Roadtrip dag 2 og 3 - for det er ikke så mye dekning rundt i dalene

Og stille ble det. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt dekning på hverken nett eller telefon mye av tiden det siste halvannet døgnet. Det er visst noen hindringer her og der på vestlandet.

Tirsdag morgen satte vi kursen mot Madla hvor Tiril skulle møte kjekkasen Erik. Vi fant faktisk fram uten GPS også, og fikk servert te da vi kom fram. Det er gutten sin det! Er ikke alle 15-åringer som disker opp med nylaget te da man kommer på besøk. Stor stjerne i boka! Siden ungdommene skulle få være alene noen timer, så kjørte jeg avgårde en liten tur. Jeg fant et kjøpesenter oppi bakken, hvor de hadde himla gode bakevarer, så jeg kjøpte med meg litt frokost og kaffe, og så parkerte jeg like greit nede ved stranda i Madla i duskregnet. Duskregnet ja..regnet i Stavanger er ganske spesielt. Det er en milliard ørsmå dråper som føles nærmest som om man blir dusjet med en spruteflaske. Det er ikke sånne normalstore plask-regndråper som hjemme. Men, man blir like våt av de hehe.

Nede ved stranda står det som kalles "sverd i stein" som er et minnesmerke over slaget ved Hafrsfjord. Et veldig imponerende syn. En ting som var litt rart var at det vrimlet med amerikanere og tyskere der, og noen nordmenn. Men nordmennene var stort sett viking-wannabes med langt hår og mørke klær. Artig fenomen. Sverdene er forresten veeeldig høye og massive. Det er litt spesielt å tenke på at man står på plassen der Harald Hårfagre i sin tid falt. Sus fra fortiden ja. Uti fjorden ligger det også et lite vikingskip som man kan skimte på et par av bildene. Tøft :) og VELDIG turistvennlig :)

På stranda lå det også en diger knoppsvane. Og jeg listet meg bort for å ta noen bilder av den, der den satt og pusset fjærne sine. Jeg var litt skeptisk, for det er jo en kjent sak at svaner KAN angripe om de blir provosert. Så jeg sneeeek meg bort.

Nærmere..og litt nærmere. Svana virket totalt uinteressert i meg. Så jeg fikk den gode ideen at jeg skulle prøve å klappe den. Ja, fullstendig hårreisende dum ide, ikke sant? Men jeg måtte bare prøve. Og jeg lyktes. Jeg fikk faktisk klappet svana, og den virket fortsatt ikke særlig interessert i min tilstedeværelse. Men jeg turde ikke både klappe OG ta bilde av den samtidig. Det må jo være grenser for å utfordre skjebnen. Og forresten..svaner lukter ikke særlig godt. Jeg måtte pent vaske labben etterpå, for den stinka svane.

Da Tiril skulle hentes noen timer senere, så satte vi kursen via et par jobboppdrag i Sandnes og Stavanger, og videre til Lauvika hvor vi tok ferga over munningen av Lysefjorden. En tur på hele ti minutter. Akkurat lenge nok til å ta en dopause, og altfor kort til å få kjøpt en kaffe :) Perfekt fergetur for sånne som meg, som blir rastløse ombord på vanngående fartøyer.

Planen for turen videre var egentlig å reise til Odda. Vi kjørte mil etter mil langs idylliske vestlandsfjorder, og stoppet da vi følte for det, blant annet ved noen flotte hellerisninger inni en fjord et sted.

Det skal sies at etter at bildet ble tatt, så holdt Tiril på å skli på raua ned av hellerisningene hehe. Men hun reddet seg elegant inn i siste sekund ihvertfall.

Og en ting gjentok seg jo...bobiler...av forskjellige nasjonaliteter, men like fullt..bobiler...og selvfølgelig veier som var så smale at vi overhode ikke kom forbi.

