Mandag - Glassbåt og egyptisk aften med Hamdy (Monday - glassbottomboat and an egyptian evening with Hamdy)

Mandag morgen skinte sola med full styrke igjen, så vi løp rett til bassenget så snart frokosten var fortært. Vi hadde planer om å ta en tur ut med glass-bunn-båtene denne dagen, men den turen ville vi ha på ettermiddagen så vi ikke kom til å koke på turen. Vi fikk tak i Hamdy som er ansvarlig for alle turer og events på hotellet, og han fikk booket oss til en tur som startet kl. 13.30. Det passet ypperlig med at vi kunne spise litt lunsj på rommet før vi dro.

Finn Magne fant ut at han skulle prøve å av-ise kjøleskapet vårt litt mens vi spiste lunsj, for det var så stappet fullt av is at det nesten ikke gikk an å lukke det lengre. Og plutselig begynte det å sive gass ut av kjøleskapet. Handyman hadde nemlig greid å banke hull i gass-tanken på kjøleskapet i sin iver etter å fjerne all isen. Sååå hva gjør man da? Jo, man plugger ut kjøleskapet, setter opp gjennomtrekk, og later som ingenting fram til kjøleskapet er fullstendig av-iset. Så plugger man kjøleskapet i igjen, ringer resepsjonen, og forteller at det gamle råtne kjøleskapet bare har dødd helt av seg selv. Mens kjøleskapet sto der og smeltet i varmen, sprang vi avgårde for å nå hotellbussen til Naama Bay hvor glassbåten ventet.

Turen med glassbåten var en kjempeopplevelse for både store og små. Turen ut var ikke særlig lang, bare fem minutter tvers over Naama Bay bukten. Båten er innrettet sånn at gulvet er av plexiglass, og rundt det gulvet er det speilvegger så man kan se fra alle vinkler samtidig. Så er det benker rundt glasset hvor man sitter og kikker på fiskene. I tillegg er det et soldekk på toppen så man kan ha utsikt utover revet derfra om man vil. Babyene fikk lov til å sitte på selve glassgulvet, og det syntes de var veldig veldig interessant. Ariane satt bare der en liten stund, før hun sovnet på armen og gikk glipp av resten av båtturen. Men Storm holdt ut lengre og var veldig fasinert over de fine fiskene han fikk se på nært hold. Han ble tatt bilde av av alle de andre turistene og så ut til å like all oppmerksomheten veldig godt. Han spiste også noe av fiskeåtet som de på båten brukte for å lokke fram alle de fargerike fiskene. Men det var heldigvis bare brød, så det var ikke så farlig allikevel. Storm la seg til slutt på magen for å se fiskene ? og der sovnet han. Det sies jo at akvarier er beroligende på små barn. Vi andre fikk nyte de vakre fiskene i nærmere en time. Vi fikk se verdens nest største hjernekorall, sting-ray, papegøyefisker og utallige andre koraller, anemoner og fiskesorter. En utrolig fin opplevelse for alle.

Monday morning the sun was shining again, so we ran off to the pool as soon as we were done eating breakfast. We had planned to take a trip on a glassbottom boat this day, but we decided to take that trip in the afternoon so we wouldn`t boil ourselfs on the trip. We got a hold of Hamdy who fixes these kinds of trips at the hotel, and he booked us on a tour which started at 1.30 pm. It was a perfect time, since we then could have some lunch before we left.

Finn Magne found out he was going to de-freeze the fridge while we had lunch, because it was so filled with ice that we hardly could close the door. And suddenly gass started to seep from the fridge. Handyman had actually managed to knock a hole in the gas-tank in the fridge in his quest to remove the ice. So, what to do? You unplug the fridge, open all the doors, and pretend like nothing happened until the fridge is completely de-frosted. Then you plug the fridge back in, call the reseption, and tell them the old rotten fridge has died, all by itself. While the fridge stood and melted in the heat, we ran off to catch the hotelbus to Naama Bay where the glassbottom boat waited.

