Side...eller nei, Alanya faktisk!

Søndag morgen pakket vi tingene våre og fikk utlevert leiebilen. En helt utmerket Hyundai Accent komplett med to barneseter. Et øyeblikk trodde vi at bilen på bildet under var leiebilen, siden den sto flott parkert foran inngangen, og vi tross alt bor på et golfhotell. Men heldigvis fikk vi en med litt mer komfort enn som så :)

Sånn går det da vi prøver å pakke...

Sauer langs veien..

Vi satte kursen ut av feriebyen og mot Side hvor vi hadde leid et billig rom på et hotell som heter Leda Beach Hotel. Vi trengte tross alt bare en seng å sove i, så vi droppet luksusen disse dagene. Og når man får to overnattinger for under 400 kroner inkludert frokost, så er det helt greit å legge ut på roadtrip. Det var veldig lite diesel på bilen, så vi måtte finne første og beste bensinstasjon før vi gikk tom for drivstoff. Det viste seg å være noen kilometer dit, men tydeligvis hadde utleieselskapet beregnet ganske godt når de fylte tanken. På beinsinstasjonen kom det en fyr løpende med en gang vi stanset, og jammen slapp vi å fylle drivstoff selv. Det hadde vært noe å slippe det i 20 minus hjemme i Norge også...hmm.. Mens jeg satt i bilen og Finn Magne var inne og betalte, kom det en liten innfødt mann tuslende med tekoppen sin. Han åpnet en luke i veggen på bensinstasjonen, og der åpenbarte det seg en te-fylle-stasjon faktisk! Veldig moro for en nordmann. Ingen shell-kopper å spore her nei - men te-maskin er standard utstyr. Snodig.

Vel, vi kastet oss avgårde igjen og prøvde å finne hovedveien til Alanya. Hvilket faktisk ikke var så veldig vanskelig, selv om hotellet vårt ligger midt ute i ingenting. Skiltingen var veldig god, og å kjøre leiebil i Tyrkia er absolutt ikke noe problem i det hele tatt. Vi kjørte gjennom mange småbyer, forbi en endeløs rekke boder som solgte appelsiner, jordbær, meloner og bananer. Og vi møtte et utall scootere som kjørte i feil kjøreretning. Det er vissnok helt normalt det. Men om det er smart å kjøre i feil kjøreretning på motorveien, det kan vel diskuteres? Omsider fant vi skiltingen til Side, og forlot hovedveien til fordel for noen sideveier som holdt norsk riksveg-standard - altså humpete og med provisorisk lappede huller. Men det er vi jo vant til ;) Vi passerte gjennom et par mindre ferie-byer først, og de så like ut alle sammen - masse boder med fake merkeklær, restauranter og puber med internasjonale navn og en haug med åpenbart utenlandske mennesker. Og plutselig endret alt seg til ruiner. Altså, som i veldig veldig gamle ruiner. Vi hadde nådd gamlebyen i Side, og FOR et flott sted!! Jeg tror ikke jeg har sagt OI så mange ganger sammenhengende på lang lang tid. Så lenge jeg kjørte, så var det ikke noen kjempeide å se for mye på ruinene kanskje, men vi kom oss helskinnet igjennom, og på veien gjennom ruinbyen så vi også hotellet vårt. Det var nemlig ett av tre som lå helt inne i gamlebyen. Det forklarer kanskje hvorfor noen på trip-advisor har skrevet at inngangspartiet ser ut som en ruinhaug - det ER en ruinhaug! Smartinger...

Vi snudde i enden av gamlebyen og fikk rotet oss opp igjen til hotellet, og satt fra oss bilen. Hotellet hadde ingen egen parkering, men det var en privateid parkering rett ved siden av, som tok fem lira for et døgn, så det var ikke noe problem det heller. Utenfor inngangen til hotellet, var det en typisk tyrkisk bod igjen, men denne var veldig komisk, for på et stort skilt over boden sto det "Tyrkias Ullared". Fantastisk! Og her ble vi også møtt av to skjønne hundevalper som tydeligvis bodde der. Twinsa ble jo elleville over de fine vofsene som mer enn gjerne ville kose litt, mens mamma hund lå og snorket fornøyd i sola. Å finne selve døra til hotellet bød på noen problemer, siden man måtte inn mellom to bygninger og rundt et hjørne for å finne selve resepsjonen. Det så nesten ut som om man var på vei inn til en privatbolig, men så svingte plutselig stien, og der var resepsjonen. Vi ble møtt av en gammel mann, som sikkert var eieren, og han var overstrømmende hyggelig, slik som de fleste tyrkere er. Vi fikk masse informasjon, og fikk utlevert nøkkel til vårt rom - eller faktisk vår HYTTE. Ja, for nå skulle vi på hyttetur faktisk! Små søte hytter var plassert tett i tett bak resepsjonen, og det var de som utgjorde Leda Beach Hotel. Hyttene var fine nok de, med tre senger, tv, aircondition og eget ganske så nytt bad. Ingen kjempeluksus, men det var heller ikke det vi var ute etter, så det var helt perfekt. Vi slepte halvparten av bagasjen inn, før vi satte oss i bilen igjen for å kjøre til Alanya hvor vi skulle møte Linn, Finn Magnes tremenning som bor her nede.