Og tunneller da. Massevis av tunneller! Og en merkelig greie var at veldig få av tunnellene hadde noen form for belysning. Det var mørkt som i ei bukseræv, for å si det sånn. Det skal jo litt til at man faktisk blir blendet da man kommer ut av tunnellen til overskyet regnvær. men det ble man altså. Jeg syns på mange måter at det er greit å legge deler av veien i tunneller, for da slipper man høydeskrekken den stunden ihvertfall. For veiene er jo nærmest hektet utenpå fjellveggen de fleste stedene på vestlandet. Like greit å legge litt av de inni fjellet også da kanskje.

Så begynte det å bli sent, og vi vurderte om vi skulle ringe og booke overnatting ett eller annet sted. Men neida, telefondekning hadde vi ikke, og slettes ikke internettdekning. Vi var i grunnen ganske så isolerte. De eneste gangene vi fikk noenlunde dekning, var det eneste vi hørte plingingen fra Tiril sin telefon, da hun fikk meldinger av...ja, jeg tipper det var Erik jeg ;) Det vil si, jeg vet det var Erik, for jeg greide å overtale ham til å bli svigersønnen min underveis :) han var ikke så vanskelig å overtale heller hehe. Da er jeg fornøyd :) en korpsspillende, tedrikkende, smart og kjekk ung mann som svigersønn - helt greit det :)

Vi kjørte og kjørte, og det var fortsatt ingen dekning. Før klokka var rundt halv 11 på kvelden. Da så vi et tettsted i det fjerne etter å ha kjørt i mer eller mindre ødemark i lang tid. Og der var det også dekning. Jeg fikk ringt hjem til gubben og ba ham sjekke opp om det fantes noe tilgjengelig overnatting i nærheten. vel, i nærheten ja.. det var jo et relativt begrep, siden vi ikke ante helt hvor vi var. Men vi ba ham sjekke overnatting i Røldal, siden det var et ganske godt utgangspunkt for neste dag. Men før han rakk å gjøre noe med det, innså vi at vi faktisk var i Røldal allerede. Surrehuer ja. Og egentlig følte vi ikke for å slutte å kjøre helt enda. Vi var jo så godt i gang. Det var deilig og tørt i bilen også, og ingen av oss var trøtte en plass. Så vi avblåste hele overnattingen, og bestemte oss for å krysse Haukelifjell og kjøre ned mot Setesdalen før vi fant et sted å sove. Men først fikk vi oss litt mat på en Shell-stasjon i Røldal, så vi skulle holde noen timer til.

Haukeli by night er et utrolig flott syn, så vi angrer ikke på valget om å krysse der på natta. Desverre går det ikke an å få skikkelige bilder av hvor flott det er, men det er på en måte både mørkt og lyst på en gang. Vannene på fjellet virker nærmest selvlysende, og snøflekkene er ihvertfall selvlysende. Haukeli ble krysset ganske kjapt og greit, og til slutt endte vi langt nede i Setesdalen. Ett eller annet sted et godt stykke etter Hovden fant vi ut at vi skulle parkere på en rasteplass og bare sove noen timer i bilen. Akkurat den seansen har vi (heldigvis) ikke bilder av, for det var et kaos uten like. Tiril i passasjerssetet foran, og meg skvisa under hennes sete i baksetet. Og med to svære dyner, så blir det jo kaos i en liten Opel Astra. Men vi fikk sovet vi :) er ikke pyser disse Triger-jentene nemlig! Og selv om vi sovnet i lett regn, så våknet vi til dette i dag morges:

Vi fortsatte turen nedover Setesdalen med kurs mot Kristiansand og Gry. På veien passerte vi blant annet Reiårsfossen som plasket fornøyd i solskinnet. Vi tok også en kaffekopp i Evje, hvor vi fikk kikket litt på noen av de spesielle innbyggerne der. Altså, den ene fyren hadde sandaler, shorts, tykk hettegenser og strikkelue på seg. Han satt ned, men jeg mistenker at han var veldig høy, siden han tydeligvis hadde forskjellige klimasoner fra hodet til livet, og fra livet og ned. Underlig fenomen.

