Roadtrip dag 1 - Larvik til Stavanger med ørlittegrann rot

Første dag av roatrippen er unnagjort, og vi har kommet fram til Sola uten å rote oss FOR mye vekk. jaja, ærlig skal man være, vi har rotet ganske mye, men vi har ihvertfall kommet frem, selv om turen fra Larvik til Stavanger tok nærmere 10 timer. Litt av tidsbruken var forresten planlagte stopp også ;)

Det tøffeste i dag var å si hadet til disse to rakkerne. Første gang uten dem i flere dager sammenhengende. Grøss og gru. Men pappa og bestemor klarer nok fint å holde dem opptatt til vi andre kommer tilbake.

Turen startet med et par jobboppdrag i Porsgrunn og Skien, og til alt overmål rotet jeg oss vekk allerede der. I Porsgrunn var jeg overbevist om at bilveien var en gågate...jeg som til alt overmål kjørte gågata i Tønsberg i helga fordi jeg var overbevist om at den måtte være en bilvei. Jisses..snart på tide å levere inn lappen eller? I Skien klarte jeg ikke på noen som helst måte å finne innkjøringen til Arkaden kjøpesenter. Men jeg fikk løst det ved å parkere et helt annet sted og GÅ til kjøpesenteret. Hvor den pokkers innkjøringa er, det vet jeg faktisk ikke enda...håpløse greier. Herkules kjøpesenter fant jeg derimot med en gang. Men så gikk jeg på en skivebom og kjørte feil vei ut derfra, slik at jeg fikk en liten ekstrarunde inni Skien sentrum før vi fikk satt kursen mot Telemarks fjell og daler.

Da vi endelig var på rett kurs, mot Seljord, så måtte jo det skje som alltid skjer i fellesferien. Vi havnet bak en bobil. En nederlandsk en. Og det gikk ikke veldig fort egentlig. Men litt greit var det også, for da fikk vi tid til å ta bilder underveis, og jeg var ikke i fare for å få fartsbøter heller. Så vi lå bak der og susa en god stund oppgjennom dalene.

En del av det å være på en sånn roadtrip er jo å stoppe både her og der hvis man finner noe å se på. Så i Ulefoss tok vi første avstikker, for å se på slusene. Og heldige var vi, for akkurat mens vi var der, var Victoria på vei ned gjennom slusene, så Tiril fikk se hvordan det fungerte i praksis. Ganske imponerende ingeniørkunst egentlig. Imponerende men allikevel så enkelt. Og på Ulefoss går alt med rå muskelkraft enda. Litt av en sommerjobb!

Denne sjarmerende lille vogna måtte jeg jo ha bilde av. Men så så jeg hva det faktisk står på den. Opsahl Gård, 2230 Gjesåsen! Unnskyld meg, men hva i alle dager gjør ei potetvogn fra mitt hjemdistrikt på hedmarken langs slusene i Telemark? Hvor har vi bindeleddet mellom Gjesåsen og Ulefoss?? Kan noen forklare meg det? Nuhvel, sjarmerende var den, selv om den var sørgelig tom for bakte poteter.

Utsikten oppover langs vannet i Telemark. Ett eller annet sted her var vel den ene farmengården også, men vi fant aldri helt ut hvor.

Så kom vil til Seljord da. Og da er det obligatorisk å se etter sjøormen. Og jeg er HELT sikker på at vi så den!! Se nøye på bildet! Det er ikke photoshoppet - jeg lover (men det er litt paint-shoppet kanskje....)

På vei mot Dalen, som egentlig var neste stopp, så endte vi opp i Morgedal også. Morgedal er jo ikke noe overveldende stort sted, egentlig bare et skimuseum, et hotell og en haug med skiløyper (som jo ikke er særlig nyttige akkurat på denne årstiden), men vi har vært der ihvertfall!

OL-ilden :)

Så satte vi kursen videre mot Dalen, og passerte faktisk den ene severdigheten vi skulle se på der, ved et rent uhell. Fine, bittelille Eidsborg Stavkirken. Skikkelig søt liten kirke med tonnevis av trespiker, sjarm og tyske turister :)

Turen ned til selve Dalen gikk via noen ganske så hårreisende bratte hårnålsvinger. Jeg trodde høydeskrekken skulle få kjørt seg, men neida, det gikk veldig greit. Jeg fikk ihvertfall prøvd å kjøre bilen min på gir i stedet for på automat, for ellers hadde bremsene gått varme. Litt av en opplevelse.

Målet i Dalen var naturligvis Dalen Hotell. En virkelig flott hotellbygning med masse historie. Men for å være ærlig...det hotellet ser MYE større og mer imponerende ut på postkort enn i virkeligheten. SÅ stort er det da heller ikke. De angivelige spøkelsene så vi heller ikke noe til. Vi så noen gamle levninger, men det var antagelig bare gjester som ruslet rundt i hagen.

Denne søte lille bilen sto også foran hotellet. veldig sjarmerende hele greia egentlig :)

Vi fant et gatekjøkken i Dalen og fikk spist litt, før vi kjørte videre mot Stavanger. Og om jeg trodde veien NED til Dalen var svingete og bratt, så var det ingenting imot veien OPP igjen fra Dalen. Å fyttirakkern...der slo høydeskrekken ut i full blomst, og jeg måtte bare fokusere stivt og lettere panisk på veien og unngå for enhver pris å se ned til siden. Snakker om å ha høy puls ja! Men opp kom vi :)

Turen over fjellet til Valle var lang og forholdsvis ensformig. Det var bare Tirils evindelige snakk som holdt motet oppe der et øyeblikk. Hun hadde flere elleville utrop hvor hun så både Moskus (eller Gnu som hun kalte det), som bare viste seg å være en brun sau, snøflekker hist og her og mange andre merkelige ting som den frøkna klarte å oppdage rundtom på fjellviddene.

Og på vei over neste snaufjell havnet vi jammen bak enda en bobil. Denne gangen en osende polsk bobil. Og det passet jo fint på en vei som slettes ikke er bygd for å kjøre forbi ihvertfall. Vi var fire biler som pent ble liggende bak den bobilen i noen mil i tåke og regnvær med spredte bil-møter og saue-omkjøringer. oioioi, sommer på norske fjellveier ja hehe.

Endelig var vi nede fra siste fjellovergang, og trodde vi var ganske nærme Stavanger. Men neida, vi var jo helt øverst i Sirdalen vi. Og da er det faktisk litt langt igjen til sivilisasjonen. Veldig langt. Med fjell på begge sider, sauer og spredt hyttebebyggelse. Men det er flott. Og så helt anderledes enn det som finnes i hjemtraktene. Så vi koste oss vi :)

Nå er vi da altså fremme hos gamlenabo Knieling på Sola, og i morgen setter vi kursen videre, antagelig i retning haugesund utpå ettermiddagen. Men først litt vimsing rundt i Stavanger og omegn, og et besøk hos en viss Erik som vissnok bor rett på andre siden av Hafrsfjorden her :)