakk og treffe alle humpene vi klarte å oppdrive.

Åh nei..ikke arafat tørkle IGJEN hehe

Ut på tur godt beskyttet mot sanden

Gamlingene datt litt av lasset gitt

Vi stoppet først i Echo Valley hvor det var et helt utrolig ekko. Midt inne blandt ørkenfjellene, med bare et enslig tørt tre midt i lysningen, hvor noen hadde hengt tomflasker med sand i. Vi aner enda ikke hva det treet var godt for, men men. Guiden trodde helt tydelig vi alle var italienere, så det tok sin tid å få ham til å forstå at vi ikke skjønte bæra da han snakket italiensk til oss. Men det løste seg til slutt.

Echo Valley, øde men vakkert

Hva er det her da lissom??

Andre stopp var i en beduinleir, hvor en veldig søt ung beduinjente bød på kaldt drikke...som, vi selvfølgelig måtte betale dyrt for det også. Et av de gamle italienske parene gikk på limpinnen og hoppet på en kamel, mens vi kloke av skade holdt oss langt vekk fra dyret.

Siste stopp ble en annen beduinleir hvor vi fikk servert beduinte (UTEN å betale faktisk!), og ble tilbudt alt fra Shisha til hasj. Merkelig greie blant beduinene det der. Men vi takket høflig nei og satt heller og forundret oss over at noen virkelig kunne bo på et sånt sted. Midt på plassen lå det en kamel, som virket veldig fredelig og hyggelig. Ikke noe ulyder i den. Helt til en av beduinene gikk bort til den...da gurglet den faktisk. En helt ubeskrivelig psyk lyd som vi aldri hadde trodd en kamel kunne lage.

Finn Magne begynner å bli lei de gamle italienerne hehe

Men vi koooser oss allikevel vi :)

Gurgle-kamelen

På vei hjem gikk solen ned over sinai-ørkenen, og da solen går ned i egypt blir det mørkt på to sekunder omtrent. Veldig vakkert da man er midt ute i ørkenen og bare har øde sandstrekninger rundt seg.

På kvelden gikk vi nok en gang på Pizza Hut, denne gangen for å bestille pizza til alle gutta på dykkesenteret som takk for innsatsen mens vi var der. Dykkesenteret ble jo som vårt andre hjem der nede, og vi syntes vi måtte gjøre noe for å sette pris på dem.

Vi ruslet også innom en av de lokale souvernirbutikkene for å kjøpe med det siste hjem. Adam, eieren av butikken er en velutdannet og veldig kunnskapsrik mann, så vi ble sittende en drøy halvtime der og bare suge til oss informasjon og småsnakke. Da vi nevnte problemet vi hadde med posten, hostet han øyeblikkelig opp en svær pappeske, og sa at vi bare kunne komme til ham med alt vi ville ha sendt, så skulle han fikse det for oss. Helt utrolig serviceinnstilling på folka der nede. Vi fant det vi ville kjøpe med fra Adams butikk, men måtte avbryte handelen midt i fordi vi måtte rekke pizza-avtalen med gutta på Orbit Divers. Men det var ikke noe problem, vi kunne bare komme tilbake senere :)

Adams butikk

På Orbit var flesteparten samlet, inkludert internett-duden vår, og de var sååå takknemlige for at vi hadde kjøpt pizza og brus til dem. De var tydeligvis ikke vant til at kundene satte såppas pris på dem hehe. Veldig koselig at Sayed også tok seg tid til å komme til tross for at han egentlig hadde frikveld. Yasser var i Alexandria så han savnet vi jo litt da. Men det ble en veldig hyggelig stund med gutta, før vi måtte tilbake til Adam for å avslutte handelen der.

Pizza med gutta. Finn Magne med sine to habibis i armkroken. Tina og Sayed :P

Legg merke til at Sayed faktisk holder Finn Magne i hånda..hva er det her da??

Å avslutte handelen betyr ofte en time med beduinte og prat og røyk i Egypt, og denne gangen var intet unntak. Men hos Adam er det ikke noe kjøpepress, og ikke noe frekkheter, bare veldig hyggelig og lærerikt. Og det er mulig vi også har funnet oss en liten business partner i Adam. Det får vi se på :) Vi fikk ihvertfall med oss både pappesken og alle de andre småtteriene vi skulle ha med. Og papyrus...dæven der gikk vi på limpinnen ja! Vi har jo hørt fra ymse bazar-selgere at papyrus er billig.."only 5 pounds". Jupps, men det er juksepapyrusen det. Og den papyrusen vi kjøpte fra Adam var ekte...så ekte at den kostet oss 500 pund. Men, da fikk vi også navnene våre malt på med hieroglyffer i sort og gull, så ok, det var nesten verdt det (dette var en løgn for å dekke over at vi faktisk gjorde en tabbe altså...hehe)

Papyrus i lange baner...dyre greier gitt hehe

Utover kvelden pakket vi sammen, litt vemodig, men så lenge vi vet at vi en dag kommer tilbake, så får det bare gå. For tilbake skal vi! Uten tvil. Pappesken ble etterhvert ekstremt stappet, så vi ble litt skeptiske til hvor mye vi faktisk måtte ut med for å sende den, men sidene til Egypt Post var ikke helt på nett (eller muligens var det nettet som ikke var helt på nett), så vi måtte bare vente til dagen etter med å finne ut hvor mye vi måtte betale for den.