dag 3, Antalya

I dag var det opp relativt tidlig for å rekke frokosten før bussen dro til Antalya. Vi våknet til solskinn og veldig varmt vær, men en vind ut av en annen verden. Så det var på med jakker uansett hvor varm sola var. Vi kastet i oss frokost, og kom oss på bussen med vogn og pakkenelliker (og twinsa. Neida, vi har ikke glemt de igjen noe sted enda)

På vei til Antalya fortalte guiden masse om området og folket i Tyrkia. Veldig interessant faktisk. Utrolig hvor mye man ikke vet gitt. Første stopp på turen var i den vestre delen av Antalya, ved en av strendene der. Virkelig et nydelig sted. Fra utsiktspunktet så vi ut over en lang sandstrand med krystallklart vann, og i bakgrunnen ruvet fjellene med snø på toppene. Fantastisk kontrast...palmer og sandstrand omringet av snødekte fjell.

Men det var noe annet som vekket oppmerksomheten vår enda mer enn den fantastiske utsikten. En galning som sto klar med paraglider på utsiktspunktet. Ja, for jeg mener absolutt at man er pine gal om man hiver seg ut over havet med bare et stykke teltduk til å holde seg oppe. Fyren tok av og hoppet over gjerdet med knapp margin, før han seilte avgårde utover havet. Han holdt på en god stund med å sveve frem og tilbake og syntes nok det var stor stas at turistene tok bilder av ham. Det var faktisk ikke vanskelig å få Storm ombord igjen på bussen heller, fordi han kunne se på den flyvende mannen gjennom vinduet.

Etter dette stoppet gikk turen videre gjennom sentrum, hvor vi såvidt fikk se Hadrians Mur, og videre ut til den østre delen av byen, hvor vi stoppet ved et av de digre fossefallene i byen. Vi skulle egentlig ta bilde av det, men det blåste så vanvittig at det rett og slett ikke nyttet å holde kamera tørt. Så vi valgte heller å stjele dette blinkskuddet av fossefallet fra en ukjent side på nettet ;)

Etter å ha sett fossefallet fortsatte vi til en restaurant hvor vi fikk servert lunsj. Det var egentlig en merkelig opplevelse hele greia. For det første var det et ukjent antall trapper opp til restauranten. Et utrolig godt valg da man har med seg eldre mennesker på tur eller? Heis var det heller ikke der. Den neste merkelige tingen at det ikke fantes noe som lignet på stellebord på toalettene. Ikke var det plass ved siden av vasken nesten heller, så vi var nødt til å foreta stående bleieskift på twinsa. Veldig enkelt var det ikke, men tørre ble de ihvertfall. Maten derimot, var veldig god. Helt til vi kom til desserten. Da fikk vi servert noe av det merkeliste vi noen gang har fått til dessert. Umulig å beskrive nøyaktig, men tenk deg noe som ser ut som men tynn skive sjokolade og vaniljeis. Da du stikker gaffelen i det, er det hardt og sprøtt, og da man spiser det oppfører det seg som en litt tørr marengs. Men det smakte jo forsåvidt godt..det var bare merkelig. Og marengs kan det da virkelig ikke ha vært, for det er da ikke mulig å skjære marengs i skiver, såvidt meg bekjent.

Nåvel, etter maten var det tid for å kjøre til markedet i Antalya. Og vi forventet et marked som lignet litt på markedet i Sharm. Oisann så feil. Det var et øredøvende leven av ropende selgere. Ikke masende og direkte pågående sånn som i Egypt, men forferdelig høylydte og ekstremt rotete av seg. Bodene var stort sett et salig kaos. Og det var en fyr der, som sprang opp og ned gatene med noe ukjente greier som tydelig hadde noe med telaging å gjøre. Han prøvde å selge dingsen ved å gjenta den samme frasen igjen og igjen og igjen og IGJEN, med høy og skjærende stemme. Og av en eller annen grunn gikk han alle stedene hvor vi gikk. Jeg var nære ved å gi ham en springskalle med kamera, men fant ut at det ikke var verdt å ødelegge kamera på det. Jeg kunne jo i teorien funnet en svær melon, kjøpt den og kasta den etter ham, men jeg fant ut at det var greit å droppe det. Finn Magne syntes det var fælt moro at jeg holdt på å tippe over den gnålende dingse-selgeren... moro lissom..dust...

Jaja, vi fikk da kjøpt litt ting og tang på markedet, og kjøpte en gedigen klase bananer til twinsa (og ikkeno granateple til Kine, for Kine er jo kjip og er hjemme ;)), og så heiv vi oss på bussen tilbake til Antalya.

Åh, ja...denne dingsen under her hadde jeg bare LITT lyst til å ta med meg hjem...men den blir nok litt for stor for kofferten. Men fine fine fine gamle gramofonen da gitt!!

I kveld har vi vært ute og kjøpt noe greier hos noen hyggelige selgere oppi gata her (ja, Tiril, jeg tror du blir glad for at vi gjorde det), og så har vi spist altfor mye middag i buffet-restauranten igjen. Det dessertbordet der kommer til å bli hardt å trimme av seg igjen altså..huff og huff. Nå sitter vi i lobbyen og koser oss med litt drikkevarer, før vi skal legge twinsa for kvelden. For i morgen starter moroa nemlig! Da har vi bil tilgjengelig, så da skal vi rote oss SKIKKELIG vekk :) Enda godt Linn bor i området så hun kan redde oss om det går fryktelig galt. Forresten har jeg ønsket meg regnvær i dag..det hadde vært stas med sprutende regnvær og skikkelig torden. Men...jeg fikk regnvær jeg. Fire usle dråper. That`s it..jaja, jeg får sikkert evig nok regnvær da det blir sommer i norge ihvertfall :)