The trip by glassbottom boat was a fanastic experience for both young and old. The trip to the reef wasn`t very long, only five minutes across Naama Bay. The boat is made so the whole floor is in solid glass, and around the floor there are mirror-walls so you can see from all angles at the same time. Then there are benches around the glass, where you can sit and watch the fish. In addition there is a sunroof on top of the boat, where you can sit an view the reef, if decired. The babies were allowed to sit on the glassfloor, and they loved it. Ariane sat there just for a short while, before she fell asleep in my lap and missed the rest of the trip. Storm kept going for a longer time, and was very facinated by all the beautiful fishes he got to see up close. He was the center of attention during the trip, since all the tourists wanted to take pictures of the cute little guy on the glassfloor. It seemed he was more interesting than the fish for some. And of course Storm loved the attention. He also ate some of the fish-bait they used to lure the fishes to the boat, but that was ok, since it was only bread. Storm finally laid down on his belly to watch the fish, and there he fell asleep. They say aquariums are calming for babies after all. The rest of us got to enjoy the gorgeous fish in about an hour. We got to se the next largest braincoral in the world, a stingray, parrotfish and numerous other corals and fishes. A really beautiful experience for all of us.

På vei inn igjen mot Naama Bay fikk Theo lov til å styre båten, noe som var virkelig stor stas for ham. Ungene fikk også lov til å sitte på frontdekket på båten så de fikk se alt fra første rad. Storm og Ariane sov som steiner på denne delen av turen, så vi voksne satt bare rolig med de på fanget og nøt utsikten.

Vi skulle bli plukket opp av hotellbussen utenfor strandområdet, og vi fikk oss en god latter da sjåføren fortalte oss hvordan han hadde funnet oss. For han visste ikke hvem vi var, og hadde da fått beskjed om å se etter den største familien som så skandinaviske ut, og hvis den familien hadde et medlem med blått hår, så var det den riktige familien. Og det fungerte jo utmerket det :)

Etter å ha sett moskeen kjørte vi til den bydelen i Hadaba hvor de lokale normalt oppholder seg. Hamdy hadde nemlig lovt oss å ta oss med ut og spise ekte egyptisk mat. Det er noe vi savner i distriktet rundt hotellet. Vi stoppet ved noe som minnet mest om et gatekjøkken, og ble tatt imot av en mann kledd i dress og slips. De andre som jobbet der var kledd i standard GAD-tskjorter og caps, så vi går ut fra at det var sjefen sjøl som tok imot oss. Vi ble vist til et bord, og fratatt menyene. Det var fordi Hamdy skulle velge ut maten til oss, slik at vi fikk noe genuint egyptisk. Dress-mannen kom springende med flasker med vann og den ene tallerknen etter den andre med godbiter på. Til slutt var det vel 8-10 forskjellige småretter på bordet foran oss, i tillegg til kurver med nystekt lekkert brød som minner om en blanding av pita og nan-brød. Og så skulle vi spise på egyptisk vis. Da tar man biter av brødet og bruker som en slags klype til å ta opp de forskjellige rettene. Og himmel og hav så godt det var! Ungene spiste så de nesten sprakk, og det gjorde vi voksne også.

On the way back to Naama Bay, Theo was allowed to stear the boat. And he loved it. The kids also got to sit on the frontdeck of the boat so they could see everything from first row. Storm and Ariane both slept on this part of the trip, so us adults just sat and watched the view and relaxed.

We was supposed to be picked up by the hotelbus outside the beach area, and we got a good laugh when the driver told us how he had found us. Because he didn`t know who we were, and had been told to look for the largest scandinavian-looking family, and if that family had a member with blue hair, that was the right family. And it worked out perfectly :)

After seeing the mosk, we drove to the part of Hadaba where the lokals normally stay. Hamdy had promised us to take us out to eat real egyptian food. That is something we have missed in the district around the hotel. We stopped by something that reminded us of a fast-food-shop, and was greated by a man dressed in a suit and tie. The other people working there were dressed in GAD t-shirts and caps, so we assumed the man was the boss himself. We were shown to a table, and the menus was removed. This was because Hamdy was going to pick out the food, so we could get something really egyptian to eat. The suit-guy came running with bottles of water and one plate after the other with goodies on them. In the end i guess there was about 8-10 different small dishes on the table, and also baskets with freshly made, still warm bread, which looked like a mix of pita and nan-bread. And then we were going to eat the egyptian way. You take pieces of bread and use it like a form of pinch to pick up the different dishes. And my god, it was so delicious! The kids ate so much they were about to burst, and so did us adults.