Turen til Alanya gikk veldig greit også, og mesteparten av veien går hovedveien langs havet, så det er en veldig flott tur. Men da vi kom til Alanya var det ikke fullt så enkelt å finne Henrys Tattoo hvor vi skulle møte Linn. Vi stoppet til slutt i en gate og ringte henne for å få veianvisninger videre. Hun forklarte, vi kjørte, og vi fant IKKE frem. Dette gjentok seg et par ganger, helt til hun kom opp med en alternativ løsning. Finn en tyrker og la ham fortelle hvor dere er. Jepps, ikke noe problem. sånn bortsett fra at vi hadde gått helt tom for tyrkere...det var ikke en tyrker å se noe sted jo! Godt gjort å være i Alanya og ikke finne en tyrker egentlig. Men omsider fant vi to unggutter som sto utenfor en butikk og skrudde på et par scootere. Ungguttene så litt forfjamset ut da Finn Magne kastet seg ut av bilen og sprang bort til dem med telefonen. Men de fikk snakket med Linns tyrkiske kjæreste, og fikk dermed fortalt hvor vi befant oss. Og Linn ga klar beskjed: BLI DER DERE ER. Vi henter dere. God ide ;) Og noen minutter senere kom Linn og kjæresten opp på siden av oss - på scooter. Og uten hjelm da gitt! Fy Linn :P Så var det bare å henge på ned til tattoo-studioet. Og det var ikke det enkleste vi har vært borti. For scooteren snodde seg jo mellom biler, i feil retning ned enveiskjørte gater og over lyskryss på rødt lys. Så det ble en rimelig halsbrekkende ferd i full fart gjennom Alanya sentrum. Men vi kom fram i en bit ihvertfall, og holdt på å le oss ihjel underveis.

På tattoo-studio fikk vi servert te og noen herlig klisne kaker som ungene selvfølgelig elsket. Hurra for den flotte oppfinnelsen som kalles våtservietter! Studioet er forøvrig veldig fint, og trolig den tryggeste plassen i Alanya å ta en tatovering eller piercing. Alt utstyret er sterilt, og er det samme som de bruker i Norge. Så her får man ikke med seg "noe ekstra" på kjøpet da man tatoverer seg :) så løp og get inked folkens! Vi begynte å bli litt sultne, så Linn tok oss med til en restaurant/bar som en venn av henne driver. Vi bestile noe tyrkisk mat til oss voksne, og pannekaker til babyene. Den tyrkiske maten kom, servert i en jernpanne med flammer under. Ganske så stilig, og herreguuud så godt! Men pannekakene lot vente på seg. Twinsa spiser jo det samme som oss også de, så det var ingen krise. De spiste godt av vår mat, og det var like greit, for mot slutten av måltidet kom kelneren tilbake og måtte innrømme at de ikke klarte å få til pannekakene. Ikke få til pannekaker???? Forklaringen var så enkel som at gjøken som hadde tatt seg av oppvasken på utestedet hadde brukt skrubb på den eneste teflon-panna de hadde. Så de klarte fint å få pannekakerøra opp i panna, men det var komplett umulig å få de ferdige pannekakene ut igjen av panna hehe. De hadde hatt 6-7 forsøk på å få det til, før de måtte innse at det ikke gikk uansett hva de gjorde. Vi holdt jo på å le oss fordervet, og det gjorde kelneren også. Og twinsa var i grunnen gode og mette allerede, så det var ikke noe stort problem i det hele tatt.

