Siste innspurt i Tyrkia

Ja, da var siste hele dag i Tyrkia kommet, og den måtte jo selvfølgelig utnyttes til fulle. Derfor sørget vi for å forlenge leien på bilen med en dag, rett etter frokost. Kjekt å ha bilen tilgjengelig så man kan shoppe litt utenfor hotellområdet.

På formiddagen hadde jeg time på spaet på hotellet, til en tradisjonell hamam - altså tyrkisk spa. Og du allverden for en opplevelse! Man kommer inn i et godt og varmt rom, kun iført bikini, blir lagt på en marmorbenk som er så varm som den kan være uten at det skal bli ubehagelig, og så blir man skrubbet, massert og såpet inn etter alle kunstens regler. Og man blir helt litervis med varmt vann over. Veldig behagelig. Men, etter den delen av behandlingen, så slutter det å være så behagelig, for da begynner jo kjøpepresset. Jeg "måtte" ha en medisinsk massasje som kostet 280 euro. Ja jøss da...særlig at jeg måtte. Den tradisjonelle klassiske massasjen var inkludert i oppholdet vårt, så da var jeg virkelig ikke interessert i å bruke så store summer på den medisinske massasjen. Jaja, så tar jeg vel ikke godt nok vare på helsa mi da? Sånn får det bare være. Den tradisjonelle massasjen var forøvrig helt utmerket, og da jeg gikk ut igjen tenkte jeg å legge noen euro i tipskassa på spaet. Men der sto massøren min "diskret" og sperret for tipsboksen, med hånden tilfeldig strakt ut med håndflata opp hehe. Her er vi ikke sjenerte for å ta imot penger altså!

Etter hamamen var det tid for lunsj, og så tenkte vi å reise til nabobyen for å kjøpe inn de siste småtingene vi skulle ha med hjem. Så vi pakket med oss tvillinger og vogn, og gikk fornøyde ut til parkeringsplassen. Og bilen var vekk. Søkk vekk... og vi hadde jo fortsatt nøklen! En ganske absurd situasjon, kan man trygt si. Først trakk vi vår egen hukommelse i tvil. Kanskje vi hadde parkert et annet sted. Men, det er ikke noe annet sted å parkere utenfor hotellet, så det var ikke løsningen på hva som hadde skjedd. var bilen stjålet da? Neppe, siden det er vakter utenfor hotellet til enhver tid. Så den eneste forklaringen var at utleiefirmaet hadde hatt et lite tilfelle av kommunikasjonssvikt, og henta bilen med reservenøklen. Lettere lattermilde gikk vi inn igjen i resepsjonen, og resepsjonisten ringte til utleiefirmaet. Og ganske riktig. Vår bil befant seg i Serik, atpåtil med vår nøttepose og våre gummigodt-marker i hanskerommet! Makan asså! Greit å ta bilen, men å rappe gummi-markene våre?? det får da være grenser! En lettere flau utleier kom etter et kvarters tid tilbake med bilen, og la seg ganske flat over tabben. Og så kunne vi omsider komme oss avgårde til Bogazkent.

Vi fikk shoppet det vi skulle, og enda litt til. Nå som vi ser på bagasjen vår, innser vi at vi har noen unger som kan glede seg til vi kommer hjem. Vi reiste ned med to kofferter og to håndbagasjer. På hjemturen får vi fire kofferter og fire håndbagasjer. Merkelig ikke sant? I Bogazkent innså vi forresten at Storm er mer border collie enn menneske. Han satt fint i vogna mens vi rusla langs gata, helt til han så noen unger som sparka fotball. Da tok det helt av! Det var nesten så han tippa seg over og sprang avgårde med vogna stroppet fast på ryggen. BALL BALL BALL hylte han, og var komplett ellevill. Så han fikk være med de store gutta å sparke fotball på fortauet en stund, og var komplett overlykkelig over det. Ariane satt i vogna og så mer eller mindre oppgitt ut over brorens galskap hehe. Hun er forresten typisk kvinne, for i skobutikkene går hun fullstendig amok! Alle sko skal sees på, tas på og gjerne prøves på. Veldig veldig jente ja.

Vel vel, nå har vi to nybada småtasser som har lekt seg svette igjen i dobbeltsenga, så nå er det vel på tide å kveile beinhaugen. Opp tidlig i morgen så vi rekker å spise frokost og pakke det siste lille skrotet før bussen til flyplassen går. Har vi lyst til å reise hjem? både ja og nei. Helst ville vil vel reist hjem, hentet de andre ungene, og så reist rett tilbake igjen :)