Helg på Finnskogen :) Mest i bilder

I helga har vi vært på Finnskogen sammen med bestefar, onkel og tante. Anledningen var at vi skulle ha urnenedsettelse for mamma, som døde før jul i fjor. På grunn av tele og diverse annet hadde vi ikke fått mulighet til å gjøre det før nå. Bestefar, onkel og tante kjørte opp på fredag, mens vi satte kursen oppover på Lørdag morgen. Vi hadde beregnet god tid, men så klarte jeg jammen å kjøre feil. Av alle ting..jeg har vært der tusen ganger før, men klarte allikevel å ta en gedigen omvei, slik at vi først krysset svenskegrensa, før vi måtte kjøre to mil på en smal grusvei for å komme fram til kirka. Jaja, snakker om sightseeing! Vi rakk ihvertfall fram. Men ikke et par timer før, som beregnet....bare 20 minutter. Enda godt jeg beregnet veldig god tid!

Urnenedsettelsen ble en veldig fin seremoni, med bare de nærmeste til stede. Emma og Theo ble kjørt ned til kirka av Tore, slik at de også fikk vært med. Kine bar urna og senket den også. Siden hun er eldste barnebarn, så var det et naturlig valg.Hele familien hjalp til med å kaste litt jord på gravstedet, atpåtil tvillingene. Men de brukte ikke spaden, de brukte nevene. For de er jo ganske så flinke med sandkasting fra naturens side de to

Etter seremonien skulle vi se til gravene til ungenes oldeforeldre også, siden de er gravlagt ved samme kirke. Grandtante Torveig viste vei og vi stoppet først opp ved mine oldeforeldres gravsted. Og da ser vi plutselig tvillingene skyte fart og springe rett bort til en annen gravsten litt lengre borte. Begge to løp rundt gravstenen, støttet seg på den og kikket på oss som om de lurte på om vi ikke kom snart. Og det rareste av alt var at gravstenen de hadde løpt bort til, var oldeforeldrenes gravsten! Noen ganger kan man lure på om ting er tilfeldige eller ikke...vi var fler som nok tenkte at det var mer mellom himmel og jord akkurat da. For de sprang bort dit akkurat som om noen skulle ha ropt på dem. Kjempemerkelig.

Etter urnenedsettelsen kjørte vi opp til Rotberget, hvor oldeforeldrene til ungene bodde og hvor bestemor ble født. Der har vi et feriested nå, som slekta bruker flittig. En nydelig plass midt i skogen, hvor jeg også har tilbragt utallige somre hos bestemor og bestefar. Grandtante og grandonkel ble med opp dit, og så grillet vi og koste oss i solsteika. For det har vært et helt utrolig nydelig vær i helga! Sol og et utall varmegrader :)

Grillsjefen grandonkel Arve i aksjon :)

Grandtante Torveig, bestefar og Kine sitter og kikker etter noe, men ingen vet helt hva hehe

Ren nostalgi....

Tante May-Britt hadde skjenkebevillning og alle andre koser seg og trøkker i trynet :)

Det var nok mat på grillen ihvertfall!

Maiskolbe er godt altså!

Storm angriper maisen med liv og lyst!

En veldig fornøyd Tiril

Theo med fjeset fullt av grillkrydder :)

Ikke vet jeg hva den maiskolba hadde gjort Emma for noe..men noe må det ha vært?

Jeg lurer litt på hva som skjer her. Prøver grandtante å nå maiskolbene mens onkel Kjeld Erik sakte men sikkert trekker den lengre unna henne, eller prøver han faktisk å hjelpe henne med å rekke henne bollen? Vanskelig å si.

Bestefar overtalte til å smake på vinen. Og heldigvis hadde jeg kamera klart da reaksjonen kom. Konklusjon: Kine liker IKKE rødvin!

Theo var helt solgt da onkel, som er ornitolog (eller en fuglekikker for å si det på enklere språk), dro fram den virkelig store kikkerten for å se etter noe fjørfe som vingla rundt i tretoppene. Det var stor stas å få låne den og se ting på virkelig nært hold. Nåvel, om han så noe, det vet jeg neimenn ikke. Men han elsket ihvertfall å prøve :)

Utpå kvelden dro grandtante og grandonkel hjem, og da satte de fleste av oss kursen for stranda for et kveldsbad i vakre Rotbergsjøen. Bortsett fra Kine og bestefar. For de ble igjen hjemme for å spille logoquiz. Kine har helt dilla, og greide effektivt å smitte bestefar med samme dille :)