Så bar det videre ut på shopping. Linn har jo bekjente rundt om som driver forskjellige butikker, så da fikk vi litt mer fornuftige priser enn turister flest får. Og når det er så billig her i utgangspunktet, så blir det jo VELDIG billig. Vi var først innom en veske-butikk, og shoppet masse flotte greier. Men nøyaktig hva, det forteller vi ikke, for det skal være en overraskelse for ungene da vi kommer hjem. Så trengte Finn Magne og Ariane nye sokker, så Linn tok oss med til en sokke- og undertøysbutikk litt lengre opp i gata. Og jeg har seriøst aldri sett så mye sokker på en gang før. Og 40 par for bare 10 lira, det er jo helt villt! Jeg fant sokker til alle ungene og meg selv, mens Finn Magne skulle prøve å finne 40 par med sokker til seg selv. Ja for det gikk jo bra...neida...han sto og kikket forvirret på sokkene og utbrøt gang på gang "jeg finner ingen sokker jeg!" Enten var det feil merke, feil størrelse, feil ditt og feil datt nemlig. Jeg og Linn fikk nesten ikke handlet fordi vi lo så fælt. makan til mannfolk på shopping! Problemet hans var nemlig at han greit kunne tenkt seg 40 helt like par med sokker. Og så mange av hver type hadde de ikke. Så til slutt måtte kvinnfolka trå til, skjære igjennom og plukke med seg et utvalg sokker til ham. Ellers hadde vi garantert stått der enda hehe. Så gikk ferden videre til en venn av kjæresten til Linn, som har en klesbutikk. Og der ble vi i grunnen lenge. Han solgte masse fake merkevare, og var også en veldig pratsom og hyggelig fyr. Vi surret rundt i butikken og kikket, prøvde og drakk litt brus innimellom. Eller, Storm drakk vel i grunnen mesteparten av brusen til alle, for med de lave bordene de har her, så er det ikke noe problem for ham å forsyne seg. Ariane sov søtt, så hun var ganske så uskyldig. Da vi endelig var ferdige, hadde vi fått med oss haugevis med klær for en veldig veldig billig penge. Nå skulle vi opp til borgen og se på utsikten, så vi hang oss på en veldig frossen Linn og kjæresten hennes igjen. De kjørte jo scooteren, så de frøs nok adskillig mye mer enn vi gjorde, for å si det mildt. Turen gikk i full fres oppover bakkene over Alanya by, og siden solen hadde gått ned var det et veldig vakkert syn med alle lysene i byen og oppover i fjellsiden. Vi stoppet på toppen og kikket på den nydelige utsikten utover byen. Og så kom politiet. Da fikk vi se hvordan de sjekker personnumre opp mot straffe og bøteregistere her i byen. Det er veldig vanlig at de innfødte blir stoppet og sjekket vissnok, men vi turister får være i fred. Etter å ha stått og ventet på at politiet skulle bli ferdig med å sjekke, så kjørte vi rundt på andre siden, hvor det er et sted der mange prøver å kaste stein i vannet, bare for å se at det ikke er fysisk mulig. På grunn av høyden og vinden så vil steinene aldri treffe vannet. De blåser inn igjen mot fjellsiden før de når ned til vannflaten. Fasinerende greier.

Linn og kjæresten på scooteren i full fres i mørket :)

På vei ned igjen stoppet Linn og kjæresten plutselig i veikanten, ba oss vente, og sprang avgårde nedover noen trapper ned fjellsiden, inn mellom bolighusene der. Vissnok bodde de nedi fjellsiden der. Så kom de opp igjen med to hunder. En liten pitbull og en litt større mix mellom tyrkisk gatehund og pitbull. For nå skulle bikkjene luftes på stranda. Jeg lurte et halvt sekund på hvordan de skulle få med seg bikkjene ned til stranda, siden de kjørte scooter. Men det var ikke noe å gruble på, for Linn tok den minste på fanget, mens kjæresten hennes tok den store på stigbrettet foran seg på scooteren. Og så kjørte de! Det så helt vanvittig ut for oss som kjørte bak dem. Linn med en vimsete hvalp på fanget, og hodet og halen til den store som stakk ut foran bena på kjæresten hennes. Alle sammen på en og samme scooter hehe. Bikkjene fikk så løpt fra seg på stranda, mens ungene fikk løpt fra seg i parken. Og så stakk vi på restaurant igjen :) Denne gangen på en restaurant helt nede ved strandpromenaden, hvor vi fikk servert vanvittig god mat og ungene ble dullet med av personalet, som vanlig. siden vi hadde det så hyggelig sammen med Linn og kjæresten, fant vi ut at vi like gjerne kunne bli en natt i Alanya før vi drar tilbake til Side. Så de fikset et veldig billig hotellrom til oss i Sentrum. Crappy hotell som de sa, men en seng å sove i. På vei opp til hotellet stakk vi innom et bakeri (for de er faktisk døgnåpne her nede) og kjøpte litt kaker og brød til frokost til dagen etter. Og så var det bare å finne køya da vi kom til hotellet. Hotellet, Le Moral, er ikke noe luksushotell, men det er absolutt greit å overnatte her om man bare trenger tak over hodet, og ikke er ute etter luksus. Det er veldig sentralt også, så for budsjett turister er dette et godt valg. Og servicen er super her også.

Så, Side ble til Alanya, akkurat sånn som det pleier å være for oss. Vi liker å ta ting litt på sparket da vi er på ferie :)