Hamdy

Den ene retten var en slags bønne-stuing, og den falt Ariane pladask for. Hun dyppet brødet som om hun var en innfødt egypter, og da hun var tom for brød, gikk hun løs på bønne-stuingen med gaffel i stedet. Jeg har aldri sett jentungen spise så mye og være så gira på en matvare før. Vi tenkte med gru på hvordan vesla ville bli til natta, etter å ha spist uante mengder bønner, men det gikk helt fint. Hun sov og prompet samtidig, så det var ikke noe problem i det hele tatt.

Etter maten ble vi servert te av den samme dress-kledde herremannen. Han bukket og nikket og lot oss ikke en gang bære vår egen tekopp ut da vi skulle røyke. Den skulle han bære for oss! Og han dro ut stolen for damene og sprang nærmest rundt og logret for å oppfylle alle våre ønsker og litt til. Da vi fikk regningen ble vi rimelig lange i maska. Totalprisen for mat, drikkevarer og te kom på bare 150 norske kroner! Det er jo nesten det EN person spiser for på et norsk gatekjøkken. Så vi tipset grundig da vi var der, ettersom servicen også var optimal.

På hotellet fant plutselig ungene ut at en rullestolrampe i marmor er en utmerke sklie. De holdt på lenge med å klatre opp og skli ned igjen. Denne rampen er ikke egnet for hverken rullestoler eller barnevogner fordi den er så glatt, så det er jo greit at den kan brukes til NOE ihvertfall.

One of the dishes was a type of bean-stue, and Ariane fell in love with it. She dipped her bread like a native egyptian, and when she was out of bread, she attacked it with a fork instead. I have never seen the little girl eat so much and be so eager to eat a dish before. We dreaded the night to come, since vast amounts of beans can have a very noticeable effect on the stomack. But she did just fine. She slept and farted at the same time, so it was no problem at all.

After dinner we were served tea by the same suited gentleman. He attended our every need and didn`t even let us carry our own cup of tea from the outdoors smoking-area to the table inside. He pulled the chair out for the ladies and did his very best to make all our wishes come true. When we got the bill we was pretty shocked. The total for food, drinks and tea was only 150 norwegian kroner! It`s just about what only one person eats for in a norwegian fast-food-shop. We gave him a good tip, since the service was extremely good too.

Hamdy er mest sannsynlig lagd av gummi...

Vi var ikke helt klare for å gå på rommet da vi kom tilbake fra middagen, så Hamdy foreslo at vi skulle gå oss en tur rundt i hotell-distriktet. Han ville gjerne være med oss. Vi tuslet langs Il Mercato, og der har de en bar hvor de har oppblåsbare baller som man går inn i, som man så springer rundt i oppi ett stort basseng. Det ville Emma og Theo prøve! Så de fikk lov til å ta en tur. Og de hadde det hysterisk morsomt. Hamdy startet sin jobbkarriere som fotograf, så han tok over vårt kamera og tok masse fine bilder. Han tok også med seg kameraet hjem over natta for å photoshoppe noen av bildene for oss.

Emma sin kjole gikk i stykker da hun sprang i ballene, og jammen tilbød Hamdy seg å ta med kjolen hjem og reparere den for hånd. Skikkelig multikunstner med andre ord. Vi fikk også kjøpt ny kjole og nye sandaler til Emma, før vi satte oss på en bar og tok den siste drikkepausen for dagen.

We weren`t ready to go to the room when we got back to the hotel, so Hamdy suggested we could go for a walk around in the hotel-area. He wanted to come with us. We walked along Il Mercato, where they have a bar where they have inflateable balls, which you go into, and then you run inside them like a hamster in a big pool. Emma and Theo wanted to try that. So we let them. And they had a great time! Hamdy started his working career as a photographer, so he took our camera and took a lot of nice pictures. He also took the camera home with him so he could photoshop a few of the pictures for us.

Emmas dress broke when she played in the inflateable balls, and Hamdy actually offered to take the dress home with him to fix it by hand. A real multitasker this man. we also bought a new dress and new sandals for Emma, before we found a bar where we had the last drink for the day.