På vei ned til Kristiansand skulle vi kjøre innom Gry så vi fikk se hvor hun bodde. Vi avtalte at vi skulle sende en melding da vi svingte av ned hovedveien til henne, så skulle hun gå ut i veien. som sagt så gjort. Vi sendte melding, og kjørte nedover. Og plutselig hørte vi en HØY lyd som ingen av oss klarte å identifisere. Men vi skvatt himmelhøyt begge to. Teoriene om hva det var, strakk seg fra høylydte barn, via lama, til struts og diverse annet. Først da Gry ringte noen sekunder senere innså vi at det var hun som hadde lagd lyden hehe. For vi hadde kjørt for fort forbi henne, så hun rakk ikke helt ut til veien før vi passerte hehe.

Vi fulgte med Gry inn til Kristiansand, og fikk en nydelig frokost på Lille Bageri i byen. Og for en hyggelig mann som jobbet der. Og til alt overmål snakket han stavanger-dialekt. Noe som jo fikk Tiril til å bli litt satt ut. Jeg tror noen virkelig ønsker seg tilbake til stavanger. Merkelige greier ;)

Tiril nektet å bli med på bilde foran godtebutikken, men Gry overtalte henne fysisk hehe.

Og her et glimt fra Lille Bageri. Jeg må jo ha et spisebilde av Gry, for det har jeg bestemt meg for at skal være tradisjon :)

Så surra vi litt rundt i byen mens Gry var hos frisøren. Og vi fant Moods of Norway butikken selvfølgelig :) Tiril fikk shoppa seg en lommebok der også, og var storfornøyd :)

Og her har vi tøffeste butikken i byn da! Som Tiril så klokt sa: "Velkommen til Kristiansand, her er buksesmekken åpen" hehe

Masse folk i byen!

Og en gjeng indianere :)

Sånn ser altså kirka i byen ut. Vel og merke da man forsøker å ta bildet med kamera, en iskaffe, kortholder og bilnøkler i hånda. Det funka ikke veldig bra. Men for de som ikke forstår det av seg selv, så har kirka altså tårn også. Sånn litt ut mot høyre side av bildet og litt opp. Jaja, dere får google det ;)

Her har vi en typisk positur fra Tiril i løpet av turen. Med nesa i mobilen. Og jeg kan jo virkelig ikke skjønne hvorfor. Flørten.

Oi, se her ja. Vi kan jo faktisk se i kamera også. "Fremstå som rik!" Det var mottoet denne dagen tydeligvis hehe. Jaja, heller det enn billig, spør du meg.

Så måtte vi forte oss ned på kaia, for nå var det tid for å fange Gunhild! Altså, Gunhild trengte neppe å fanges, men vi skulle møte henne ihvertfall. På vei til kaia hadde Tiril forresten griseflaks. En måke slapp en klatt rett over oss, og den landet rett foran Tiril, og passerte faktisk mellom henne og hendene som holdt mobilen. UTEN å treffe henne i det hele tatt. Det sies at måkeskit i håret gir lykke, men jeg vil jammen påstå at Tiril hadde mer lykke uten jeg. Her legger båten til da, og med litt flaks så ville den også inneholde ett stykk søt liten Gunhild. Og jepp, det gjorde den :)

Gry skulle forresten kjøpe jordbær på vei hjem. Og sprang rett forbi en utebod utenfor Rema1000 mens hun deklamerte at de kanskje ikke hadde jordbær igjen. Jeg og Gunhild sto lettere forbauset foran boden....for den var jo full av jordbær!?!?! nåja, noen ganger ser man ikke jordbæra for bare..jordbær..ellerno ;)

Kvelden har vi tilbragt på verandaen hos Gry med bakt potet, noen få mygg, en stor flott hankatt (neinei, det er HENRIK det er bilde av...jeg kaller da ikke han en hankatt!!) og masse sol og varme. Happy day :)

I morgen bærer det hjemover, etter en liten omvei om Mandal. Og sånn som jeg gleder meg til å se twinsa igjen :)

Forresten...Erik..hvis du leser dette...er du kjæresten til Tiril?