Fritidsproblemer, jeg?

Ja jeg har vel egentlig fritidsproblemer. Jeg har litt for lite fritid. Det er stadig noe som skjer, og døgnet har ganske ofte ikke mange nok timer, men det er jo en av følgene av å ha en stor familie. Og jeg klager egentlig ikke, for jeg liker å ha tusen baller i lufta. Å kjede seg er ikke akkurat noe for meg. Forresten husker jeg ikke helt hvordan det føltes å kjede seg...det er mange år siden sist gitt!

Gubbisen er i full gang på Jula om dagen, så han ser jeg ikke så mye til. Så da har jeg hendene fulle med tvillinger, skoleunger, husarbeid, flytting og studier. Sånn er det bare. Det er tross alt viktig at gubbisen får jobba da det trengs også. Nå har klokka passert 22.30, han er fortsatt på jobb, og der har han vært siden 7 i morges. Og det blir nok det samme i morgen også. Og så slo det meg...vi flytter i morra. Teoretisk sett. Men jeg tror neppe det skjer noe før nærmere helga, i praksis. Så her lever jeg oppi pappesker og lettere undermøblerte rom, og finner meg i grunnen i det, så lenge det er bare dager igjen til vi kommer inn i nytt hus. Men det er jo ikke bare flytting som står på tapetet! 17. Mai er bare tre dager unna også. Og la meg nå se....6 barn og to voksne.....det utgjør i vårt tilfelle to korpsuniformer, en dress, ett penantrekk og fem bunader (for Emma skal ha bunad etter hun er ferdig med skoletoget). Og det igjen innebærer jo fem bunadskjorter, to penskjorter og en bluse som skal vaskes og strykes.

Så here goes...skjorter er vasket og klar til å strykes. Linskjorta mi henger ute i solnedgangen for å få en ekstra dose bleking før jeg stryker den..

Og de andre skjortene ligger i en haug og bare skriker etter strykejernet. Og jeg som er så lite kompatibel med strykejern da gitt. Det er liksom årets største utfordring. Det å manne seg opp til å ta strykejernet fatt når 17. Mai nærmer seg. For nei tenk, jeg er ikke en sånn perfekt husmor som stryker og stiver underbuksene til gubben og sørger for at guttungen har press i buksa før han forlater huset. Nei vet du hva, det finnes så mye fine strykefrie tekstiler nå for tiden, så strykejernet vårt kan nok nærmest ansees å være sesongarbeider. Men det får jo til gjengjeld kjørt seg skikkelig da det først nærmer seg nasjonaldag :)

Og som om det ikke er nok med all strykinga...vi har jo søljer også må vite. Haugevis med søljer. Og de trenger sårt en puss i år som i fjor. Jeg lærte jo en gang av mamman min at jeg skulle legge de i lufttett pose, så slapp jeg å pusse og gnikke hvert år. Men når festlighetene er over på 17. Mai, så er vi så punktert hele gjengen at vi bare legger søljene i bunadveska og glemmer alt som heter luftett og pose. Og så kommer det tilbake og biter meg i baken året etter. Igjen og igjen hehe. Så dette kan man jo si er veldig selvforskyldt.

Glemte jeg å nevne skopussen....? Og pressing av selve bunaden? Jaja, jeg får nok tid til det også. Kvelden er ennå ung. Og så sitter jeg her og blogger i stedet..snakker om prioritering hihi.

Emma og Theo har vært flinke til å øve til 17. Mai forresten, og jammen så har Storm og Ariane fått øvd litt også. Lydeffekten av en skarptromme som får juling av to små rakkerunger er ganske interessant forresten. Og særlig når det skjer inne på stua, to meter fra øregangene. Bildet er forøvrig fra helga, for i dag har jeg fjerna tromma for husfredens skyld ;)

De fleste flinke mammar baker og styrer til 17. Mai, men i år må nok jeg bare akseptere at jeg ikke rekker å stelle i stand store kulinariske festligheter hjemme. Med det meste pakket ned, og uklare planer om når jeg får pakket det ut igjen, så blir det ikke så lett å få bakt noe som helst egentlig. Heldigvis er ungene strålende fornøyd med pølser fra pølseboden og is fra iskiosken i løpet av nasjonaldagen, så de lider overhode ingen nød. Og å grille på kvelden - DET skal vi ihvertfall få til :)

Så konklusjonen blir: Det blir nok 17. Mai i år også. Og jammen skal vi klare å se presentable ut alle sammen.