Vannet var overraskende godt, til tross for at sola var på vei ned. Onkel og tante kastet seg ut i vannet uten å nøle, mens tvillingene var litt mer skeptiske. Men uti gikk de, mens de hele tiden sa "kaldt" og "vått". Men ikke søren om de ville opp igjen! Jeg og Tiril tok den feige varianten og bare vasset, men jeg ble klissvåt allikevel, for når pappan tok med seg Ariane ut på litt dypere vann, så ville Storm også. Og siden han ikke alltid klarte å holde balansen på den myke bunnen, så måtte jeg leie ham ut. Og plask, så var jeg også våt. Dog ikke så våt som de andre badeenglene :) Og mirakel over alle mirakler.... Finn Magne bada også! Jeg tror ikke jeg har sett ham bade frivillig i norge før jeg! Men han kunne vel ikke være noe dårligere enn svogeren og svigerinna si tenker jeg ;)

Finn Magne fikk seg en skikkelig Finnskog-opplevelse sent på kvelden da han var ute på terrassen også. Da hørte han ulven hyle i det fjerne. DET er spesielt det. Og vi som er oppvokst i ulveterreng, vi vet jo bedre enn å være redd ulven. Ulv er fantastiske vakre dyr, og det burde vært fler av dem. Sauer er det søren meg nok av! (og de kan gjerdes inn)

I dag startet vi dagen med å spise en veldig god frokost ute på verandaen, etter en veldig god natts søvn. Så pakket vi sammen og vasket huset, før vi satte kursen hjemover. Før vi dro måtte jeg sørge for å få tatt noen bilder av huset i Rotberget, for det er så veldig vakkert der oppe, selv om mye er forfallent nå. Selve huset glemte jeg forresten å ta bilder av...men bua, fjøset og vedskjulet fikk jeg med :)

Ariane prøvde å ta snarveien ut av stolen. Det funka IKKE, for å si det sånn.

Onkel og tante

Bestefar

Oisann...mens vi vaska huset, så stakk Ariane av med et par tøfler hun fant i stua. Og det bar rett ut i sandkassa med tøflene på. Heldigvis ble de så gode som nye etter litt banking og risting hehe. Jeg er vel litt usikker på om grandtantene ville blitt glad over å finne igjen tøflene sine fulle av sandkassesand..

Bua...verdens mest sjarmerende lille bygg. I andre etasje her hadde vi lekestue da jeg var liten. Åh som jeg gjerne skulle pusset opp denne sjarmøren og lagd anneks der :) Drømme drømme..

De gamle syklene holder fortsatt stand i bua :)

Denne delen av Rotberget er vel en av de få som ikke er permanent fraflyttet. I år tror jeg ikke det var noen leieboere der, men det kan nok godt hende det kommer noen innom til neste år :)

Den gamle lekestua er ikke helt som den var før. Men for meg har den sin sjarm enda :)

Vedskjulet. Gammelt og skjevt, men fortsatt i bruk :)

Fjøset har måttet takke for seg. Men det har sin egen sjarm der det står, sammenrast og fullt av minner

Bak vedskjulet sto jammen dosetene fra den doble gammeldassen som var der i sin tid. Tenke seg til, før i tiden var folk rimelig sosiale, ettersom de hadde to dohull på utedassen. Jaja, det var vel også en måte å sosialisere på ;) Moro at de sto bak der da, mosegrodde og historiske. Disse har sett baksiden av livet, kan man si.

På vei hjem dro vi først innom korset i bakken på Røjden. For de som ikke har vært der (som sikkert er omtrent de fleste), så er det et kors som ser ut som det er skåret ut i jorden. Og det rare med korset er at det aldri gror igjen. Alt annet deromkring gror igjen, alt fra gamle hustufter til gamle beitemarker, men korset er der fortsatt. Kanskje noen en gang finner forklaringen på det? eller kanskje ikke.

Så kjørte vi litt bak bobiler på hjemveien da. Det er jo nærmest blitt tradisjon føler jeg hehe.

Slik ser forresten bakruta ut etter å ha kjørt på grusveier på Finnskogen en stund. Og min bakpusser er litt finurlig innrettet...den pusser nedover. Altså, den pusser overhode ikke ruta, den pusser bare bakluka....uansett hva vi gjør med den så pusser den NEDOVER. som om det er særlig nyttig hehe.

På kløfta var det på tide med is-stopp på rasteplassen. For det var veldig varmt å kjøre i dag også. Is hadde vel vært velkomment uansett om det hadde vært minus eller plussgrader tenker jeg :)

På hjemveien hentet vi forresten det nye familiemedlemmet vårt. En vakker liten rødstripete hannkatt. Han blir nok en flott pus :) Han går ok overens med Lukas allerede, og stortrives utrolig nok med tvillingene. Akkurat nå ligger han i vinduskarmen bak meg og snorker (!). Hva han heter, det vet vi ikke enda...det må vi tenke litt mer på først. Vi trodde han skulle bli en Garfield, men han er ikke det altså... han må nok hete noe annet. og nei, han er IKKE kjøp på Jula, selv om det ser sånn ut hehe.