Ut på tur igjen - Paris, here we come!

Ja da bar det avgårde på tur igjen for trigern og tigern. Denne gangen til Paris, med Emma, Theo, Storm og Ariane. Turen er en del av ungenes julegave, så nå står det både Eiffeltårn og Disneyland på programmet.

Vi kom oss avgårde "bare" en halvtime forsinket til morran i dag. Og vi trodde seriøst vi hadde nok av tid. Det trodde vi helt frem til vi kom til fergekaia i Horten. Da innså vi at Bastø-Fosen kjører med egne vinterrutetider...og da er det litt lengre mellom båtavgangene enn vi hadde planlagt gitt.

Vi heiv oss i bilen igjen på Mossesiden, og kjørte alt remmer og tøy kunne holde, SELVFØLGELIG innenfor lovlige rammer ;) Klokken tikket faretruende fort, men det var bare minutter om å gjøre, så vi parkerte i parkeringshuset på Rygge (etter at et susete kvinnfolk hvis navn ikke skal nevnes her, gjorde ti forsøk på å stappe visakortet inn i parkeringsautomaten, før geniet innså at man bare skulle trykke på en grønn knapp for å få billett), røsket unger, barnevogn og noen kolli bagasje ut av bilene og løp i god sprint-fart mot bagdroppen. Og jammen hadde vi flaks! De hadde egentlig stengt for tre minutter siden, men så at de manglet noen passasjerer, så de valgte å vente i fem minutter før de gikk. Flott service!

Bagasjen ble sjekket inn, og så sprinta vi vidre til sikkerhetskontrollen. I det vi kom dit, kom final call på vår flight. Litt småstressa og svette heiv vi av oss alle løse deler, og fikk kjørt det gjennom maskina. Men vi peip nesten alle sammen. Så det ble kosing med vaktene og klemming her og der før vi fikk springe videre til gaten. Veldig god timing egentlig...

Ved gaten var det ikke andre enn en enslig dame igjen, som sto og ventet på oss. Litt flaut ja. Og så oppdaget jeg at kortet mitt var vekk! Panikken tok oss, og Finn Magne løp tilbake til sikkerhetskontrollen for å se om han fant igjen kortet. Og selvfølgelig løp han MED ryggsekken på ryggen, og i den lå alle passene våre. Så den snille Ryanair-damen måtte vente til han kom tilbake før hun fikk sjekket oss inn. Kortet ble forøvrig ikke funnet i sikkerhets-kontrollen. Det lå trygt forvart i veska til mor det.

Vi fikk kavet oss ombord på flyet i samme øyeblikk som de fjernet den bakre trappa opp til flyet. Så de hadde neppe ventet mange sekunder til på oss. Og jammen sørget flyvertinnene for at vi fikk sitte sammen alle sammen, uten at vi en gang ba om det! Sånn service er det ikke alle flyselskaper som yter! Flighten gikk veldig greit, ungene fikk litt å spise, og fikk seg en god latter av den berømte "Ryanair-fanfaren" da vi landet. Og på toppen av all den utmerkede servicen vi fikk på flyet, så sto tvillingvogna klar nedenfor flytrappa også. Det har vi aldri opplevd hos SAS. Der får vi den ikke før vi henter bagasjen. Så, si hva dere vil om Ryanair, vi er superfornøyde! Det er den beste servicen som er å oppdrive i flybransjen tror jeg. Og vet dere, hvis dere bare leser all infoen som står da man booker billettene, så blir det svært så lite å irritere seg over i etterkant ;)

Vel vel, vi landet i en av nabobyene til Paris, så vi måtte finne flybussen slik at vi kom oss til selve Paris. Det bød faktisk heller ikke på noen problemer. Vi kom ombord på en buss bare to minutter etter at vi kjøpte billett, så det var effektivitet hos busselskapet også.

Vel fremme i Paris måtte vi lete oss fram til nærmeste metro-stasjon. Og den var ikke videre enkel å finne. Det småsluddet litt også, så vi sprang som gale bortover fortauene med tvillingvogn, to kofferter og fire håndbagasjer. Så sikkert rimelig kaotisk ut. Vi fant første metro-stasjon, og etter å ha forsert en endeløs rekke trapper, så kom vi også ombord på metroen. For metroer er jo kjent for å være et trappekaos av dimensjoner. Den franske metroen er absolutt ikke noe unntak! Og det er jo så enkelt med en sånn oppakning i tillegg. Ikke er det noe videre tilrettelagt for barnevogner heller, og ihvertfall ikke for tvillingvogner. Et par stopp etter at vi gikk på metroen måtte vi bytte metrolinje. Og det skulle i teorien gått knirkefritt. Men i praksis var det ikke så lett gitt.

Metroen kom, og Emma og Theo og jeg kastet oss på vogna, og i det vi ser dørene lukkes bak oss, får vi også øye på en lettere forvirret FM med tvillingvogna. De sto fortsatt igjen på perrongen. Det vrimlet av mennesker som skulle på metroen, så de kom rett og slett ikke med. Det ville normalt ikke vært noe problem, for vi kunne jo bare ringe hverandre og avtale hvor vi skulle møtes. Men, telefonen min hadde i tillegg til alt annet kaos, bare dødd på seg natt til i dag, så det var komplett umulig å få tak i hverandre. Nåvel, vi gikk jo ut fra at Finn Magne hadde omløp nok til ågå på neste metro-avgang og møte oss på Anvers, hvor vi skulle av. Men en metro kjørte forbi...to metroer kjørte forbi...tre....fire....og fortsatt ingen FM og ingen tvillinger. Hvor i alle dager hadde de blitt av? Forventet han at vi skulle springe ned og ta metroen tilbake dit vi kom fra, for å møte ham? Hadde han blitt kastet av pga billettkontroll? For billettene hans lå trygt i min jakkelomme.

Men plutselig roper Emma: "pappa står på den andre siden av perrongen! Og jammen, der sto han i all sin prakt, med tvillingvogn og det hele. Han hadde, som jeg trodde, hoppet på den neste metroen, men han hadde funnet en eller annen teit app som fortalte ham hvilken stasjon han skulle gå av på. Til tross for at jeg hadde fortalt ham utallige ganger at vi skulle av på Anvers. Han stolte mer på appen, og endte med å kjøre ett stopp for langt. Så da måtte han springe trapper opp og trapper ned med vogna, for å komme tilbake til Anvers, der vi sto og ventet. Jah, noen ganger bør man faktisk høre på kona si ;)

Hotellet fant vi heldigvis med en gang vi kom ut av metroen, så der var det ingen finurlige problemer. Og resten av kvelden forløp også uten større utfordringer. Vi gikk ut og spiste, og koste oss på rommet et par timer før ungene skulle legge seg. Hotellet vårt er forøvrig et helt OK budsjett-hotell. Ikke noe superfancy greier, men rent og pent og med en helt super betjening.

Det eneste vi i grunnen har glemt så langt på turen, er å ta med kamera. Men det blir full skjerpings i morgen. For i morgen skal vi på sightseeing i Paris :) Og vi skal bruke metroen - denne gangen forhåpentligvis sammen ;)